Snøhetta glemte snøen

 

Av Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt

Mens den deilige sommervarmen stadig kommer tilbake til Tromsø, ser det likevel ut til at det blir en offentlig debatt om byrådets utsendte forslag til reguleringsplan for hotell på parkeringsplassen på nordsida av Framsenteret. 
AB Invest, med Arthur Buchardt som eier, er utbygger av dette hotellet med det magiske arealet 15000 kvm BRA(bruksareal) for å slippe obligatorisk konsekvensutredning. Byggehøyde blir omlag 60 m over bakken. Hotellet vil rage nesten 20 m over høyblokka på fylkesbygget, og bli over dobbelt så høyt som Framsenteret.  
I løpet av de neste 2-4 åra skal det bygges omlag 41000 kvm i området ved Framsenteret.  Aker Solutions as skal også bygge 15000 kvm, og Framsenteret 11000 kvm. I tillegg til dette skal Mack/Ringnes bygge over 15000 kvm på sørsida av bryggeriet om kort tid. 
Aldri i Tromsøs historie har så mye blitt bygd innafor et begrensa område på så kort tid. Alle disse utbyggingene vil etablere over 1000 arbeidsplasser og mange tusen mennesker skal daglig besøke området og bruke det samme trafikksystemet og annen offentlig infrastruktur. 
På tross av dette har byrådet bestemt at utbyggerne skal slippe å lage konsekvensutredning, sjøl om byrådet allerede ved utbygging av kun 5 tusen kvm har rett til å kreve det. Byrådet har åpenbart abdisert som politisk ledelse, og ser på seg sjøl som en forlenga arm for Røkke og Buchardts interesser.
 
Tromsøsnøen
Selskapet Snøhetta er arkitekter for Buchardts hotell, og et av de sentrale grepene de gjør for å forsvare den spesielle utforminga og høyden er at de sier de forholder seg til fjella rundt Tromsø, i stedet for bygningene rundt hotellet. Veggene på hotellet er derfor ikke helt vertikale, men skrånende som fjellsider. Blant annet skrår veggflaten ned mot det store felles torget, “Shared Space”, som er lagt mellom hotellets østside, Polaria og Framsenteret. 
En faktor som i denne sammenhengen er svært påfallende i forslaget til reguleringsplan er at ordet snø ikke er nevnt.  Særlig alvorlig er det at det mangler vurdering av hvilken virkning de skrånende veggflatene vil ha de normalt 7 månedene i året det er snøfall i Tromsø. Snøen i Tromsø kommer som vi vet ikke som et snøfjon nå og da… Med en fallhøyde for snømasser på opptil 60m vil Snøhetta og Buchardt kunne komme nærmere realitetene i fjellheimen rundt Tromsø vinterstid enn de kanskje har forberedt seg på. At byrådet begeistret går god for dette, viser at det er helt andre interesser enn befolkninga i Tromsø sine de tjener.

 

En kampestein i Tromsø sentrum

ImageAv Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt og medlem i byutviklingskomiteen

«Byggets utforming springer ut fra en idé om å fremstå som et «isfjell» eller en «bre», der utforming av bygget forholder seg mer til landskapet, og fjellene rundt Tromsø, enn omkringliggende bygninger. Det er en intensjon at volumet skal kunne avleses mer som en skulptur eller objekt enn en bygning, bl.a. for å visuelt redusere byggets skala i forhold til omgivelsene. Oppbrytning eller fassettering av bygningsvolumet ved hjelp av skrånende vegger og takflater, knekklinjer i fasaden og utkraginger over plassrommet på tomten og hotellinngangen fra Strandvegen er med på å bryte ned volumet slik at byggets skala blir vanskelig å avlese.»

Dette sitatet er fra reguleringsplanforslaget for Buchardt-hotellet i Tromsø, plassert på dagens parkeringsplass på nordsida av Polarmiljøsenteret. «Planforslaget anses som tilstrekkelig gjennomarbeidet og anbefales lagt ut til offentlig ettersyn i 8 uker.», sier byrådet i sitt vedtak 27. juni. Sjelden har jeg lest en slik manipulerende fremstilling av fakta som i dette reguleringsplandokumentet. Det gjelder presentasjonen av selve bygninga, men også historia rundt dette prosjektet.

