Buchardt og hans forkjemper Hilmarsen.

Bilderesultat for buchardts isfjell Illustrasjon: Snøhetta

Å overvære Arthur Buchardts innlegg på det godt besøkte møtet avisa iTromsø arrangerte på Hotel Edge om by- og sentrumsutvikling i Tromsø torsdag 25.august, var en selsom affære. Ingen skal ta fra Buchardt hans evne og vilje til å iverksette store byggeprosjekt, i hovedsak hotell. Vi fikk presentert en rekke av de “jeg har bygd” i Stocholm, Oslo, Stavanger, Trondheim og Helsinki. Men her i Tromsø, som han til og med hadde prioritert foran satsing i Bodø, hadde han holdt på i 8-9 år uten å klare å realisere noe som helst. Tromsø-historia til Buchardt ble i følge han avslutta med et møte med “..en finansbyråd fra Rødt som sa at han (Buchardt) ikke hadde noen rettigheter i Tromsø”. Dette er for drøyt, og blank løgn!

Røymo-byrådet hadde, etter ønske fra Buchardt, møte med ham i januar i 2016. http://www.bygg.no/article/1259003

Der møtte undertegnede, byrådsleder Kristin Røymo og kontorleder ved Eiendomskontoret i kommunen, Marianne Knapp. I møtet klargjorde vi overfor Buchardt at avtalen fra 2009, i tråd med den juridiske utredninga, ikke hadde gyldighet lenger, og at det evt måtte inngås ny avtale. Det sentrale budskapet fra oss var imidlertid at Statsbygg avviste å gjennomføre et makebytte som ville innebære hotellbygg på eiendommen deres der parkeringsplassen på nordsida av Framsenteret er. Dette hadde vi naturligvis skriftlig dokumentasjon på. På symbolsk vis rev Arthur Buchardt rolig et papirark i to som avslutning på avtalens gyldighet for hotellplanene ved Strandvegen. Møtet ble avsluttet på dannet vis, og det ble muntlig avtalt at Buchardt skulle komme tilbake seinere på vinteren og ha et nytt møte med byrådet. Dette møtet ble gjennomført med byrådsleder Kristin Røymo og representanter for administrasjonen. Jeg deltok ikke på dette møtet.

Buchardts utsagn på Hotel Edge-møtet om næringslivet i Tromsø, at noe er “sykt”, får andre besvare. Hans manglende dokumentasjon og konkretisering gjør det kanskje vanskelig for næringslivets representanter å følge opp. At tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) nå markerer seg sterkt som Buchardts forkjemper og apologet overfor Tromsø kommune og næringslivet i Tromsø er desto mer interessant å observere.

Arthur Buchardts 8 år i Tromsø starta, i følge hans fortelling, slik: “- Jeg ble invitert av daværende politiske ledelse (i 2008) til å bygge hotell på den kommunale tomta mellom Strandvegen og Hjalmar Johansens gt sør for Framsenteret, og det ble inngått en intensjonsavtale om dette.” Han nevnte imidlertid ikke et ord om at en vesentlig del av denne avtalen var utredning for finansiering og bygging av 50m svømmeanlegg. Vi i Rødt mente avtalen ivaretok Tromsø kommunes interesser alt for dårlig, og fremma derfor forslag om ikke å godkjenne avtalen da den ble behandlet i formannskapet i september 2009. Dessverre fikk vi ikke flertall for forslaget. Som vi vet forsvant både 50 og senere 25 m-basseng ut av planene, og det endte med et boblebad på toppen av hotellprosjektet. Dette ble imidlertid heller ikke realisert. Buchardt fortalte så om samarbeidet med Kjell Inge Røkkes Aker Solutions AS for etablering av kontorbygg på samme tomt som hotellet var påtenkt, men med Framsenterets utvidelsesplaner var det ikke plass til både Aker Solutions AS og Buchardts hotell på sørsida Framsenteret.

