Kraftmilliarder

I dag ble det kjent at Troms Kraft fremmer sak for Stockholms Tingsrett, og krever over 1,77 milliarder svenske kr fra revisjonsselskapet Grant Thornton Sweden AB. De var revisorer for Kraft&Kultur, Troms Kraft as` svenske datterselskap som fram til 2011 hadde tapt over 1,7 mrd skr, og ikke tjent tilsvarende beløp som regnskapene viser. Troms Kraft as mener seg sikker i sin sak, og får nå støtte fra begge eierne, både byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) og fylkesrådsleder Pia Svensgård (Ap). Jeg vet ikke hvordan sjansen for å vinne fram i den svenske retten er, men det som nå skjer kaster et visst lys på hendelser i fjor vår og sommer. Med sterke varsler fra ledelsen, både styret v/styreleder Odd Roger Enoksen (sp) og adm.dir. Semming Semmingsen om at Troms Kraft ville kunne gå konkurs hvis de ikke umiddelbart fikk inn ny kapital. Det var klare meldinger fra bankforbindelsene om at konkurs truet. Det ble dag gjennomført salg av 1/3 av det største kraftanlegget til Troms Kraft, Skibotn og Lavka til det svenske Jaemtkraft AB. I tillegg overtok de 1/3 av TKs eierandeler i Nordkraft og Salten Kraftsamband (SKS). Disse verdiene ligger nå i selskapet Troms Kraftforsyning og Energi as der altså TK har 2/3 og Jaemtkraft AB har 1/3. Salget til svenskene vakte med rette voldsomme reaksjoner både blant folk flest i Tromsø og Troms, som jo er de egentlige eierne av “arvesølvet”, men ogs fra et bredt politisk hold. De eneste som sto nokså samla om å støtte salget var AP (bortsett fra AP i Storfjord,Skibotn).

Salget i nytt lys.

Dette salget kommer etter mitt syn nå i et helt nytt lys. Hvis det er så åpenbart at Troms Kraft as har rett på å få 1,77 milliarder skr fra revisjonsselskapet for Kraft&Kultur, da kunne det umulig være slik at trusselen om konkurs for 3/4 år siden var reell, og at det dermed ville vært mulig å få til avtaler med bankene som innebar at det ikke var nødvendig med salget som ble gjennomført. Troms Krafts ledelse måtte uten tvil allerede på det tidspunktet ha vurdert regresskrav mot Grant Thornton Sweden AB. De har jo også bruk (sannsynligvis) millionbeløp til revisjonsselskapet som har forberedt søksmålet som nå fremmes.

Jaemtkraft AB som brekkstang

Min vurdering er at salget til Jaemtkraft AB ble brukt som brekkstang for å tvinge igjennom eierskapsmeldinga som ble avvist i 2010 av Tromsø kommune (med et visst bidrag fra undertegnede og Rødt), men som fylkestinget i Troms vedtok, og som åpna for privat kapital og utvanning av kommunens og fylkets eierandeler. Ekspansjonsideologien sto fortsatt sterkt i TKs ledelse og særlig i fylkesrådet og deler av fylkestinget. Det siste året har TK imidlertid vært tvunget til å selge en del vidløftige eierandeler som høns i regnvær, og tatt tap for oljeinvesteringa i Front Exploration as. Så får vi se hvor mange millioner de er villige å bruke på rettsprosessen i Sverige. Slik de har presentert saka idag tyder svært mye på at konkurstrusselen i fjor var en bløff.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.10890611

Norges hellige ku

Gjennom stikkprøver i oljeselskapene i Norge er det avdekket avvik, og innkrevd skatt for hele 5,6 milliarder kroner bare på internprisingskontroller for årene 2009, -10 og -11!

 

Media har de siste dagene satt søkelys på det faktum at 6 av 10 bedrifter i Norge ikke betaler skatt. Og det har ikke minst vakt oppmerksomhet at kjente utenlandske merkevarer som Coca-Cola, Peppes Pizza, T.G.I.Fridays, Burger King osv ikke betaler skatt i Norge på tross av at de norske avdelingene deres tjener gode penger og går med overskudd. De benytter seg blant annet av internprising på tjenester i konsernet slik at avdelinga i Norge blir belastet med så store kostnader at de går med underskudd, og dermed slipper 28% skatt i Norge. De sørger for at overskuddet først og fremst blir synliggjort i de landene der skatteprosenten er lavest.

