Buchardt og hans forkjemper Hilmarsen.

Bilderesultat for buchardts isfjell Illustrasjon: Snøhetta

Å overvære Arthur Buchardts innlegg på det godt besøkte møtet avisa iTromsø arrangerte på Hotel Edge om by- og sentrumsutvikling i Tromsø torsdag 25.august, var en selsom affære. Ingen skal ta fra Buchardt hans evne og vilje til å iverksette store byggeprosjekt, i hovedsak hotell. Vi fikk presentert en rekke av de “jeg har bygd” i Stocholm, Oslo, Stavanger, Trondheim og Helsinki. Men her i Tromsø, som han til og med hadde prioritert foran satsing i Bodø, hadde han holdt på i 8-9 år uten å klare å realisere noe som helst. Tromsø-historia til Buchardt ble i følge han avslutta med et møte med “..en finansbyråd fra Rødt som sa at han (Buchardt) ikke hadde noen rettigheter i Tromsø”. Dette er for drøyt, og blank løgn!

Røymo-byrådet hadde, etter ønske fra Buchardt, møte med ham i januar i 2016. http://www.bygg.no/article/1259003

Der møtte undertegnede, byrådsleder Kristin Røymo og kontorleder ved Eiendomskontoret i kommunen, Marianne Knapp. I møtet klargjorde vi overfor Buchardt at avtalen fra 2009, i tråd med den juridiske utredninga, ikke hadde gyldighet lenger, og at det evt måtte inngås ny avtale. Det sentrale budskapet fra oss var imidlertid at Statsbygg avviste å gjennomføre et makebytte som ville innebære hotellbygg på eiendommen deres der parkeringsplassen på nordsida av Framsenteret er. Dette hadde vi naturligvis skriftlig dokumentasjon på. På symbolsk vis rev Arthur Buchardt rolig et papirark i to som avslutning på avtalens gyldighet for hotellplanene ved Strandvegen. Møtet ble avsluttet på dannet vis, og det ble muntlig avtalt at Buchardt skulle komme tilbake seinere på vinteren og ha et nytt møte med byrådet. Dette møtet ble gjennomført med byrådsleder Kristin Røymo og representanter for administrasjonen. Jeg deltok ikke på dette møtet.

Buchardts utsagn på Hotel Edge-møtet om næringslivet i Tromsø, at noe er “sykt”, får andre besvare. Hans manglende dokumentasjon og konkretisering gjør det kanskje vanskelig for næringslivets representanter å følge opp. At tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) nå markerer seg sterkt som Buchardts forkjemper og apologet overfor Tromsø kommune og næringslivet i Tromsø er desto mer interessant å observere.

Arthur Buchardts 8 år i Tromsø starta, i følge hans fortelling, slik: “- Jeg ble invitert av daværende politiske ledelse (i 2008) til å bygge hotell på den kommunale tomta mellom Strandvegen og Hjalmar Johansens gt sør for Framsenteret, og det ble inngått en intensjonsavtale om dette.” Han nevnte imidlertid ikke et ord om at en vesentlig del av denne avtalen var utredning for finansiering og bygging av 50m svømmeanlegg. Vi i Rødt mente avtalen ivaretok Tromsø kommunes interesser alt for dårlig, og fremma derfor forslag om ikke å godkjenne avtalen da den ble behandlet i formannskapet i september 2009. Dessverre fikk vi ikke flertall for forslaget. Som vi vet forsvant både 50 og senere 25 m-basseng ut av planene, og det endte med et boblebad på toppen av hotellprosjektet. Dette ble imidlertid heller ikke realisert. Buchardt fortalte så om samarbeidet med Kjell Inge Røkkes Aker Solutions AS for etablering av kontorbygg på samme tomt som hotellet var påtenkt, men med Framsenterets utvidelsesplaner var det ikke plass til både Aker Solutions AS og Buchardts hotell på sørsida Framsenteret.

