I Frps lekegrind

Kartet viser alternativene som er anbefalt.

Byråd for byutvikling, Alvarstein(Frp) jubler over at nesten et hundretalls av hennes egne begrunna forslag til boligetableringer ble knust! Ole M.Johansen, (Frp) jubler om mulig enda mer. Endelig fikk han flertall, ved hjelp av Venstre, Krf, H, og av alle; Ap, for at ny forbindelse mellom Kvaløya og Tromsøya skal gå via Håkøya. I begeistringsrusen sier han til ” iTromsø”, fredag at det skal bygges bru, og ikke tunnel, eller senketunnel, som inntil nå har vært Ole M. Johansens kampsak. Bruforslaget har “miljøpartiet” Venstre også prøvd å redde sin ære på. I følge Ole M. skal det legges ei fylling på en kilometer fra Tromsøya til der brua starter. – Brua blir bare litt lenger enn Vegvesenets forslag fra Langnes til Selnes, sier han til avisa. Dessuten blir fyllinga gratis, hevder han, fordi det er de utsprengte steinmassene fra den nye tunnelen under Tverrforbindelsen som skal brukes. Nå har vel hverken en forskalingssnekker eller en drosjeeier fagkompetanse til å vurdere konsekvensene ved dette forslaget. Men jeg våger likevel å trekke frem noen sider. Det er omlag 4,5 km der traseen er foreslått. Brua blir dermed 3,5 km med en km fylling. Det vil si dobbelt så lang som SVVs bruforslag. Å legge ei fylling med masser fra tunnelsprengning i den sterke strømmen i Sandnessundet er noe Ole M. bør tenke over minst en gang til. Men det spørs om det nytter. Vi har jo fått ettertrykkelig slått fast fra byrådet og fra byrådets fremste representanter i kommunestyret at faglige vurderinger skal man ikke høre på. Det er å innføre “embetsmannstaten”, slik Høyres Tor Arne Morskogen uttrykte det i en replikk til undertegnede i siste kommunestyremøte. Det viktigste målet for ny Kvaløyforbindelse er altså etablering av en ny “kystriksveg”, og ikke det som faktisk var kommunestyrets og Transportnett Tromsøs bestilling til Statens Vegvesen, nemlig å sikre en mest mulig miljøvennlig, bilreduserende og kostnadseffektiv kapasitetsøking for den store og voksende befolkninga i “Kvaløybyen”. Frps ønskedrøm om økende privatbilbruk vant dessverre en knusende seier i kommunestyret, og vi konstaterer at Ap og Venstre har havna i Frps lekegrind. Kaosbyen Grunneierne fra Eidkjosen og sørover Kvaløya som nå har fått sine eiendommer definert til boligformål har sjølsagt store dollartegn i øynene. Men å sette i verk kostnadskrevende reguleringsarbeid nå for å innkassere millionene, kan være en stor risiko. Byspredninga som kommunestyrets flertall har vedtatt er stikk i strid med internasjonale, nasjonale og lokale målsettinger for klima, miljø og folkehelse. Dette kombinert med at Frp har fått gjennomslag for sin politikk om at enhver grunneeier har rett til å hente maksimal verdi ut av eiendommen, som i bynære områder vil si regulering til boligformål. I lys av dette må vi se vedtakene om de store inngrepene i grøntområdene på Tromsøya. Heldigvis vil Ap prøve å annulere vedtaket om boligbygginga mellom Hamna og Mortensnes. Mens område i Doktordalen i Tromsømarka ble, med Venstres støtte, vedtatt av byrådspartiene, som også ga støtte til Aps forslag om boligbygging på Sorgenfri. Det har jo litt av tragikomediens trekk nå Ap foreslår en helt nødvendig verneplan for Tromsømarka – vern før de sjøl og høyrepartiene vedtar ytterligere boligutbygging. Allerede før kommunens nye arealplan ble vedtatt var det satt av områder for flere tiårs boligproduksjon. Det er, slik Rødt ser det, en illusjon å tro at det blir bygd flere boliger når stadig nye områder settes av til boligbygging. Arealmangel eller manglende reguleringsplaner har aldri vært et hinder for boligbygging i Tromsø. Boligproduksjonen styres i all hovedsak av utbyggingsselskapenes og deres samarbeidspartneres ønske om maksimal profitt. Derfor bygges det ikke boliger ut fra boligsøkendes behov for en god og rimelig bolig.

