Førjulsvaskinga

Førjulsvaskinga Nordlys Kampen om historia og nåtida.

Gruppeleder for Venstre, Jonas Stein geberder seg voldsomt i avisspaltene, på kommunestyrets talerstol og i sosiale media over at nåværende byråd, som ble valgt 14. oktober, påviser at den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er svært kritisk. Jonas Stein var byråd i Hilmarsen-byrådet fra 19. oktober 2011 til 14. oktober 2015, hele valgperioden.

Vi har ikke tenkt å skylde på Hilmarsen-byrådet frem til valget i 2019. «Vi har stått i oppvasken i 4 år etter AP/SV-styret», var utsagn fra byrådet som Jonas Stein var medlem av, helt til valgnederlaget. Nåværende opposisjonspartier er tydeligvis bekymret over at vi i løpet av kort tid har fått et langt mer realistisk bilde av situasjonen i Tromsø kommune både økonomisk og administrativt, enn det som Hilmarsen-byrådet hadde tegnet. Det har vært en helt nødvendig førjulsvask. Det vi har avdekket har vært overraskende også for oss. For første gang i nyere tid ser det ut til å gå mot et regnskapsmessig underskudd. Prognosen nå er vel 40 mill kr.i minus. Da er også finanspostene og til og med disposisjonsfondet brukt opp. Det driftsmessige underskuddet (merforbruket i forhold til budsjett) er på omlag 100 millioner kroner i 2015.

Da Jonas Stein og Øyvind Hilmarsen la frem Økonomirapport II i oktober viste den drift i balanse ved årsskiftet og i tillegg spare 13 mill kr slik at disposisjonsfondet økte fra 17 til 30 mill kr! I denne situasjonen kunne man forvente en viss ydmykhet fra den som var finansbyråd i store deler av 2015. Men nei. Jonas Stein forsøker i stedet å imøtegå vår fremstilling av realitetene med å si at dersom sektoren med det største budsjettavviket, helse og omsorg med over 60 mill kr i merforbruk, tas bort, så er situasjonen god. – Ja, ser vi bort i fra alle tapene TIL hadde i sommer, hadde TIL en kanonsesong!

Allerede i juni 2012 fikk Hilmarsen-byrådet fullmakt av sine partier, H, V og Frp, samt Krf til å privatisere alt de måtte ønske. Dette skulle være løsninga på alt. Nå hadde Hilmarsen-byrådet heldigvis såpass svak gjennomføringskraft at det var begrensa hva de klarte å privatisere. Men helt på tampen, dagen før Hilmarsen gikk av, skrev han under kontrakten for renhold med ISS. Innsamling av avfall fra kommunale bygg og institusjoner, som det kommunalt eide Remiks har utført til nå, ble lyst ut som anbud i september. Begge disse privatiseringsprosjektene har byrådet nå kansellert.

Uten noen form for dokumentasjon hevder Jonas Stein, Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe og Frps Bjørn Gunnar Jørgensen at Tromsø kommune ville spart over 6 mill kr i året på ISS- kontrakten og 10 mill kr i året ved privatisering av innsamling av kommunens næringsavfall. Hvor er disse tallene hentet fra? Hvordan kan det spares 10 mill kr på næringsavfallet når årlig omsetning på denne delen av Remiks virksomhet er omlag 12 mill kr? Skulle et privat selskap betale kommunen for å få utføre oppdraget? Hvorfor tas ikke de store omstillingskostnadene i Fagrent og de administrative kostnadene for å følge opp kontrakten med når dere kommer med innsparingspåstanden for ISS-kontrakten?

Jens Ingvald Olsen, Rødt, byråd finans

Advertisements

Vil du bli millionær?

Vil du bli millionær

På trykk i Nordlys 13.8.2013

En mulighet er naturligvis å delta i TV2s program med denne tittelen, eller kanskje vinne i Lotto – noe de færreste gjør. En annen mulighet er å komme i posisjon til å nyte godt av det som det nåværende byrådet og byrådspartiene (H, V og Frp) tydeligvis har som handlingsparole: Utdeling av sugerør i kommunekassa.

Tromsø kommune har den aller viktigste oppgaven for at samfunnet vi bor i skal henge i hop og fungere. Over 5000 ansatte utfører helt nødvendige og avgjørende oppgaver som gjør at vi kan kalle dette et velferdssamfunn. Omlag 3,5 milliarder kroner er driftsbudsjettet til Tromsø kommune. Det aller meste av dette er dekt av skatteinntekter (via Stortinget), avgifter, eiendomsskatt, foreldrebetalinger og andre gebyrbelagte tjenester. Alle disse pengene kommer inn gjennom et stort spleiselag. Naturligvis er den noen som slipper unna dette spleiselaget, enten gjennom ulovlig unndragelse, eller det er mange rikfolk som lever godt på et gunstig skattesystem i Norge. Uansett er dette uvurderlig viktige inntekter for innbyggernes velferd i Tromsø. For oss i Rødt er den aller viktigste oppgaven at pengene virkelig kommer innbyggerne til gode. Derfor er vår oppgave som politikere å bidra til at Tromsø kommune blir en så god og effektiv driftsorganisasjon som mulig. Vår oppgave er å mobilisere alle de ansatte gjennom tillit, inspirasjon og trygghet for de kolossalt viktige oppgavene de utfører.

