La pumpene gå?

imageHvis det overordnete målet for absolutt all virksomhet i Norge skal være å finne, og pumpe opp all olje og gass så raskt som overhodet mulig, har professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen og professor i finans Thore Johnsen rett når de sterkt advarer mot å endre (det svært gunstige) skatteregimet for norsk petroleumsvirksomhet. De skriver i DN fredag 21.12. at petroleumsvirksomheta er global, og at det ikke er noe som viser at selskapene i Norge tar større risiko, slik at det blir store kostnadsoverskridelser, selv om staten dekker rundt 90 % av investeringskostnadene. I tillegg sier de at det er feil å bruke skatt som konjunkturstyringsinstrument.

Staten og de politiske myndighetene skal, i følge de to professorene, kun være opptatt av at skattesystements oppgave er provenyet til staten. Dette er etter min vurdering å la den ultimate økonomiske liberalismen overta fullstendig. At dette skal være måten Norge skal styres på, og muligens blir politikken til Solberg-regjeringa, har Osmundsen og Johnsen naturligvis lov å mene.

For den helhetlige næringsvirksomheta i Norge, som naturligvis ikke har mulighet å konkurrere med fortjenestemarginene i petroleumsvirksomheta, vil dette være svært skadelig. Konkurransen både om de (knappe) menneskelige og økonomiske ressursene har blitt historisk skjev. I tillegg kommer de klima- og miljøpolitiske aspektene  ved den svært omfattende og dominerende posisjonen til olje- og gassvirksomheta.

Professorene Osmundsen og Johnsen sier det er umulig med en treffsikker planøkonomisk styring. Men kanskje er nettopp planøkonomi på samfunnsnivå mer nødvendig enn noen gang. I dag er det kun selskapene som driver sin virksomhet planøkonomisk.

Jens Ingvald Olsen, fylkestingsrepresentant Troms Rødt

Advertisements

Årets folkegave er på 11,7 milliarder kr

“For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.” (Matteus 25:29). Det er ikke utelukket at dette mottoet lå til grunn da Stortinget i 2004 vedtok ordninga der det hvert år 3 uker før jul bekjentgjøres hvordan Norges største julegave fordeles. Som vanlig de siste årene er Kjell Inge Røkke en av de heldigste. Oljeselskapet, Det Norske, som han kontrollerer mottar over 1,3 milliarder kr for “skatteåret” 2012. Men relativt sett er kanskje selskapet der tromsømannen Johan Petter Barlindhaug er største aksjonær og styreleder, North Energy as, den største heldiggrisen; Over 415 millioner kr tilfalt dette selskapet, som har omlag 40 ansatte. De mottok altså over 10 millioner kr pr ansatt for 2012!!

http://www.skatteetaten.no/upload/PDFer/Pressemelding%20fra%20Oljeskattekontoret.pdf?epslanguage=en-GB

Denne vanvittige ordninga satte ny utbetalingsrekord med 11,7 milliarder kr i 2012, og selskapet North Energy as har de siste 5 årene mottatt over 1,5 milliarder kr fra statens skattekasse for, i prinsippet, ikke å finne olje/gass. 78% av letekostnadene dekkes gjennom denne største subsidieordninga i Norge. Det gir også grunnlag for at en liten bedrift på omlag 40 kan ha 9-10 direktører med millionlønninger.

Skal vi kunne fortsette med disse monstersubsidiene har vi naturligvis ikke råd til Videregående skoler i hver krik og krok,  gode pensjonsordninger for vanlig folk, eller skolefrukt til barna i grunnskolen.

Kongen i Troms fylke

I kveld kom det melding fra fylkesordføreren i Troms, Knut Werner Hansen (Ap) der han redegjør for “den parlamentariske situasjonen” som har oppstått. Fylkesrådsleder Pia Svensgaard (Ap) meldte som kjent tidligere i kveld at fylkesrådet, som har smuldret opp, vil trekke seg når fylkestinget samles 10. desember.

http://www.nordlys.no/nyheter/article7017698.ece

Troms fylke er et av få fylker, sammen med byene Oslo, Bergen og Tromsø som har såkalt parlamentarisme. Dette har vært, og er en anakronisme, er en oppblåst politisk og økonomisk konstruksjon, som ikke har noe med økt demokrati å gjøre som da parlamentarismen ble innført på riksplan i 1885.

Fylkestinget på sidelinja.

Den store politiske klarheten skulle oppstå, og posisjon og opposisjon skulle utgjøre to markante grupper. I Troms har vi som kjent hatt fylkesråd bestående av Ap, Krf og Høyre som eksempel på denne “klarheten”.  For å fullbyrde prosessen ble det under sak 5/13 (marsmøtet) i fylkestinget i Troms vedtatt en ny prosess for etablering av  fylkesråd: Fylkesordføreren har blitt konge i Troms. Med 34 mot 1 stemme ble mitt forslag om at fylkestinget fortsatt skulle velge fylkesrådet avvist, og i stedet ble det innført en ordning der fylkesordføreren utpeker den han tror vil kunne danne et flertallsfylkesråd!

Her er protokollen i sak 5/13 fylketingsmøtet 19. mars 2013:

Utvalg: Fylkestinget  Møtedato: 19.03.2013 Utvalgssak: 5/13   
Resultat:   
Arkivsak: 13/3722-3 Tittel: UTPEKINGSALTERNATIVET VED ETABLERING AV FYLKESRÅD KOMMUNELOVENS §§ 18 NR. 4 OG 19A   
Behandling: Representanten Jens Ingvald Olsen, R, fremmet følgende forslag (1):  
«Troms fylkesting legger kommuneloven paragraf 19 til grunn ved oppnevning av fylkesråd.»  
Votering (35 representanter tilstede): Innstillingen vedtatt med 34 mot 1 stemme.   
Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at kommunelovens § 19 a skal legges til grunn ved dannelse av fylkesråd.  
2. Nytt kapittel 1 i Reglement for fylkesrådet i Troms vil bli:  
«Kapittel 1: Utpeking ved dannelse av fylkesråd  
§1. Fylkesordfører utpeker fylkesrådslederkandidat §2. Den utpekte kandidaten setter selv sammen sitt kollegium §3. Det nye fylkesrådet konstituerer seg selv §4. Fylkesrådsleder kan selv når som helst skifte ut medlemmer av rådet og bestemme rådets sammensetning §5. Fylkesrådet sender straks det har konstituert seg og ved endringer i rådets sammensetning, melding til fylkestinget om rådets sammensetning. §6. Fylkesrådets funksjonstid er uavhengig av fylkestingets valgperiode.»  
Eksisterende kapitler og paragrafer i Reglement for fylkesrådet i Troms kommer da etter disse tilføyelsene.

I fylkestinget i Troms 10.desember 2013 vil vi derfor markere enda et nytt steg bort fra et folkevalgt demokrati.

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107