Regjeringa må stoppe Oslo-OL 2022

Jens Ingvald Olsen, gruppeleder og stortingskandidat for Rødt

Dagen før påske la Oslo2022 fram konseptvalgutredninga(KVU) for «Games in the City», vinter-OL i Oslo i 2022, og der Lillehammer skal arrangere alpin- og bob-øvelsene. Totalkostnaden de kom fram til var omlag 32 milliarder kr. På inntektsida var det i tillegg til billettinntekter, TV-inntekter osv, lagt inn hele 12 milliarder kr i «ikke prissatte inntekter», herav 4,9 milliarder i forbedra folkehelse. Det var dette leder i Rødt, Bjørnar Moxnes med rette kalte Voodoo-økonomi.

Med tilslutning fra H, V, Krf, Ap og Frp, bruker Oslo kommune nå 130 millioner kroner på å lage søknad og arrangere folkeavstemning om OL i 2022.

Med sin støtte til Oslo-OL har styret i Idrettsforbundet forlatt det samfunnsansvaret de tok høsten 2008, da de avslutta prosessen for et OL i Tromsø. Det er nå på høy tid at regjeringa og regjeringspartiene på Stortinget tar samfunnsansvar, og stopper Oslo-OL før alt for mange offentlige millioner blir kasta bort!

Regjeringa og Stortinget må nemlig stille garanti for hver eneste krone som skal brukes på et OL-arrangement i Oslo. Det vil si at det er hele nasjonen Norge som garanterer for kostnadene!

Ekstrembygging i Oslo.

Da statsgaranti til Tromsø-OL i 2014 ble behandlet konkluderte Bondevik II-regjeringa i Stortingsmelding 7 (2004-2005) slik: «Statlige utgifter i det omfang som kreves for å arrangere et OL i Tromsø vil fortrenge en rekke andre viktge statlige oppgaver i regionen og samfunnet for øvrig. Etter Regjeringens vurdering vil ikke ressursbruken knyttet til et slikt arrangement stå i rimelig forhold til de samfunnsmessige virkningene». Dette gjelder til fulle for Oslo2022 også.

Regjeringa la nylig fram Nasjonal transportplan med investeringer for 508 milliarder kroner i perioden 2014-2023. 42% av pengene skal brukes i Østlandsområdet og Oslo. Det vil si at godt over 200 mrd kr skal investeres i samferdsel i samme tidsrom og i samme område som opp mot 50-60 milliarder kr skal investeres for et eventuelt OL i 2022! I tillegg er det jo noen tusen folk i Oslo-området som har behov for boliger, skoler, sykehjem osv…Men til hvilken pris bli det?

Konseptvalgutredninga til Oslo2022 har ingen troverdighet.

Det er ikke plass her til en gjennomgang av KVUen, men når det er satt av kun 890 millioner kroner som kostnad til sikkerhet, er det grunn til å etterspørre realismen. Vancouver-OL i 2010 hadde kostnad på 5 milliarder kroner på sikkerhet, og London-OL 2012 hele 10 milliarder kroner. Etter bombesprengningene under Boston Marathon vil sikkerhetskostnadene ved idrettsarrangement neppe bli redusert,dessverre.

Vancouver 2010, som skulle være et lavkost-OL hadde en samlet kostnad på omlag 60 milliarder kroner. Vinter-OL i Sochi 2014 hadde budsjett på 80 milliarder da de ble tildelt arrangementet i 2007. Der er prislappen kommet opp i svimlende 350 milliarder kroner, uten at IOC har satt foten ned for galskapen! Når Oslo budsjetterer med 32 mrd kr så er det en kraftig (bevisst?) undervurdering av hva et OL anno 2022 innebærer av kostnader.

Monster-OL

Fra OL i Innsbruck i 1976 der det var 37 øvelser, 1123 deltakere fra 37 nasjoner, via Lillehammer-94 med 62 øvelser, 1864 deltaker fra 64 nasjoner til Vancouver-2010 med 86 øvelser, 2600 deltakere fra 82 nasjoner til nå Sochi med 98 øvelser og ca 3000 deltakere innebærer at også et vinter-OL, har en bruk av ressurser som er enorm. Arenabygging og annen infrastruktur som skal skreddersys til hvert OL har antatt dimensjoner som er fullstendig uakseptable både økonomisk, miljømessig og etisk, og er i ferd med å fjerne OL-idretten fullstendig fra vanlige folks hverdag.

Vi som jobba i Nettverket Nei til OL konkluderte slik da vi avsluttet vårt arbeid i oktober 2008:

«Dersom andre norske byer skulle bli aktuelle som OL-søkerbyer, vil vi også gå mot slike planer. De olympiske leker har de siste årene antatt etisk helt uforsvarlige dimensjoner. Dersom OL skal ha en framtid som levedyktig idrettsarrangement må det i stedetfor nye gigantanlegg på stadig nye steder, arbeides for permanente OL-anlegg på faste arrangørsteder.»

Derfor kan jeg berolige både Bjørnar J. Pettersen (Nordlys og iTromsø lørdag) og andre som har etterlyst hva jeg og andre som var mot OL i Tromsø nå mener. Flere i Nettverket Nei til OL har skrevet debattinnlegg mot OL i Oslo. For min del har jeg aktivt bidratt til Rødt i Oslo sitt standpunkt og arbeid imot OL,seinest på et debattmøte i Oslo sist uke.

