Alvarsteins tårn

Image

(I Nordlys idag, 23.nov kan du lese dette innlegget og byråd Alvarsteins betraktninger om samme sak)

Med positive signaler fra byrådet er nå Steinsvik arkitektkontor og utbyggerne Kjell Nilsen og Morten Walthinsen i gang med forberedelser til oppføring av et boligtårn med høyde på om lag 70 meter på Strandkanten i Tromsø. 5 blokker, med noe lavere høyde skal også bygges der, på nedsiden av Meieriet. Til avisa iTromsø (tirsdag 19.nov) sier Kjell Nilsen at området allerede er regulert til blokkbebyggelse. 70-meterstårnet skal få glassfasade så hav, fjell og himmel kan speiles i den, og blir i følge utbyggerne derfor ikke så synlig. En formidabel mur mot sundet blir det virkelige resultatet.

Frp mot folk flest

Ansvarlig byråd for byutvikling er Britt-Hege Alvarstein, Frp. Med sitt positive signal til utbyggerne viser Frp-byråden en forakt for «folk flest» som Tromsø knapt har sett tidligere. Flere hundre personer har investert millionbeløp til egen bolig i dette området. Boligutbyggere har satset, og sikkert tjent noen millioner. All utbygging har til nå skjedd på grunnlag av den vedtatte områdeplanen (plan 1426) der byggehøydene varierer fra 16m til to punkthus på 29m som det maksimale.

Plutselig, når utbygginga av Strandkanten skal avsluttes, så gir byrådet positive signaler til å bygge 2,5 ganger så høyt som maksimal byggehøyde til nå! Dette skjer uten at det overhode er noe saklig grunnlag til stede. Utbyggernes ønske om å øke fortjenesten i samme grad som byggehøyden er ikke saklig grunn, sjøl om byrådet styres av Frp, Høyre og Venstre. Står forresten et samlet byråd bak «byrådets positive signaler»?

Balsfjordvinden

Av egen erfaring, som bygningsarbeider på flere byggeprosjekt langs sundet, blant annet Polarmiljøsenteret, vet jeg at det ikke er noen andre områder i Tromsø det er så sterk og dominerende vind. Det er ikke tilfeldig at vinden har et eget navn: Balsfjordvinden. Jo større veggflater vinden skal bryne seg imot, desto sterkere blir vinden rundt bygget, både over og rundt sidene av bygget. Vindklimaet for beboerne på Strandkanten vil bli kraftig forverra dersom dette 70-meterstårnet blir tillatt.

Særfordeler

Solvinkelen er på sitt maksimale ca 43 grader 23.juni i Tromsø. Det vil si at den korteste solskyggen, og kun denne ene dagen, vil være ca 80 meter. Store områder på Strandkanten vil dermed komme i solskyggen i perioder av året. Med hvilken rett skal Steinsvik, Nilsen og Walthinsen få påføre de som allerede bor i område store ulemper? Med hvilken rett skal utbyggerne få ekstraordinære fordeler som ingen andre utbyggere har fått?

Boligprosjektet på Strandkanten dreier seg ikke bare om estetikk, urbanisme, for/mot høyhus. Dette dreier seg ikke minst om demokrati, forutsigbarhet og store økonomiske interesser.

Norsk inhabilitetsrekord?

Brev fra SlettvoldI går 12.november var det svarfrist for Troms Kraft as og aksjonærene (Troms fylkeskommune 60% og Tromsø kommune 40%) til Nord-Troms tingrett for salærkravet på 44,1 mill kr fra gransker i Troms Kraft-saka, Leiv Nergaard. I gårsdagens blogg “Kampen om historia – og millionene” skreiv jeg om saka med bakgrunn i Troms Krafts pressemelding om sitt brev til tingretten. Hele brevet kan du lese her: http://www.tromskraft.no/portalWeb/ShowProperty.pdf?nodeId=/BEA%20Repository/396004

