De petrofile

Vi oversvømmes av gladnyheter fra oljemyndighetene, oljepolitikere, oljelobbyen, oljeindustrien og oljemedia. – Ilandføring av olje i Honningsvåg, 10-12 Goliatfunn i Barentshavet sørøst, oljeformuen har økt med 15%, Petro større enn fiskeri og landbruk. Dette er bare noen få av sakene som har prega det nordlige nyhetsbilde de siste dagene. Og en panegyrisk hyllest til petroindustrien kan vi lese innledningsvis i LO-sekretær Synnøve Søndergaards artikkel i Nordlys torsdag 28.februar: «Vi vil ikke være en statstøttet turistattraksjon med flotte omgivelser. Vi vil være en landsdel som står på egne bein!»

Ekstrem vekst
Mandag 25.februar passerte oljefondet 4000 milliarder kroner. Dette innebærer at i løpet av de 8 åra den rødgrønne regjeringa har styrt har oljefondet økt med 3000 milliarder kr, noe som igjen betyr at omlag tre hele norske statsbudsjett er plassert som finansinvesteringer i utlandet i denne perioden. Da må vi også huske på at det ble tatt et tap på 7-800 milliarder kroner da finanskrisa slo til i 2008-09. Oljefondet er nå verdens største finans- og investeringsfond.
Aldri har noen nasjon henta ut sine tilgjengelige olje og gassressurser på så kort tid som Norge.  Norge har, særlig de siste 8-10 åra, utvikla en sjølforsterkende økonomisk, politisk og samfunnsmessig ekstrem satsing på petroleumsvirksomheta. De siste 6 åra har investeringene i olje- og gassvirksomheta økt fra 80 til nå i 2013, over 200 milliarder kroner. Dette vil i enda sterkere grad prege Norge i tida som kommer. Den superprofitable petroleumsvirksomheta er i ferd med å knuse annen næringsvirksomhet i Norge, likeså suger denne virksomheta svært store ressurser ut av den offentlige velferdssektoren. Forsknings- og utviklingsvirksomhet på andre deler av samfunnet enn petrovirksomhet rammes hardt. Ungdom blir fortalt at har du «et klokt hode», ja så må du satse framtida di på oljenæringa.

Uoppdaget olje
Hvorfor er det likevel nødvendig for de petrofile å overdrive til det helt absurde når de skal fortelle om petrovirksomhetas fortreffelighet? Har de egentlig en dårlig sak? Hvorfor er media, i svært stor grad, så grenseløst ukritisk når det kommer såkalte rapporter om antall arbeidsplasser. Eller når Oljedirektoratet presenterer seismikkmålinger fra Barentshavet, og det konkluderes med at oljeformuen har økt med 15%. Media og petrolikerne framstiller dette ukritisk som om det er olje der, men den er bare ikke funnet ennå. Dette er bløff. Hvorfor bores det så mange tørre brønner, når seismikken sier at det er «uoppdaget» olje og gass under havbunnen? Bare det å bruke betegnelsen «uoppdagede petroleumsressurser» burde jo få noen og enhver til å stille spørsmål.
Det er også merkelig å registrere at det er unison jubel fra SV til Frp om «ilandføring» av olje til Veidnes ved Honningsvåg på Magerøya. Det som Statoil har lansert er i realiteten en stor pumpestasjon og lagertanker i fjell. Etter en snartur innom disse fjellhallene skal olja lastes på 1-2 (super)tankere i uka, for så å bli transportert som råolje til verdensmarkedet. Årlig skal det passere omlag 100 tankere tur/retur forbi de viktigste lokale fiskeplassene ved Magerøya. Antall arbeidsplasser som kommer på lageranlegget på Veidnes er som på et middels fiskebruk. Statoil brukte samtidig anledninga da de presenterte «ilandføringa» på Veidnes til å love samme løsning i Lofoten/Vesterålen. Lokalsamfunnene blir tilgodesett med noen få arbeidsplasser, mens naturressurser for enorme verdier forsvinner, og all risiko blir igjen.

