Byrådsleder Hilmarsens knefall for Buchardt.

imageFørst to og et halvt år etter tiltredelsen kommer byrådslederen, Øyvind Hilmarsen (H) med en programmatisk artikkel om byrådets strategi for utvikling av Tromsø, og med særlig vekt på framtida for sentrum. Artikkelen, «Langsiktig utvikling av Tromsø sentrum», stod på trykk i iTromsø torsdag 30.januar. Hilmarsen proklamerer at han som byrådsleder har hatt som mål å «være forutsigbar, rask og rettferdig». Han sier også «Det er på tide å vise handlekraft for Tromsøs politikere». Dette høres jo tilsynelatende veldig fint ut. Vi skjønner Hilmarsens behov for å vise at den nå blir vei i vellinga i Tromsø, og at byrådet ønsker å fortelle en historie om at Tromsø har vært i en årelang stagnasjon før de kom til makta i rådhuset. Men som vi vet har Tromsø hatt en kontinuerlig stor vekst siden tidlig på 70-tallet, mens Tromsø nettopp i byrådets regjeringsperiode har hatt den laveste boligbygginga i nyere tid.

Dekker seg bak Hausberg.

Hovedbudskapet til Hilmarsen, slik jeg leser det, er imidlertid først og fremst å (bort)forklare hvorfor byrådet nå har inngått avtale med  Arthur Buchardt der byrådet lar han bygge et hotell på parkeringsplassen på nordsiden av Framsenteret. Et hotell på hele 15000kvm og vel 60 m høyt, med utforming som en gigantisk kampestein. Som grunnlag for dette påberoper Hilmarsen avtalen som ordfører Arild Hausberg(A) undertegna med Pasab as i september 2009, og som i følge ham et bredt flertall i formannskapet sa ja til. «Derfor har jeg stått på avtalen som våre politiske forgjengere inngikk med Buchardt.», skriver han. Det han ikke sier er at tre av dagens byrådsmedlemmer var med i formannskapet, og stemte for avtalen; Hilmarsen(H), Alvarstein (Frp) og Kanestrøm(Frp). Gruppelederne Blomseth (Frp) og Fangel(V) stemte imidlertid på mitt forslag om ikke å godkjenne avtalen. Hvorfor byrådet mener de er bundet av denne avtalen som grunnlag for Buchardts nye hotell, nekter byrådsleder Øyvind Hilmarsen fortsatt å fortelle.  Jeg har bedt om innsyn i dokumentet men Hilmarsen nekter. Avtalen fra 2009 dreide seg om bygging av 50m svømmeanlegg/badeland og hotell på godt sør for Framsenteret, og ikke minst at avtalen var med et annet selskap, Petter Anker Stordalen og Arhur Buchardt as (Pasab as), og ikke som nå Arthur Buchardt Invest as (AB Invest as).

Hvem skal ut?

Hilmarsen prøver også å gjøre den nye avtalen med Buchardt så tilforlatelig som mulig ved å hevde at Buchardt skal betale(!) for tomta, og det etter takst. Men sjøl her lar Hilmarsen være å fortelle hele historia; hvor stor tomt skal Buchardt betale for? Hele parkeringsplassen?, bare for arealet som berører bakken?, for tillatelsen til å bygge 60m høyt? osv.

Det som også er en klar melding i byrådsleder Øyvind Hilmarsens programmatiske tekst, er at byrådet og kommunestyret ikke skal utøve den sjølsagte oppgaven som demokratisk valgt politisk ledelse i kommunen; nemlig plikten til å planlegge og legge premissene for utviklinga av Tromsø by, i samarbeid med, og på vegne av befolkninga. Byrådet skal åpenbart kun være et ekspedisjonskontor for å imøtekomme investorenes ønsker. Men som byrådet muligens allerede har oppdaget har også investorene svært ulike interesser og behov. Hvem skal ut, og hvem slipper inn?

