Grønt som i Baku

Azerbaijan_s_Yunuszade_fights_for_the_ball_with_Norway_s_Nielsen Håvard Nielsen ble grønn både på drakta og håret. Foto: Elmar Mustafazadeh, Reuters

«Grønn parkeringsavgift» ble lansert som en ny budsjettpost da byrådet la fram budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018. Så bra, tenkte jeg umiddelbart; endelig har «Prosjekt sykkelbyen» fått gjennomslag, og alle begeistra hurrarop for sykling fra de seks byrådene har ikke vært spill for galleriet! Flott at byrådet satser på å bygge sykkelparkeringshus, og legge til rette for at sykkel kan brukes hele året, og stå trygt og tørt mens man er på jobb. Men så ser jeg til min forundring at byrådet har lagt inn en inntekt på 3 millioner kr pr år, hvert eneste år framover. Skal det virkelig bli så dyrt å parkere?

 3 mill kr i ny avgift

Raskt blir jeg imidlertid bragt tilbake til realitetenes verden; byrådet skal innføre parkeringsavgift ved alle kommunale arbeidsplasser og eiendommer. Ja det skal også gjelde for utfartsparkeringene! «Kommunen har kostnader til drift og vedlikehold av parkeringsplassene», er begrunnelsen, men også at det skal være et insentiv for at de ansatte skal komme seg til jobb uten privatbil. De ansatte og andre brukere skal nå påføres en stor ekstra kostnad. Byrådet har ikke laget noen utfyllende forklaring på hvordan dette tiltaket skal medføre en netto inntekt på hele 3 millioner kroner. Dersom dette kan dokumenteres som en besparelse ved at det innføres parkeringsforbud, og at alle parkeringsarealer ved kommunale arbeidsplasser og eiendommer avvikles, er det kanskje en teoretisk mulighet å få dette til. Men parkeringsplassene skal åpenbart opprettholdes.

Finansakrobater

Det er Tromsø Parkering AS som drifter kommunens parkeringsplasser. Inntektene kommer til kommunekassa som eventuelt utbytte. Hvordan er det mulig at disse parkeringsplassene skal generere hele 3 mill kr i utbytte, etter at parkeringsavgiftene har vært gjennom separatoren i Tromsø Parkering AS? Og hvis intensjonen i budsjettforslaget oppnås; at de kommunalt ansatte og andre brukere av parkeringsplassene ikke kommer til å bruke disse, av ulike grunner, så ville det jo fortsatt være like store vedlikeholdsutgifter som idag, pluss påslaget som Tromsø Parkering AS skal ha for sitt arbeid. Hva med alle kommunale tjenestebiler? Skal avdelingene de tilhører belastes parkeringsavgift som så skal sluses gjennom Tromsø Parkering AS, og komme ut som «utbytte»? Joda, Høyre, Frp og Venstre er virkelig imponerende dyktige finansakrobater.

Baku-grønn

Inntil byrådet kommer med en grundig redegjørelse til kommunens ansatte og befolkninga forøvrig som viser hvordan byrådets «grønne» parkeringsavgift både skal gi 3 mill kr i årlig inntekt, og samtidig få de kommunalt ansatte til å komme seg på jobb uten å bruke privatbil, er dette prosjektet ikke mer ekte grønt, miljøvennlig og folkehelsefremmende enn grønnfarga på fotballbanen i Baku, Aserbajdsjan da Norge spilte landskamp der nylig. (Til informasjon for de ikkefotballinteresserte, så ble fotballbanen, som i følge reporterne var brunsvidd timer før kampstart, spraya med grønnmaling. De hvite draktene til de norske spillerne var mer grønn enn hvit etter kampen.)

Bompenger på fortau?

Ved at byrådet ønsker å innføre en avgift fordi kommunen har kostnader for brøyting og vedlikehold av parkeringsplasser er det jo grunn til å spørre om det neste blir bompenger på fortau og annet kommunalt areal som brøytes og vedlikeholdes?

Når begynte det?

Når begynte Walberg

Maria Walberg, finanspolitisk rådgiver på Stortinget for Ap, skrev i Klassekampen onsdag 12.nov under vignetten “Kron og mynt” om endringene i arbeidsorganiseringa i norsk industri. Under tittelen “Industriens veivalg” advarer hun spesielt mot regjeringas politikk som legger opp til å gjenta byggebransjens feiltrinn. ” Da finanskrisa traff Norge høsten 2008 så folk brått mørkere på framtida, og byggebransjen var blant dem som ble rammet hardest. Sysselsettingen og produksjonen gikk ned, og da veksten tok seg opp igjen ga det samtidig fart til en måte å organisere arbeidet på som har vært uvanlig i norsk arbeidsliv.», skriver hun. Flere utviklingstrekk i norsk arbeidsliv ble satt på spissen da den store internasjonale økonomiske krisa ble synliggjort for alvor i 2008.