Svartmalerne
Etter at LO-sekretærens parti(Ap)og nåværende arbeidsgiver (LO) har bejublet og lagt til rette for Røkkes kontroll over 30% av torsketrålflåten og store deler av fiskeindustrien i Finnmark, er det nå enda større profitører som skal få uhemma tilgang på våre naturressurser.
Som en svært viktig del av tilrettelegginga for petroleumskapitalen er det av stor betydning å fremstille den næringsmessige utvikling og samfunnsutviklinga i Finnmark som en naturkatastrofe, som de nå skal redde Finnmark ut av. Det er om å gjøre å svartmale situasjonen mest mulig. Til og med turistnæringa, som har hatt stor vekst på Finnmarkskysten i et samarbeid mellom Hurtigruten, lokale entusiaster, og lokalt næringsliv, blir hånet på det groveste. Mens tusenvis av vinterturister kommer til Troms og Finnmark nettopp for å oppleve vår fantastiske natur og vinterhimmelens prakt, får vi servert dette som LO-sekretær Søndergaard avslutning på sin artikkel i Nordlys: »Dermed skulle det være ganske tydelig at vi ikke ønsker å være klenodier som hurtigrutens rundreisepassasjerer kan beundre mens de seiler forbi.»

Høyres privatiseringsprosjekt.

 «Rolleiv Lind, foreslo på vegne av H, Frp. og V: Kommunestyret gir byrådet selv fullmakt til å innføre konkurranseutsetting og kontraktskompetanse inntil kr 75 mill pr år pr. kontrakt herunder fritt brukervalg på de oppgaveområder byrådet finner hensiktsmessig.» Dette går fram av protokollen fra kommunestyremøtet 19. juni 2012. Byrådspartiene og Krf stemte naturligvis for dette, og vedtaket er nå gjeldene politikk i Tromsø kommune. Som gruppeleder for Høyre i Tromsø kommunestyre har altså Rolleiv Lind gitt byrådet fullmakt til å konkurranseutsette (privatisere) all kommunal virksomhet utenom det som det er direkte lovforbud mot, grunnskolen.

På denne bakgrunn har det vært med interesse jeg har lest intervju og avisinnlegg der Rolleiv Lind uttaler seg om busskontrakten mellom Troms fylkeskommune (Troms Fylkestrafikk FKF) og Nobina. Hovedbudskapet hans har vært at da han var bankmann krevde banken grundig dokumentasjon for skipenes driftssikkerhet før de ga finansiering, særlig hvis det var ny teknologi som skulle tas i bruk på skipene. Banken ville naturligvis ha best mulig sikkerhet for pengene sine.

Har ikke Lind lest kontrakten?

På slutten av avisinnlegget til Rolleiv Lind (iTromsø lørdag og Nordlys idag, mand 11. feb) skriver han: «Det skulle dessuten ha vært interessant å se bestillingsgrunnlaget som Troms fylkeskommune utarbeidet ved både hurtigbåtanbudet og for bybussanbudet i Tromsø». Er det virkelig slik at Lind uttaler seg så bramfritt i intervju i Nordlys og skriver avisinnlegg om buss og båtkontraktene uten å ha lest bestillingsgrunnlaget?? Det er virkelig oppsiktsvekkende. Kontraktsgrunnlaget har vært tilgjengelig i over et og et halvt år, og om Lind er interessert i å lese, så har jeg dokumentene liggende på mitt kontor i rådhuset.

Lind har, både i intervjuet i Nordlys og i avisinnlegget i begge tromsøavisene ensidig fokus på hybridbussene, at dette var uprøvd teknologi som fylkeskommunen ikke hadde kvalitetssikra. Etter det som har skjedd i vinter, særlig i januar, er det ikke vanskelig å se at det har vært særegne problemer med hybridbusser når de i oppoverbakker måtte gå over fra elektrisk drift til diesel. Kombinasjonen av svak dieselmotor og girkonstruksjonen har skapt store problem.  At sentrale politikere i Frp og Høyre ensidig fokuserer på hybridbussene og fylkeskommunen som prioriterer miljø(Ole M Johansen), sender Youghurtbegre på vegene(Øyvind Hilmarsen), og heller ikke kvalitetssjekker ny teknologi (Rolleiv Lind), er en fullstendig avsporing av hva som er hovedproblemet i kollektivtrafikken i Troms. Det er nemlig at det er deres egen politikk som er gjennomført!

