Oljeskattesmellen – Post nr 100

Som post nr 100 på min blogg legges denne artikkelen ut:Kart Barentshavet

Det har i over ett år vært snakka om oljesmellen, men oljeskattesmellen, som har fått lite oppmerksomhet, er enda kraftigere. Fra 2014 til 2015 minker skatteinntektene fra olje-&gass-næringa fra 147 milliarder kroner til bare 50 mrd kr. I toppåret 2008 kom det inn hele 384 milliarder koner i oljeskatt. Vi er nå inne i en svært dramatisk økonomisk periode.

Med oljefondets nærmest eksponentielle vekst fra 1000 milliarder i 2004 kr til over 7000 milliarder kr idag, har vi kanskje blitt forblindet, ikke minst når fondet har blitt fordoblet bare på de to siste årene. I samme periode som oljefondet har vokst med over 6000 milliarder kr, har oljeproduksjonen imidlertid blitt halvert. Dette har likevel i stor grad blitt kompensert av den historisk høye oljeprisen, og nå den lave kronekursen. Oljeprisøkninga og det svært høye oljeprisnivået frem til sommeren 2014, har bidratt til en ekstrem investeringsboom. Investeringene i norsk petroleumsvirksomhet har økt fra knapt 90 mrd pr år til over 200 mrd kr de siste 10-12 årene, til det historiske topp-punktet i 2014 med over 215 milliarder kr. Dette mens hele fastlandsindustriens årlige investeringer er på vel 60 milliarder kr.

Oljemyggene

Den svært gunstige statlige finansieringa av letevirksomheten, der staten dekker 78% av kostnaden når leteselskap går med underskudd bidrar også til økte investeringer. I 2014 ble det utbetalt historisk høye 13,2 milliarder kr til 42 selskap. Da ordninga starta i 2005 var det bare 12 selskap, og det ble utbetalt 450 millioner kr. En rekke store internasjonale oljeselskap oppretta egne norskregistrerte datterselskap for å nyte godt av denne finansieringsordninga. Men det har også blitt etablert mange norske selskap på nærmest spekulativt grunnlag med noe få titalls ansatte, ofte kalt oljemygger. Disse har sjelden kapasitet til å gå inn i produksjonsvirksomhet. Til sammen er det de 10 årene ordninga har eksistert utbetalt omlag 80 milliarder kroner fra statskassa til oljeleteselskap. I nord er vi blant annet kjent med North Energy as, med omlag 40 ansatte, som frem til sist sommer har hatt hovedkontor i Alta. De har nå store økonomiske problemer på tross av at de fra 2008 til 2014 har mottatt over 2 milliarder kr fra staten. For 2014 viser den nylig fremlagte skattelisten fra oljeskattekontoret at North Energy as mottok 373 millioner kr. Nå har selskapet flytta til Stavanger og har nylig kjøpt en annen oljemygg, Explora Petroleum as, med bare omlag 20 ansatte, og som i 2014 mottok hele 474 mill kr fra staten.

Utbetaling av skatteverdien av letekostnader

Illustrasjon fra pressemeldinga til oljeskattekontoret 25.11.15: http://www.skatteetaten.no/no/Om-skatteetaten/Presse/Nyhetsrommet/Pressemeldinger/Pressemeldinger-2015/utlignet-petroleumsskatt-pa-1532-milliarder-kroner-for-2014/

Da jeg for nøyaktig fem år siden skrev artikkelen “Monstersubsidiene”,

http://rødt.no/tromso/nyheter/2010/12/monstersubsidiene/  advarte jeg mot den ekstremt dominerende rollen petroleumsnæringen hadde fått i norsk økonomi, ikke minst virkninga av den svært raske og omfattende investeringsøkninga. Både innafor oljenæringa, men også i annen næringsvirksomhet førte denne veksten til et prispress, og generelt ressurspress på grunn av betalingsvilligheten i den svært lønnsomme oljenæringa. Dette kunne ikke vare evig, og vi har fått den store “oljesmellen”.
Ekstrem vekst

Det norske oljeskatteregimet har også bidratt til investeringene i olje- og gassvirksomheten økte så kolossalt fra oljeprisene begynte å øke for vel 10 år siden, og tvers igjennom til finanskrisa frem mot topp-punktet i 2014. Nedgangen i 2015 er nokså stor i antall kroner, men investeringene er likevel fortsatt på et svært høyt nivå, med omlag180 mrd kr. Investeringskostnadene som oljeproduksjonsselskapene har utgiftsføres før skatt som bedrifter på fastlandet, men ordninga er langt mer gunstig i o&g-næringa.