Advertisements

NHO som boligrådgiver i Tromsø

Chramer om boligbygging bilde Chramers innlegg i Nordlys lørdag 27.juni

Av Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

NHO-direktør Christian Chramer ønsker boligdebatt i valgkampen. Det er svært bra, og et ønske som vi gjerne vil bidra til å oppfylle.

For få dager siden kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med boligbyggestatistikken og byggekostnadsindeksen pr juni 2015. Dette er på mange måter oppsikstvekkende statistikker, og ikke minst er de tankevekkende. De viser to svært klare trender. Boligprisene fortsetter å stige med en årsvekst på +/-10% pr år, der Tromsø ligger i det øvre prisstigningssjiktet. På den andre side fortsetter byggekostnadene å falle, slik de har gjort kontinuerlig siden den økonomiske krisa slo til for fullt i 2008. Forskjellen mellom byggekostnader og boligpriser har aldri vært større enn de er i juni 2015! Her har nettopp en organisasjon som NHO en nøkkelrolle. NHO er på alle sidene av bordet i den privatiserte boligbygginga, og har alle muligheter til å påvirke dette gapet. Hvorfor kommer ikke NHO med noen initiativ som kan redusere gapet mellom byggekostnadene og salgsprisene for boliger?

Figur 1. Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100

I Nordlys lørdag presenterte NHO-direktør, Christian Chramer sin vurdering både av den politisk/administrative kommunale saksbehandlinga, og om hvordan et av NHOs medlemmer er rammet kommunal uforutsigbarhet, som, i følge han, har kostet flere millioner kroner. Men han presenterer også hvor NHO mener det skal bygges boliger, og at det skal bygges høyt.

NHO er en stor samfunnsaktør i Norge. Når deres lokale direktør, Christian Chramer, skriver om boligpolitikk i Tromsø, bør man ta det på alvor. Og ikke minst når NHO mener at det skal bygges høyt i sentrum. NHO vil ha flere bolighøyhus som «signalbygg» i sentrum. Dette bør bli viktige spørsmål i kommunevalgkampen, er Christian Chramers oppfordring.

Etter at den sosiale boligpolitikken ble avviklet på 80-tallet, og bevisst overlatt til markedskreftene, har all boligbygging, bortsett fra for spesielle grupper, blitt overlatt til, og overtatt av private utbyggingsselskap, boligutviklere, eiendomsselskap og investeringsselskap. Ikke minst gjelder dette i byene, og Tromsø er en av byene som virkelig er preget av dette. Når NHO aktivt går inn i den boligpolitiske debatten er det viktig å være oppmerksom på at NHO er medlemsorganisasjonen til en rekke av aktørene i boligmarkedet. Men NHO er også i den situasjonen at det også er medlemsorganisasjonen til bedrifter som har ansatte, eller ønsker å ansette folk som må forholde seg til boligmarkedet i Tromsø. Chramer nevner sjøl Hurtigruten as som har problemer å rekruttere personell på grunn av de høye boligprisene. Da er det all grunn til å bringe på bane noen realiteter, slik at det ikke er mytene som lager premissene for boligdebatten som også vi i Rødt ønsker hjertelig velkommen i kommunevalgkampen. Vi har ikke plass i dette innlegget å komme inn på alle aspektene som har betydning for boligproduksjonen og boligprisene i Tromsø, men vil trekke fram noen som kanskje er særlig relevante når NHO ønsker å delta i diskusjonen.

Figur 1. Byggjekostnadsindeks for bustader. Prosentvis endring frå same månad året før

Chramer ser ut til å mene at den kommunale saksbehandlingstida er et hinder for større boligproduksjon i Tromsø. Uten at Rødt har vært posisjonsparti, tør vi likevel hevde at byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune er blant de mest effektive i landet, og at det hverken under rådmannen eller under byrådet har vært den administrative saksbehandlinga som evt har forsinket saker. Under byrådet er det imidlertid anledning til tidlig politisk inngrep i saksbehandlinga, og som naturligvis vil kunne forsinke planer som byrådet av politiske grunner ikke ønsker skal fremmes. I hvilken grad det skjer får vi som er utafor byrådet ikke vite noe om. Men vi registrerer det Chramer sier om Bjørnstrand.