Nobinas interesser et stikk motsatt fylkeskommunens.  Nobina vil begrense sine utgifter for å sikre størst mulig gevinst på kontrakten med fylkeskommunen, og mellom disse blir passasjerene, som er inntektsgrunnlaget for fylkeskommunen, skviset.

Rødt har tatt initiativ

I denne situasjonen sitter Høyre og Frp i de mest sentrale posisjonene både i fylket og kommunen, og har ansvar for drifta av busskontrakten og vegnettet. Fylkesråd for samferdsel Terje Olsen (H), styreleder i Troms Fylkestrafikk FKF, Håvard Kyvik Gulliksen(H), leder i samferdselskomiteen i fylket Ole M. Johansen(Frp), byråd for byutvikling Britt Hege Alvarstein (frp) og byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H). Kort fortalt har disse personene i praksis gjennom hele året etter at Nobina starta kjøringa 1. februar 2012 nærmest vært mer eller mindre handlingslammet. Advarslene var mange, nærmest fra første dag, om at det vi har vært vitne til på glatta ville komme til å skje. Allerede første driftsmåned i fjor var det forsinkelser, kansellering av ruter, kollisjoner, utforkjøringer i stort omfang. Det samme har skjedd denne vinteren når det har vært normalt Tromsøsnøvær. Hybridbussenes motor/gir-problem har vært en del av årsakene. Gjennom anbudsprosessen var det fra Nobina kun reist problemstillinger med de lange (14,5m) dieselbussene, og i driftstida har de vært involvert i minst like mange problemer som hybridbussene.

Rødt var aktiv for å sette søkelyset på busskontrakten fra første stund. Allerede 19.august 2011 ba vi om at kontrakten måtte offentliggjøres, og vi tok opp viktige problemstillinger rundt denne bruttokontrakten, som var sydd over samme lest som hurtigbåtkontrakten. Dette ble fulgt opp både i fylkestinget og i kommunestyret med interpellasjoner og spørsmål. Svarene fra byråd Britt Hege Alvarstein føyde seg inn i samme kategori som svarene fra fylkesråd Terje Olsen; Ansvarsfraskrivelse, og bortsnakking av problemene. Og det har vært helt taust fra gruppeleder Lind. Når Høyre og Frp, sammen med Venstre nå konkurranseutsetter og privatiserer Tromsø kommunes virksomhet er det naturligvis viktig komme med populistiske utsagn for å få oppmerksomheta bort fra de grunnleggende årsakene til problemene, som er deres egen politikk.

Lofoten – The Missing Link

I intervju med NTB søndag 3. februar sier rådgiver Morten Anker i analyseselskapet Poyry at utvinning av gass fra Barentshavet kanskje må vente i 30 år: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.10897550

Så lenge Snøhvitanlegget i Hammerfest allerede kjører med full kapasitetsutnyttelse for produksjon av LNG er det ikke infrastruktur hverken på land eller i Barentshavet for produksjon og transport av naturgass. Eierne av LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest har valgt å ikke bygge «Tog II» som ville økt kapasiteten. Gassen kan ikke pumpes opp direkte på skip, eller lagres på tanker slik som olje. Olje fra Goliatfeltet skal pumpes opp, mellomlagres og delvis prosesseres på en flytende «oljetank» utafor Finnmark før den lastes på skip. http://www.dn.no/energi/article2450251.ece

Som vanlig går også denne utbygginga på en milliardsmell.