Roy Slettvolds brev

I dag ble Troms fylkeskommunes brev til tingretten gjort kjent, og du kan lese det her: Skannet på en flerfunksjonsmaskin fra Xerox Som det går fram av brevet, er det skrevet av advokat Roy Slettvold, advokaten som ble engasjert av fylkesrådsleder i Troms, Pia Svensgaard som rådgiver da den rettslige granskinga starta i juli 2012. Pr sept 2013 hadde han foreløpig fakturert fylkeskommunen for 1,8 millioner kr for oppdraget. Rådgivingsoppdraget fortsetter tydeligvis med full styrke. Jeg skal ikke her gå igjennom hele brevet, les det sjøl. Jeg vil kun bemerke at brevet er en knusende kritikk, ikke bare av grunnlaget for salærkravet, men hele granskinga og ikke minst kompetansen til granskerne og i særdeshet lederen for granskinga Leiv Nergaard. For å si det mildt; Leiv Nergaard levnes ikke mye ære! Her er et par smakebiter: “Fylkeskommunen er av den oppfatning at granskingen ikke er tilstrekkelig forsvarlig innrettet fra dag én og gjennomgående gjennom hele perioden granskingen har pågått.”…”Han har verken den nødvendige granskingskompetanesen og erfaring eller annen særskilt kompetanse som begrunner en timesats på kr. 4200, ..”  Nå kjenner ikke jeg hvilken kompetanse Leiv Nergaard har, og kr 4200 er uten tvil brukbar timesbetaling.., men han er tross alt oppnevnt av Nord-Troms tingrett, så jeg vil tro at han har litt peil på oppdraget han har fått.

Oppsiktsvekkende

Det er knapt noe som lenger er oppsiktsvekkende rundt Troms Kraft-skandalene, men passeres det ikke en ny grense nå? Vi vet at advokat Roy Slettvold var engasjert av Jämtkraft AB i forhandlingene med Troms Kraft as våren 2012. Dette endte med at Jämtkraft nå eier 1/3 av Troms Kraftforsyning & Energi as, som består av Skibotn og Lavka kraftverk samt aksjene til 2,2 milliarder kr som Troms Kraft kjøpte i Nordkraft og SKS (Salten Kraftsamband). Denne avtalen var et av granskingsfeltene, og er nå et av temaene i Økokrims etterforskning. I denne situasjonen lar fortsatt fylkesrådsleder Pia Svensgaard seg representere ved Roy Slettvold når fylkeskommunens interesser skal ivaretas. Kan en person bli mer inhabil enn vi ser i dette tilfellet?

Kampen om historia – og millionene

imageMandag tikket det ut en pressemelding fra konsernstyret i Troms Kraft as: “Bestrider grunnlag for å øke granskers honorar”. http://www.tromskraft.no/portalWeb/ShowProperty.pdf?nodeId=/BEA%20Repository/396003

Ja, hvem vil ikke bestride et advokathonorar på flere 10-talls millioner, nærmere bestemt 44,1 millioner kr, særlig når startsummen som ble stipulert var 5 millioner kr. Det rettsoppnevnte granskingsutvalget, under ledelse av Leiv Nergaard har nylig sendt sluttregninga for oppdraget til Nord-Troms Tingrett, hvor dommer Sverre Martens skal godkjenne den endelige sluttsummen.

Den rettslige granskinga av Troms Kraft as ble en kostbar affære, og jeg skal være forsiktig med å si at det ikke var verdt prisen. Pressemeldinga må etter min vurdering sees på som noe langt mer enn at konsernstyret mener regninga ble alt for stor.

Ettermæle

Dette dreier seg først og fremst om kampen om historia, om hva slags oppfatning av Troms Kraft-skandalene som skal bli stående i befolkningas bevissthet. Pressemeldinga fra konsernstyret v/leder Inge K. Hansen er, slik jeg ser det, en ny etappe i kampen for å svekke troverdigheta til Granskingsrapporten, og konklusjonene som trekkes der. Til nå er det svært få som har lest hele rapporten, som er unntatt offentlighet. Økokrim etterforsker nå 4 av de 6 granskingsområdene, og det vil derfor kunne gå lang tid før hele Granskingsrapporten blir frigitt. Pressemeldinga har kun generelle utsagn som setter Granskingsrapporten i et dårlig lys, og uten at hverken media eller folk flest kan kontrollere om konsernstyret i Troms Kraft as har rett i sine påstander.

Styret skriver i pressemeldinga :“- Vi finner grunn til å stille spørsmål ved hva merarbeidet skriver seg til. Sett fra selskapets side kan vi ikke se at gransker har avdekket vesentlige forhold som ikke har vært kjent gjennom allerede gjennomførte interne og eksterne granskinger initiert fraselskapet, sier Hansen.” Liknende utsagn ble presentert tidligere i høst. Advokat Roy Slettvolds rapport som han hadde utarbeidd på vegne av fylkesrådsleder i Troms, Pia Svensgaard, karakteriserte store deler av Granskingsrapporten å være “subjektiv synsing” (intervju i iTromsø 1.10.13.), i tillegg til at han kom med knusende kritikk av en av de sentrale konklusjonene i Granskingsrapporten, og der han «frikjente» ledelsen i Troms Kraft as.

