Absurd barnehagefinansiering koster Tromsø 40 millioner kr

Fjellvegen kommunale barnehage, foto: Tromsø kommune

Byrådet er allerede igang med å legge ned kommunale barnehager:

http://www.itromso.no/nyheter/article10483051.ece

Avisa “iTromsø” har oppslag på nett om saka i dag.

http://www.itromso.no/nyheter/politikk/article10478650.ece

http://www.itromso.no/nyheter/politikk/article10478652.ece

Gruppeleder for Høyre, og leder av finans og næringskomiteen, Rolleiv Lind prater tull. Han vet, gjennom blant annet epost fra byrådet 12.12.14 at informasjonen i saka har byrådet sjøl gitt oss.

Nordlys 16.jan 2015:

http://www.nordlys.no/Fikk_beskjed_om_nedleggelse_via_lapp_p__d_ra-5-34-68493.html

Tromsø har mange barnehageplasser. Det koster mange penger, svært mange penger. I 2014 kosta det Tromsø kommune hele 40 millioner kroner! Men hvordan kan det skje når barnehagedrifta skal finansieres av staten og foreldrebetaling?

Å skjønne barnehagefinansiering er ikke enkelt. Men som vi vet har noen skjønt systemet svært godt, og har blitt mangemillionærer. For et av de virkelig store barnehagekonsernene, Norlandiabarnehagene, eller Tromsø Barnehagedrift, er det nettopp i Tromsø de har lagt grunnlaget for rikdommen. Benn Eidissen og Even Carlsen starta opp her i Tromsø i 1996 med 4 gratis barnehagetomter de fikk av kommunen.

Alle barnehager finansieres ved drift- og kapitaltilskudd fra staten og ved foreldrebetaling. Private barnehager får nå tilnærma like mye (98% som skal økes til 100%) som kommunale barnehager, etter at det har vært en lengre opptrappingsperiode. Statstilskuddet gis som rammetilskudd til kommunene beregnet ut fra hvor mange «rettighetsbarn» det er i kommunen. Det vil si barn som er født før 1.sept året før, altså er minst ett år når barnehageåret starter i aug/sept. Kommunen betaler tilskuddet videre til de private barnehagene.

Overkapasitet i Tromsø

Tromsø kommune er en av kommunene som har en svært stor andel private barnehager, omlag halvparten. De fleste av disse er eid av profesjonelle barnehageselskap ala Norlandiabarnehagene. Byrådet ga i fjor driftstillatelse til to nye private barnehager, Haugenstykke med 76 plasser til Læringsverkstedet as og Marsvegen med 110 plasser til Norlandiabarnehagene as, som er en del av milliardkonsernet Norlandia Care Group as, og nå har 6 barnehager i Tromsø. Dette skjedde i en situasjon der det i følge byrådets eget budsjettdokument (side 37) fremgår at det allerede var 100 plasser mer enn det kommunen får rammetilskudd fra staten for. Disse driftsavtalene har bidratt til at det nå er stor overkapasitet av barnehageplasser, noe som vil vedvare i flere år. Sjøl om Tromsø kommune la ned 30 kommunale plasser i 2014, var det likevel plass til å ta inn hele 240 barn som ikke var såkalte rettighetsbarn. Det var naturligvis flott for både foreldre og barn som fikk plass sjøl om barna var født etter 1.sept 2013.

Private driver for fullt

Gjennom budsjettprosessen har vi jobba intenst for å finne ut av de økonomiske realitetene, med grunnlag i nokså mangelfull informasjon i byrådets budsjettdokumenter. Etter graving, spørring og møte med byråd og administrasjonen for barnehagesektoren er følgende bragt på det rene: Staten, det vil si Stortinget, som har ansvar for barnehagefinansieringa, gir ikke driftstilskudd for barn født etter 1.september. Denne kostnaden må kommunen dekke fra andre områder som egentlig skulle hatt pengene i sine budsjett, f.eks til skole eller pleie&omsorg. Tromsø kommune brukte hele 40 millioner kroner i 2014! Private barnehager tok inn 155 «ikke-rettighetsbarn», mens 85 ble tatt inn i kommunale barnehager, 240 tilsammen.

