Overkjøringa i Ramfjord

 

E8

«Det er makta som rår, sa kjerringa, – og heiv ut katta».

Sjelden har vel dette ordtaket blitt bedre illustrert enn gjennom beslutninga fra kommunalminister Jan Tore Sanner(H) 23.07.2015 om at E8 gjennom Ramfjord kan gå langs østre trasé. Formelt er vedtaket pakket inn slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1. Departementet legger vekt på de lokale avveiningene og mulighetene for fremtidige vegløsninger. Innsigelsene fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen tas dermed ikke til følge.»

Vedtaket ble feiret med pressekonferanse i Ramfjord der byrådet og byrådspartiene samt regjeringa, representert ved statssekretær Per Willy Amundsen(Frp) kunne juble over at regjeringa overkjørte alle faglige innsigelser. «Vegen vil koste ca 1 milliard,» sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen i følge «iTromsø». Etter referatene i media ellers fra pressekonferansen mener byrådet at bygging kan starte om kort tid. Over 30 års behandlingstid er endelig over, var omkvedet fra regjeringa og byrådspartiene.

NRK/Troms presenterte saka blant annet på denne måten:

http://www.nrk.no/troms/begraver-stridsoksa-i-e8-saken-1.12469462 Her kan vi lese følgende:

“Torsdag kunne Kommunal- og moderniseringsdepartementet avsløre at de har bestemt at den nye E8-traseen gjennom Ramfjord, innfartsveien til Tromsø, skal ligge på østsiden av fjorden, på samme side som veien ligger i dag.

Dermed er en årelang kamp over.

Arbeiderpartiet har selv kjempet for å legge veien på vestsiden av fjorden, men ser likevel ikke på dagens avgjørelse som et nederlag.

– Vi har hatt mange omkamper i denne saken. Slik situasjonen er nå er det viktigste at vi får bygget en ny vei, sier Røymo.”

Hva er så realiteten?

Kommunal-og moderniseringsdepartementet har ikke bestemt at den nye E8-traseen skal ligge på østsida av Ramfjorden! Dep. har godkjent kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1, og avvist innsigelsene til planen. Dep. har gitt Tromsø kommune tillatelse til å gå videre i planarbeidet, det vil si å lage reguleringsplan for E8 i henhold til denne kommunedelplanen.

Sanner og dep. har ikke beordret Tromsø kommune til å bygge ny E8 på østsida, men gitt kommunen en rett til å regulere inn ny E8 der! Beslutninga som Sanner har formulert har de sjølsagt også gjort helt bevisst for ikke å komme i en sjølpåført ekstra finansieringsforpliktelse. Det er kommunens ansvar å vedta reguleringsplanen. Vedtaket fra Stoltenberg-regjeringa høsten 2013 om statlig plan ble trukket av Solbergregjeringa. Høyre, Frp, Venstre og også Krf som stoppa gjennomføringa av E8 på vestsida Ramfjord påfører nå innbyggerne, staten og bilistene formidable ekstrakostnader.

2008-vedtaket i kommunestyret og sabotasjen etterpå.

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i 2008 igangsetting av reguleringsplanarbeid for E8 etter vestre trase i Ramfjord. Statens vegvesen, som utførte reguleringsplanarbeidet var ferdig høsten 2011. Alt lå til rette for endelig vedtak, og fysisk oppstart seinest høsten 2013. E8 lå inne i Nasjonal transportplan.

E8 var ikke en stor sak i valgkampen 2011, men i byrådserklæringa var nei til nye bilrelaterte avgifter et sentralt budskap fra H, Frp og V. Men det da var tema var etablering av vegprising og bomstasjoner i det sentrale Tromsø. Så ble denne «bompengemotstanden» brukt aktivt av byrådspartiene for å stanse realisering av E8, vestre trasé. «Vi vil ha bompengefri østre trase», var omkvedet, særlig fra Frp. Men vi begynte etter hvert å se en glidende overgang til en annen argumentasjon, for det ble klart, også for Frp, at det ville bli bompenger også på østsida. Da byrådet i mars 2012 presenterte beslutninga om at reguleringsplanen for vestre trasé skulle kastes i søpla, var bompengefri E8 helt borte som argument. Nå var det Ullsfjordforbindelsen og Tindtunnelen som ble gitt som grunn til at E8 ikke kunne være på vestsida Ramfjorden!