Svertekampanje mot Granskingsrapporten

I intervju med Nordlys tirsdag 12.11, der pressemeldinga presenteres sier Inge K. Hansen: «-Vårt syn er at dette ikke har vært en forsvarlig gjennomført gransking». Dette er en svært alvorlig og grov påstand fra Troms Krafts nye styreleder, og er ikke ulikt karakterdrapet av Granskingsrapporten som advokat Roy Slettvold kom med. I denne sammenhengen kan det også nevnes at fylkesrådsleder Pia Svensgaard ikke ønska at det skulle settes i verk rettslig gransking, men heller ville ha eierstyrt gransking, (som hun dermed ville ha større kontroll med).

Som en kuriositet kan nevnes at advokat Roy Slettvold var sentral i rekrutteringa av Inge K. Hansen som ny styreleder i Troms Kraft as tidligere i høst,(se intervju med I.K.Hansen i iTromsø, 1.10.), og et av områdene som Økokrim nå gransker er avtalen mellom Jämtkraft AB og Troms Kraft as, der Slettvold hadde oppdrag på vegne av Jämtkraft.

Det unevnelige

image

Oljedir rapport

Oljedirektoratet la nylig fram rapporten «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel».

http://npd.no/no/Publikasjoner/Rapporter/Vurdering-av-gjennomforte-prosjekter-pa-norsk-sokkel/

Rapporten er laget på bakgrunn av store kostnadsoverskridelser og forsinkelser på prosjekter i den norske oljevirksomheta. De fleste prosjekter holder seg innenfor budsjetterte kostnader og tidsrammer, men noen har kommet skjevt ut og mer eller mindre ut av kontroll. Yme-plattformen er det mest ekstreme eksemplet. Plattformen skal transporteres til land og skrotes, uten i det hele tatt å ha vært i drift. Byggekostnaden økte fra 5 til 11,5 milliarder kr. De andre prosjektene som rapporten analyserer er Skarv, Gjøa, Tyrihans og Valhall.

Fra slutten av 80-tallet er vi kjent med «en Mong»; Mongstadanlegget som ble 6 milliarder kr dyrere enn beregna. Men i antall kroner, er den hittil største kostnadsoverskridelsen på LNG-anlegget for Snøhvit på Melkøya ved Hammerfest, som økte fra knapt 40 mrd kr til nærmere 80 mrd kr, og som fortsatt, 6 år etter åpning sliter med store produksjonsproblemer. Et anlegg i samme geografiske område, og som er nærmere 2 år forsinket er Goliat. Kostnadene for FPSO-plattformen som bygges ved Huyndai-verftet i Sør-Korea har økt fra vel 30 mrd kr til nærmer 40 milliarder kr, og skal etter planen nå være på plass i Barentshavet høsten 2014.

Viktigste faktor nevnes ikke

Den 45 sider lange rapporten peker på en rekke systematiske og typiske feil og avvik. Mange av disse årsakssammenhengene hadde man kommet fram til gjennom generell «synsing», bare med en viss erfaring fra bygg- og anleggsvirksomhet. Gjennomgående er det for dårlig prosjektbearbeiding i tidlig fase, det er mange ledd fra produsent til sluttbruker, det er manglende oppfølging på byggeplass, det er stor fysisk avstand fra produksjonssted til brukssted, produksjonen foregår under ekstreme forhold i ørkenområde, og det blir bokstavelig talt sand i maskineriet.

Staten, det vil si vi, betaler over 90%

Imidlertid er det en svært sannsynlig årsakssammenheng som ikke berøres i det hele tatt, og det er neppe tilfeldig. Men likevel oppsiktsvekkende, siden det er så i øyenfallende. På forsommeren ble det ramaskrik da regjeringa foreslo en liten endring av skatteregimet i petroleumsvirksomheta. Med Statoilsjef Helge Lund som hovedskribent var 14 petro-direktører medunderskrivere på en kraftig banbulle mot Stoltenberg-regjeringa som trua realiseringa av fremtidige feltutbygginger. Forslaget, som fortsatt ikke er iverksatt, innebar en skatteskjerpelse fra ca 9% til 11% for offshoreinvesteringer. Staten skulle ikke lenger betale 91% av utbyggingskostnadene, men bare 89%!