O&G-næringa kan nemlig trekke omlag 90(nitti)% av investeringskostnaden før skatt, mens fastlandsvirksomheter kan trekke 27%. Dette betyr at når det et år investeres for 200 milliarder kr, kan oljeselskapene trekke omlag 180 milliarder kr fra på inntektene for salget av olje og gass før skatten beregnes. I tillegg er avskrivingstida på investeringer i offshore-anlegg bare 6 år, altså hele 16 2/3% pr år.
Ekstrem inntektssvikt

Når vi nå har fått en situasjon der investeringsnivået er ekstremt høyt, oljeproduksjonen faller kraftig (halvert fra 2002) og det er lave olje- og gasspriser (falt med 70% på 1 1/2 år), betyr det også at skatteinntektene fra olje- og gassvirksomheten faller dramatisk. I 2012 var oljeskatten 274 mrd kr, i 2013 239 mrd kr, i 2014 147 mrd kr, mens den i 2015 ser ut til å havne på kanskje under 50 milliarder kr! Etter 3.kvartal i 2014 kom det inn skatt for over 125 mrd kr, mens det til samme tid i 2015 bare kommet inn 32,8 mrd kr, i følge Norges Banks kvartalsrapport for oljefondet. http://www.nbim.no/no/apenhet/rapporter/2015/kvartalsrapport-3.-kv.-2015/

Dette er det laveste siden oljefondet ble etablert tidlig på 90-tallet. All oljeskatt blir overført til oljefondet (Statens pensjonsfond utland). I denne illustrasjonen fra oljeskattekontoret viser prognosen en skatteinntekt på omlag 100 mrd kr i 2015, noe som avviker sterkt fra Norges Banks faktiske tall hittil i 2015. Tendensen er uansett en sterk nedgang.

Utlignet petroleumsskatt og oljepris

 

De beste skatteårene, og med topp-punkt i 2008 med 384 milliarder kr, kom som resultat av høy oljepris, en oljeproduksjon som var langt høyere enn i dag, og investeringene på godt under 150 milliard kr. Denne økonomiske gullalderen er definitivt forbi. Med lav tilførsel av skatt blir utviklinga av Oljefondets størrelse i enda større grad enn til nå bli prega av de internasjonale økonomiske svingningene, og den usikkerheten det medfører.

Ved hjelp av klimakrisa er det kanskje en viss sjanse for at alvoret siger innover nasjonen. Men det er ikke bare et grønt skifte som trengs, minst like mye er et rødt og solidarisk skifte nødvendig.

 

 

 

Advertisements

Demokratisk vind over Tromsø

Jens Ingvald Olsen 50mm 2015Det blåser en frisk demokratisk vind over Tromsø. Ap, Rødt og SV har i fellesskap utmeisla en ny åpen og demokratisk retning i Tromsøpolitikken. Dette har falt noen tungt for brystet, men desto flere er godt fornøyde. Som Rødts medlem av byrådet er jeg stolt over det vi i felleskap har fått til i løpet av kort tid. Vi har, innafor rammene av byrådsmodellen, åpna opp og etablert politiske prosesser som er langt mer synlig, kontrollerbar og inkluderende enn i de fire foregående årene. Dette har vi prioritert å gjøre sjøl om byrådsmodellen avvikles allerede fra 1. juli 2016. Etter at vi behandla budsjettforslaget i åpen byrådskonferanse fikk vi nettopp den åpne politiske debatten, og dermed forslag og kommentarer som vi kunne ta hensyn til når vi i møtet i byrådet halvannen uke senere vedtok byrådets forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-19. Blant annet endra vi profilen i eiendomsskatteøkninga slik at boligskatten i gjennomsnitt øker med 2400 kr pr år i stedet for vel 3000 kr. Vi har også vedtatt at kommunestyret på en sterkere måte skal inkluderes i beslutningsprosessen før endelig beslutning om investering for nytt svømmeanlegg på nyåret.

