Oljebransjen og Schjøtt-Pedersen har vært lys våkne.

Oljelobbyen i BrusselFoto: Erik Lindbom/NRK

Jens Ingvald Olsen ( Rødt), fylkestingsrepresentant Troms

Når det nå, i forbindelse med møteserien til Norsk Olje & Gass, med direktør Eirik Schjøtt-Pedersen i spissen, refereres i Nordlys at de har sovet i timen, må man lure på hvilken time det var. Nei, de har nok vært lys våkne hele tida. Likevel ser det ut til at de er grepet av en viss panikk. Klondyke-stemninga er ikke den samme lenger.

Er det et reelt grunnlag og behov for kampanjen for oljenæringas image som Schjøtt-Pedersen leder? Er oljesmellen i ferd med å ta knekken på oljenæringa, eller er det bare en liten dump i superprofitten? Er man godt vant, skal det ikke mye til før det ropes krise! Men på mange måter er det krise, både økonomisk og politisk. Ikke minst viser det som nå skjer hvor skadelig det er når en næringsvirksomhet får en så dominerende plass som olje&gass har fått i Norge. Skatteinntektene fra olje&gass-næringa er redusert med 2/3 på to år!

Når investeringsnivået økte fra om lag 100 mrd pr år like etter år 2000 til 225 milliarder kr i 2013,var det en vekst som var ute av kontroll. Klondyke var nærmest en parentes i forhold til dette. Men sjøl en liten prosentvis reduksjon blir smertelig stor når det er 20 milliarder kr og ikke 20 millioner pr år de siste to årene.

Superprofitten i olje&gass-næringa gjør at de sjølsagt må betale grunnrenteskatt på 50%, i tillegg til ordinær bedriftsskatt på 28 %. Men dette betyr også at de kan trekke fra 78 % av investeringskostnadene pluss et «fribeløp» tilsvarende ca 11 %. Det betyr at nesten 90 % av investeringa kan trekkes fra før skatt. Når volumet er på +/- 200 milliarder kr gir dette enorme utslag på statens skatteinntekter. I tillegg kommer den årlige direkte utbetalinga til oljeletingsselskap som går med underskudd. De får dekt 78 % av kostnadene, tilsvarende 11-13 mrd kr de siste årene. Dette kombinert med en lavere oljeproduksjon og lavere oljepris har medført formidabel nedgang i skatteinntektene fra olje&gass-næringa. Fra toppnivået i 2008 på 254 milliarder kr, så noen år med reduksjon før en ny topp i 2012 på 230 milliarder, har det vært dramatisk fall i oljeskatteinntektene de siste tre årene. I 2014 var skatteinntektene 140 mrd kr, det laveste siden 2004. I 2015 ytterligere redusert til 115 mrd kr, og for 2016 er prognosen over halvering til rekordlave 50 milliarder kr. (tallene er henta fra SSB). Både i 2016 og 2017 henter regjeringa ut langt mer fra oljefondet enn det settes inn; 137 mrd i 2016 og 225 mrd kr i 2017.

Med disse økonomiske realitetene kombinert med Paris-avtalens krav til klimatiltak kan man skjønne at Schjøtt-Pedersen & co er noe bekymra for at befolkningas motstand mot oljevirksomhet i Lofoten og i Barentshavet skal øke. Særlig nå man ser at hvordan oljenæringa har blitt begunstiget av de politiske myndighetene. ENI/Statoil fikk bygge ut Goliat-feltet uten ilandføring, og nå skjer det samme med Statoils utbyggingsplaner for Johan Castberg-feltet lenger nord i Barentshavet.