Dette er for så vidt ikke noe nytt. Det er tilnærma samme problemstillinga rundt utbyttebeskatninga. Utover 1990-tallet var det stor politisk kamp om en skatteordning, «godtgjørelsesmetoden», som ble innført i 1992. Dette var en flott metode. Dette betydde nemlig at aksjonærene som hadde blitt belastet med 28% skatt på aksjeutbytte fikk hele beløpet tilbakebetalt av staten gjennom godtgjørelsesmetoden! Etter skarpt søkelys mot ordninga, om hvordan mangemillionærene beriket seg, ble skatteloven endra. På våren 2004 ble godtgjørelsesmetoden opphevet. Finansminister Per Chr. Foss (H) laga imidlertid bare et nytt smutthull. Nå ble ordninga slik at for fortsatt å slippe skatt på utbytte, måtte utbyttet plasseres i et nytt aksjeselskap. Dette medførte naturligvis at antall personlige aksjeselskap økte kraftig. Det ble også en voldsom oppblomstring av konsernmodeller med et personlig eid holdingsselskap på toppen av pyramiden der utbyttene til slutt endte, -og fortsatt nesten ingen utbytteskatt til staten.

 

Staten betaler

Det vakte nasjonal oppsikt da jeg for vel to år siden satte søkelyset på at oljeletingsselskapene fikk dekt 78% av letekostnadene av staten. Statens utbetalinger økte fra vel 500 millioner kr i 2005 da ordninga starta til godt over 9 milliarder kr i 2009. Fram til 2010 hadde staten betalt ca 23 milliarder kr til leteselskapene. Ikke en gang Statistisk Sentralbyrå var innforstått med ordning før undertegnede gjorde de oppmerksom på den. Stortingspartiene fra Frp til SV forsvarte ordninga, sjøl om SV var noe kritisk. Men SV har til denne dag ikke kommet med forslag om å oppheve disse «monstersubsidiene», som jeg kalte denne ordninga. Petroleumssektoren har blitt en hellig ku for dagens stortingspartier.

 

Men det er også en annen side i skattelegginga av oljevirksomheta som fortjener et skarpt søkelys. Forsvarerne av monstersubsidiene til leteselskapene sier at den svært høye skatten for oljeproduksjonsselskapene er hovedgrunn for ordninga. Som kjent har de som utvinner olje 28% skatt som bedrifter på land, men i tillegg 50% særskatt fordi det er en så stor ekstraprofitt på olje. Et flertall av de ca 40 selskapene som driver med leting er datterselskap av oljeproduksjonsselskap, resten er i hovedsak sjølstendige oljemygger, som for eksempel North Energy as.

 

Oljeskattekontoret

På grunn av den store forskjellen på skattelegging av leting og utvinning av petroleum gir det voldsomme utslag i selskapenes økonomi hvor de har sine kostnader og inntekter. Det er svært gunstig å ha store kostnader i leteselskapet siden staten dekker 78% av disse. I morselskapet i konsernet som driver med utvinning og salg av petroleum, er det svært gunstig å redusere det skattbare overskuddet hvor det er 78% skatt. Dette betyr at morselskapet priser tjenestene de utfører for leteselskapet så høyt som mulig (internprising). Samtidig får konsernet skattereduksjon i fordi leteselskapet, som jo er et datterselskap, går med underskudd og gir rett til fradrag. Og det er ikke småbeløp det er snakk om. Oljeskattekontoret ser på dette som et svært stort problem. I en rapport de laga i mars 2011 kan vi lese: «Samlet brutto inntektstillegg ved ligningen for følge av internprisingskontroller utgjorde 2,6 milliarder kroner for inntektsåret 2009…. Flere av fravikelsene skyldes selskapenes manglende eller mangelfulle dokumentasjon av leverte tjenester.»