Å flytte grenser

image Nordlys torsdag 16.jan 2014

Åpent brev til fylkesordfører Knut Werner Hansen(ap)

Fra Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt

Å flytte grenser har i de fleste sammenhenger en positiv klang. Enten det er på idrettsbanen eller det er Lars Monsens TV-serie «Ingen grenser».

Fra 2003 har Troms fylke hatt parlamentarisk styreform, som på riksplan. I 2012 ble kommuneloven endra slik at det også ble åpna for, i §19A, at fylkesordføreren, som Kongen på riksplan, kan peke ut fylkesrådslederkandidaten, og at det ikke lenger er fylkestinget som velger fylkesrådet. Troms fylkesting vedtok i mars 2013, mot Rødts stemme, å innføre denne ordninga.

Fylkesordføreren peker

Etter at fylkesrådet gikk i oppløsning ble fylkesordfører Knut Werner Hansen (KWH) 2.desember intervjua i Nordlys om prosedyrene for etablering av nytt fylkesråd. På spørsmål om aktuelle kandidater som fylkesrådsleder svarte KWH:»…Det er 37 kandidater i fylkestinget, og det er heller ingen lov som forbyr å hente folk utenfra, men det har aldri skjedd tidligere. Alle som har stemmerett i fylket er i utgangspunktet valgbar.» KWH har gjentatt samme standpunkt i seinere intervju i Nordlys.

Jeg har i tidligere avisinnlegg, «Statsminister Celina», i Nordlys tirsdag 7.januar, reist en del problemstillinger rundt dette tema, og uttrykt svært stor skepsis til det som var i ferd med å skje. Og at det ville være i strid med det norske parlamentariske systemet dersom KWH «pekte på» noen utafor fylkestinget.

Nå er nytt fylkesråd konstituert, etter at KWH «pekte på» Line Fusdahl (H) som fylkesrådslederkandidat. Fusdahl er ikke fylkestingsrepresentant, og KWH har dermed «outsoursa» det mest sentrale politiske vervet i Troms!

I fylker og kommuner som har valgt å ha parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen har partiene ved valg hatt de to øverste kandidatene på lista som sine ordfører og fylkesråds/byråds-lederkandidater. De som har stemt på partiene har naturligvis også sett på toppkandidatene som de framtidige politiske lederne. Fylkesordfører Knut Werner Hansen har nå flytta grensa, og satt en helt ny standard for hvem som skal utgjøre politisk ledelse i Troms fylkeskommune.

Spørsmål

Det er to og en halv måned til Troms fylkesting samles nest gang, så jeg stiller derfor spørsmål til fylkesordføreren i dette åpne brevet.

Mener fylkesordføreren at det er i tråd med god norsk parlamentarisk sedvane og lov at en som ikke er folkevalgt blir utpekt som den fremste politiske lederen i Troms fylkeskommune?

Kan det ikke være slik at lovgiverne har sett på det som så sjølsagt at fylkesrådslederen skal være folkevalgt, og at det derfor ikke er spesifikt omtalt?

Hvordan tror fylkesordføreren interessen vil bli for deltakelse i valg når fylkesordføreren utpeker en som ikke er folkevalgt til den fremste mektigste politiske posisjonen?

I norsk etterkrigshistorie er det kjent at Einar Gerhardsen (ap) ble statsminister i 1945 uten at han satt på Stortinget. Han var ordfører i Oslo. Alle er vel enige om at det var temmelig ekstraordinære tilstander i Norge da, og kong Haakon hadde full aksept for å peke på Gerhardsen som statsministerkandidat. Spørsmålet som i disse dager reiser seg er om vi har liknende tilstander i Troms nå?