Gass må enten kjøles ned til LNG, som i Hammerfest eller pumpes direkte gjennom rør til landanlegg for foredling, som Tjeldbergodden ved Kristiandsund, før den pumpes videre gjennom rør til mottakere (i Europa).

Hittil er det gjort ett relativt stort gassfunn, Norvarg, i Barentshavet i tillegg til Snøhvit. Men gassen kan ikke hentes opp i dag, og er dermed «verdiløs» for lisenseierne.

Missing Link

Det er derfor ikke overraskende at styreleder og aksjonær i North Energy as, Johan Petter Barlindhaug, argumenterer sterkt for å bygge gassrørledning fra Barentshavet, sørover langs kysten av Troms og Nordland, det vis si Lofoten,Vesterålen og Senja, til rørledninga kan koples sammen med eksisterende gassrør utafor Midtnorge. Sentrale politikere som Jonas Gahr Støre (A) har framført samme argumentasjon. I dag er det ikke økonomisk lønnsomt nok å bygge en slik rørledning for distribusjon av gass fra Barentshavet. Det er et sterkt internasjonale prispress på gass, både på grunn av den økonomiske krisa, men særlig pga den økte skifergassproduksjonen i USA og andre steder.

Derfor er det av svært stor økonomisk og strategisk betydning for oljeindustrien og den norske politiske ledelsen så raskt som mulig å finne ut om det er drivverdige olje- eller gassforekomster utafor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI og VII og Troms II). Drivverdige forekomster her vil kunne gi grunnlag for å videreføre distribusjonsnettet nordover, helt til Barentshavet.

Vinn, vinn for valgtaperne?

Det er bare 8 måneder igjen til stortingsvalget. Et mulig regjeringsalternativ aldri hatt et så stort forsprang på meningsmålinger som De Blå har nå. Dagens regjeringspartier må forlate kongens bord til høsten dersom det ikke skjer noe svært dramatisk og helt uventet utover våren og sommeren. I denne situasjonen er det naturlig at både AP, SV og SP legger opp en valgstrategi utfra hvordan de tror de enkelte partiene kan oppnå størst mulig tilslutning. Både som det viktigste partiet for oljekapitalen gjennom 40 år, og på grunn av velgerlekkasjen AP har hatt til høyre, har AP nå bestemt seg for å gjennomføre konsekvensutredning, og i realiteten oppstart av olje/gass-leting i Lofoten/Vesterålen og Senja (LoVeSe). Denne beslutninga kan også være avgjørende for at SV øker oppslutning fra den siste tidas bunnmålinger. Sjøl om forrige stortingsvalg ikke ga noen framgang for SV da de også prioriterte samme sak øverst, så er det likevel et mulig halmstrå nå. I 2009 var det ikke så presserende for AP å tvinge gjennom sitt primærstandpunkt. Likevel er det verdt å merke seg at SV heller ikke denne gang vil stille ultimatum i saka – velgerne må bare stole på partiet. Store deler av SP, ikke minst i nord, er for åpning av LoVeSe, og ja til en konsekvensutredning vil ikke ha noen negativ betydning for SPs oppslutning. Det er massivt flertall på Stortinget i dag, og det vil etter valget være et enda større flertall for konsekvensutredning og åpning av LoVeSe.

Petrokapitalens makt

Når valgforsker Frank Aarebrot i intervju med ABC Nyheter sier: « Å stemme SV er sikreste måte å gå mot utbygging i Lofoten», har dette ikke noe med realitetene å gjøre. http://touch.abcnyheter.no/nyheter/2013/02/01/stemme-sv-sikreste-mate-ga-mot-utbygging-i-lofoten

Det er flertall på Stortinget idag, og flertallet vil være enda større etter valget, for konsekvensutredning og åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Skal kampen for LoVeSe vinnes trengs det en helt annen moblisering og organisering i befolkninga. Det trengs både grundigere informasjon blant folk om konsekvensene, både for dagens arbeidsplasser, bosettinga, det unike naturmiljøet og områdets betydning som «evighetsmaskin» for verdens rikeste torskefiskerier. Miljøorganisasjonene, fagmiljøer, også statlige etater, utfører et omfattende og viktig arbeid i dokumentasjon og mobilisering for LoVeSe.