Som vi ser er dette også begrunnelsen i kommunalminister Sanners beslutning. Det framstilles som om det vil være umulig å realisere Ullsfjordforbindelsen og evt Tindtunnel med E8 på vestsida av Ramfjorden! Og vi hører altså ikke ett ord om bompengefri østre trasé.

E8,østre trasé vil, i følge Statens Vegvesens foreløpige beregninger, ha en totalkostnad på over 2 milliarder kr. Sannsynlig bompengeandel vil utgjøre vel 1 milliard kr! Når vi nå går inn i en periode med nytt reguleringsplanarbeid og påfølgende detaljprosjektering og anbudsprosess vil det gå ytterligere mye tid og penger. I beste fall blir det byggestart i 2017-18. Vi kan dermed konkludere med at byrådet og byrådspartiene H, V og Frp sammen med Krf, har ansvar for at bygging av vegen har blitt utsatt med minst 5-6 år og at kostnaden er fordoblet, og har økt til formidable 2 milliarder kroner, kanskje mer!

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Kristin Røymo maner til ro og lojal oppfølging av Sanners beslutning. Hun sier også at staten må dekke de ekstra kostnadene østre trasé vil medføre. Hva dette i realiteten betyr er uklart, men uansett hvem som betaler vil det være en ekstrem sløsing med fellesskapets økonomiske ressurser.

Hverken Ap eller byrådspartiene kan i alle fall heretter anklage oss i Rødt for å være økonomisk uansvarlige!

Historisk behandling.

Det forvaltningsmessige og nasjonalpolitiske aspektet er likevel det mest oppsiktsvekkende og historiske i denne saka. Statsråd Jan Tore Sanners beslutning er ei overkjøring av de svært klare innsigelsesvedtakene fra egne fag- og forvaltningsmyndigheter. Det er særdeles alvorlig når det faktiske grunnlaget for Sanners beslutning er så ualminnelig svakt som i denne saka. Beslutninga er et klart brudd på en god norsk etterrettelig og forsvarlig forvaltningsskikk, og er en alvorlig svekking av tilliten befolkninga kan til offentlig forvaltning.

 

 

NHO som boligrådgiver i Tromsø

Chramer om boligbygging bilde Chramers innlegg i Nordlys lørdag 27.juni

Av Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

NHO-direktør Christian Chramer ønsker boligdebatt i valgkampen. Det er svært bra, og et ønske som vi gjerne vil bidra til å oppfylle.

For få dager siden kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med boligbyggestatistikken og byggekostnadsindeksen pr juni 2015. Dette er på mange måter oppsikstvekkende statistikker, og ikke minst er de tankevekkende. De viser to svært klare trender. Boligprisene fortsetter å stige med en årsvekst på +/-10% pr år, der Tromsø ligger i det øvre prisstigningssjiktet. På den andre side fortsetter byggekostnadene å falle, slik de har gjort kontinuerlig siden den økonomiske krisa slo til for fullt i 2008. Forskjellen mellom byggekostnader og boligpriser har aldri vært større enn de er i juni 2015! Her har nettopp en organisasjon som NHO en nøkkelrolle. NHO er på alle sidene av bordet i den privatiserte boligbygginga, og har alle muligheter til å påvirke dette gapet. Hvorfor kommer ikke NHO med noen initiativ som kan redusere gapet mellom byggekostnadene og salgsprisene for boliger?

Figur 1. Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100

I Nordlys lørdag presenterte NHO-direktør, Christian Chramer sin vurdering både av den politisk/administrative kommunale saksbehandlinga, og om hvordan et av NHOs medlemmer er rammet kommunal uforutsigbarhet, som, i følge han, har kostet flere millioner kroner. Men han presenterer også hvor NHO mener det skal bygges boliger, og at det skal bygges høyt.