Den norske byrden

Jan Egeland, direktør i Human Right Watch Europe deltok tirsdag 22.01 i debatt på Dagsnytt 18, NRK P2 med historiker Helge Ryggvik, UiO og kommunikasjonssjef i Statoil, Bård Glad Pedersen. Hovedtema var naturligvis terroraksjonen i Algerie og Statoils engasjement der. Jeg skal ikke referere hele innslaget her, men et vesentlig poeng fra Egeland vil jeg dvele med. Jeg tror ikke jeg misforstod hva han mente, og utsagnet kom i en ordveksling med Ryggvik der Ryggvik stilte spørsmål ved om Statoil (og Norge) burde delta i petroleumsutvinning i Algerie med den store risikoen dette innebærer.

Helge Ryggvik skriver også om Statoil i Algerie i boka si «Til siste dråpe» som kom ut i 2009: I kapitelet «Gahr Støre stiller opp for Statoil i Algerie»(s298), skriver han om hvordan Statoil ble partner til BP som allerede hadde etablert seg der i gassfeltene In Salah og In Samenas. Statoil betalte 5 milliarder kr til BP i 2003 for sin andel og forpliktet seg til å investere 8,5 milliarder kroner for å få feltene i drift. For å imøtekomme militærregimet under ledelse av Abdelaziz Bouteflika sitt krav om økt politisk anerkjennelse flytta Gahr Støre den norske ambassaden fra Tunisia til Alger i oktober 2007.

 

Norge ut – Russland og Kina inn..?

«BP ønsket å redusere sin eksponering i det som ble oppfattet som en risikabel investering. Algerie har lenge vært et av landene i verden med flest politisk motiverte drap. Sett med BPs øyne ble dermed et Statoil på desperat jakt etter utenlandsandeler, en nyttig partner», skriver Ryggvik i boka, når han forklarer hvorfor Statoil, den gang under ledelse av Olav Fjell, etablerte seg i Algerie. Han måtte som kjent gå av som adm.dir. i 2003 pga korrupsjonsskandale Statoil var innblandet i Iran, og Helge Lund overtok.

For det første hevda Egeland at korrupsjonen var blitt mindre de siste 10-15 årene i de landene der Statoil var representert. Han viste ikke til noen dokumentasjon, og Ryggvik betvilte dette sterkt. Han mente at korrupsjonen og makta til eliten i disse eneveldene og militærregimene hadde økt de siste årene.

Hva var så Jan Egelands sentrale budskap; Jo, Norge og norske selskap, som Statoil, bør ikke trekke seg ut av disse landene. Og, slik jeg forsto ham; norske selskap bør satse mer i denne type land! «Om norske selskap ikke er der eller trekker seg ut, ja, da kommer russiske og kinesiske selskap inn, og det er jo ikke noe bedre».

 

Mali neste?

På det militære området framføres nå en liknende argumentasjon, etter de «gode» erfaringene i Afghanistan; Sjøl om Siv Jensen ikke umiddelbart får innfridd sitt ønske om norske commandosoldater til Mali, er det stor samstemmighet på Stortinget om norske militærrådgivere til Mali. Heller ikke SV har uttalt seg klart i mot dette.

 

Amerikanske militærrådgivere har operert i Mali og en rekke andre land i Nord- og Vestafrika i 10år. De sentrale offiserne som har fått opplæring deltok enten i kuppet 21.mars 2012 eller de deserterte, og deltar nå i opprøret i Nord-Mali.

Forsker Atle Mesøy, Universtitetet i Ås, sier til NRK at Norge nettopp med bakgrunn fra Afghanistan har en rolle i Mali:

http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.10882669

«Terrorforskaren trur altså at ei norsk deltaking i krigen i Mali kan verke stabiliserande på situasjonen i landet.

Det er viktig å forstå kulturen i landet ein kjem til, og å skilje mellom dei ulike islamistgruppene. Noreg ligg langt framme på å forstå militant islamisme, og vi har etter kvart lang erfaring frå Afghanistan, seier han.

Mesøy håpar at Noreg vil tenkje på oppbygging av samfunnsmekanismar, samstundes som ein bidreg til ein militær strategi for å rydde ut terrorelementa.»

Seniorforsker Morten Buås ved Fafo advarer mot militær innblanding: «Seniorforskar ved Fafo, Morten Bøås, seier på si side at det er viktig å få konflikten i Mali inn på eit politisk spor. Han åtvarar mot å jakte på terroristar saman med hæren i Mali, ein hær som ikkje har det beste ryktet.»

 

Journalisten og kommentatoren Peblo Escobar i Asiatimes.online har en god analyse av hva vi kan se for oss i Mali:

http://www.atimes.com/atimes/Global_Economy/OA23Dj06.html

Som Escobar lakonisk påpeker; «Vi som husker Vietnamkrigen vet at den starta med militærrådgivere fra USA.»

 

Er kanskje «den norske byrden», som Egeland og Mesøy målbærer, ikke annet enn en del av det ideologiske grunnlaget for en økende norsk imperialisme – Norsk kapital sin kamp for «sin» del av kaka?