Den norske byrden

Jan Egeland, direktør i Human Right Watch Europe deltok tirsdag 22.01 i debatt på Dagsnytt 18, NRK P2 med historiker Helge Ryggvik, UiO og kommunikasjonssjef i Statoil, Bård Glad Pedersen. Hovedtema var naturligvis terroraksjonen i Algerie og Statoils engasjement der. Jeg skal ikke referere hele innslaget her, men et vesentlig poeng fra Egeland vil jeg dvele med. Jeg tror ikke jeg misforstod hva han mente, og utsagnet kom i en ordveksling med Ryggvik der Ryggvik stilte spørsmål ved om Statoil (og Norge) burde delta i petroleumsutvinning i Algerie med den store risikoen dette innebærer.

Helge Ryggvik skriver også om Statoil i Algerie i boka si «Til siste dråpe» som kom ut i 2009: I kapitelet «Gahr Støre stiller opp for Statoil i Algerie»(s298), skriver han om hvordan Statoil ble partner til BP som allerede hadde etablert seg der i gassfeltene In Salah og In Samenas. Statoil betalte 5 milliarder kr til BP i 2003 for sin andel og forpliktet seg til å investere 8,5 milliarder kroner for å få feltene i drift. For å imøtekomme militærregimet under ledelse av Abdelaziz Bouteflika sitt krav om økt politisk anerkjennelse flytta Gahr Støre den norske ambassaden fra Tunisia til Alger i oktober 2007.

 

Norge ut – Russland og Kina inn..?

«BP ønsket å redusere sin eksponering i det som ble oppfattet som en risikabel investering. Algerie har lenge vært et av landene i verden med flest politisk motiverte drap. Sett med BPs øyne ble dermed et Statoil på desperat jakt etter utenlandsandeler, en nyttig partner», skriver Ryggvik i boka, når han forklarer hvorfor Statoil, den gang under ledelse av Olav Fjell, etablerte seg i Algerie. Han måtte som kjent gå av som adm.dir. i 2003 pga korrupsjonsskandale Statoil var innblandet i Iran, og Helge Lund overtok.

For det første hevda Egeland at korrupsjonen var blitt mindre de siste 10-15 årene i de landene der Statoil var representert. Han viste ikke til noen dokumentasjon, og Ryggvik betvilte dette sterkt. Han mente at korrupsjonen og makta til eliten i disse eneveldene og militærregimene hadde økt de siste årene.

Hva var så Jan Egelands sentrale budskap; Jo, Norge og norske selskap, som Statoil, bør ikke trekke seg ut av disse landene. Og, slik jeg forsto ham; norske selskap bør satse mer i denne type land! «Om norske selskap ikke er der eller trekker seg ut, ja, da kommer russiske og kinesiske selskap inn, og det er jo ikke noe bedre».

 

Mali neste?

På det militære området framføres nå en liknende argumentasjon, etter de «gode» erfaringene i Afghanistan; Sjøl om Siv Jensen ikke umiddelbart får innfridd sitt ønske om norske commandosoldater til Mali, er det stor samstemmighet på Stortinget om norske militærrådgivere til Mali. Heller ikke SV har uttalt seg klart i mot dette.

 

Amerikanske militærrådgivere har operert i Mali og en rekke andre land i Nord- og Vestafrika i 10år. De sentrale offiserne som har fått opplæring deltok enten i kuppet 21.mars 2012 eller de deserterte, og deltar nå i opprøret i Nord-Mali.

Forsker Atle Mesøy, Universtitetet i Ås, sier til NRK at Norge nettopp med bakgrunn fra Afghanistan har en rolle i Mali:

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.10882669

«Terrorforskaren trur altså at ei norsk deltaking i krigen i Mali kan verke stabiliserande på situasjonen i landet.

Det er viktig å forstå kulturen i landet ein kjem til, og å skilje mellom dei ulike islamistgruppene. Noreg ligg langt framme på å forstå militant islamisme, og vi har etter kvart lang erfaring frå Afghanistan, seier han.

Mesøy håpar at Noreg vil tenkje på oppbygging av samfunnsmekanismar, samstundes som ein bidreg til ein militær strategi for å rydde ut terrorelementa.»

Seniorforsker Morten Buås ved Fafo advarer mot militær innblanding: «Seniorforskar ved Fafo, Morten Bøås, seier på si side at det er viktig å få konflikten i Mali inn på eit politisk spor. Han åtvarar mot å jakte på terroristar saman med hæren i Mali, ein hær som ikkje har det beste ryktet.»

 

Journalisten og kommentatoren Peblo Escobar i Asiatimes.online har en god analyse av hva vi kan se for oss i Mali:

http://www.atimes.com/atimes/Global_Economy/OA23Dj06.html

Som Escobar lakonisk påpeker; «Vi som husker Vietnamkrigen vet at den starta med militærrådgivere fra USA.»

 

Er kanskje «den norske byrden», som Egeland og Mesøy målbærer, ikke annet enn en del av det ideologiske grunnlaget for en økende norsk imperialisme – Norsk kapital sin kamp for «sin» del av kaka?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s