Byrådet og byrådspartiene ser helt annerledes på Tromsø kommune. Deres erklærte mål gjennom byrådserklæringa, og ikke minst gjennom vedtaket deres i kommunestyret 19.juni 2012, å privatisere alt som kan privatiseres. Årskontrakter på inntil 75 mill kr trengs ikke engang å behandles i kommunestyret. Byrådet kan for eksempel privatisere hele Bydrift uten kommunestyrebehandling! Nå har byrådet imidlertid ikke vært så dyktige og effektive som de vil gi inntrykk av, så det er flere privatiseringforsøk som har mislyktes til nå. Dette gjelder særlig innafor pleie- og omsorgssektoren der både dagsenterplasser og sykehjemsplasser skulle gis til private selskap i Mellomvegen 100 (det gamle Vanførehjemmet). Men byrådet har ikke gitt opp; hjemmetjenesten i sentrumsområdet, kantinedrifta på rådhuset og sentralkjøkkenet på Mortensnes jobbes det nå på spreng fra byrådet for å privatisere før valget. I stor grad er det viktige kvinnearbeidsplasser byrådet går løs på. – Og det er ikke de mest høytlønte i kommunen som er for hogg.Det er særlig på disse er områdene der Tromsø kommune er stor nok til å være et interessant marked for velferdsprofittører å få et sugerør inn i. Bortsett fra en periode i oljeindustrien, er det ingen områder i Norge der det på så kort tid er etablert flere milliardforetak enn det som basert på sugerør i kommunekassene.

Denne uka sluttbehandler byrådet privatisering av rengjøringstjenesten Fagrents virksomhet i Tromsdalen. Fagrent blir til og med nekta å delta i konkurransen. Omlag 60 ansatte rammes, mange er kvinner med lang ansiennitet i kommunen. Om de blir med over i den private virksomheten risikerer de blant annet å tape store pensjonsinntekter.

Tromsø kommune har også tidligere markert seg som tilrettelegger for sugerørskapitalismen: I 1996, på slutten av forrige Høyre-dominerte regime, med Alvhild Yttergård som ordfører, fikk Benn Harald Eidissen og Even Carlsen fire gratis barnehagetomter. Etableringa av Tromsø barnehagedrift as ble det store startskuddet for at de nå er medeiere i milliardkonsernet Norlandia Care Group as, et konglomerat av selskaper som i all hovedsak har inntektene fra offentlig sektor. Titalls på titalls millioner kroner hentes årlig ut i profitt, penger som kunne kommet fellesskapet og velferdsoppgavene til gode.

Vi i Rødt vil gjøre det vi kan for at denne politikken skal stoppes. Skattemilliardene skal brukes til velferd ikke til privat profitt.

For lite politikk i Troms Kraft as

TK for lite politikkNordlys 13.mai 2015

Byrådet har fått det som ble bestilt i «Anbefaling til felles eierstrategi for Troms Kraft as», fra utvalget leda av Svein Ludvigsen. http://www.tromso.kommune.no/anbefaling-til-felles-eierstrategi-for-troms-kraft.5756192-110070.html Nok en gang foreslås privatisering av Troms Kraft as. Bedriftsforsamlinga skal fjernes, og TK skal styres «profesjonelt og forretningsmessig», selskapet skal få sine styringsinstrukser fra (inntil videre) byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) og fylkesrådsleder Line Fusdahl(H). Siste rest av demokratisk folkevalgt kontroll av dette helt sentrale infrastrukturselskapet, Troms Kraft as, blir nå borte. Alt skal bli så profesjonelt og rent forretningsmessig nå. Det skapes et bilde av at det er bedriftsforsamlinga, og «amatørene» der, som er årsaken til det økonomiske uføret Troms Kraft as har havnet opp i de siste 10-15 årene. Faktum er et helt annet. Fra tidlig 90-tallet har det vært verdenskjente konsulentselskap som McKinsey, Coopers & Lybrand, økonomer, jurister, revisorer osv som har kommet med anbefalingene for hvordan Troms Kraft skulle utvikles. Og de har riktig nok vært backa opp av sentrale politikere i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Et stort problem har vært at disse har møtt alt for lite motstand, noe som har fått store skadelige konsekvenser i mange sammenhenger. Men når det eneste lille demokratiske pustehullet skal fjernes, gjør man ondt verre.

