Om radikalisering og å være radikal – fra hederbetegnele til skjellsord

 Innledning holdt ved Filosofisk samtale 28.februar 2015 Skarven Bar, Tromsø

Takk for invitasjonen! Dere vet kanskje at den blåblå regjeringa har en egen nettside som heter www.radikalisering.no? Dette nettstedet er hovedkilden for regjeringas informasjon om det som heter «Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme» – en plan med 30 tiltak, og vi også finner oppdatert status i fremdrifta av planen. Der er og anna informasjon om den nasjonale og internasjonale kampen mot radikalisering.

Her blir vi blant annet tilbudt en hel meny av språklige definisjoner. Mange av disse definisjonene er politisk motivert, politisk uklare, og politisk betente og ofte politisk (og religiøst) forvirrende og villedende. Definisjoner i stor grad gitt ut fra en individpsykologisk forklaringsmodell. Handlingsplanen, som er personlig signert av alle regjeringsmedlemmene sier blant annet dette innledningsvis: «Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme».

Hvor er elefanten i dette rommet som regjeringa tegner? Vi kan forhåpentligvis komme inn på det løpet av møtet.

Grunnen til at jeg er invitert til å åpne dagens tema er for filosofisk samtale kunne jo vært Lenins oppgjør med radikalismen for nesten 100 år siden. Om hans kamp mot venstre-radikalismen, eller mer presist: «venstre-kommunismen – en barnesjukdom», som han kalte han det.

Fredsavtalen i Brest/Litovsk

Lenins kamp dreide seg blant annet om å forsvare fredsavtalen Russland, dvs bolsjevikene, inngikk med Sentralmaktene (Tyskland, Østerrike/Ungarn, Det ottomanske riket, Bulgaria) i Brest/Litovsk 3.mars i1918, mot slutten av 1. verdenskrig. En avtale der Trotskij leda forhandlingene. Vi skal ikke gå inn på uenigheten mellom Lenin og Trotskij under forhandlingene. – Det kan være grunnlag for mange seminar.

Fredsavtalen ble skarpt kritisert av de «venstre-radikale» blant bolsjevikene, med Nicolai Bukharin i spissen. – Avtalen var unnfallenhet overfor vestmaktene, mente de, for den russiske revolusjonen skulle utvikles videre innover i Europa. En fredsavtale nå ville hindre det.

Lenin mente det var helt nødvendig å konsolidere revolusjonen i Russland – de trengte et pusterom, som Lenin sa. «Den som ikke vil godta, som ikke vil undertegne en djevelsk fred nå, han er en frasemaker og ikke en strateg. Det er den bitre sannhet.»(Fra sluttord i setralkomiteens beretning 8.mars 1918.s115,bind 28,Elan).

Når jeg leser dette på nytt gir det jo visse asosiasjoner til Syriza og Hellas forhandlinger med EU og resten av Troikaen. Og Tyskland er jo ikke helt usentral denne gangen heller….Så kan det sjølsagt diskuteres om kritikken som kommer fra deler av Syriza er utopisk radikalisme eller at statsminister Tsipras har forrådt befolkninga i Hellas. Det pågår en heftig debatt i Hellas om dette nå. Vi så bilder på Dagsrevyen i går kveld fra en «venstre»-demontrasjon mot regjeringa.

Norsk historie og radikalisme

I norsk politisk historie har radikalisme, det å være radikal, de radikale, nesten utelukka vært knytta, til den sosialistiske og kommunistiske arbeiderbevegelsen. Men den første bruken av radikal i partisammenheng i Norge kom da Arbeiderdemokratene, en utbryterfløy til venstre fra partiet Venstre tok navnet «Det radikale Folkeparti» i 1912. En sentral person her var Johan Castberg, som nå er mest kjent som et oljefelt i Barentshavet.

I Norge er «radikal», og avleda ord, vært brukt som en samlebetegnelse for de mangslungne gruppene, partiene og miljøene som har regnet seg å tilhøre venstresida. Og begrepene blitt brukt til ytterligere avgrensninger innafor den sosialistiske/kommunistiske bevegelsen. Alt fra å se på seg og sitt parti som det «egentlige» sosialistiske eller kommunistiske partiet. Og det ble brukt av det stadig større og dominerende sosialdemokratiske partiet, DNA.

Bare for å ha nevnt det; bolsjevikene i Russland kalte seg for sosialdemokrater! For riktig å markere at egen posisjon som de «egentlige» kommunistene fikk vi «Venstrekommunistisk ungdomsfylking» i 1923, forløperen til AUF. Det skjedde da DNA og NKP splitta. Den eksisterende ungdomsorganisasjonen fulgte NKP i splittelsen.

Danmark

I Danmark ble Radikale Venstre oppretta i 1905 – som nå i stor grad bare kalles De Radikale, og med ungdomsorganisasjonen Radikal Ungdom. De brøt ut av Venstrereformpartiet for å markere at de var lenger til venstre i tradisjonell betydning. Antimilitarisme og kampen for allmen stemmerett var sentrale saker. Men det var et borgerlig parti. I Sverige vet jeg ikke om det har vært en tradisjon å bruke radikal som betegnelse. Kanskje noen av dere kan si noe om det?