Beslutninga om økt eiendomsskatt har naturligvis vakt en del harme, men mange har stor forståelse for byrådets anbefaling. Den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er nemlig langt mer alvorlig enn det H, FrP og V-byrådet presenterte i sin økonomirapportering og sitt budsjettforslag. Mens de rapporterte om at det ville bli driftsbalanse ved årsskiftet og disposisjonsfondet kunne økes med 13 mill kr til 30 mill kr, viser det seg at det er et historisk driftsunderskudd (merforbruk i forhold til vedtatt budsjett) på omlag 100 millioner kr i 2015. Når finansposter er brukt og disposisjonsfondet tømt, ligger det likevel an til et regnskapsmessig underskudd for 2015 på mellom 40 og 50 millioner kr. Vi mener det vil være helt uforsvarlig å kutte den kommunale velferdsproduksjonen, som det aller meste av pengene går til, med 86,5 millioner kr, som er økninga i eiendomsskatt. De som ville lide under dette er de som trenger helsehjelp, og det er barna. Men samtidig som eiendomsskatten økes skal det gjennomføres et omfattende omorganiseringsprosjekt i kommunen, som på sikt vil gi store besparelser i driftskostnader. Dette skal skje i tett samarbeid med de ansatte.

For første gang i historien ble det sist mandag, etter initiativ fra Ap, SV og Rødt i kommunestyrets finanskomite, arrangert offentlig høring om byrådets budsjettforslag. Der svarte byråd for finans på spørsmål fra komiteens opposisjon, og en rekke organisasjoner deltok med kommentarer og forslag til komiteens videre arbeid frem mot kommunestyrets budsjettbehandling 16.desember. Dette er en inkluderende og demokratisk nyvinning i Tromsø.

Det er derfor med forundring jeg leser lederartiklene i Nordlys der byrådets og kommunestyreflertallets virksomhet blir beskrevet i svært negative vendinger. Det skrives om en sjølforskyldt nordavind fra alle kanter, og vi har ikke bare hisset på oss NHO-direktør Chrisian Chramer, men også LO i Tromsø. Og det skrives om at nå må byrådslederen ta grep. Ikke minst overfor undertegnede som er finansbyråd. I følge Nordlys redaktør er særlig jeg fiendtlig overfor det private næringslivet, og må tuktes, etter det jeg skjønner. Gruppeleder for Høyre, Erlend Svardal Bøe kommer også med formaninger om at vår politiske ytringer og retorikk ikke er akseptable. I en tid der ytringsfriheten med rette hylles, er visstnok min retorikk likevel for sterk. Det er nesten så jeg blir beskyldt for å ha krenka noen utilbørlig.  Det store eksemplet på denne påståtte fiendtligheta og utålelige «retorikken» er kanselleringa av renholdavtalen med ISS, som Øyvind Hilmarsen undertegna dagen før han gikk av som byrådsleder. Så er det beslutninga om at byrådet ønsker at kommunens eget renovasjonsselskap, Remiks, på helt lovlig vis, skal samle inn avfallet fra kommunale bygg og institusjoner. Begge disse beslutningene var ualminnelig godt forankra gjennom hele valgkampen, og ikke en ubetydelig grunn til at vi vant valget. Befolkninga ønska ikke at de dyktig renholderne i Fagrent skulle miste jobben. Tromsø kommune har et omfattende forretningsmessig samarbeid og kontrakter med det private næringslivet, som vi som byråd, og jeg som finansbyråd har spesielt ansvar for. Dette viderefører vi på beste måte, og jeg har undertegnet kontrakter med private leverandører for over 3/4 milliarder kr siden jeg tiltrådte 14. oktober.

Fra 1. juli 2016 har kommunestyret bestemt at byrådsmodellen skal avvikles. Den demokratiske, inkluderende vinden over Tromsø skal bli enda sterkere. Om noen fortsatt vil se på dette som en iskald nordavind fra alle kanter, får vi bare jobbe enda hardere for å innfri våre egne, og ikke minst velgernes forhåpninger til oss.