Som finansminister i Stoltenberg II-regjeringa ved årtusenskiftet, fikk Eirik Schjøtt-Pedersen endra petroleumsskatteloven til ensidig fordel for det allerede delprivatiserte Statoil. For å bygge ut Snøhvit-anlegget ble loven endra slik at ved bygging av LNG-anlegg i Finnmark eller Nord-Troms reduseres avskrivingstida på investeringa fra allerede rekordlave 6 år til bare 3 år! Etter 3 år var den skattemessige verdien av anlegget 0 kr! Når prosjekteringa av anlegget var så dårlig at investeringskostnaden økte fra om lag 40 til over 70 milliarder kr, ble denne skatte-gavepakken formidabel. Antall arbeidsplasser er marginalt i forhold til investeringa.

Knapt noe oljeproduserende land i verden har tømt sine kjente oljeressurser så raskt som Norge. Den enormt verdifulle, og ikkefornybare, naturressursen som det har tatt mange millioner år å lage, har blitt pumpa opp i løpet av noen få ti-år, og fra toppunktet i 2001 til nå har oljeproduksjonen blitt halvert. Naturligvis er det olje igjen, men det har vært en rovdrift for å tømme denne naturressurs-formuen og gjøre den til finansformue på kortest mulig tid. Dette er et svik mot de fremtidige generasjonene.

I Frps lekegrind

Kartet viser alternativene som er anbefalt.

Byråd for byutvikling, Alvarstein(Frp) jubler over at nesten et hundretalls av hennes egne begrunna forslag til boligetableringer ble knust! Ole M.Johansen, (Frp) jubler om mulig enda mer. Endelig fikk han flertall, ved hjelp av Venstre, Krf, H, og av alle; Ap, for at ny forbindelse mellom Kvaløya og Tromsøya skal gå via Håkøya. I begeistringsrusen sier han til ” iTromsø”, fredag at det skal bygges bru, og ikke tunnel, eller senketunnel, som inntil nå har vært Ole M. Johansens kampsak. Bruforslaget har “miljøpartiet” Venstre også prøvd å redde sin ære på. I følge Ole M. skal det legges ei fylling på en kilometer fra Tromsøya til der brua starter. – Brua blir bare litt lenger enn Vegvesenets forslag fra Langnes til Selnes, sier han til avisa. Dessuten blir fyllinga gratis, hevder han, fordi det er de utsprengte steinmassene fra den nye tunnelen under Tverrforbindelsen som skal brukes. Nå har vel hverken en forskalingssnekker eller en drosjeeier fagkompetanse til å vurdere konsekvensene ved dette forslaget. Men jeg våger likevel å trekke frem noen sider. Det er omlag 4,5 km der traseen er foreslått. Brua blir dermed 3,5 km med en km fylling. Det vil si dobbelt så lang som SVVs bruforslag. Å legge ei fylling med masser fra tunnelsprengning i den sterke strømmen i Sandnessundet er noe Ole M. bør tenke over minst en gang til. Men det spørs om det nytter. Vi har jo fått ettertrykkelig slått fast fra byrådet og fra byrådets fremste representanter i kommunestyret at faglige vurderinger skal man ikke høre på. Det er å innføre “embetsmannstaten”, slik Høyres Tor Arne Morskogen uttrykte det i en replikk til undertegnede i siste kommunestyremøte. Det viktigste målet for ny Kvaløyforbindelse er altså etablering av en ny “kystriksveg”, og ikke det som faktisk var kommunestyrets og Transportnett Tromsøs bestilling til Statens Vegvesen, nemlig å sikre en mest mulig miljøvennlig, bilreduserende og kostnadseffektiv kapasitetsøking for den store og voksende befolkninga i “Kvaløybyen”. Frps ønskedrøm om økende privatbilbruk vant dessverre en knusende seier i kommunestyret, og vi konstaterer at Ap og Venstre har havna i Frps lekegrind. Kaosbyen Grunneierne fra Eidkjosen og sørover Kvaløya som nå har fått sine eiendommer definert til boligformål har sjølsagt store dollartegn i øynene. Men å sette i verk kostnadskrevende reguleringsarbeid nå for å innkassere millionene, kan være en stor risiko. Byspredninga som kommunestyrets flertall har vedtatt er stikk i strid med internasjonale, nasjonale og lokale målsettinger for klima, miljø og folkehelse. Dette kombinert med at Frp har fått gjennomslag for sin politikk om at enhver grunneeier har rett til å hente maksimal verdi ut av eiendommen, som i bynære områder vil si regulering til boligformål. I lys av dette må vi se vedtakene om de store inngrepene i grøntområdene på Tromsøya. Heldigvis vil Ap prøve å annulere vedtaket om boligbygginga mellom Hamna og Mortensnes. Mens område i Doktordalen i Tromsømarka ble, med Venstres støtte, vedtatt av byrådspartiene, som også ga støtte til Aps forslag om boligbygging på Sorgenfri. Det har jo litt av tragikomediens trekk nå Ap foreslår en helt nødvendig verneplan for Tromsømarka – vern før de sjøl og høyrepartiene vedtar ytterligere boligutbygging. Allerede før kommunens nye arealplan ble vedtatt var det satt av områder for flere tiårs boligproduksjon. Det er, slik Rødt ser det, en illusjon å tro at det blir bygd flere boliger når stadig nye områder settes av til boligbygging. Arealmangel eller manglende reguleringsplaner har aldri vært et hinder for boligbygging i Tromsø. Boligproduksjonen styres i all hovedsak av utbyggingsselskapenes og deres samarbeidspartneres ønske om maksimal profitt. Derfor bygges det ikke boliger ut fra boligsøkendes behov for en god og rimelig bolig.