Norge i nyere tid

I nyere tid, i vår politiske levealder, har venstre-radikaler blitt en nokså vanlig, og som regel relativt positivt lada betegnelse på deler av SV og AKP/ml-bevegelsen. Eller vi har kalt oss sjøl revolusjonære, fordi kapitalismen ikke kan reformeres, for å tydeliggjøre hva vi la i ordet venstre-radikal.

Venstre-ekstremist og venstre-ekstremisme har derimot blitt en langt mer negativt lada betegnelse, og skjellsord; særlig mot de av oss som har vært med i ml-bevegelsen.

Ikke høyre-radikalisme

Det har ikke vært særlig utbredt i den norske tradisjonen å snakke om de høyre-radikale; her har betegnelsene enten vært høyre-ekstreme, rasister, ny-nazister, gammel-nazister. I religiøse sammenhenger er det konservative, ultra-konservative, ortodokse som har blitt brukt. Radikal blant kristne har vært kristensosialister, men radikalisme er lite brukt begrep i religiøs sammenheng i Norge. Liberal mot konservativ, har vel vært mer vanlig Dere har kanskje eksempler på det?

Høyreekstrem vold og terror.

Voldelig ekstremisme, politisk motivert vold, drap, sprengninger, terrorisme – har utelukkende vært knytta til den ekstreme høyresida, ny-nazi, rasister osv. i Norge i moderne tid. Det er nå 38 år siden bokhandelen vår, Oktober Bokhandel i Grønnegt 35, ble sprengt av ny-nazisympatisører i 1977. Først en mindre ladning 20.feb og så den store sprengninga natt til søndag 13.mars. Flaks at ingen ble skada eller drept.

Sto media opp for ytringsfriheten da? Hva med resten av det politiske miljøet? Nei, det var vi som ble angrepet!!

Oktoberbokhandelen var den største tegneseriebokhandelen i byen, vi solgte plakater/kunst, musikk i tillegg til politisk litteratur ble angrepet i to terrorhandlinger midt i Tromsø. Med stolthet kan jeg si at jeg jobba mange timer og dager der. Tidene skifter.

Konservativ islam – ikke radikal islam

Det store spørsmålet nå er: Hvorfor er det internasjonalt, og i Norge, tilsynelatende entydig blitt slik at det er muslimsk ungdom som støtter og eventuelt slutter seg til grupper eller miljøer som er en del av eller forherliger den wahbistiske og salafistiske retninga innafor islam, radikaliseres, gjennomgår en radikalisering, eller blir radikale?

Den samme karakteristeringa blir brukt om ungdom som konverterer fra verdslig/religiøs kristendom til den samme retninga i islam. Men dette er jo den mest konservative retninga i islam.

Hvorfor kalles det ikke «vekkelse», «gjennomgå en vekkelse», «omvendelse», «frelse» – altså det vi normalt forstår som religiøse begreper brukt om personers forandring av livsanskuelse?

Og det aller viktigste i denne sammenhengen: hvorfor er det ikke i det hele tatt fokus, kritikk og målretta angrep på hovedsponsoren for det aller meste av terrororganisasjoner/grupper som regner seg å tilhøre islam? Den saudiske kongefamilien og Saudi Arabia som stat har fra tidlig på 70-tallet både religiøst, politisk, militært, og sterkt økonomisk etablert og støtta utviklinga av mange av disse! Den pakistanske forfatteren og journalisten Ahmed Rachid har skrevet flere grundige og informative bøker om dette. Blant annet «Taliban» – som kom i 2000 om oppbygginga av Taliban og Al Qaida kan anbefales. Boko Haram, IS, Al Nusra osv er nye grupper som sponses av Saudi Arabia, men også av Qatar. Det kommer jo også stadig mer informasjon om forbindelser mellom Israel, Saudi Arabia og USA i support til IS og liknende grupper. I dette bildet er Iran hovedfienden. Dette er grupper som er både retta mot Shia-islam, men de er også sterkt antikommunistiske og antisosialistiske. Og vi har Nato-landet Tyrkia, som i følge Prio-direktør Harpviken på Internasjonal Seminar her i Tromsø torsdag sa at IS hadde solgt så mye billig olje til Tyrkia at landet nå nesten ikke hadde utenlandsgjeld! I tillegg kommer Tyrkias mer eller mindre åpne grenser mot Syria for IS aktivitet, og hvordan de nektet å støtte kurderne i Kobane.

Jeg tror det er svært bevisst valg av ord og betegnelser, uten at jeg vet hvem som først begynte å bruke radikalisering om dette fenomenet. Kanskje vi kan finne ut noe mer om det i dag?

Radikaliserings-begrepet, er slik jeg vurderer det, er i realiteten altomfavnende for å betegne enhver samfunnsutvikling som retter seg mot de nasjonale myndighetene,og den nasjonale og internasjonale kapitalistiske samfunnsorden.

Radikale Marx.