I 2012, da kommunen ble ledet av byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) ble det i følge Buchardt initiert et forsøk på makebytte av tomt mellom Tromsø kommune og Statsbygg. Hilmarsen ga sterk støtte til dette. Undertegnede ba i mars 2013 om innsyn i den juridiske utredninga som byrådslederen henviste til, der gyldigheta av 2009-avtalen ble vurdert, og som i følge Hilmarsen viste at de fortsatt var forplikta av intensjonsavtalen fra 2009 til å stille tomt til disposisjon for Buchardt. Jeg ble nekta innsyn i utredninga. Etter at jeg ble finansbyråd fikk jeg imidlertid tilgang til dokumentet. Utredninga sier helt klart at intensjonsavtalen fra 2009 ikke lenger kunne påberopes! Dersom Buchardt fortsatt skulle ha tilgang på en kommunal tomt måtte det lages en ny avtale. Hilmarsen-byrådet inngikk imidlertid aldri noen ny skriftlig avtale med Arthur Buchardt eller hans selskap, AB Invest AS. Jeg fikk altså fullt medhold i de vurderingene jeg hadde av gyldigheta av 2009-avtalen.

Den tidligere byrådslederen beskriver initiativet til makebyttet sjøl i intervju med iTromsø onsdag 24.aug der han forteller at det ble inngått en “gentlemans agreement” mellom Buchardt, Hilmarsen og representanter for Framsenteret og Statsbygg. Men vi kunne allerede høsten 2014 lese i “iTromsø” at representanter for Polarmiljøsenteret sa at det ikke var aktuelt med makebytte for bygging av hotell på parkeringsplassen. http://www.itromso.no/nyheter/article10211767.ece

Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon i kommunens arkiver om denne “gentleman agreement”-avtalen. Dersom det ble inngått en slik muntlig avtale om forvaltninga av offentlige eiendommer i 100-millionerklassen, er dette oppsiktsvekkende, og helt i strid med grunnleggende forvaltningsregler.

Når først Øyvind Hilmarsen(H), i intervju i “iTromsø” onsdag og med oppfølging lørdag, og Arthur Buchardt på åpent møte torsdag, framsetter nesten identiske fortellinger, kan man jo lure på hva som er “sykt” i Tromsø, slik Buchardt mener det er.

Byrådsleder Hilmarsens knefall for Buchardt.

imageFørst to og et halvt år etter tiltredelsen kommer byrådslederen, Øyvind Hilmarsen (H) med en programmatisk artikkel om byrådets strategi for utvikling av Tromsø, og med særlig vekt på framtida for sentrum. Artikkelen, «Langsiktig utvikling av Tromsø sentrum», stod på trykk i iTromsø torsdag 30.januar. Hilmarsen proklamerer at han som byrådsleder har hatt som mål å «være forutsigbar, rask og rettferdig». Han sier også «Det er på tide å vise handlekraft for Tromsøs politikere». Dette høres jo tilsynelatende veldig fint ut. Vi skjønner Hilmarsens behov for å vise at den nå blir vei i vellinga i Tromsø, og at byrådet ønsker å fortelle en historie om at Tromsø har vært i en årelang stagnasjon før de kom til makta i rådhuset. Men som vi vet har Tromsø hatt en kontinuerlig stor vekst siden tidlig på 70-tallet, mens Tromsø nettopp i byrådets regjeringsperiode har hatt den laveste boligbygginga i nyere tid.

Dekker seg bak Hausberg.

Hovedbudskapet til Hilmarsen, slik jeg leser det, er imidlertid først og fremst å (bort)forklare hvorfor byrådet nå har inngått avtale med  Arthur Buchardt der byrådet lar han bygge et hotell på parkeringsplassen på nordsiden av Framsenteret. Et hotell på hele 15000kvm og vel 60 m høyt, med utforming som en gigantisk kampestein. Som grunnlag for dette påberoper Hilmarsen avtalen som ordfører Arild Hausberg(A) undertegna med Pasab as i september 2009, og som i følge ham et bredt flertall i formannskapet sa ja til. «Derfor har jeg stått på avtalen som våre politiske forgjengere inngikk med Buchardt.», skriver han. Det han ikke sier er at tre av dagens byrådsmedlemmer var med i formannskapet, og stemte for avtalen; Hilmarsen(H), Alvarstein (Frp) og Kanestrøm(Frp). Gruppelederne Blomseth (Frp) og Fangel(V) stemte imidlertid på mitt forslag om ikke å godkjenne avtalen. Hvorfor byrådet mener de er bundet av denne avtalen som grunnlag for Buchardts nye hotell, nekter byrådsleder Øyvind Hilmarsen fortsatt å fortelle.  Jeg har bedt om innsyn i dokumentet men Hilmarsen nekter. Avtalen fra 2009 dreide seg om bygging av 50m svømmeanlegg/badeland og hotell på godt sør for Framsenteret, og ikke minst at avtalen var med et annet selskap, Petter Anker Stordalen og Arhur Buchardt as (Pasab as), og ikke som nå Arthur Buchardt Invest as (AB Invest as).