Johnsens tunnel – Om byutvikling i Tromsø

Image

Kronikken til Nils Arne Johnsen ligger her: http://nilsajohnsen.com/2014/01/04/tunell-gir-sunn-byutvikling/

I kronikken “Tunnel gir sunn byutvikling” i Nordlys lørdag skriver direktør i Rambøll, Nils Arne Johnsen om trafikkavviklingsproblemene mellom Breivika og Giæverbukta, og spesielt om underkapasiteten i sjølve Giæverbukta. Som en sentral løsning foreslår han at det må bygges en tunnel, og at den må komme ut i området mellom postterminalen og Holt. Hvor den skal gå inn på østsida av øya er noe uklart, men jeg går ut fra at han mener den skal gå fra Breivika et sted; tunnelen skal jo erstatte Tverrforbindelsen. Johnsen er fagmann på trafikkplanlegging og vegprosjektering, og han er vararepr for Venstre i kommunestyret.

I denne kronikken klarer jeg ikke å få tak på hva han egentlig mener. Det skyldes naturligvis min tilkortkommenhet, men ingen spørsmål er for dumme å stille, så jeg våger meg frampå.

Tungtrafikken til tunnelen

Først vil jeg komme med et forslag som raskt burde settes i verk: Kraftig akseltrykkreduksjon for kjøretøyene som skal kjøre over Tverrforbindelsen, i hvert fall om vinteren, men muligens hele året. Det er allerede en tunnel mellom Breivika og Giæverbukta; Breivikatunnelen-Langnestunnelen. Her burde tungtrafikken pålegges å kjøre. I unntakstilfeller kan de kjøre rundt nordspissen.

Dersom en tunnel fra Breivika skal komme ut sør for postterminalen, som Johnsen foreslår, vil jo den måtte krysse eller gå under Langnestunnelen. Den ville jo også bli lengre enn dagens tunnel. Hvordan vil Johnsen løse dette? Johnsen foreslår også at den kommunale vegen på Håpet parallelt med Tverrforforbindelsen vil kunne frigjøres til boliger. Det er kanskje ikke en umulighet. Men når han nevner at fjellskjæringa på sørsida av Tverrforbindelsen bør bebygges (fordi den er for stygg?), og at det kan bygges boligblokker der, ser jeg det utelukkende som et forsøk på å finne en (dårlig) begrunnelse for å bygge boliger i det som idag er en del av det viktige grøntområdet ved Templarheimen. Når det skal bygges omfattende idrettsanlegg på Templarheimen blir det enda viktigere å ta vare på grøntområdet som er på vestsida.

Breivika-Solnesset

Johnsen ser også sitt forslag til tunnelløsning som en begynnelse på ny Kvaløyaforbindelse. Jeg mener, og vi i Rødt har foreslått i kommunestyret, at det ikke skal prioriteres å bygge ny tunnel mellom Breivika og Langnes/Giæverbukta. Men dersom det likevel skal bygges, forslår vi at traseen gå fra Breivika (området ved Tromsøysundtunnelen/Gimle) og til Solnesset ved Rideskolen. Herfra vil de seinere kunne bygges tunnel til Kvaløya. Det vil bli den korteste, og billigste traseen.

Det er stort behov for egne kollektivtraseer, særlig ved Giæverbukta/Langnes, og det er nok behov for en toetasjes “trafikkmaskin” ved rundkjøringa mot flyplassen. Det er mulig at Johnsen har rett i at folk velger å kjøre privatbil i stedet for buss når bussene blir forsinka. Dette medfører imidlertid at i gjennomsnitt blir folk enda mer forsinka fordi det blir flere biler som blokkerer trafikkflyten, men det er kanskje behageligere å sitte i egen bil og brenne egen bensin, framfor å sitte i bussen. Når til og med byråd for helse, Kanestrøm, advarer mot folkehelseproblemene i Tromsø, burde kanskje flere heller sykle eller gå til jobb og skole.

Statsminister Celina Midelfart

image“Etter at valgresultatet fra stortingsvalget var klart pekte kong Harald på Celina Midelfart som statsminister. Midelfart sitter ikke på Stortinget, men kongen synes hun er en dyktig forretningskvinne og fortjener jobben. Høyres Erna Solberg, som alle trodde skulle bli utnevnt, var lite populær og falt igjennom.”