 

Rapporten om oljeskatten for 2010 går det fram at ligningskontrollen har medført etterligning på nærmere 2 milliarder kroner. Det er sannsynligvis slik at det bare er en (liten)del av avvikene som blir oppdaget. «Ved ligningen for 2010 ble det foretatt rundt 260 fravikelser med den følge at selskapenes skattbare inntekt økte med nesten 3 milliarder kroner. Av dette beløpet er 1,8 milliarder kroner relatert til internprising, dvs. kjøp og salg av varer og tjenester mellom to ikke-uavhengige selskaper.» Ikke-uavhengige selskap er selskap i samme konsern.

5,6 milliarder kr på 3 år

Gjennom stikkprøver i oljeselskapene er det avdekket avvik og innkrevd skatt for hele 5,6 milliarder kroner bare på internprisingskontroller for årene 2009, -10 og -11! Skatteregimet og kontrollen av petroleumssektoren er en politisk, etisk og økonomisk skandale! Regjeringa og samtlige av dagens stortingspartier, samt de fleste media har gjort petroleumsvirksomheta til en hellig ku. Det er lagt til rette for både lovlig og ulovlig unndragelse av flere milliarder kroner hvert eneste år. Oljeskattekontoret, med sine omlag 40 ansatte har ikke flere personalressurser enn oljemygga North Energy as, og kan umulig klare å ha fullgod oversikt over den samla petroleumsvirksomheta.

Det er på høy tid at den hellige kua slaktes!

 

http://www.skatteetaten.no/no/Om-skatteetaten/Presse/Nyhetsrommet/Pressemeldinger/Pressemeldinger-2012/Utlignet-petroleumsskatt-pa-2359-milliarder-kroner/

 

http://www.skatteetaten.no/Upload/pressemelding_osk.pdf

Høyre på glatta

“En varslet katastrofe” om busstrafikken i Tromsø

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) sier i Nordlys torsdag 24.01. at «han tenker ikke på parti i denne saken». Dette viser at Høyre er livredd for at det skal settes fokus på deres eget ansvar. Det er jo nettopp poltikken de står for som er satt ut i livet, og som er grunnlaget for buss-fadesen i Tromsø.

By- og fylkesparlamentarismen skulle sørge for handlekraftige politikere i ledelsen, og ikke minst politikere som tok ansvar og viste gjennomføringskraft! Det skulle bli slutt på at man gjemte seg bak gråe rådmenn og byråkrater. Nå gjemmer de seg i stedet bak forskjellige selskap, organisasjonsstrukturer og forretningskontrakter, som får skylda når busstrafikken ikke fungerer.

Høyre har de politiske og administrative maktposisjonene både i Tromsø kommune og i Troms fylke, riktignok i to forskjellige konstellasjoner. Til og med når Høyre har et hovedansvar både i kommunen og i fylket er de ikke i stand til å få til en forsvarlig busstransport i Tromsø! Bussfadesen i Tromsø er en fallitterklæring fra Høyre som parti ved makta.

Kommunal overtakelse?

Vi i Rødt mener den eneste bærekraftige løsninga er kommunal eller fylkeskommunal overtakelse av alle ledd i bussvirksomheta. Men når Høyre og Frp nå sier at Tromsø kommune skal overta fylkeskommunens oppgaver løyser det ikke noe problem, hverken for passasjerene eller sjåførene. Dette fordi hele strukturen i kollektivtransporten blir den samme, og det er der problemet ligger. Byrådspartiene fremmer sitt forslag fordi de er imot fylkeskommunen som politisk- og forvaltnings nivå på prinsippielt grunnlag.  Mye tyder på at de synes det bare er fint at fylket har trøbbel. I høst så vi hvordan sentrale folk i byrådet, blant annet på Facebook godtet seg over bussproblemene da den første snøen kom: «Sånn går det når bussen styres fra Hesjevika». (Troms fylkestrafikk FKF har adresse der)

Busstrafikken fra forvaltning til forretning og privatisering

Kjerneproblemet er at en viktig samfunnsoppgave, som kollektivtrafikken er, har gått over fra forvaltning til forretning. Dette vil H/FRP/V-byrådet ytterligere forsterke. Dersom Tromsø kommune overtar vil byrådet etablere et Tromsø (kollektiv)Trafikk AS. Dette vil ha bestilleransvaret, på samme måte som dagens Troms Fylkestrafikk FKF. Så vil byrådet organisere dagens bydrift som et as – Tromsø Bydrift AS. De er i full gang med dette nå.  Dette selskapet skal ha ansvar for vegvedlikeholdet og blir et bestillerselskap som skal inngå vedlikeholdskontrakter med private maskinentreprenører .  I tillegg etableres kanskje et kommunalt bydrifts-as som skal konkurrere med de private maskinentreprenørene.  Så vil man fortsette å skylde på hverandre når problemer oppstår.

