Det unevnelige

image

Oljedir rapport

Oljedirektoratet la nylig fram rapporten «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel».

http://npd.no/no/Publikasjoner/Rapporter/Vurdering-av-gjennomforte-prosjekter-pa-norsk-sokkel/

Rapporten er laget på bakgrunn av store kostnadsoverskridelser og forsinkelser på prosjekter i den norske oljevirksomheta. De fleste prosjekter holder seg innenfor budsjetterte kostnader og tidsrammer, men noen har kommet skjevt ut og mer eller mindre ut av kontroll. Yme-plattformen er det mest ekstreme eksemplet. Plattformen skal transporteres til land og skrotes, uten i det hele tatt å ha vært i drift. Byggekostnaden økte fra 5 til 11,5 milliarder kr. De andre prosjektene som rapporten analyserer er Skarv, Gjøa, Tyrihans og Valhall.

Fra slutten av 80-tallet er vi kjent med «en Mong»; Mongstadanlegget som ble 6 milliarder kr dyrere enn beregna. Men i antall kroner, er den hittil største kostnadsoverskridelsen på LNG-anlegget for Snøhvit på Melkøya ved Hammerfest, som økte fra knapt 40 mrd kr til nærmere 80 mrd kr, og som fortsatt, 6 år etter åpning sliter med store produksjonsproblemer. Et anlegg i samme geografiske område, og som er nærmere 2 år forsinket er Goliat. Kostnadene for FPSO-plattformen som bygges ved Huyndai-verftet i Sør-Korea har økt fra vel 30 mrd kr til nærmer 40 milliarder kr, og skal etter planen nå være på plass i Barentshavet høsten 2014.

Viktigste faktor nevnes ikke

Den 45 sider lange rapporten peker på en rekke systematiske og typiske feil og avvik. Mange av disse årsakssammenhengene hadde man kommet fram til gjennom generell «synsing», bare med en viss erfaring fra bygg- og anleggsvirksomhet. Gjennomgående er det for dårlig prosjektbearbeiding i tidlig fase, det er mange ledd fra produsent til sluttbruker, det er manglende oppfølging på byggeplass, det er stor fysisk avstand fra produksjonssted til brukssted, produksjonen foregår under ekstreme forhold i ørkenområde, og det blir bokstavelig talt sand i maskineriet.

Staten, det vil si vi, betaler over 90%

Imidlertid er det en svært sannsynlig årsakssammenheng som ikke berøres i det hele tatt, og det er neppe tilfeldig. Men likevel oppsiktsvekkende, siden det er så i øyenfallende. På forsommeren ble det ramaskrik da regjeringa foreslo en liten endring av skatteregimet i petroleumsvirksomheta. Med Statoilsjef Helge Lund som hovedskribent var 14 petro-direktører medunderskrivere på en kraftig banbulle mot Stoltenberg-regjeringa som trua realiseringa av fremtidige feltutbygginger. Forslaget, som fortsatt ikke er iverksatt, innebar en skatteskjerpelse fra ca 9% til 11% for offshoreinvesteringer. Staten skulle ikke lenger betale 91% av utbyggingskostnadene, men bare 89%!

Dette viser hvor  stor betydning den ekstremt gunstige skatteordninga for investeringer i olje- og gassvirksomheta på norsk sokkel har. Oljedirektoratet finner det altså ikke interessant å vurdere om dette skatteregime, der egeninnsatsen kun er +-10%, kan ha betydning for hvilken risiko/kvalitetssikring man er villig til å ta når feltutbygginger planlegges og gjennomføres. Nok en gang har vi et eksempel på at man ikke våger å gå inn på sentrale årsaker til at petroleumsvirksomheta har fått en så totaldominerende rolle i den norske økonomien? Og der det iår investeres over 200 milliarder kr, mens fastlandsindustrien bare investerer 20 mrd. kr.  Elefanten har blitt så stor at ingen tør å ta bort i den.

Advertisements

One thought on “Det unevnelige

  1. Pingback: Tidsskriftet Rødt! » Barentshavet under angrep

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s