Boligstat bilde

Når NHO-direktør Christian Chramer også gir klare meldinger om hvor, og hvor høyt boliger skal bygges, og at boliger skal bygges høyt og være «signalbygg» i sentrumsområdet, er det etter vår vurdering en merkelig byutviklingsstrategi NHO fremmer. Et boligbygg er den desidert mest private og ekskluderende bygningskroppen som bygges. Hvilke andre byer vil finne på å bygge boliger som signalbygg i sentrum? Sentrum skal jo være hele bysamfunnets sosiale, kulturelle og handelsmessige møteplass og fellesrom. I denne sammenhengen er nettopp Steinsvik/Thons «Solseilet» nedafor Sjømannskolen noe av det mest feilplasserte boligprosjekt i Tromsøs historie.

Hvorfor bygger ikke NHOs medlemsbedrifter i boligsektoren boligene de for lengst har fått regulert slik de har ønsket? Det er vedtatte reguleringsplaner for mange års stor boligproduksjon, langt større enn dagens nivå. Hvorfor må de selge til 50-60000 kr/m² når det koster ned mot 40-35000 kr/m² å bygge?

Ja, vi tar gjerne i mot NHO-direktør Chramers invitasjon til boligpolitisk debatt i kommunevalgkampen, men det er det viktig at NHO også står fram som den store maktfaktoren i samfunnet de er, og ikke gir inntrykk av at det er k kommunestyret all makt er samlet.

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bpi/kvartal/2015-04-20#content

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bkibol

Byggmester Hilmarsen

Byggmester ØHNordlys 21.okt 201|4

I anledning treårsdagen til byrådet i Tromsø, mandag 20.oktober, har byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) kronikk i Nordlys.  http://debatt.nordlys.no/article/tromso-styres-na-landet-styres  Dette er noe av det mest uetterrettelige skriftstykket jeg har lest på lenge. Etter at han innledningsvis skriver at Oslo og Bergen brukte omlag 10 år før de fikk sving på byrådsmodellen, så er Tromsø på rett kjøl allerede etter 3 år, og de skal i følge Hilmarsen, nå virkelig begynne å levere varene! Han tar statsviterne Marcus Buck og Tord Wilhelmsen til inntekt for at byrådsstyringa i Tromsø ikke dreier seg om mer eller mindre demokrati, men om hensiktsmessighet. De vil sikkert sjøl svare for om denne tolkinga av hva de mener om Tromsøparlamentarismen, er rett. Jeg mener i alle fall at spørsmålet om demokrati er helt sentralt, og at mangelen på demokrati og åpenhet er et sentralt kjennetegn i styringa av Tromsø kommune i dag.

Hvem bestemmer boligbygginga?

På samme vis som byrådslederen i avisinnlegg 13.oktober skrev at Tromsø er blitt en JA-kommune, legger han stor vekt på dette også nå, – som om Tromsø før han kom til makta var en NEI-kommune. Som eksempel bruker han boligbygginga! Merkelig nok nevner han ikke steinbruddet på Mellomvegen som står og gaper mot byen, som eksempel på byrådets suksess som boligbyggere! Før byrådet tiltrådte var det knapt boligbygging, i følge byrådslederen, mens nå skjer bygginga i rekordtempo! Det er vedtatt reguleringsplaner for 2700 boliger, og «2014 kommer til å bli et godt år for boligbygging», hevder Hilmarsen som dokumentasjon. – Vedtak av reguleringsplaner er viktig blant annet for å få ned boligprisene, skriver han.

Det er nå jeg virkelig begynner å lure på hvilken kompetanse byrådsleder Hilmarsen(H) og ansvarlig byråd for byutvikling Britt-Hege Alvarstein(Frp) har når det gjelder boligbygging. Tromsø kommune har, i mange år og lenge før Hilmarsen og Alvarstein tiltrådte, hatt svært god tilgang på regulerte boligfelt. Det er virkelig en hån imot fagfolkene som har jobba i byutviklingsavdelinga byrådslederen bedriver!