Overkjøringa i Ramfjord

 

E8

«Det er makta som rår, sa kjerringa, – og heiv ut katta».

Sjelden har vel dette ordtaket blitt bedre illustrert enn gjennom beslutninga fra kommunalminister Jan Tore Sanner(H) 23.07.2015 om at E8 gjennom Ramfjord kan gå langs østre trasé. Formelt er vedtaket pakket inn slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1. Departementet legger vekt på de lokale avveiningene og mulighetene for fremtidige vegløsninger. Innsigelsene fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen tas dermed ikke til følge.»

Vedtaket ble feiret med pressekonferanse i Ramfjord der byrådet og byrådspartiene samt regjeringa, representert ved statssekretær Per Willy Amundsen(Frp) kunne juble over at regjeringa overkjørte alle faglige innsigelser. «Vegen vil koste ca 1 milliard,» sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen i følge «iTromsø». Etter referatene i media ellers fra pressekonferansen mener byrådet at bygging kan starte om kort tid. Over 30 års behandlingstid er endelig over, var omkvedet fra regjeringa og byrådspartiene.

NRK/Troms presenterte saka blant annet på denne måten:

http://www.nrk.no/troms/begraver-stridsoksa-i-e8-saken-1.12469462 Her kan vi lese følgende:

“Torsdag kunne Kommunal- og moderniseringsdepartementet avsløre at de har bestemt at den nye E8-traseen gjennom Ramfjord, innfartsveien til Tromsø, skal ligge på østsiden av fjorden, på samme side som veien ligger i dag.

Dermed er en årelang kamp over.

Arbeiderpartiet har selv kjempet for å legge veien på vestsiden av fjorden, men ser likevel ikke på dagens avgjørelse som et nederlag.

– Vi har hatt mange omkamper i denne saken. Slik situasjonen er nå er det viktigste at vi får bygget en ny vei, sier Røymo.”

Hva er så realiteten?

Kommunal-og moderniseringsdepartementet har ikke bestemt at den nye E8-traseen skal ligge på østsida av Ramfjorden! Dep. har godkjent kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1, og avvist innsigelsene til planen. Dep. har gitt Tromsø kommune tillatelse til å gå videre i planarbeidet, det vil si å lage reguleringsplan for E8 i henhold til denne kommunedelplanen.