Folk er på bakken

Hotellet blir et gigantbygg som blir over dobbelt så høyt som Polarmiljøsenteret, og vil rage til kote +65m, nesten 20 meter høyere enn høyblokka på Fylkesbygget. Det lages bevisst en illusjon om at det er langt mindre, og Buchardt sier rett ut at han ikke forholder seg til bygningene i området, men til fjella rundt Tromsø! Og, slik jeg ser det, han forholder seg heller ikke til folk i Tromsø; for det er svært få tromsøværinger som har vinger, og ser byen fra lufta! De fleste oppholder seg faktisk på bakkenivå!  Hotellet skal ha 345 rom og en stor konferansehall. Likevel hevdes det at «Planforslaget vil generere minimalt med biltrafikk og parkeringsbehov.» Naturligvis vil det bli både stor taxi og busstrafikk, samt vanlig personbiltrafikk gjennom området.  Det er derfor oppsiktsvekkende at hele området mellom hotellet, Polaria og Polarmiljøsenteret skal være et «shared Space», det vil si en betongflate uten markerte skiller mellom trafikkareal og gang-sykkelareal. Buchardt vil vel kanskje også dele tomtekostnadene?

Byplanmessig er dette en omfattende privatisering i Tromsø, og jeg tror man knapt vil finne maken i noen (annen) sivilisert by. Dette området av Tromsø er dominert av en rekke offentlige og allmennyttige virksomheter. Fylkesbygget, Fylkesmannen i Troms, Statens Vegvesen, Tromsø Kunstforening, Polarmiljøsenteret og Polaria. Midt mellom disse får Buchardt plassert sitt hotell! En hotellbygning som reguleringsmessig burde hatt et stort rom rundt seg for å komme til sin rett. Nå klines det tett opp til kontorvinduene på Polarmiljøsenteret, og «knuser» området rundt. Et poeng som Buchardt jo for så vidt også innser, men «ikke forholder seg til». Han forholder seg heller til et fjell på Kvaløya som man med ett bestemt utkikkspunkt i Tromsdalen vil se over hotellet.

Slipper konsekvensutredning.

Utbygginga skal gjennomføres som en «paragrafutbygging», og i følge planen være 15 000 m², så man skal slippe obligatorisk konsekvensutredning. Dette er nøyaktig samme areal som for Aker Solutions prosjekt på sørsida Polarmiljøsenteret, som byrådet også har bestemt skal slippe konsekvensutredning.  Den største samtidige utbygginga i Tromsø sentrum noensinne, på samlet 30 000 m² slipper altså unna for å spare noen kroner! Dette på tross av at Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg II har en grense på bare 5 000m² der konsekvensutredning kan vurderes. Denne kolossale utbygginga skulle sjølsagt vært konsekvensutredet, og vi får sette vår lit til at noen av de offentlige myndighetene fremmer krav om dette i høringsrunden.

Det er sommerferie når planen ligger ute til høring, men jeg vil med litt omskriving av Jan Eggum spørre: Hvor er alle arkitektene? Og hvor er alle de andre som bryr seg om byen vår?  

http://www.tromso.kommune.no/plan-1775-detaljregulering-for-tromsoe-hotell.5248533-167939.html

Høyre, Venstre og Frps boligbusiness

ImageAv Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt og stortingskandidat.

 
Det kommunalt eide eiendomsselskapet, Arnestedet Eiendom as, skal nå få bein å gå på. 
Fungerende byrådsleder, Kristoffer Kanestrøm, Frp presenterer i lørdagens iTromsø hvordan deres forretningside for Arnestedet Eiendom AS skal utvikles; – ” Fremtidens Otium” skal bygges på Mortensnes. Ca 40 eldreboliger skal bygges der. Det meste er klart og; – “Dermed gjenstår det bare å få gitt eiendommen til Arnestedet Eiendom AS, slik at de kan få satt i gang selve byggeprosessen”, sier Kanestrøm til avisa.  – “På sikt kan kommunen bygge mellom 300 og 400 boliger her.”, avslutter han. Boligpolitikken til Høyre, V og Frp i Tromsø kommer nå virkelig for dagen!
 