Hvem skal ut?

Hilmarsen prøver også å gjøre den nye avtalen med Buchardt så tilforlatelig som mulig ved å hevde at Buchardt skal betale(!) for tomta, og det etter takst. Men sjøl her lar Hilmarsen være å fortelle hele historia; hvor stor tomt skal Buchardt betale for? Hele parkeringsplassen?, bare for arealet som berører bakken?, for tillatelsen til å bygge 60m høyt? osv.

Det som også er en klar melding i byrådsleder Øyvind Hilmarsens programmatiske tekst, er at byrådet og kommunestyret ikke skal utøve den sjølsagte oppgaven som demokratisk valgt politisk ledelse i kommunen; nemlig plikten til å planlegge og legge premissene for utviklinga av Tromsø by, i samarbeid med, og på vegne av befolkninga. Byrådet skal åpenbart kun være et ekspedisjonskontor for å imøtekomme investorenes ønsker. Men som byrådet muligens allerede har oppdaget har også investorene svært ulike interesser og behov. Hvem skal ut, og hvem slipper inn?

Snøhetta glemte snøen

 

Av Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt

Mens den deilige sommervarmen stadig kommer tilbake til Tromsø, ser det likevel ut til at det blir en offentlig debatt om byrådets utsendte forslag til reguleringsplan for hotell på parkeringsplassen på nordsida av Framsenteret. 
AB Invest, med Arthur Buchardt som eier, er utbygger av dette hotellet med det magiske arealet 15000 kvm BRA(bruksareal) for å slippe obligatorisk konsekvensutredning. Byggehøyde blir omlag 60 m over bakken. Hotellet vil rage nesten 20 m over høyblokka på fylkesbygget, og bli over dobbelt så høyt som Framsenteret.  
I løpet av de neste 2-4 åra skal det bygges omlag 41000 kvm i området ved Framsenteret.  Aker Solutions as skal også bygge 15000 kvm, og Framsenteret 11000 kvm. I tillegg til dette skal Mack/Ringnes bygge over 15000 kvm på sørsida av bryggeriet om kort tid. 
Aldri i Tromsøs historie har så mye blitt bygd innafor et begrensa område på så kort tid. Alle disse utbyggingene vil etablere over 1000 arbeidsplasser og mange tusen mennesker skal daglig besøke området og bruke det samme trafikksystemet og annen offentlig infrastruktur. 
På tross av dette har byrådet bestemt at utbyggerne skal slippe å lage konsekvensutredning, sjøl om byrådet allerede ved utbygging av kun 5 tusen kvm har rett til å kreve det. Byrådet har åpenbart abdisert som politisk ledelse, og ser på seg sjøl som en forlenga arm for Røkke og Buchardts interesser.
 
Tromsøsnøen
Selskapet Snøhetta er arkitekter for Buchardts hotell, og et av de sentrale grepene de gjør for å forsvare den spesielle utforminga og høyden er at de sier de forholder seg til fjella rundt Tromsø, i stedet for bygningene rundt hotellet. Veggene på hotellet er derfor ikke helt vertikale, men skrånende som fjellsider. Blant annet skrår veggflaten ned mot det store felles torget, “Shared Space”, som er lagt mellom hotellets østside, Polaria og Framsenteret. 
En faktor som i denne sammenhengen er svært påfallende i forslaget til reguleringsplan er at ordet snø ikke er nevnt.  Særlig alvorlig er det at det mangler vurdering av hvilken virkning de skrånende veggflatene vil ha de normalt 7 månedene i året det er snøfall i Tromsø. Snøen i Tromsø kommer som vi vet ikke som et snøfjon nå og da… Med en fallhøyde for snømasser på opptil 60m vil Snøhetta og Buchardt kunne komme nærmere realitetene i fjellheimen rundt Tromsø vinterstid enn de kanskje har forberedt seg på. At byrådet begeistret går god for dette, viser at det er helt andre interesser enn befolkninga i Tromsø sine de tjener.