Sanner og dep. har ikke beordret Tromsø kommune til å bygge ny E8 på østsida, men gitt kommunen en rett til å regulere inn ny E8 der! Beslutninga som Sanner har formulert har de sjølsagt også gjort helt bevisst for ikke å komme i en sjølpåført ekstra finansieringsforpliktelse. Det er kommunens ansvar å vedta reguleringsplanen. Vedtaket fra Stoltenberg-regjeringa høsten 2013 om statlig plan ble trukket av Solbergregjeringa. Høyre, Frp, Venstre og også Krf som stoppa gjennomføringa av E8 på vestsida Ramfjord påfører nå innbyggerne, staten og bilistene formidable ekstrakostnader.

2008-vedtaket i kommunestyret og sabotasjen etterpå.

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i 2008 igangsetting av reguleringsplanarbeid for E8 etter vestre trase i Ramfjord. Statens vegvesen, som utførte reguleringsplanarbeidet var ferdig høsten 2011. Alt lå til rette for endelig vedtak, og fysisk oppstart seinest høsten 2013. E8 lå inne i Nasjonal transportplan.

E8 var ikke en stor sak i valgkampen 2011, men i byrådserklæringa var nei til nye bilrelaterte avgifter et sentralt budskap fra H, Frp og V. Men det da var tema var etablering av vegprising og bomstasjoner i det sentrale Tromsø. Så ble denne «bompengemotstanden» brukt aktivt av byrådspartiene for å stanse realisering av E8, vestre trasé. «Vi vil ha bompengefri østre trase», var omkvedet, særlig fra Frp. Men vi begynte etter hvert å se en glidende overgang til en annen argumentasjon, for det ble klart, også for Frp, at det ville bli bompenger også på østsida. Da byrådet i mars 2012 presenterte beslutninga om at reguleringsplanen for vestre trasé skulle kastes i søpla, var bompengefri E8 helt borte som argument. Nå var det Ullsfjordforbindelsen og Tindtunnelen som ble gitt som grunn til at E8 ikke kunne være på vestsida Ramfjorden!

Som vi ser er dette også begrunnelsen i kommunalminister Sanners beslutning. Det framstilles som om det vil være umulig å realisere Ullsfjordforbindelsen og evt Tindtunnel med E8 på vestsida av Ramfjorden! Og vi hører altså ikke ett ord om bompengefri østre trasé.

E8,østre trasé vil, i følge Statens Vegvesens foreløpige beregninger, ha en totalkostnad på over 2 milliarder kr. Sannsynlig bompengeandel vil utgjøre vel 1 milliard kr! Når vi nå går inn i en periode med nytt reguleringsplanarbeid og påfølgende detaljprosjektering og anbudsprosess vil det gå ytterligere mye tid og penger. I beste fall blir det byggestart i 2017-18. Vi kan dermed konkludere med at byrådet og byrådspartiene H, V og Frp sammen med Krf, har ansvar for at bygging av vegen har blitt utsatt med minst 5-6 år og at kostnaden er fordoblet, og har økt til formidable 2 milliarder kroner, kanskje mer!

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Kristin Røymo maner til ro og lojal oppfølging av Sanners beslutning. Hun sier også at staten må dekke de ekstra kostnadene østre trasé vil medføre. Hva dette i realiteten betyr er uklart, men uansett hvem som betaler vil det være en ekstrem sløsing med fellesskapets økonomiske ressurser.

Hverken Ap eller byrådspartiene kan i alle fall heretter anklage oss i Rødt for å være økonomisk uansvarlige!

Historisk behandling.

Det forvaltningsmessige og nasjonalpolitiske aspektet er likevel det mest oppsiktsvekkende og historiske i denne saka. Statsråd Jan Tore Sanners beslutning er ei overkjøring av de svært klare innsigelsesvedtakene fra egne fag- og forvaltningsmyndigheter. Det er særdeles alvorlig når det faktiske grunnlaget for Sanners beslutning er så ualminnelig svakt som i denne saka. Beslutninga er et klart brudd på en god norsk etterrettelig og forsvarlig forvaltningsskikk, og er en alvorlig svekking av tilliten befolkninga kan til offentlig forvaltning.