For, hva er det egentlig vi er vitne til i denne saka? Byrådet og deres partier, H, Frp og V vedtatt at det skal komme  5 millioner kr i årlig utbytte fra Arnestedet Eiendom AS. Gjennom dette selskapet skal nå (eldre) leietakere i boligene skvises for at dette utbyttet skal se dagens lys. Leietakerne som har god nok økonomi skal betale husleie av egen lomme, mens for mange andre vil det være  bostøtte som skal finansiere store nok leieinntekter til Arnestedet Eiendom AS slik at de kan betale 5 millioner kr i utbytte til byrådet! 
 
Eldre boligtrengende skal nå bli Høyre, Frp og Venstres økonomiske  melkeku!  Byrådet gir med den ene hånda og tar dobbelt igjen med den andre! Lommeboka til eldre skal vrenges og kommunens helse- og sosialbudsjett tappes! Det er flott at dette blir presentert to måneder før valget, slik at vi får et godt innblikk i hva vi kan forvente hvis de samme partiene får regjeringsmakt!
 

Stopp ressursranet i nord

Under slagordet «JA til Nord-Norge» har førstekandidatene til SV i landsdelen presentert en kontrakt med velgerne om hva de skal jobbe for i neste stortingsperiode. Rødt stiller seg bak hovedpoengene i kontrakten, og er veldig glad for at SV gjør dette på tross av at regjeringa de er en del av har ført en politikk som står i total motsetning til dette i snart åtte år.
 
Førstekandidaten for SV i Finnmark sier at kunnskapsinnhentingen til forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten viser at det er langt flere arbeidsplasser, både fremtidige og nåværende, innen fiskeri og reiseliv enn det er i oljenæringen. Videre sier hun at landsdelen har blitt en ny arena for kamp om ressursene. – Løsningen på landdelens problemer ligger ikke “å skvise ut de siste dråper olje” eller mineraler. SV mobiliserer for en politikk der det er nordnorske drømmer, og ikke Shell som skal avgjøre, sier hun.
 
Vi som er førstekandidater for Rødt i de samme tre fylkene er enige og stiller oss helhjertet bak en slik mobilisering. En forutsetning er at kampanjen gjøres om til en faktisk, positiv og bred kampanje for Nord-Norge og ikke for noe enkelt parti. Vi mener at det er viktig å invitere flere til å være med, slik at det kan bli en bred, folkelig mobilisering. Bare det kan fungere.
 
I fjor høst, etter Røkkes utblåsing i NRKs Brennpunkt, ble kampanjen «Gjenreis KystNorge – tilbakefør fiskeressursene» startet. Den fikk raskt stor oppslutning fra folk i hele landsdelen, og i januar i år ble den registrert som organisasjon. Det vil være naturlig å invitere både denne organisasjonen, Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, den nystartede “Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver” og andre organisasjoner på grasrota til å bli med i en slik kampanje. Sammen med lokale partier, fagbevegelsen og deler av næringslivsorganisasjonene i landsdelen, kan dette skape en veldig viktig og positiv utvikling av landsdelen. Bare en slik allianse vil ha styrke til å stå opp mot storkapitalens ressursplyndring både i hav og på land.
 
Regjeringa har nettopp gjort tilbaketog når det gjelder innstramming i leveringsplikten til trålerne, på tross av at alle kystkommunene som har uttalt seg ønsker dette. Det viser at regjeringa verken har politisk mot eller vilje til å forsvare kystbefolkningens interesser mot Røkke eller annen trålerkapital. Jurist og fiskeriekspert Petter Ørebech i Tromsø sier at fiskerimyndighetene i alle år har brutt sine egne lover med kvotehandel. Han henviser til at fordeling av kvotene skal skje ved politiske vedtak, men at de i praksis blir solgt til høystbydende. Det medfører færre arbeidsplasser og bidrar til avfolking på kysten.
 
I kappløpet om utvinning av viktige mineraler står nordnorske lokalsamfunn i fare for å stå igjen med minimale inntekter, men med store miljømessige ødeleggelser. Eksempler på dette er Repparfjord og Kirkenes der det er  reist kamp mot bruk av miljøskadelig sjødeponi for gruveavfallet. Kautokeino kommune har reist en viktig kamp for de samiske næringsinteressene mot gruvekapitalens ønske om gullutvinning ved den gamle kobbergruva i Biedjovagge. Åpningen av nye områder i Barentshavet for oljeleting viser også at det ikke finnes motforestillinger hos de sentrale myndighetene når det gjelder et av verdens største spiskammers.
 