Parlamentarismen i fylket og kommunen lammer bybusstrafikken.

Rødt har fulgt Nobina-saka tett fra første stund og nettopp med fokus på sikkerheta til passasjerene og arbeidsmiljøet til sjåførene. Første gang var allerede i brev til fylkesrådet den 19.august 2011, et halvt år før Nobina overtok busskjøringa i februar 2012.

Dette ble fulgt opp av oss gjennom interpellasjoner i fylkestinget gjennom hele 2012, i kommunen, gjennom avisoppslag osv. Både fra fylkesrådet og byrådet var svarene i samme kategori: Bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse, samt halvsannheter om at vi har godt samarbeid, eller; nå skal vi samarbeide enda bedre osv, kommunen har ansvar for vegene, mens byrådet ikke vi påta seg noe ekstra kostnader og ansvar for busstraseene. – Og Nobina-ledelsen hevder de følger det  de er pålagt gjennom kontrakten.

Busspassasjerene, sjåførene og andre vegfarende opplever en «varslet katastrofe.» Heldigvis har det til nå kun vært materielle skader, dog for mange millioner kroner. Kun flaks har gjort at det til nå har vært noen få mindre personskader.

 

Den norske byrden

Jan Egeland, direktør i Human Right Watch Europe deltok tirsdag 22.01 i debatt på Dagsnytt 18, NRK P2 med historiker Helge Ryggvik, UiO og kommunikasjonssjef i Statoil, Bård Glad Pedersen. Hovedtema var naturligvis terroraksjonen i Algerie og Statoils engasjement der. Jeg skal ikke referere hele innslaget her, men et vesentlig poeng fra Egeland vil jeg dvele med. Jeg tror ikke jeg misforstod hva han mente, og utsagnet kom i en ordveksling med Ryggvik der Ryggvik stilte spørsmål ved om Statoil (og Norge) burde delta i petroleumsutvinning i Algerie med den store risikoen dette innebærer.

Helge Ryggvik skriver også om Statoil i Algerie i boka si «Til siste dråpe» som kom ut i 2009: I kapitelet «Gahr Støre stiller opp for Statoil i Algerie»(s298), skriver han om hvordan Statoil ble partner til BP som allerede hadde etablert seg der i gassfeltene In Salah og In Samenas. Statoil betalte 5 milliarder kr til BP i 2003 for sin andel og forpliktet seg til å investere 8,5 milliarder kroner for å få feltene i drift. For å imøtekomme militærregimet under ledelse av Abdelaziz Bouteflika sitt krav om økt politisk anerkjennelse flytta Gahr Støre den norske ambassaden fra Tunisia til Alger i oktober 2007.

 

Norge ut – Russland og Kina inn..?

«BP ønsket å redusere sin eksponering i det som ble oppfattet som en risikabel investering. Algerie har lenge vært et av landene i verden med flest politisk motiverte drap. Sett med BPs øyne ble dermed et Statoil på desperat jakt etter utenlandsandeler, en nyttig partner», skriver Ryggvik i boka, når han forklarer hvorfor Statoil, den gang under ledelse av Olav Fjell, etablerte seg i Algerie. Han måtte som kjent gå av som adm.dir. i 2003 pga korrupsjonsskandale Statoil var innblandet i Iran, og Helge Lund overtok.

For det første hevda Egeland at korrupsjonen var blitt mindre de siste 10-15 årene i de landene der Statoil var representert. Han viste ikke til noen dokumentasjon, og Ryggvik betvilte dette sterkt. Han mente at korrupsjonen og makta til eliten i disse eneveldene og militærregimene hadde økt de siste årene.