 

 

Venstre skalker lukene.

Jonas Stein Venstre logo

Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

Som en av de siste politiske handlingene før han reiste til Venstres landsmøte i Tromsø, leverte stortingsrepresentant og nestleder i Venstre, Ola Elvestuen et oppsiktsvekkende lovforslag på Stortinget, Representantforslag 85 L. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-085/

Venstre fremstilles ofte, og liker å fremstå som det liberale partiet som er sterk forkjemper for offentlighetsloven, og for stor åpenhet i den offenltlige forvaltninga. Men Venstre er også et maktparti når det trengs. I 2012, mens Elvestuen fortsatt var byråd i Oslo, fikk byrådet kraftig reprimande fra Sivilombudsmannen for brudd på offentlighetsloven. Byrådet i Oslo hadde nekta en journalist i ukeavisen Kommunal Rapport innsyn i saksdokumenter. Sivilombudsmannen slo fast, som riktig er, at byrådet er et folkevalgt organ, og hadde ikke rett til å unndra dokumentene fra offentlig innsyn. En liknende sak skjedde i Bergen, der det også er byråd, som i Oslo og Tromsø.

Sivilombudsmannens beslutning av 7.september 2012 ble sterkt mislikt av byrådene i alle tre byene. De har lenge planlagt hvordan de skal kunne fortsette sitt hemmelighold av saksdokumenter. Nå kommer svaret, og lukene skalkes skikkelig igjen. Tidligere byråd Elvestuen har representanter for H, Frp, Ap og Krf med som forslagsstillere til lovendringa. Lovforslaget ble levert tirsdag 7. april og vil bli behandla, og vedtatt, i Stortinget i vår. Lovendringa vil umiddelbart tre i kraft. Lovforslaget går kort og godt ut på at hemmeligholdet som Sivilombudsmannen sa var ulovlig nå skal bli lovlig. Det vil si at avisene, vi som er kommunetyrerepresentanter, personer som vil bli berørt av den kommunale saksbehandlinga, tillitsvalgte for ansatte osv, vil bli nekta innsyn i dokumenter som byrådet utarbeider eller bruker i saksbehandlingsprosessen. Alt blir nå hermetisk lukka helt til byrådet, som f.eks. i Tromsø, presenterer sitt endelige vedtak i det åpne ritualmøte hver torsdag kl 12.00-12.15.

http://www.nordlys.no/__Venstre_blir_hemmeligholdspartiet-5-34-130252.html

Lovforslaget begrunnes av forslagsstillerne blant annet med at dersom denne hermetiske lukkinga av saksbehandling ikke blir tillatt så vil byrådene foreta muntlig saksbehandling som da ikke kan etterspores! «Uttalelsene fra Sivilombudsmannen kan medføre at drøftelser finner sted muntlig i stedet for at det utarbeides skriftlige notater», skriver forslagsstillerne. De truer altså åpent med at byråd vil opptre helt ulovlig, og gjennomføre beslutningsprosesser uten skriftlig dokumentasjon. Det er nesten for utrolig til å være sant!

Tromsø Rødt argumenterte kraftig imot innføring av byråd i Tromsø i 2011, og hadde solid begrunnelse for standpunktet, ikke minst i forhold til den lukka politiske prosessen som ville skje. Dette har alle i Tromsø ettertrykkelig fått bekrefta også ble resultatet. Men nå skal det bli enda verre. At Venstre har med seg Høyre, Frp, Ap og Krf med seg i kampen for hindre velgernes og medias innsyn i viktige politiske prosesser som har stor betydning for dagliglivet til innbyggerne, er skremmende. Det er helt tydelig at disse partiene ikke «trivs best i öppna landskap». Men er det virkelig slik innbyggerne i Tromsø vil ha styringa av byen?

Dagbladet skriver på lederplass 11.april: http://www.dagbladet.no/meninger/dbmener/ , og viser at det er godt grunnlag for å reise kamp for å stoppe forslaget fra V, H, Krf, Frp og Ap.