Som tidligere bygningsarbeider i nærmere 30 år stusser jeg imidlertid på historikken Maria Walberg presenterer. Jeg ser i flere sammenhenger at representanter for Ap forklarer utviklingstrekk i nyere norsk historie på en måte der deres politikk ikke skal bli synliggjort. Jeg skal ikke hevde at Walberg har en slik agenda.  Vi kan i alle fall gå tilbake til EØS-avtalen, og som trådte i kraft 1.januar 1994. Videre til den dramatiske effekten av at AP/LO-ledelsen snudde, og Stortingets vedtak i desember 1999 da §26 i Sysselsettingsloven ble speilvendt slik at utleie av arbeidskraft ble tillatt generelt, og at statens monopol på arbeidsformidling i §27  ble oppheva. Videre skal vi heller ikke glemme at det sto flere harde kamper om permitteringsloven der AP ville øke tida med lønnsplikt for arbeidsgiver. Østutvidelsen av EU fra 1.mai 2004 gjorde at tilgangen på arbeidskraft for utleie økte formidabelt. H/Frp-regjeringa vil forsterke de negative utslaga av den økonomiske krisa.

Dette er imidlertid en villet politikk der AP, H og Frp i stor grad har stått sammen. Prioriteringa av billig innleid arbeidskraft framfor den gode utviklinga av fagutdanninga og kompetanseheving generelt i byggebransjen som vi hadde utover 80-tallet og først på 90-tallet, er et svært viktig negativt lærestykke.

Arbeiderpartiet spilte på lag med de andre stortingspartiene i nærmere 20 år. Om de nå har tenkt å snu, er jo det bra, men da bør AP først innrømme, og beklage at de i stor grad har lagt til rette for den negative utviklinga.

(Trykt i Klassekampen 23.nov 2014)

Kommunal eiendomsspekulasjon

Rådhuset i Tromsø

Eiendommen Mellomvegen 33 i Tromsø skal fisjoneres ut, og etableres som eget aksjeselskap og datterselskap under Arnestedet Eiendom as. Beslutninga ble tatt under behandling av sak 171/14 i kommunestyret 29.oktober. Vedtaket har imidlertid til nå ikke vakt noen offentlig oppmerksomhet. Ingen lokale media har funnet det verdt å omtale saka. Det er etter mitt syn ganske oppsiktsvekkende.

Tromsø er byen i Norge med høyest boligprisvekst og har blant de aller høyeste boligprisene. I denne situasjonen skal altså Tromsø kommune gjøre seg til deltaker i det prisdrivende eiendomsmarkedet! Fellesskapets og velferdsstatens viktigste institusjon skal sko seg på den boligsøkende ungdommen og de unge gjeldstyngede familiene!

Sareptas krukke?

For vel et år siden gjennomførte byrådet og byrådspartiene en av ønskedrømmene til Frp, V og Høyre; drive business med milliardverdiene som ligger i den kommunale eiendomsmassen. Byrådspartiene, med Rolleiv Lind (H) og Jan Blomseth (frp) som de fremste talsmenn, trodde ideen var så fortreffelig, og en Sareptas krukke, at byrådspartiene allerede i kommunebudsjettet for 2013 la inn 5 mill kr i utbytte fra Arnestedet Eiendom as, noe de også gjentok for 2014. Dette på tross av solid argumentasjon fra oss om at dette var helt urealistisk og «luftpenger». Nå sier også ledelsen i Arnestedet Eiendom as at det vil gå lang før det kommer noe utbytte. Dette er det som på fint kalles «eiendomsutvikling».

Arnestedet Eiendom as ble oppretta, og den takserte verdien av de seks eiendommene samt Tromsø Industribygg på Arneberg, som ble gitt som aksjekapital var vel 112 millioner kr til sammen. De fleste eiendommene er regulerte for boligbygging.

Dyrere boliger

For å gjøre eiendommen dyrere, «øke verdien» som det heter, skal altså eiendommen skilles ut som datterselskap i Arnestedet Eiendom as. Så skal aksjer i selskapet, Mellomvegen 33 as, selges til privat (eiendomsselskap). I saksframlegget går det fram at ledelsen i Arnestedet Eiendom as regner med at dette salget skal gi 5 mill kr i gevinst og skattefri inntekt. Det går også fram at byrådet og ledelsen i Arnestedet Eiendom as ønsker skille ut alle eiendommene i egne datterselskap under konsernet Arnestedet Eiendom as. Datterselskapene skal så delvis, og kanskje helt, selges til private eiendomsselskap.

Kjerna i dette er at byrådet gjør Arnestedet Eiendom as til eiendomsselskap som skal delta i kappløpet for å hente ut mest mulig penger fra de boligsøkende innbyggerne i Tromsø. Forretningsideen er altså å øke tomteprisene til det maksimale av det de boligsøkende er i stand til å betale.

I tillegg ser det ut til at det har blitt en lekegrind for finansakrobatikk for byrådets utpekte ledelse i Arnestedet Eiendom as.

Hilmarsen og Hjorts ansvar

Er det virkelig dette som er Tromsø kommunes oppgave? Har ikke kommunen stikk motsatt oppgave, nemlig å sørge for sosial boligbygging? 50 000 nye innbyggere skal bosette seg i Tromsø de neste 30 åra, i følge Kommuneplanen som nå er ute på høring. Det er jo en ganske spesiell måte byrådsleder Hilmarsen og ordfører Hjort ønsker alle disse nye tromsøværingene velkommen på. Venstreopposisjonens forslag om å bygge 200 kommunale utleieboliger da økonomiplanen 2014-17 ble behandlet ble blankt avvist av byrådspartiene. Et slikt vedtak kunne jo bli en trussel mot den blåblå forretningsideen!

At private investorer tenker og handler slik byrådspartiene gjør, er kanskje ikke unaturlig eller overraskende. Tromsø kommune har imidlertid en helt annen samfunnsoppgave enn å bidra til å blåse opp eiendomsbobla.