Jens Ingvald Olsen, Rødt, Finansbyråd

 

 

Førjulsvaskinga

Førjulsvaskinga Nordlys Kampen om historia og nåtida.

Gruppeleder for Venstre, Jonas Stein geberder seg voldsomt i avisspaltene, på kommunestyrets talerstol og i sosiale media over at nåværende byråd, som ble valgt 14. oktober, påviser at den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er svært kritisk. Jonas Stein var byråd i Hilmarsen-byrådet fra 19. oktober 2011 til 14. oktober 2015, hele valgperioden.

Vi har ikke tenkt å skylde på Hilmarsen-byrådet frem til valget i 2019. «Vi har stått i oppvasken i 4 år etter AP/SV-styret», var utsagn fra byrådet som Jonas Stein var medlem av, helt til valgnederlaget. Nåværende opposisjonspartier er tydeligvis bekymret over at vi i løpet av kort tid har fått et langt mer realistisk bilde av situasjonen i Tromsø kommune både økonomisk og administrativt, enn det som Hilmarsen-byrådet hadde tegnet. Det har vært en helt nødvendig førjulsvask. Det vi har avdekket har vært overraskende også for oss. For første gang i nyere tid ser det ut til å gå mot et regnskapsmessig underskudd. Prognosen nå er vel 40 mill kr.i minus. Da er også finanspostene og til og med disposisjonsfondet brukt opp. Det driftsmessige underskuddet (merforbruket i forhold til budsjett) er på omlag 100 millioner kroner i 2015.

Da Jonas Stein og Øyvind Hilmarsen la frem Økonomirapport II i oktober viste den drift i balanse ved årsskiftet og i tillegg spare 13 mill kr slik at disposisjonsfondet økte fra 17 til 30 mill kr! I denne situasjonen kunne man forvente en viss ydmykhet fra den som var finansbyråd i store deler av 2015. Men nei. Jonas Stein forsøker i stedet å imøtegå vår fremstilling av realitetene med å si at dersom sektoren med det største budsjettavviket, helse og omsorg med over 60 mill kr i merforbruk, tas bort, så er situasjonen god. – Ja, ser vi bort i fra alle tapene TIL hadde i sommer, hadde TIL en kanonsesong!

Allerede i juni 2012 fikk Hilmarsen-byrådet fullmakt av sine partier, H, V og Frp, samt Krf til å privatisere alt de måtte ønske. Dette skulle være løsninga på alt. Nå hadde Hilmarsen-byrådet heldigvis såpass svak gjennomføringskraft at det var begrensa hva de klarte å privatisere. Men helt på tampen, dagen før Hilmarsen gikk av, skrev han under kontrakten for renhold med ISS. Innsamling av avfall fra kommunale bygg og institusjoner, som det kommunalt eide Remiks har utført til nå, ble lyst ut som anbud i september. Begge disse privatiseringsprosjektene har byrådet nå kansellert.

Uten noen form for dokumentasjon hevder Jonas Stein, Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe og Frps Bjørn Gunnar Jørgensen at Tromsø kommune ville spart over 6 mill kr i året på ISS- kontrakten og 10 mill kr i året ved privatisering av innsamling av kommunens næringsavfall. Hvor er disse tallene hentet fra? Hvordan kan det spares 10 mill kr på næringsavfallet når årlig omsetning på denne delen av Remiks virksomhet er omlag 12 mill kr? Skulle et privat selskap betale kommunen for å få utføre oppdraget? Hvorfor tas ikke de store omstillingskostnadene i Fagrent og de administrative kostnadene for å følge opp kontrakten med når dere kommer med innsparingspåstanden for ISS-kontrakten?

Jens Ingvald Olsen, Rødt, byråd finans

Den store læremester, Jonas Stein

Venstre logo«Finansbyråden må kun ha én interesse; fellesskapets interesse», skriver nåværende finansbyråd Jonas Stein(V). Utsagnet kommer i en artikkel han har på trykk i Tromsøavisene tirsdag 22.september. Du kan også lese den her: http://www.itromso.no/meninger/debatt/article11590270.ece