Også VG skriver god og viktig lederartikkel om saka 13.april: http://www.vg.no/nyheter/meninger/norsk-politikk/effektivt-uten-demokrati/a/23433107/

Hvorfor fornekte og forvrenge, Walberg?

Om Olsens premissKlassekampen torsdag 27.nov.

Dette tilsvaret fra meg ble sendt til Klassekampen 27.nov, men kommer muligens ikke på trykk.
Maria Walberg, finanspolitisk rådgiver for AP på Stortinget henviser i tilsvar til meg i KK torsdag 27.nov til en rapport fra Adecco Solutions as til Arbeidstilsynet i 2011 om at de har innført lønnsstopp mellom arbeidsoppdrag. Dette begynte de med i 2009. Walberg bruker dette som dokumentasjon på at det var finanskrisa som utløste situasjonen med løsarbeidersystemet, innleie, useriøsitet, sosial dumping osv i byggebransjen spesielt. Hun skriver at det derfor ikke er riktig å legge hovedvekta på EØS-avtalen som årsak, som Olsen i Rødt, i følge henne, gjør.
Nå skreiv jeg faktisk (mand 24.nov i mitt innlegg  https://jensingvald.wordpress.com/2014/11/25/nar-begynte-det/) at det var EØS-avtalen og den påfølgende speilvendinga av sysselsettingsloven (at privat arbeidsformidling ble tillatt) ved årtusenskiftet, og at innleie ble generelt tillatt, som var grunnlaget for utviklinga. Dette slo umiddelbart inn i byggebransjen, og jeg tillot meg å nevne min 30årige erfaring fra denne bransjen som bakgrunn for min kunnskap på feltet. Jeg skreiv også at situasjonen ble ytterligere satt på spissen etter at krisa slo inn i 2008.
Denne omveltinga i ansettelsesforholda var en villet politikk fra AP, H, Frp (og V). Når AP, i opposisjon til en blåblå regjering, nå er inne i en radikalisering, registrerer jeg at det er liten vilje til å se sitt eget ansvar for den negative utviklinga vi har sett i stadig større deler av arbeidslivet. Walberg må gjerne gi inntrykk av at denne  utviklinga i ansettelsesforholda ikke er en villet politikk fra AP, men det er en forvrengning av historia. Jeg skjønner at mitt krav om beklagelse fra AP, for at de har stått for denne politikken, er fånyttes.

Jens Ingvald Olsen, tidl. bygningsarbeider, Tromsø Rødt

Når begynte det?

Når begynte Walberg

Maria Walberg, finanspolitisk rådgiver på Stortinget for Ap, skrev i Klassekampen onsdag 12.nov under vignetten “Kron og mynt” om endringene i arbeidsorganiseringa i norsk industri. Under tittelen “Industriens veivalg” advarer hun spesielt mot regjeringas politikk som legger opp til å gjenta byggebransjens feiltrinn. ” Da finanskrisa traff Norge høsten 2008 så folk brått mørkere på framtida, og byggebransjen var blant dem som ble rammet hardest. Sysselsettingen og produksjonen gikk ned, og da veksten tok seg opp igjen ga det samtidig fart til en måte å organisere arbeidet på som har vært uvanlig i norsk arbeidsliv.», skriver hun. Flere utviklingstrekk i norsk arbeidsliv ble satt på spissen da den store internasjonale økonomiske krisa ble synliggjort for alvor i 2008.