Alt dette og mer til viser at det trengs et Nord-Norgeopprør. Et slikt opprør trenger talsmenn og kvinner på Stortinget fra nord som kan stå uavhengig av mulige regjeringskonstellasjoner, og fronte denne kampen. Vi vil bidra alt vi kan både i valgkampen og etterpå sammen med både SV og andre til å sette dette på dagsorden. Bare på denne måten kan folk i Nord-Norge legge sine egne premisser for utviklinga av landsdelen som de sentrale myndighetene og storkapitalen inntil nå har lagt føringene for.
 
Rødt sine 1. kandidater i stortingsvalget
 
Ingeborg Steinholt, Nordland, Jens Ingvald Olsen, Troms og Synnøve Thomassen, Finnmark

 

Byrådets nasking

4 millioner kroner ble stjålet fra Tromsøpakke 3 den 19. juni. Planlegging og tilrettelegging for tyveriet ble gjort av byrådet, og byrådspartiene (Frp, Høyre og Venstre) utførte jobben i kommunestyremøtet.
Tromsøpakke 3 skal være “Tiltak for kollektivtransport, gåande og syklande”. På tross av dette valgte altså byrådspartiene å ta hele 4 mill kr av Tromsøpakke 3-pengene. 3,5 mill kr skal brukes til å sette opp 4 “kjørefil-portaler” i Tromsø sentrum og ca 0,5 mill kr til gatenavnskilting (men ikke på samisk) som en del av Sentrumsløftet. To portaler skal settes opp i krysset Grønnegt/Fredrik Langes gt. og to i krysset Grønnegt/Bispegt. Liknende portaler står i Giæverbukta. Dette er et svindyrt tiltak i forhold til behovet. Bekymringa som ble uttrykt fra byrådet om at turister ikke finner fram i Tromsø er mildt sagt sterkt overdrevet. Hvem av bilturistene har i dag ikke GPS i bilen?
Tromsøpakke 3 er et prosjekt med svært trange økonomiske rammer. Hovedsatsinga er derfor lagt på ei strekning – Stakkevollvegen. Som Samferdelsdepartementet beskriver prosjektet: “Stakkevollvegen er ein kommunal veg. Vegen er eit viktig bindeledd mellom sentrum og Breivikaområdet der Tromsø hamn, universitet og sjukehus er lokaliserte. Det er lagt opp til å gjennomføra tiltak for prioritering av kollektivtrafikken og etablering av sykkelfelt og tosidig fortau på heile strekninga. Tiltaka vil også ha ein positiv effekt på trafikktryggleiken. Det ligg føre godkjent reguleringsplan for tiltaka. Tiltaka på Stakkevollvegen er kostnadsrekna til 117 mill. kroner, og er føresett finansiert med 92 mill. kroner frå drivstoffavgifta, og med 25 mill. kroner frå Tromsø kommune.
Det vil i tillegg bli gjennomført tiltak for gåande, syklande og trafikktryggleikstiltak på fv 53 mellom Tromsøysundtunnelen og Tønsnes. Tiltaka som er kostnadsrekna til 46 mill. kroner, er føresett finansierte med midlar frå Troms fylkeskommune. Troms fylkeskommune skal også nytta 6 mill. kroner på tiltak knytt til universell utforming.”

I strid med avtalen?
Det betyr at blant annet den svært trafikkfarlige strekninga på Ringvegen fra Skattøra til Hamna, der det verken er fortau eller lys, ikke blir prioritert i Tromsøpakke 3.
Det er også grunn til å spørre om det ikke er i strid med avtalen mellom Tromsø kommune og Samferdselsdepartementet å bruke Tromsøpakke 3-penger til det formålet Frp, Høyre og Venstre nå har gjort.
Uansett er dette en dokumentasjon på hvordan disse partiene ikke prioriterer trafikksikringstiltak for gående og syklende, men prioriterer bilister som visstnok ikke finner fram i «storbyen» Tromsø. Sykkelbyen Tromsø blir åpenbart fortsatt på felgen med Frp, Høyre og Venstre ved makta, på tross av det utmerka Tromsømarkaprosjektet