Jeg tror det ville vakt endel oppsikt, for å si det mildt, dersom dette hadde skjedd. Noen ville sikkert blitt begeistret. Det ville imidlertid vært et grovt brudd på prinsippene i parlamentarismen, der det er sjølsagt at statministeren skal velges blant de valgte stortingsrepresentantene.

Lørdag kunne vi lese i Nordlys at Høyre i Troms hadde forespurt flere personer som ikke sitter i fylkestinget om å bli fylkesrådsleder, blant annet Øyvind Hilmarsen og Hans Petter Kvaal. Hvis dette stemmer, noe mye tyder på, er Høyre i ferd med å løfte fylkespolitikken og fylkesparlamentarismen til nye skandaløse høyder.

All makt i denne sal

Vi feirer i år 200års-jubileum for Grunnloven, og at Norge dermed fikk sitt eget sjølstendige parlament, Stortinget. En videreutvikling av det (begrensa) folkevalgte demokratiet skjedde i 1885 da parlamentarismen ble innført; “All makt i denne sal”, var budskapet. Det betydde blant annet at regjeringa skulle være utgått fra Stortinget, og stå ansvarlig overfor Stortinget. Derfor skulle statsministeren, regjeringas leder, være stortingsrepresentant. Statsministeren kunne så velge fritt hvem han ville ha med i regjeringa.

For vel 20 år siden ble det anledning for kommuner og fylkeskommuner å innføre parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen. Dette er imidlertid en “kvakksalver-parlamentarisme” der kommunestyrer og fylkesting overlater svært mye makt til et fåmannsvelde på noen få personer i byråd eller fylkesråd. Bare tre av 421 kommuner har innført dette; Oslo 1990, Bergen 1999, og Tromsø fra 2011. Troms er et av fire fylker som har denne styreformen.

Kong fylkesordfører

Like før jul brøt fylkesrådet i Troms sammen etter at Høyre ikke ville støtte budsjettforslaget som de hadde vært med å forhandle fram. Høyres to medlemmer i fylkesrådet måtte umiddelbart gå av, og Pia Svensgaard meldte sin avgang som fylkesrådsleder 11.desember i fylkestinget.

For å gjøre fylkes- og kommuneparlamentarismen tilsynelatende mer lik riksparlamentarismen ble kommuneloven endra for to år siden. Tidligere skulle fylkestinget velge nytt fylkesråd. Nå ble det også anledning, i følge kommuneloven §19A, å ha en ordning der fylkesordføreren skulle agere som kongen. Utpekingsalternativet, som det kalles, ble innført i Troms på fylkestingets møte i mars 2013. Dessverre var det bare Rødt som ville beholde fylkestingets viktige rolle.

130 år tilbake

Nå ser vi hvordan utpekingsalternativet fungerer i praksis; Fylkesordfører Knut Werner Hansen sitter på sitt kontor i fylkesbygget og venter på at en (Høyre)representant for de 5 partiene (H, Frp, V, SP og Kystp) som har sagt de vil danne flertallsfylkesråd. Fylkesordføreren vil da bli fortalt hvem som er ny fylkesrådsleder. Hvis Høyre fullfører det prosjektet som Nordlys rapporterte om, er parodien i fylkespolitikken komplett. Ikke bare er fylkestinget ekskludert fra å velge fylkesråd, men nå er også fylkesordføreren gjort til en paradefigur, og Høyre har ført Tromspolitikken tilbake til tida før 1884. Det kaller man virkelig å være konservativ! Var det ikke «nye ideer, nye løsninger» som var valgparola til Høyre?? – Og Venstre, parlamentarismens forkjemper, er villig med på ferden!

Se også min blogg: Kongen i Troms fylke.

Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt Troms fylkesting