Kommunen legger ned – de private fortsetter for full maskin

For 2015 foreslår byrådet å redusere overkapasiteten ved å avvikle ytterligere 60-70 kommunale barnehageplasser, i tillegg til de tidligere 30 nedlagte, noe som også innebærer at omlag 15 ansatte er overflødige. Du spør kanskje hvorfor ikke også private barnehageeiere skal legge ned plasser i samme grad? Private som av ulike grunner, enten det er økonomiske eller andre, kan naturligvis frivillig avvikle sin virksomhet. Men det sentrale poenget her er at kommunen kan ikke, ved feks overkapasitet, kreve at Norlandia skal legge ned noen av sine plasser. Når en privat barnehage har fått godkjenning for drift, så har de rett på drifts- og kapitaltilskudd for alle barna de klarer å rekruttere, enten det er rettighetsbarn eller ikke-rettighetsbarn! Et absurd statlig regelverk gjør at mens kommuale barnehager legges ned og kommunalt ansatte sies opp, kan altså de private «business»barnehagene drive for full maskin!

Vi i Rødt krever derfor i budsjettforslaget, sammen med Ap, SV, Mdg og SP i Tromsø, at regjeringa må sørge for at staten gir driftstilskudd for alle barna som gis barnehageplass, uavhengig av om barnet er født før eller etter 1.september. Til vår store overraskelse stemte byrådspartiene og Krf imot dette forslaget (Verbalforslag 24 i  budsjettforslaget)! «Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør»…

Advertisements

Hvorfor fornekte og forvrenge, Walberg?

Om Olsens premissKlassekampen torsdag 27.nov.

Dette tilsvaret fra meg ble sendt til Klassekampen 27.nov, men kommer muligens ikke på trykk.
Maria Walberg, finanspolitisk rådgiver for AP på Stortinget henviser i tilsvar til meg i KK torsdag 27.nov til en rapport fra Adecco Solutions as til Arbeidstilsynet i 2011 om at de har innført lønnsstopp mellom arbeidsoppdrag. Dette begynte de med i 2009. Walberg bruker dette som dokumentasjon på at det var finanskrisa som utløste situasjonen med løsarbeidersystemet, innleie, useriøsitet, sosial dumping osv i byggebransjen spesielt. Hun skriver at det derfor ikke er riktig å legge hovedvekta på EØS-avtalen som årsak, som Olsen i Rødt, i følge henne, gjør.
Nå skreiv jeg faktisk (mand 24.nov i mitt innlegg  https://jensingvald.wordpress.com/2014/11/25/nar-begynte-det/) at det var EØS-avtalen og den påfølgende speilvendinga av sysselsettingsloven (at privat arbeidsformidling ble tillatt) ved årtusenskiftet, og at innleie ble generelt tillatt, som var grunnlaget for utviklinga. Dette slo umiddelbart inn i byggebransjen, og jeg tillot meg å nevne min 30årige erfaring fra denne bransjen som bakgrunn for min kunnskap på feltet. Jeg skreiv også at situasjonen ble ytterligere satt på spissen etter at krisa slo inn i 2008.
Denne omveltinga i ansettelsesforholda var en villet politikk fra AP, H, Frp (og V). Når AP, i opposisjon til en blåblå regjering, nå er inne i en radikalisering, registrerer jeg at det er liten vilje til å se sitt eget ansvar for den negative utviklinga vi har sett i stadig større deler av arbeidslivet. Walberg må gjerne gi inntrykk av at denne  utviklinga i ansettelsesforholda ikke er en villet politikk fra AP, men det er en forvrengning av historia. Jeg skjønner at mitt krav om beklagelse fra AP, for at de har stått for denne politikken, er fånyttes.

Jens Ingvald Olsen, tidl. bygningsarbeider, Tromsø Rødt