Boligstat bilde

Bokvalitet er viktig

Det burde være elementært, også for Hilmarsen, at når så godt som all boligbygging styres av markedet, det vil si utbyggerne, bankene og tilstrekkelig kjøpekraft, så er det i ikke antallet regulerte boligtomter som bestemmer hvor stor boligproduksjonen er. Fram mot det store økonomiske kriseåret 2008 var det kraftig vekst i boligbygginga i Tromsø, større enn i de fleste andre byer i Norge, og det var fullgod tilgang på regulerte boligfelt. Men det ble særlig bygd mange lavinnskuddsboliger. Kollapsen i boligbygginga ble dermed ssvært sterk i Tromsø. Den begynner nå sakte å ta seg opp, men det har da ingenting å gjøre med at det er regulert 2700 boliger! For mange regulerte boliger på samme tid, kan til og med medføre at boligprosjekt ikke kommer igang, fordi man ikke klarer å selge så stor andel før byggestart som banken krever.

«Veldig mange av disse reguleringsplanene har eksepmpelvis Jens Ingvald Olsen hos opposisjonen stem mot.», hevder byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Sannheten er at vi i Rødt har stemt for de aller fleste reguleringsplanene for bolig, men vi har stemt mot noen, blant annet «Soltyven», blokka til Olav Thon og ark. Seinsvik ved Saraholla, i nordenden av Grønnegata, ei blokk som vil rage til samme høyde som første etasje på Sjømannsskolen! Vi mener at både de nye beboerne og nåværende beboere som blir berørt, har krav på god bokvalitet. Derfor vurderer vi bokvalitet som et viktig premiss ved stemmegiving. Byrådet prioriteret åpenbart utelukkende utbyggernes ønske om maksimal profitt, og soler seg tydeligvis i glansen for ha blitt en JA-kommune for disse.

Boligbløff fra byrådet i Tromsø

Etter at boligpolitikken til Høyre, Frp og Venstre har spilt fallitt, har byrådet tydeligvis et stort behov for å vise handlekraft. Disse partiene har fått oppfylt sine ønsker om at markedet skal styre og bestemme all boligpolitikk og boligbygging. På grunn av denne politikken bygges det ikke boliger ut fra om det er behov for mange nye boliger i Tromsø, men boliger bygges hvis det er mer lønnsomt å plassere kapital i denne sektoren enn i andre investeringsområder for finansinstitusjoner, entreprenører, eiendomsselskap osv. Det er jo prisnivå og finansiering som er problemet for de unge boligsøkende som ikke har velstående foreldre som kan stille opp. Det er da overhode ikke mangel på byggbart regulert areal som er problemet i Tromsø!

Dyrere boliger

Tar så byrådet tak i det som er problemet? Hva er det de byr de boligsøkende unge? Jo; De skal få kjøpe tomt hos Arnestedet Eiendom as, bolig på toppen av eksisterende boligblokker, hybel i hager, osv.. Alle «tiltakene» byrådet foreslår vil heller bidra til økte boligpriser i Tromsø. Byrådet forslår ikke noen tiltak som vil gjøre det sannsynlig at boligprisen skal gå ned, sånn at ungdom har råd å skaffe seg bolig.

Prosjektet byrådet lanserer om Arnestedet Eiendom as som deres tomteformidlingsselskap vil i alle fall ikke bidra til billige boliger og sosial boligbygging. Det er all grunn til å spørre hva byrådet egentlig har som hensikt. Arnestedet Eiendom as eier i dag kun eiendommen på Stakkevollvegen (Tromsø Industribygg). Så sier byrådet at selskapet skal tilføres eiendommer som i dag tilhører kommunekassa. Hvilke finansakrobatiske operasjoner byrådet planlegger skal bli interessant å se. I kommunebudsjettet har byrådet bestemt at Arnestedet Eiendom as skal bidra med 5 million kroner i utbytte hvert år fra 2014. Hvordan kan det da bli billige boliger for ungdom? For oss er det derfor en gåte hvordan LO ved distriktssekretær Synnøve Søndergård kan bejuble byrådets boligpolitikk.