Det er et utsagn også jeg kan slutte meg til. Men hvordan kan en byråd som hevder dette, frata omlag 60 renholdsarbeidere jobben for å la et privat selskap gjøre profitt i kommunens lokaler i Tromsdalen. Likeså når han har latt ISS overta drifta av det kommunale sentralkjøkkenet, og der en umiddelbar effekt er at sykehjemmene må betale langt mer for maten. Torsdag denne uka skal byrådet vedta å konkurranseutsette innhenting av kommunens næringsavfall, det vil si alt avfall fra alle kommunale virksomheter, eiendommer og utfartsområder i Tromsø; Dette har til nå vært en helt sjølsagt og naturlig del av oppgavene til det kommunalt eide, og godt drevne renovasjonsselskapet Remiks as. Nå går byrådet inn for å svekke en viktig del Remiks virksomhet, og la et privat selskap kunne hente profitt også fra denne delen av Tromsø kommunes virksomhet, og det er nettopp finansbyråd Jonas Stein som skal skrive under kontrakten. Refleksjoner om hva som er fellesskapets interesse er kanskje ikke så veldig fremtredende for finansbyråden likevel? Er det en annen agenda han har for sin belæring av oss som har vunnet valget? Jonas Stein nevner en konkret person i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, og som han gir en knusende dom som diskvalifisert til å kunne innta en post som finansbyråd i Tromsø.

Så fremfører Jonas Stein en belæring av Rødt, og ikke minst undertegnede, om hvordan og hvem som velger byråd. Joda, vi har fortsatt mye å lære. Men denne belæringa har vi ikke behov for. Sjølsagt vet vi at det er kommunestyret som velger byråd. Da Jonas Stein og det øvrige byrådet ble foreslått av Øyvind Hilmaren(H)/Jan Blomseth(Frp) og Marie Fangel(V) den 19.okt 2011 stemte Rødt sammen med resten av opposisjonen imot. Dersom det skal velges byråd under konstueringa 14. okober i år, og Aps gruppeleder fremmer forslag på byråd som kommunestyrerepresentantene mener ikke er kvalifisert, kan/bør de stemme imot. I fylkestinget er det imidlertid en annen ordning. Der beslutta fylkestinget dessverre i mars 2012 å gå over til «utpekingsalternativet», (kommuneloven § 19,A). Det var kun Rødt som gikk imot å frata fylkestinget denne oppgaven og overlate til fylkesordføreren å utpeke fylkesråd. Dette skjedde første gang da fylkesrådet som ledes av Line Fusdahl(H) tiltrådte i januar 2014. I forbindelse med endringa av måten fylkesråd etableres skrev jeg artikkelen «Statsmininster Celina Midelfart». Du finner den her: https://jensingvald.wordpress.com/2014/01/05/statsminister-celina-midelfart/

Når det gjelder å kun ivareta fellesskapets interesser, som Jonas Stein gjør seg til talsmann for, og med den nær forestående beslutninga angående Remiks, kan man jo spekulere om også andre hensyn teller for Jonas Stein som byråd for finans. En ikke usannsynlig budgiver for innhenting av Tromsø kommunes næringsavfall er det privateide Perpetuum.as.

Skjalg Fjellheims blow-out.

Jens Ingvald Olsen 50mm 2015 Av Jens Ingvald Olsen, fortsatt ordførerkandidat Rødt

Til stor begeistring fra sin tilkommende sjef, Anders Opdahl, begår kommunikasjonsrådgiver Skjalg Fjellheim artikkelen «Formann Olsen» i Nordlys onsdag 16.sept. Sjefredaktøren i Nord Norges største avishus kommenterer dette slik på Facebook: «Skjalg Fjellheim på sitt mest nådeløse. Og nå som vi i pressen får enda mer å gjøre med Jens Ingvald i form av en maktskikkelse, trenger han et kallenavn. Jeg foreslår Jio. Det klinger godt!»

Utgangspunktet til Fjellheim er påstanden hans om at; «-vi kan tross alt ende opp med en ordfører som benyttet valgkvelden til å hylle den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong.» Fjellheim benytter så dette påståtte initiativet overfor Dagbladet der jeg ble intervjuet, til forsøk på karakterdrap av undertegnede. Han maner frem en fantasifortelling om de mest obskure besøk jeg som eventuell ordfører vil motta. For å arrangere dette «skrekkbilde» gjengir Fjellheim bare den delen av sitatet som passer inn i hans overordna prosjekt med sin kommentar. Det som imidlertid er gjengitt i Dagbladet, og som også blir gjengitt av Nordlys i et nyhetsoppslag fra Dagblad-intervjuet lyder slik: – Mao var en stor frigjøringsleder, og bidro til å løfte hundrevis av millioner ut av fattigdommen i Kina. Men han gjorde feil som alle andre mennesker, sier Olsen.