Produksjon og levering av elektrisitet på en sikker og stabil måte er en av de aller viktigste delene av den samfunnsmessige infrastrukturen. Det nevnes så vidt av Ludvigsen-utvalget, men nærmest som en bisetning, før hovedvekta legges på at Troms Kraft først og fremst er en forretningsmessig virksomhet hvor generering av økonomisk avkastning og utbytte er det sentrale målet. Avkastning og utbytte skal minst være på samme nivå som om kapitalen var investert i et annet forretningsområde med samme risiko.

Derfor ender Ludvigsen-utvalget opp med en anbefaling, som har full støtte i byråd og fylkesråd, om at Troms Kraft as i bunn og grunn fortsette som tidligere; kjøp, salg, fisjon, fusjon, aksjeemisjon osv for ytterligere ekspansjon. Nå innafor det som kalles «kjerneområde», men med nøyaktig samme grunnleggende tenkemåte. Dermed åpner også Ludvigsen-utvalget for privatisering av Troms Kraft as, dog med den begrensing at det ikke skal skje utover lovens begrensing (33,3%)! Dette er nøyaktig samme forslag som Zachariassen-utvalget la frem i 2010. Det ble en stor politisk kamp om dette, og sjøl om også First House var involvert i prosessen for å få privatiseringsvedtaket gjennomført lyktes det ikke.

Ludvigsen-utvalget innser naturligvis at det , i alle fall nå, ikke er grunnlag for å anbefale annet enn å holde seg til «kjernevirksomheten» når selskapet tydeligvis skal vokse og vokse. Med utvalgets sammensetning og mandat er jeg slett ikke overrasket over deres konklusjoner, men det er likevel tankevekkende at så presumtivt kompetente personer, ender opp med så lite orginale anbefalinger. Den kapitalistiske tvangstenkinga sitter djupt. I lys av det er det også verdt å merke seg vedlegget til utvalgsrapporten skrevet av utvalgets konsulent, THEMA. De tegner et ualminnelig tåkefyllt bilde av energibransjen fram mot 2030. THEMAs utredning er nærmest å lese som et eneste stort forbehold om hva som sannsynligvis vil skje både innafor prisutvikling, regelverk, energikilder osv. Spørsmålet blir da om byrådet og fylkesrådet klarer å skaffe dette nødvendigvis geniforklarte styret i Troms Kraft as som ikke skal gjøre feil, og som skal bringe avkastning og utbytte av en ganske formidabel størrelse. Jeg håper at det er flere enn oss i Rødt som mener at Ludvigsen-utvalgets anbefalinger ikke er vegen å gå.

 

Når begynte det?

Når begynte Walberg

Maria Walberg, finanspolitisk rådgiver på Stortinget for Ap, skrev i Klassekampen onsdag 12.nov under vignetten “Kron og mynt” om endringene i arbeidsorganiseringa i norsk industri. Under tittelen “Industriens veivalg” advarer hun spesielt mot regjeringas politikk som legger opp til å gjenta byggebransjens feiltrinn. ” Da finanskrisa traff Norge høsten 2008 så folk brått mørkere på framtida, og byggebransjen var blant dem som ble rammet hardest. Sysselsettingen og produksjonen gikk ned, og da veksten tok seg opp igjen ga det samtidig fart til en måte å organisere arbeidet på som har vært uvanlig i norsk arbeidsliv.», skriver hun. Flere utviklingstrekk i norsk arbeidsliv ble satt på spissen da den store internasjonale økonomiske krisa ble synliggjort for alvor i 2008.

Som tidligere bygningsarbeider i nærmere 30 år stusser jeg imidlertid på historikken Maria Walberg presenterer. Jeg ser i flere sammenhenger at representanter for Ap forklarer utviklingstrekk i nyere norsk historie på en måte der deres politikk ikke skal bli synliggjort. Jeg skal ikke hevde at Walberg har en slik agenda.  Vi kan i alle fall gå tilbake til EØS-avtalen, og som trådte i kraft 1.januar 1994. Videre til den dramatiske effekten av at AP/LO-ledelsen snudde, og Stortingets vedtak i desember 1999 da §26 i Sysselsettingsloven ble speilvendt slik at utleie av arbeidskraft ble tillatt generelt, og at statens monopol på arbeidsformidling i §27  ble oppheva. Videre skal vi heller ikke glemme at det sto flere harde kamper om permitteringsloven der AP ville øke tida med lønnsplikt for arbeidsgiver. Østutvidelsen av EU fra 1.mai 2004 gjorde at tilgangen på arbeidskraft for utleie økte formidabelt. H/Frp-regjeringa vil forsterke de negative utslaga av den økonomiske krisa.