Som tidligere bygningsarbeider i nærmere 30 år stusser jeg imidlertid på historikken Maria Walberg presenterer. Jeg ser i flere sammenhenger at representanter for Ap forklarer utviklingstrekk i nyere norsk historie på en måte der deres politikk ikke skal bli synliggjort. Jeg skal ikke hevde at Walberg har en slik agenda.  Vi kan i alle fall gå tilbake til EØS-avtalen, og som trådte i kraft 1.januar 1994. Videre til den dramatiske effekten av at AP/LO-ledelsen snudde, og Stortingets vedtak i desember 1999 da §26 i Sysselsettingsloven ble speilvendt slik at utleie av arbeidskraft ble tillatt generelt, og at statens monopol på arbeidsformidling i §27  ble oppheva. Videre skal vi heller ikke glemme at det sto flere harde kamper om permitteringsloven der AP ville øke tida med lønnsplikt for arbeidsgiver. Østutvidelsen av EU fra 1.mai 2004 gjorde at tilgangen på arbeidskraft for utleie økte formidabelt. H/Frp-regjeringa vil forsterke de negative utslaga av den økonomiske krisa.

Dette er imidlertid en villet politikk der AP, H og Frp i stor grad har stått sammen. Prioriteringa av billig innleid arbeidskraft framfor den gode utviklinga av fagutdanninga og kompetanseheving generelt i byggebransjen som vi hadde utover 80-tallet og først på 90-tallet, er et svært viktig negativt lærestykke.

Arbeiderpartiet spilte på lag med de andre stortingspartiene i nærmere 20 år. Om de nå har tenkt å snu, er jo det bra, men da bør AP først innrømme, og beklage at de i stor grad har lagt til rette for den negative utviklinga.

(Trykt i Klassekampen 23.nov 2014)

Donald Duck-reingjøring i fylkeskommunen

Bilde2 Nordlys om PiaNordlys 18.juni 2014

Av Frode Bygdnes og Jens Ingvald Olsen, Rødts fylkestingsgruppe

Uten at det finnes protokoll fra fylkesrådets behandling eller annen skriftlig dokumentasjon på lovlig vedtak for advokatanskaffelsen, har tidligere fylkesrådsleder Pia Svensgaard kvittert for utbetaling av tilsammen 5,2 millioner kr eks. moms fraTroms fylkeskommune til Advokatfirma Selmer, Oslo. Siste faktura, som var på ca 3 mill kr ble kvittert 19.desember 2013, en uke etter at hun hadde meddelt fylkestinget om fylkesrådets avgang!

Store deler innholdet i de 5 delfakturaene er nå offentlig, og det er virkelig oppsiktvekkende informasjon som kan leses av disse, på tross av bare stikkordsmessige beskrivelser av oppdragene som er fakturert.

Hele 10 advokater har i større og mindre grad jobbet på oppdrag fra Pia Svensgaard, der adv. Roy Slettvold har leda arbeidet(for 3000 kr/t). Og det er ikke bare oppdrag direkte retta mot det rettslig nedsatte granskingsutvalget under ledelse av adv. Leiv Nergaard som har vært utført. På tross av at bedriftsforsamlinga i Troms Kraft har egen valgkomite under ledelse av Håvard Kyvik Gulliksen (H), så var det adv Slettvold som rekrutterte det nye styret i Troms Kraft i sept 2013. Tre advokater var også involvert i å lage svar for Svensgaard på interpellasjonen undertegnde hadde i fylkestinget 15.okt 2013!

Bukken og havresekken

Men kanskje enda mer alvorlig, så tyder svært mye på at det var advokatene hos Selmer som utarbeida begrunnelsen som fylkesrådslederen ga til kontrollutvalget for hvorfor ikke ordinære anskaffelsesprosedyrer ble fulgt da nettopp advokatfirma Selmer fikk oppdraget! Sjøl om det er ansatte i staben hos fylkesrådet som står oppført som saksbehandlere er det en alvorlig svikt hos kontrollutvalget at de ikke har sammenholdt fakturaene som viser mange advokattimer som kan relateres til anskaffelsesprossessen.

Fylkestinget i Troms skal inneværende uke behandle kontrollutvalgets rapport. Men hverken Pia Svensgård, hennes fylkeråd, administrasjonen eller nåværende fylkesråd Fusdahl har noe å frykte.