Hva var så Jan Egelands sentrale budskap; Jo, Norge og norske selskap, som Statoil, bør ikke trekke seg ut av disse landene. Og, slik jeg forsto ham; norske selskap bør satse mer i denne type land! «Om norske selskap ikke er der eller trekker seg ut, ja, da kommer russiske og kinesiske selskap inn, og det er jo ikke noe bedre».

 

Mali neste?

På det militære området framføres nå en liknende argumentasjon, etter de «gode» erfaringene i Afghanistan; Sjøl om Siv Jensen ikke umiddelbart får innfridd sitt ønske om norske commandosoldater til Mali, er det stor samstemmighet på Stortinget om norske militærrådgivere til Mali. Heller ikke SV har uttalt seg klart i mot dette.

 

Amerikanske militærrådgivere har operert i Mali og en rekke andre land i Nord- og Vestafrika i 10år. De sentrale offiserne som har fått opplæring deltok enten i kuppet 21.mars 2012 eller de deserterte, og deltar nå i opprøret i Nord-Mali.

Forsker Atle Mesøy, Universtitetet i Ås, sier til NRK at Norge nettopp med bakgrunn fra Afghanistan har en rolle i Mali:

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.10882669

«Terrorforskaren trur altså at ei norsk deltaking i krigen i Mali kan verke stabiliserande på situasjonen i landet.

Det er viktig å forstå kulturen i landet ein kjem til, og å skilje mellom dei ulike islamistgruppene. Noreg ligg langt framme på å forstå militant islamisme, og vi har etter kvart lang erfaring frå Afghanistan, seier han.

Mesøy håpar at Noreg vil tenkje på oppbygging av samfunnsmekanismar, samstundes som ein bidreg til ein militær strategi for å rydde ut terrorelementa.»

Seniorforsker Morten Buås ved Fafo advarer mot militær innblanding: «Seniorforskar ved Fafo, Morten Bøås, seier på si side at det er viktig å få konflikten i Mali inn på eit politisk spor. Han åtvarar mot å jakte på terroristar saman med hæren i Mali, ein hær som ikkje har det beste ryktet.»

 

Journalisten og kommentatoren Peblo Escobar i Asiatimes.online har en god analyse av hva vi kan se for oss i Mali:

http://www.atimes.com/atimes/Global_Economy/OA23Dj06.html

Som Escobar lakonisk påpeker; «Vi som husker Vietnamkrigen vet at den starta med militærrådgivere fra USA.»

 

Er kanskje «den norske byrden», som Egeland og Mesøy målbærer, ikke annet enn en del av det ideologiske grunnlaget for en økende norsk imperialisme – Norsk kapital sin kamp for «sin» del av kaka?

Noe mer vi kan hjelpe dere med…?

Om hvordan Benn Eidissen ble rik.

http://www.an.no/nyheter/article7209090.ece

Den 23. november 2012 sendte konsernsjef Hilde-Britt Mellbye i Norlandia Care Group as (NCG) epost til Tromsø kommunes byråd for helse og omsorg, Kristoffer Kanestrøm (Frp).

Konsernsjefen er på fornavn med byråden, og eposten innledes slik: «Hei Kristoffer. Jeg er spent på hvordan det går med planene om konkurranseutsetting av sykehjemmene i kommunen».

Som konsernsjef i et selskap som allerede i mange år har drevet 6 barnehager i Tromsø, kan det være forståelig at hun er årvåken når byrådet skal gjennomføre det virkelig store privatiseringsprosjektet.

NCG fikk nylig tilslag på den ene av de to første salgene av kommunale barnehagetomter med garantert driftskontrakt som byrådet gjennomførte.

Norlandia Care Group as et av selskapene som har fått et svært stort sugerør i kommunekassene rundt om i Norge, og hadde godt over 600 millioner kr i omsetning i 2011. Selskapet er eid av brødrene Kristian (Klevenstern as) og Roger Adolfsen (Mecca Invest as), Benn Eidissen,(Eidissen Consult as) og Even Carlsen, (Grafo as.) med 25 % hver.

NCG er i en stor ekspansjonsfase, noe som også kommer fram i eposten: «Til orientering er det nå høy aktivitet på anbud i flere kommuner etter mange år med stillstand.