NHO er en stor samfunnsaktør i Norge. Når deres lokale direktør, Christian Chramer, skriver om boligpolitikk i Tromsø, bør man ta det på alvor. Og ikke minst når NHO mener at det skal bygges høyt i sentrum. NHO vil ha flere bolighøyhus som «signalbygg» i sentrum. Dette bør bli viktige spørsmål i kommunevalgkampen, er Christian Chramers oppfordring.

Etter at den sosiale boligpolitikken ble avviklet på 80-tallet, og bevisst overlatt til markedskreftene, har all boligbygging, bortsett fra for spesielle grupper, blitt overlatt til, og overtatt av private utbyggingsselskap, boligutviklere, eiendomsselskap og investeringsselskap. Ikke minst gjelder dette i byene, og Tromsø er en av byene som virkelig er preget av dette. Når NHO aktivt går inn i den boligpolitiske debatten er det viktig å være oppmerksom på at NHO er medlemsorganisasjonen til en rekke av aktørene i boligmarkedet. Men NHO er også i den situasjonen at det også er medlemsorganisasjonen til bedrifter som har ansatte, eller ønsker å ansette folk som må forholde seg til boligmarkedet i Tromsø. Chramer nevner sjøl Hurtigruten as som har problemer å rekruttere personell på grunn av de høye boligprisene. Da er det all grunn til å bringe på bane noen realiteter, slik at det ikke er mytene som lager premissene for boligdebatten som også vi i Rødt ønsker hjertelig velkommen i kommunevalgkampen. Vi har ikke plass i dette innlegget å komme inn på alle aspektene som har betydning for boligproduksjonen og boligprisene i Tromsø, men vil trekke fram noen som kanskje er særlig relevante når NHO ønsker å delta i diskusjonen.

Figur 1. Byggjekostnadsindeks for bustader. Prosentvis endring frå same månad året før

Chramer ser ut til å mene at den kommunale saksbehandlingstida er et hinder for større boligproduksjon i Tromsø. Uten at Rødt har vært posisjonsparti, tør vi likevel hevde at byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune er blant de mest effektive i landet, og at det hverken under rådmannen eller under byrådet har vært den administrative saksbehandlinga som evt har forsinket saker. Under byrådet er det imidlertid anledning til tidlig politisk inngrep i saksbehandlinga, og som naturligvis vil kunne forsinke planer som byrådet av politiske grunner ikke ønsker skal fremmes. I hvilken grad det skjer får vi som er utafor byrådet ikke vite noe om. Men vi registrerer det Chramer sier om Bjørnstrand.

Boligstat bilde

Når NHO-direktør Christian Chramer også gir klare meldinger om hvor, og hvor høyt boliger skal bygges, og at boliger skal bygges høyt og være «signalbygg» i sentrumsområdet, er det etter vår vurdering en merkelig byutviklingsstrategi NHO fremmer. Et boligbygg er den desidert mest private og ekskluderende bygningskroppen som bygges. Hvilke andre byer vil finne på å bygge boliger som signalbygg i sentrum? Sentrum skal jo være hele bysamfunnets sosiale, kulturelle og handelsmessige møteplass og fellesrom. I denne sammenhengen er nettopp Steinsvik/Thons «Solseilet» nedafor Sjømannskolen noe av det mest feilplasserte boligprosjekt i Tromsøs historie.

Hvorfor bygger ikke NHOs medlemsbedrifter i boligsektoren boligene de for lengst har fått regulert slik de har ønsket? Det er vedtatte reguleringsplaner for mange års stor boligproduksjon, langt større enn dagens nivå. Hvorfor må de selge til 50-60000 kr/m² når det koster ned mot 40-35000 kr/m² å bygge?

Ja, vi tar gjerne i mot NHO-direktør Chramers invitasjon til boligpolitisk debatt i kommunevalgkampen, men det er det viktig at NHO også står fram som den store maktfaktoren i samfunnet de er, og ikke gir inntrykk av at det er k kommunestyret all makt er samlet.

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bpi/kvartal/2015-04-20#content

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bkibol