Radikal kommer iflg Norsk etymologisk ordbok fra lavlatin – radicalis – «av rot». Grundig, gå til rota.

I analysen og forståelsen av vår økonomiske verdensorden – kapitalismen – var uten tvil Karl Marx den mest betydningsfulle og radikale. Han nøyde seg ikke med bare å se på fremtredelsesform, men gikk til rota; Kapitalen må vokse – eller dø. Skal kapitalismen ikke ødelegge livsvilkåra på jorda må den knuses som økonomisk system. Kapitalismen kan ikke reformeres.

Hva skjer i verden?

I hele den kapitalistiske verden ser vi hvordan myndighetene og lederskapet i stort omfang, gjennomfører stadig økende kontroll og overvåkingstiltak. Kapitalismen som økonomisk system er inne i den største krisa noensinne. Vi ser innstramming av demokratiske rettigheter, som både ytrings, organisasjons og demonstrasjonsfrihetene. Mange vestlige land, ikke minst USA deltar og iverksetter nærmest kontinuerlig aktivt krigføring. Se filmen Drone på kino nå. Russland er i ferd med å reise seg etter sammenbruddet. Israel har i over 65 år drevet brutal undertrykking av palestinerne, og okkuperer stadig mer palestinsk land. Norge er i første rekke når USA kaller. Bombinga (over 500 norske bomber) i Libya for 3 år siden som det groveste eksemplet. Den norske stat har investeringer i utlandet for over 6700 milliarder kroner. I Frankrike ble det i fjor sommer forbudt å demonstrere for Palestina under Israels bombing og krig mot Gaza. I Spania er det innført demonstrasjonsrestriksjoner og forbud for å hindre kamp mot den økonomiske krisa, som ikke står mye tilbake for Franco-tida. Festung Europa er godt etablert,og lar tusener på tusener flykninger drukne i Middelhavet!! Jan Egeland hadde en betimelig kronikk om dette for et par dager siden. Overvåkingssystemene som er innført for internett, telefon og eposttrafikk er enorme. Stor takk til Snowden, Assange og andre som har vist oss, i alle fall deler av denne virksomheta.

 

Rettsak i Oslo nå.

Det pågår nå en rettsak i Oslo mot 3 ungdommer med grunnlag i endringa i straffeloven i 2013, som gjør det forbudt å delta i eller støtte praktisk/finansielt terrorisme: Ref fra Stortingets vedtak i 2013:

«Stortinget har vedtatt en rekke endringer i straffeloven 1902 og straffeloven 2005 som tar sikte på å hindre terrorhandlinger. Endringene innebærer kriminalisering av planlegging og forberedelse av en terrorhandling, utvidet straffeansvar for befatning med våpen og sprengstoff og kriminalisering av mottakelse av terrortrening.»

I høst var en ytterligere skjerping av loven ute på høring. Den er ikke ferdigbehandla ennå.

Utdrag fra pressemeldinga fra justisminister Anundsen:

«Krigshandlinger begått av fremmedkrigere rammes i stor grad av straffelovens bestemmelser. En generell kriminalisering av deltakelsen vil imidlertid tydeliggjøre at slik deltakelse er straffbar.

Det er straffbart å verve noen til krigstjeneste for en fremmed stat. Å rekruttere til andre grupperinger – det være seg styrker eller grupper som ikke representerer en stat eller har noen form for folkerettslig status, for eksempel opprørsstyrker, mindre stridsgrupper og bander, private firmaer og leiesoldater – faller utenfor denne straffebestemmelsen. For å opprettholde et effektivt forbud mot rekruttering til deltakelse i krig på vegne av andre enn det norske forsvaret, foreslås derfor at all rekruttering til militær virksomhet for en fremmed stat eller en ikke-statlig styrke eller gruppe forbys.

– Norske soldater som deltar på oppdrag i utlandet skal være beskyttet mot angrep fra egne borgere i samme grad som ved væpnet angrep i Norge. Jeg sender derfor på høring et lovforslag som kriminaliserer angrep på norske styrker i internasjonale operasjoner i utlandet, sier Anundsen

Årlige bevilger Stortinget nå forskningsmidler på omlag 21 mill kr i «Handlingsplanen». I tillegg kommer en rekke andre departementsfinansierte tiltak på omlag 10 mill kr. Men også 8,5 mill ekstra til PST. Tilsammen er dett 35-40 mill kr årlig.

Til slutt: Hva er de vi i solidaritetsbyen Tromsø må forholde oss til fremover? Det er faktisk blodig alvor. Kan vi uttrykke politisk støtte til en frigjøringsbevegelse som ikke er pasifistisk? Kan vi samle inn penger til en slik organisasjon, eller befolkninga der? Kan vi reise på solidaritetsarbeid? Kan kurdere reise til Syria å slåss mot IS? Er det bare kristensionistene som gjør tjeneste i IDF som kan fortsette som nå?

For å gjøre det enda mer komplisert: I en oppdatert versjon av begrepsforståelse (16.12.14), skriver Regjeringa: «Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal.» Hva betyr det?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s