Vi har hittil vunnet alle anbud som så langt er gjennomført i år i Oslo, Moss og Bærum. Vi er også inne i mange andre anbud, hovedsakelig på Østlandet og Vestlandet foreløpig.»

I følge konsernsjefen har imidlertid selskapet ikke noe så kritikkverdig som profitt og kapitalakkumulasjon som mål eller drivkraft: «Det er også viktig å fremheve at vi får veldig gode skussmål og resultater på kvalitetsmålinger, noe som er vår viktigste drivkraft!»

Løsner det Nordpå?

Både gjennom «Byrådserklæringa» før valget i 2011 og i påfølgende vedtak i kommunestyret har Høyre, Frp og Venstre i Tromsø målsetting om å konkurranseutsette og privatisere alt som det ikke er direkte lovforbud mot. Etter vel ett år i rådhuset har de ikke klart å effektuere mer enn de to barnehagene, men et omfattende planleggings- og konsulentarbeid er nå i sluttfasen før iverksetting. Store deler av helse og omsorgssektoren står først for hogg, og «tilbyderne» står klare.

Storkonsern, som NCG, sitter ikke bare passivt og venter, samt sender hyggelige eposter. Konsernsjefen virker noe utålmodig, og skriver: »Jeg håper at det løsner Nordpå snart også og vi er klare til konkurrere om anbudene. (Jeg har sett at hjemmebaserte tjenester nå skal ut på anbud. Norlandia Care sin kjernekompetanse er først og fremst drift av sykehjem.)»

Når konsernsjefen i NCG sender en epost til en byråd, den øverste ansvarlige på Helse- og omsorgssektoren, og er på fornavn med byråden, er det god grunn til å etterlyse hvilken kontakt de har hatt tidligere.

Mer hjelp?

Har Nordlandia Care Group as allerede vært inne i privatiseringsprosessen som byrådet har igangsatt? I så fall; på hvilken måte?

For som avslutning på eposten skriver konsernsjef Hilde-Britt Mellbye nemlig: «Si bare fra om det er noe mer vi kan hjelpe dere med. Ellers er også NHO Service positive til å bistå i anbudsprosesser. Lykke til med den politiske prosessen.»

Når det nå tilbys «mer hjelp», stiller det spørsmål om Norlandia Care Group as er habil til å delta i en anbudskonkurranse, og enda alvorligere; har byråd Kristoffer Kanestrøm konsultert NCG i forbindelse med realiseringa av det store helse- og omsorgsprosjektet,Otium eller i andre sammenhenger? Og hvilke spørsmål er det da som reiser seg?

Her er hele eposten:

Fra: Hilde-Britt Mellbye [mailto:Hilde.Britt@norlandiacare.no]

Sendt: 23. november 2012 09:40

Til: Kanestrøm, Kristoffer

Emne: Konkurransutsetting av eldreomsorg

Hei Kristoffer,

Jeg er spent på hvordan det går med planene om konkurranseutsetting av sykehjemmene i kommunen.

Til orientering er det nå høy aktivitet på anbud i flere kommuner etter mange år med stillstand.

Vi har hittil vunnet alle anbud som så langt er gjennomført i år i Oslo, Moss og Bærum. Vi er også inne i mange andre anbud, hovedsakelig på Østlandet og Vestlandet foreløpig.

Det er også viktig å fremheve at vi får veldig gode skussmål og resultater på kvalitetsmålinger, noe som er vår viktigste drivkraft! Vi har også mange nye banebrytende utviklingsprosjekter på gang, særlig innenfor omsorg i livets siste fase.

Jeg håper at det løsner Nordpå snart også og vi er klare til konkurrere om anbudene. (Jeg har sett at hjemmebaserte tjenester nå skal ut på anbud. Norlandia Care sin kjernekompetanse er først og fremst drift av sykehjem.)

Si bare fra om det er noe mer vi kan hjelpe dere med. Ellers er også NHO Service positive til å bistå i anbudsprosesser. Lykke til med den politiske prosessen.

Med ønske om en riktig god helg.

Best regards / vennlig hilsen,

Hilde Britt Mellbye

CEO/ Konsernsjef

M: +47 99 71 66 17

Norlandia Care Group AS

Rådhusgata 23

N-0158 Oslo

http://www.norlandiacare.no