Dette viser hvor  stor betydning den ekstremt gunstige skatteordninga for investeringer i olje- og gassvirksomheta på norsk sokkel har. Oljedirektoratet finner det altså ikke interessant å vurdere om dette skatteregime, der egeninnsatsen kun er +-10%, kan ha betydning for hvilken risiko/kvalitetssikring man er villig til å ta når feltutbygginger planlegges og gjennomføres. Nok en gang har vi et eksempel på at man ikke våger å gå inn på sentrale årsaker til at petroleumsvirksomheta har fått en så totaldominerende rolle i den norske økonomien? Og der det iår investeres over 200 milliarder kr, mens fastlandsindustrien bare investerer 20 mrd. kr.  Elefanten har blitt så stor at ingen tør å ta bort i den.

Stopp fylkesrådet i Troms

Pressemelding fra Troms Rødt og Troms Rød Ungdom

Tromsø 7.november 2013

Stopp fylkesrådets strategi for nedlegging av VGS i Troms

«Både på små og store skoler må vi redusere i bredden i tilbud for å styrke skolene», sier fylkesrådet i «Forslag til opplæringstilbud i skoleåret 2014-2015», som er sendt ut på høring med 12 kalenderdagers høringsfrist. Fylkeskommunen i Troms har nå både kommet i en politisk og økonomisk fallittsituasjon.

Fra nord til sør i fylket, fra innlandet til kysten i Troms foreslås det nedlegging og sentralisering av studieretninger, men også i praksis nedlegging av skoler. Ironisk nok er det Skjervøy VGS som skjervøyværingen, fylkesråd for utdanning Magnus Mæland(H), først retter nådestøtet mot.

Troms Rødt og Rød Ungdom gir full tilslutning til elevenes, foresattes og lærernes protestaksjoner.

Et godt og bredt offentlig skoletilbud er avgjørende for å opprettholde og videreutvikle den norske arbeidskraften. Derfor krever Troms Rødt og Rød Ungdom at fylkeskommunen stopper de store kuttplanene i den videregående skolen i Troms.

Forslaget fra fylkesrådet sendes ut en uke før fylkesrådet skal legge fram neste års budsjett, på et tidspunkt da det aller meste i budsjettet er spikra. Høringa framstår mest som en parodi, og provokasjon. Fylkesrådet har kanskje oppdaga at konsekvensene av budsjettet som skal legges fram blir så dramatisk at man måtte åpne en sikkerhetsventil, og teste ut reaksjonene for så eventuelt imøtekomme noe av proteststormen dersom den blir for sterk. Protestaksjonene har ikke latt vente på seg, og den vil nok vokse i styrke.

Snikprivatisering?

Troms Rødt og Rød Ungdom frykter at fylkeskommunen skal legge til rette for den blå-blå regjeringas privatisering av VGS. Kampen som nå er i emning dreier seg ikke bare om å bevare eksisterende skolefag i VGS. Det dreier seg om kampen for et godt og mangfoldig offentlig skoletilbud. At en fylkesråd fra Høyre går inn for å skape markedsgrunnlag for privatskoler er kanskje ikke så overraskende. At Arbeiderpartiet også gjør det, er ikke overraskende for oss i Rødt, men er nok skuffende for mange andre. Ikke minst etter at privatskoleskandalene i Sverige er blitt kjent.

Nora Uvsbakk, leder Tromsø Rødt (tlf 93286540)

Marius Bjørnsson Graff, Tromsø Rød Ungdom (tlf 48040064)

Jens Ingvald Olsen, leder Troms Rødt (tlf 95089042)

TK på kjøret igjen

Image

I avisa Nordland (AN) og i Nordlys kan vi i dag lese oppslag om at Troms Kraft as er på nytt kjøpsraid i Nordland. Denne gang skal det være en aksjepost på 14% til en verdi på 5-600 mill kr i SKS (Salten Kraftsamband as), der TK allerede eier 22,7%. En ny operasjon allerede nå ser nokså merkelig ut. Det er jo bare vel et år siden Troms Kraft as var helt nede i knestående, og solgte 1/3 av selskapets største kraftverk, Skibotn/Lavka, som sto for vel 40% av kraftproduksjonen til TK. Kjøper var som kjent svenske Jæmtkraft AB.