Men det trengs også en mye skarpere og kritisk analyse, argumentasjon og agitasjon om petrokapitialens økonomiske og politiske makt. Det gjelder både lokalt, nasjonalt og globalt. Stortinget mangler dette i dag. Aldri har petrokapitalen økt sin innflytelse og blitt så dominerende i Norge som i SVs regjeringstid.

SV har ikke fremma noen forslag av betydning for å begrense petroindustriens ekstremt gunstige skattevilkår i Norge. De har heller ikke lagt noen begrensing på petroindustriens kolossale investeringsøkninger.

I det sårbare Arktis er hele Barentshavet, fra fjæresteinene i Finnmark og nord til langt inn i drivisområde (74,5 gr.N) lagt åpen for olje- og gassvirksomhet med SVs velsignelse.

Det er derfor av største betydning at Rødt ved valget i år kommer på Stortinget!

Norlandia Care Groups andre brev

Vi kan nå informere om nok en epost fra adm.dir. Hilde-Britt Mellbye i Norlandia Care Group as til Kristoffer Kanestrøm. Den er sendt 23.januar i år. Denne eposten gir også en interessant og viktig informasjon, fordi hun blant annet kommenterer samme møtet som byråd Kanestrøm skriver om i sitt innlegg «Det ropes ulv» den 31.01.
Etter et forsøk på å tilbakevise vår fortolkning av forbindelsen mellom byrådet og NCG skriver hun: »Vår henvendelse (23.nov, min anm.) er ikke noe annet enn naturlig og høflig oppfølgingskorrespondanse etter et åpent møte med kommunenes administrasjon og politikere (fra flere partier) hvor jeg ble introdusert som konsernsjef i det sammenslåtte NCG, da vi er en betydelig barnehagedrifter i kommunen.»
Nå, nesten et år etterpå, blir vi altså informert av byråd Kanestrøm om at de har hatt møte med NCG på rådhuset 22.februar 2012. Han redegjør for hvem fra byrådet og dets administrasjon som deltok, og han kan også fortelle at slike møter holdes ofte på rådhuset.

Helt nytt

Dette er imidlertid helt nytt for oss som opposisjonsparti, og det framgår ikke av noen tilgjengelige protokoller eller andre åpne kilder at slike møter finner sted. Og det er med stor forundring registrerer at adm.dir. i Norlandia Care Group kaller dette «et åpent møte», og at det deltok politikere fra «flere partier».Det er mer eller mindre tilfeldigheter som gjør at vi likevel får informasjon om denne møteaktiviteten. Derfor er det også helt nødvendig at vi stiller spørsmål i det offentlige rom, slik at folk flest får vite om denne virksomheten.

Allerede tre dager etter at han fikk eposten 23.november svarer byråd Kanestrøm adm.dir. Mellbye. Der forteller han at de utreder konkurranseutsetting, dvs privatisering av hjemmetjenesten, og at det store prosjektet Otium med 100 sykehjemsplasser og 27 omsorgsboliger «vurderes satt ut».  Men denne eposten fra Kanestrøm dukker kun tilfeldigvis opp på halen til siste epost fra adm.dir. Mellbye. Hvorfor er hans svar til Norlandias direktør datert mandag 26.nov ikke er journalført i postlista til Tromsø kommune?

I full gang

Kanestrøm og byrådets prosjekt for å fylle millioner i lommene på gigantkonsern er de full gang med å gjennomføre. For, som han sjøl skriver til Norlandia: «Kommunestyret i Tromsø fattet i juni et prinsippvedtak om bruk av konkurranse. Her fikk byrådet fullmakt til å innføre konkurranseutsetting, herunder fritt brukervalg, på de oppgaveområder byrådet finner hensiktsmessig.»  At vi i Rødt setter et skarpt lys på dette er hverken konspirasjoner eller rop om ulv.