Dette er imidlertid en villet politikk der AP, H og Frp i stor grad har stått sammen. Prioriteringa av billig innleid arbeidskraft framfor den gode utviklinga av fagutdanninga og kompetanseheving generelt i byggebransjen som vi hadde utover 80-tallet og først på 90-tallet, er et svært viktig negativt lærestykke.

Arbeiderpartiet spilte på lag med de andre stortingspartiene i nærmere 20 år. Om de nå har tenkt å snu, er jo det bra, men da bør AP først innrømme, og beklage at de i stor grad har lagt til rette for den negative utviklinga.

(Trykt i Klassekampen 23.nov 2014)

London 1889 – Tromsø 2014

London 1889Avisa ITromsø 23.09.14
Appell i Tromsø lørdag 20.sept for de streikende havnearbeiderne

For 125 år siden gikk havnearbeiderne i London til streik. Streiken ble utløst av en diskriminering av ufaglærte arbeidere, som ikke hadde de samme sosiale rettighetene som fagorganiserte medlemmer av «craft unions». Ufaglærte ble utnyttet til hardt og farlig arbeid, var underbetalte, og fikk bare jobbe en dag om gangen. Streiken ble også kjent som kampen om «Dockers’ Tanner» – et krav om bedre lønn i form av en «sixpence» i timen.

Havnearbeiderstreiken var en milepæl i dannelsen av den britiske arbeiderbevegelsen, og ble selve symbolet på fremveksten av de nye fagforeningene – «New Unionism».

Nå. i Tromsø 2014, blir havnearbeidere trekt for rettssapparatet for å slåss for det samme. Havnearbeiderstreiken i Tromsø er en fullt ut lovlig sympatistreik med havnearbeiderne i Risavika ved Stavanger. Det dreier seg om retten å bruke streik for å opprette tariffavtaler, og sørge for at streiken skal være effektiv. I slutten av mai fikk, ved en rettslig forføyning i Nord Troms tingrett, arbeidsgiverne medhold i at hindring av streikebryteri for å overholde streiken, var ulovlig!

Streik og boikott er lovlig

Tidligere denne måneden kom dommen i Borgarting lagmannsrett som, i en enstemmig kjennelse, gir Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) medhold på alle punkter i ankesaken om retten til å bruke boikott i kampen for å opprette tariffavtale med Holship AS i Drammen.

Som i Risavika-saken, der arbeidsgiverne også nekter å inngå tariffavtale, ønsker NTF å boikotte terminalen til Holship as i Drammen. Målet med en boikott er å tvinge Holship as til å inngå en tariffavtale som gir havnearbeiderne fortrinnsrett til lossing og lasting. Som i Risavika, er det nettopp fortrinnsretten arbeidsgiverne vil ha bort.

Den enstemmige lagmannsrettsdommen er en viktig bekreftelse på at boikott, også i Norge i 2014, er et lovlig kampmiddel for å opprette tariffavtale. Den rettslige forføyninga i Drammen tingrett om at boikott var ulovlig blei også trekt tilbake! Dette er i samsvar med Høyesterett som i «Sola-dommen» i 1997 slo fast at boikott er lovlig kampmiddel.

Frafall tiltalen mot de 41 fagorganiserte

Dette må etter vår mening få umiddelbar konsekvens for den famøse rettslige kjennelsen i Nord Troms Tingrett i slutten av mai, om at blokkering Nor-Lines streikebryteri var ulovlig.

Borgarting-dommen viser også at den etterfølgende politiaksjonen, arrestasjonen og bøtelegginga av 41 solidariske fagforeningskamerater i Tromsø ble gjennomført på et rettslig grunnlag som overhodet ikke holder mål!

Det hadde naturligvis vært fornøyelig å oppleve nederlaget for politimesteren, tingrettsdommeren og Nor-Lines i retten. Men jeg mener det likevel er riktig å kreve at tiltalene må frafalles!

Byråd Jonas Stein må instruere Tromsø Havn

Tromsø Havn er en offentlig havn, eid av Tromsø kommune. Norge anerkjente, og tilsluttet seg bestemmelsen om havnearbeidernes fortrinnsrett, ILO-konvensjon 137, allerede i 1974. At vi er tilsluttet denne, betyr at den er implementert i norsk lov, og at vi anerkjenner den som en internasjonal rett som de registrerte havnearbeiderne har.

Dette betyr også at byrådet, v/byråd Jonas Stein må instruere Tromsø Havn om at alle forføyningene de har foretatt overfor de organiserte og streikende havnearbeiderne må trekkes tilbake! Likeså må Tromsø Havn sikre at den lovlige streiken og de lovlige kampmidlene som brukes ikke hindres!