Dersom fylkestinget følger kontrollutvalgets innstilling, noe som ikke er usannsynlig, vil dette bli en historisk Donald Duck-reingjøring; All skitt sopes under teppet!

 

Rettslige skritt nødvendig

Rødt mener fylkestinget i stedet bør gjøre vedtak der fylkesordfører Knut Werner Hansen (ap), som fylkestingets fremste tillitsvalgte, gis i oppdrag å få vurdert om det er grunnlag for rettslige skritt overfor det tidligere fylkesrådet Svensgaard og fylkesrådets stab, som har vært involvert i saka. Dette for vurdering av mulig grov uforstand i tjenesten, og omfattende misbruk av offentlige økonomiske midler.

Nord-Troms tingrett beslutta iverksetting 4.juli 2012 av rettslig gransking av 6 ulike saksfelt i det som er kjent som Troms Kraft-skandalen, etter felles oppfordring fra begge eierne, både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. På tross av dette inngikk fylkesrådsleder Pia Svensgaard avtale med advokatfirma Selmer om bistand under den rettslige granskinga. Dagens Næringsliv omtalte dette engasjementet i okt 2012, men det ble først høsten 2013 offentlig kjent hvor omfattende dette engasjementet var. Blant annet etter at Rødt i fylkestingets oktobersamling hadde interpellasjon om dette, noe som også medførte den etterfølgende kontrollutvalgssaka.

Fra Rødt beklager vi svært sterkt at kontrollutvalget, på tross av all dokumentasjon som er skaffet fram, og ikke minst innholdet i denne dokumentasjonen, ender opp med en konklusjon der fylkesrådet blir bedt om gå gjennom reglementene for å se om de er mangelfulle!

Kontrollutvalgets konklusjon er også et sterkt eksempel på konsekvensen av den parlamentariske styreformen i fylket; Når fylkesrådet Svensgaard allerede har gått av, får slike alvorlige saker ingen konsekvenser! Dette forsterkes av at det nye fylkesrådet Fusdahl heller ikke vil til bunns i saka.

Skal aldri skje igjen?

Partiet Høyre var jo sentral i begge fylkesrådene, og andre parti i dagens fylkesråd har også vært i søkelyset i Troms Kraft-granskinga, og er kanskje ikke så veldig interessert i at reingjøringa blir grundigere. I fylkesrådets svar på kontrollutvalgets henvendelse 11.02.2014 der de ber om fornya vurdering av adv. Selmers habilitet da svenske Jämtkraft kjøpte 1/3 av Skibotn og Lavka kraftverk, vises den manglende interessen. Fung. fylkesrådsleder Ivar B. Prestbakmo (Sp) svarer:

«Fylkesrådsleder konstaterer at granskingsrapporten vurderer salget til å være i strid med industrikonsesjonsloven, og at advokatfirmaet Selmer har hatt en rolle i dette salget, men finner det ikke riktig å gjennomføre en ny vurdering nå.» Prestbakmo oppgir to grunner; manglende ressurser til å prioritere dette, samt at advokaten har avslutta oppdraget (!).

Kontrollutvalget konkluderer derfor, typisk nok, men etter vår vurdering svært beklagelig: «Når det gjelder om man senere skulle/burde ha foretatt en ny vurdering (av habiliteten; min anm), har kontrollutvalget vurdert saken så spesiell at saken vanskelig kan ses å ha noen overføringsverdi til senere saker. I forhold til rutiner og senere regeletterlevelse, kunne derfor ikke kontrollutvalget se at videre undersøkelser var formålstjenelige. Advokatfirmaet Selmer hadde videre avsluttet sitt oppdrag og spørsmålet hadde derfor ikke lenger noen aktuell interesse.»

Fylkestingets vedtak ble som forutsagt av oss. Rødt og 1 av SVs 2 repr. stemte for Rødts forslag, og kontrollutvalgets innstilling ble vedtatt. 35 mot 2 for å feie dette grove misbruket av 5,2 millioner kr under teppet!