– Jeg anser ikke at Mao var en despot. Men han gjorde store feil under utviklingen av Kina, og på den måten forårsaket han at mange mistet livet, sier Olsen. Andre setning tolker Skjalg Fjellheim entydig som at jeg mener den nærmest var noe hverdagslig over feila (og overgrepene) som ble gjort under Maos sjefstid, og som hvem som helst kunne gjort. Poenget mitt er imidlertid å påpeike at Mao var et menneske, og ikke en ufeilbarlig Gud. I Fjellheims fortelling passer det derfor ikke inn å sitere siste del av utsagnet: – Men han gjorde store feil under utviklingen av Kina, og på den måten forårsaket han at mange mistet livet, sier Olsen. http://www.dagbladet.no/2015/09/14/nyheter/tromso/valg15/politikk/innenriks/41086703/

I det politiske arbeidet jeg holder på med, og har holdt på med i alle år har jeg vært imøtekommende og svart ærlig og oppriktig på spørsmål fra journalister. Det har jeg tenkt å fortsette med. Jeg har ingenting å skjule eller dekke over.

Når jeg mandag ettermiddag ble oppringt av en journalist i Dagbladet om kommunevalget i Tromsø, og plutselig blir spurt om hva jeg mente om Mao, sa jeg relativt nøyaktig som Dagbladet har gjengitt. Det var naturligvis ikke hverken tid eller rom for å utdype på en grundig måte hva som har skjedd i Kina fra 1920-tallet til nå. Mulig Skjalg Fjellheim mener det ikke var riktig å kjempe mot den japanske invasjonen og okkupasjonen, ei heller å kjempe mot Chiang Kai Chek. Vi kan gjerne diskutere utviklinga i Kina i en annen sammenheng. Det er mulig jeg er naiv, men ser ikke den umiddelbare forbindelsen mellom valget i Tromsø og Maos Kina som flere mediahus er opptatt av. Jeg må imidlertid på ære og samvittighet si at hverken jeg eller Rødt hadde noe ansvar for det som skjedde i Maos Kina. Jeg tar selvsagt fullstendig avstand fra alle angrep på sivile og alle former for brudd på grunnleggende menneskerettigheter det være seg i USA, Russland, Kina og Israel eller andre steder, nå og i historia.

Vi hadde også en forløper til Fjellheims prosjekt da de to Frp-kandidatene Blomseth og Jørgensen oppsøkte «iTromsø», og proklamerte at Tromsø ikke kunne ha en kommunist som ordfører. Dette utspillet for å skade Rødt og min troverdighet falt som vi vet i fisk. Den kraftigste økninga for Rødt på meningsmålingene kom etter dette utspillet. Valgresultatet er nå alle kjent med, og mye tyder på at jeg også ved dette får mange personstemmer på andre partilister. Vi har klart å frata det blåblå byrådet makta i rådhuset. Rødt har blitt klart større enn Frp i Tromsø. Fortsatt gjenstår mye arbeid før en politisk ledelse av Tromsø kommune er etablert. Rødt vil bidra konstruktivt til at dette skal lykkes.

Det blåser en venstrevind og solidaritetsvind over Europa. Vi ser det i Hellas, Spania, Tyskland og England. Den har også nådd Norge. I 1848 sa Karl Marx : «Det går et spøkelse over Europa, – kommunismens spøkelse». Her i Tromsø sliter tydeligvis mediahusene og kommentariatet med å løse «mysteriet Olsen». Skjalg Fjellheims blow-out bragte neppe frem noen nye spor i saka.

http://nordnorskdebatt.no/article/formann-olsen

I Frps lekegrind

Kartet viser alternativene som er anbefalt.