 

En kampestein i Tromsø sentrum

ImageAv Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt og medlem i byutviklingskomiteen

«Byggets utforming springer ut fra en idé om å fremstå som et «isfjell» eller en «bre», der utforming av bygget forholder seg mer til landskapet, og fjellene rundt Tromsø, enn omkringliggende bygninger. Det er en intensjon at volumet skal kunne avleses mer som en skulptur eller objekt enn en bygning, bl.a. for å visuelt redusere byggets skala i forhold til omgivelsene. Oppbrytning eller fassettering av bygningsvolumet ved hjelp av skrånende vegger og takflater, knekklinjer i fasaden og utkraginger over plassrommet på tomten og hotellinngangen fra Strandvegen er med på å bryte ned volumet slik at byggets skala blir vanskelig å avlese.»

Dette sitatet er fra reguleringsplanforslaget for Buchardt-hotellet i Tromsø, plassert på dagens parkeringsplass på nordsida av Polarmiljøsenteret. «Planforslaget anses som tilstrekkelig gjennomarbeidet og anbefales lagt ut til offentlig ettersyn i 8 uker.», sier byrådet i sitt vedtak 27. juni. Sjelden har jeg lest en slik manipulerende fremstilling av fakta som i dette reguleringsplandokumentet. Det gjelder presentasjonen av selve bygninga, men også historia rundt dette prosjektet.

Folk er på bakken

Hotellet blir et gigantbygg som blir over dobbelt så høyt som Polarmiljøsenteret, og vil rage til kote +65m, nesten 20 meter høyere enn høyblokka på Fylkesbygget. Det lages bevisst en illusjon om at det er langt mindre, og Buchardt sier rett ut at han ikke forholder seg til bygningene i området, men til fjella rundt Tromsø! Og, slik jeg ser det, han forholder seg heller ikke til folk i Tromsø; for det er svært få tromsøværinger som har vinger, og ser byen fra lufta! De fleste oppholder seg faktisk på bakkenivå!  Hotellet skal ha 345 rom og en stor konferansehall. Likevel hevdes det at «Planforslaget vil generere minimalt med biltrafikk og parkeringsbehov.» Naturligvis vil det bli både stor taxi og busstrafikk, samt vanlig personbiltrafikk gjennom området.  Det er derfor oppsiktsvekkende at hele området mellom hotellet, Polaria og Polarmiljøsenteret skal være et «shared Space», det vil si en betongflate uten markerte skiller mellom trafikkareal og gang-sykkelareal. Buchardt vil vel kanskje også dele tomtekostnadene?

Byplanmessig er dette en omfattende privatisering i Tromsø, og jeg tror man knapt vil finne maken i noen (annen) sivilisert by. Dette området av Tromsø er dominert av en rekke offentlige og allmennyttige virksomheter. Fylkesbygget, Fylkesmannen i Troms, Statens Vegvesen, Tromsø Kunstforening, Polarmiljøsenteret og Polaria. Midt mellom disse får Buchardt plassert sitt hotell! En hotellbygning som reguleringsmessig burde hatt et stort rom rundt seg for å komme til sin rett. Nå klines det tett opp til kontorvinduene på Polarmiljøsenteret, og «knuser» området rundt. Et poeng som Buchardt jo for så vidt også innser, men «ikke forholder seg til». Han forholder seg heller til et fjell på Kvaløya som man med ett bestemt utkikkspunkt i Tromsdalen vil se over hotellet.

Slipper konsekvensutredning.

Utbygginga skal gjennomføres som en «paragrafutbygging», og i følge planen være 15 000 m², så man skal slippe obligatorisk konsekvensutredning. Dette er nøyaktig samme areal som for Aker Solutions prosjekt på sørsida Polarmiljøsenteret, som byrådet også har bestemt skal slippe konsekvensutredning.  Den største samtidige utbygginga i Tromsø sentrum noensinne, på samlet 30 000 m² slipper altså unna for å spare noen kroner! Dette på tross av at Forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg II har en grense på bare 5 000m² der konsekvensutredning kan vurderes. Denne kolossale utbygginga skulle sjølsagt vært konsekvensutredet, og vi får sette vår lit til at noen av de offentlige myndighetene fremmer krav om dette i høringsrunden.

Det er sommerferie når planen ligger ute til høring, men jeg vil med litt omskriving av Jan Eggum spørre: Hvor er alle arkitektene? Og hvor er alle de andre som bryr seg om byen vår?  

http://www.tromso.kommune.no/plan-1775-detaljregulering-for-tromsoe-hotell.5248533-167939.html