Byrådet i Tromsø fossror over Ullsfjorden

Image

Hanne Stenvaag (Rødt), medl. helse- & omsorgskomiteenTromsø, Jens Ingvald Olsen,gruppeleder Rødt

Byråd Kristoffer Kanestrøm (Frp) fossror nå over Ullsfjorden etter at byrådets enstemmige forslag om at bo- og servicesentrene(BOS) i Lakselvbukt og Sjursnes i Ullsfjord skal legges ned, har møtt kraftig motstand. Igjen er vi i en valgkamp der Frp skal framstille seg som «eldreomsorgspartiet» framfor noen. Da er det naturligvissvært ubehagelig for Frps ledere å bli møtt av motstanden motpolitikken Frp står for når de kommer til makta, sjøl om det foreløpig bare er på kommunenivå

I avisinnlegget «Til folket i Ullsfjord!» i iTromsø lørdag 29.juni og i redaksjonelt oppslag mandag 1. juli prøver byråd Kanestrøm å bagatellisere forslaget så godt han kan. I innlegget skrev han: »Dokumentet er en strategi på 130 sider, og kun noen få setninger omtaler tjenestene i Ullsfjord på lang sikt.» Da er det jo grunn til å spørre om alle de andre konkrete forslagene, som jo også er omtalt med «noen få setninger» heller ikke er alvorlig ment? Gjelder det for eksempel Otium,Bymyra, Kroken, Kvaløysletta osv?

Tomt er klar i Ramfjord

Hva er realitetene? Jo, byrådet, «som har bukta og begge endene» på rådhuset, har lagt fram et omfattende planforslag/høringsutkast til «Strategi for utvikling av eiendommer til helse og omsorg i Tromsø mot 2030». Dette forslaget ble behandlet i byrådsmøte 23.mai, og enstemmig vedtatt. Både i saksframlegget til byrådsmøtet og i hovedrapporten står det helt konkret at bo- og servicesentrene i Lakselvbukt og Sjursnes skal legges ned, og et nytt bygges i Ramfjord. Begrunnelsen er befolkningsnedgang og vanskeligheter med å rekruttere fagpersonell.

I hovedrapporten er dette omtalt flere steder. For eksempel på side 67: «I distriktet fører sterk nedgang i befolkning og store utfordringer med rekruttering til at de to sentrene på Sjursnes og i Lakselvbukt er utsatt for diskusjon. Det er lansert at et nytt senter i Ramfjord både kan erstatte de to i distriktet (uten at de sentraliseres helt inn til byen), og samtidig være med påå utvikle Ramfjord som er i vekst og en god «buffer» for hele distriktet. Dette må i sin helhet utredes nærmere med bl.a. kjøretid til tjenestemottakere i egen opprinnelig bolig, men det avsettes tomt til en BOS i Ramfjord i KPA. Grunneier er kommunen.» KPA er kommunedelplanen for Ramfjord, ogsom var ute på høring i samme periode som denne planen. Høring fristen gikk ut i forrige uke.

Trekk forslaget om nedlegging!

Byrådet, og ikke minst Frp føler seg med rette avkledd når deres eldrepolitikk for distriktsbefolkninga er avslørt. Deprøver nå febrilsk å nå land gjennom fossroing og bortforklaringer. Det positive, og en viktig lærdom i denne saka er at mobilisering av motstand nytter. Men byrådets forslag er grundig behandlet og gjennomtenkt fra deres side, sjøl om de åpne seremonimøtene hver torsdag kl 12 bare varer 15-20 minutter, uansett saksmengde.  Det er derfor svært viktig at byrådets tilsynelatende retrett følges opp med formelt vedtak i førstkommende byrådsmøte der nedlegging av bo- og servicesentrene i Lakselvbukt og Sjursnes fjernes fra planforslaget. Ikke minst i eldreomsorgen er det svært viktig for best mulig helseutvikling er nærhet svært viktig.

Rødt mener byrådet i strategiarbeidet heller må bruke de svært positive erfaringene fra Lakselvbukt der lokalt helsepersonell har tatt nødvendig utdanning, i stedet for sin elendighetsbeskrivelse av utviklinga i Ullsfjord.