Byråd for byutvikling, Alvarstein(Frp) jubler over at nesten et hundretalls av hennes egne begrunna forslag til boligetableringer ble knust! Ole M.Johansen, (Frp) jubler om mulig enda mer. Endelig fikk han flertall, ved hjelp av Venstre, Krf, H, og av alle; Ap, for at ny forbindelse mellom Kvaløya og Tromsøya skal gå via Håkøya. I begeistringsrusen sier han til ” iTromsø”, fredag at det skal bygges bru, og ikke tunnel, eller senketunnel, som inntil nå har vært Ole M. Johansens kampsak. Bruforslaget har “miljøpartiet” Venstre også prøvd å redde sin ære på. I følge Ole M. skal det legges ei fylling på en kilometer fra Tromsøya til der brua starter. – Brua blir bare litt lenger enn Vegvesenets forslag fra Langnes til Selnes, sier han til avisa. Dessuten blir fyllinga gratis, hevder han, fordi det er de utsprengte steinmassene fra den nye tunnelen under Tverrforbindelsen som skal brukes. Nå har vel hverken en forskalingssnekker eller en drosjeeier fagkompetanse til å vurdere konsekvensene ved dette forslaget. Men jeg våger likevel å trekke frem noen sider. Det er omlag 4,5 km der traseen er foreslått. Brua blir dermed 3,5 km med en km fylling. Det vil si dobbelt så lang som SVVs bruforslag. Å legge ei fylling med masser fra tunnelsprengning i den sterke strømmen i Sandnessundet er noe Ole M. bør tenke over minst en gang til. Men det spørs om det nytter. Vi har jo fått ettertrykkelig slått fast fra byrådet og fra byrådets fremste representanter i kommunestyret at faglige vurderinger skal man ikke høre på. Det er å innføre “embetsmannstaten”, slik Høyres Tor Arne Morskogen uttrykte det i en replikk til undertegnede i siste kommunestyremøte. Det viktigste målet for ny Kvaløyforbindelse er altså etablering av en ny “kystriksveg”, og ikke det som faktisk var kommunestyrets og Transportnett Tromsøs bestilling til Statens Vegvesen, nemlig å sikre en mest mulig miljøvennlig, bilreduserende og kostnadseffektiv kapasitetsøking for den store og voksende befolkninga i “Kvaløybyen”. Frps ønskedrøm om økende privatbilbruk vant dessverre en knusende seier i kommunestyret, og vi konstaterer at Ap og Venstre har havna i Frps lekegrind. Kaosbyen Grunneierne fra Eidkjosen og sørover Kvaløya som nå har fått sine eiendommer definert til boligformål har sjølsagt store dollartegn i øynene. Men å sette i verk kostnadskrevende reguleringsarbeid nå for å innkassere millionene, kan være en stor risiko. Byspredninga som kommunestyrets flertall har vedtatt er stikk i strid med internasjonale, nasjonale og lokale målsettinger for klima, miljø og folkehelse. Dette kombinert med at Frp har fått gjennomslag for sin politikk om at enhver grunneeier har rett til å hente maksimal verdi ut av eiendommen, som i bynære områder vil si regulering til boligformål. I lys av dette må vi se vedtakene om de store inngrepene i grøntområdene på Tromsøya. Heldigvis vil Ap prøve å annulere vedtaket om boligbygginga mellom Hamna og Mortensnes. Mens område i Doktordalen i Tromsømarka ble, med Venstres støtte, vedtatt av byrådspartiene, som også ga støtte til Aps forslag om boligbygging på Sorgenfri. Det har jo litt av tragikomediens trekk nå Ap foreslår en helt nødvendig verneplan for Tromsømarka – vern før de sjøl og høyrepartiene vedtar ytterligere boligutbygging. Allerede før kommunens nye arealplan ble vedtatt var det satt av områder for flere tiårs boligproduksjon. Det er, slik Rødt ser det, en illusjon å tro at det blir bygd flere boliger når stadig nye områder settes av til boligbygging. Arealmangel eller manglende reguleringsplaner har aldri vært et hinder for boligbygging i Tromsø. Boligproduksjonen styres i all hovedsak av utbyggingsselskapenes og deres samarbeidspartneres ønske om maksimal profitt. Derfor bygges det ikke boliger ut fra boligsøkendes behov for en god og rimelig bolig.