I 2012, da kommunen ble ledet av byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) ble det i følge Buchardt initiert et forsøk på makebytte av tomt mellom Tromsø kommune og Statsbygg. Hilmarsen ga sterk støtte til dette. Undertegnede ba i mars 2013 om innsyn i den juridiske utredninga som byrådslederen henviste til, der gyldigheta av 2009-avtalen ble vurdert, og som i følge Hilmarsen viste at de fortsatt var forplikta av intensjonsavtalen fra 2009 til å stille tomt til disposisjon for Buchardt. Jeg ble nekta innsyn i utredninga. Etter at jeg ble finansbyråd fikk jeg imidlertid tilgang til dokumentet. Utredninga sier helt klart at intensjonsavtalen fra 2009 ikke lenger kunne påberopes! Dersom Buchardt fortsatt skulle ha tilgang på en kommunal tomt måtte det lages en ny avtale. Hilmarsen-byrådet inngikk imidlertid aldri noen ny skriftlig avtale med Arthur Buchardt eller hans selskap, AB Invest AS. Jeg fikk altså fullt medhold i de vurderingene jeg hadde av gyldigheta av 2009-avtalen.

Den tidligere byrådslederen beskriver initiativet til makebyttet sjøl i intervju med iTromsø onsdag 24.aug der han forteller at det ble inngått en “gentlemans agreement” mellom Buchardt, Hilmarsen og representanter for Framsenteret og Statsbygg. Men vi kunne allerede høsten 2014 lese i “iTromsø” at representanter for Polarmiljøsenteret sa at det ikke var aktuelt med makebytte for bygging av hotell på parkeringsplassen. http://www.itromso.no/nyheter/article10211767.ece

Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon i kommunens arkiver om denne “gentleman agreement”-avtalen. Dersom det ble inngått en slik muntlig avtale om forvaltninga av offentlige eiendommer i 100-millionerklassen, er dette oppsiktsvekkende, og helt i strid med grunnleggende forvaltningsregler.

Når først Øyvind Hilmarsen(H), i intervju i “iTromsø” onsdag og med oppfølging lørdag, og Arthur Buchardt på åpent møte torsdag, framsetter nesten identiske fortellinger, kan man jo lure på hva som er “sykt” i Tromsø, slik Buchardt mener det er.

Førjulsvaskinga

Førjulsvaskinga Nordlys Kampen om historia og nåtida.

Gruppeleder for Venstre, Jonas Stein geberder seg voldsomt i avisspaltene, på kommunestyrets talerstol og i sosiale media over at nåværende byråd, som ble valgt 14. oktober, påviser at den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er svært kritisk. Jonas Stein var byråd i Hilmarsen-byrådet fra 19. oktober 2011 til 14. oktober 2015, hele valgperioden.

Vi har ikke tenkt å skylde på Hilmarsen-byrådet frem til valget i 2019. «Vi har stått i oppvasken i 4 år etter AP/SV-styret», var utsagn fra byrådet som Jonas Stein var medlem av, helt til valgnederlaget. Nåværende opposisjonspartier er tydeligvis bekymret over at vi i løpet av kort tid har fått et langt mer realistisk bilde av situasjonen i Tromsø kommune både økonomisk og administrativt, enn det som Hilmarsen-byrådet hadde tegnet. Det har vært en helt nødvendig førjulsvask. Det vi har avdekket har vært overraskende også for oss. For første gang i nyere tid ser det ut til å gå mot et regnskapsmessig underskudd. Prognosen nå er vel 40 mill kr.i minus. Da er også finanspostene og til og med disposisjonsfondet brukt opp. Det driftsmessige underskuddet (merforbruket i forhold til budsjett) er på omlag 100 millioner kroner i 2015.

Da Jonas Stein og Øyvind Hilmarsen la frem Økonomirapport II i oktober viste den drift i balanse ved årsskiftet og i tillegg spare 13 mill kr slik at disposisjonsfondet økte fra 17 til 30 mill kr! I denne situasjonen kunne man forvente en viss ydmykhet fra den som var finansbyråd i store deler av 2015. Men nei. Jonas Stein forsøker i stedet å imøtegå vår fremstilling av realitetene med å si at dersom sektoren med det største budsjettavviket, helse og omsorg med over 60 mill kr i merforbruk, tas bort, så er situasjonen god. – Ja, ser vi bort i fra alle tapene TIL hadde i sommer, hadde TIL en kanonsesong!

Allerede i juni 2012 fikk Hilmarsen-byrådet fullmakt av sine partier, H, V og Frp, samt Krf til å privatisere alt de måtte ønske. Dette skulle være løsninga på alt. Nå hadde Hilmarsen-byrådet heldigvis såpass svak gjennomføringskraft at det var begrensa hva de klarte å privatisere. Men helt på tampen, dagen før Hilmarsen gikk av, skrev han under kontrakten for renhold med ISS. Innsamling av avfall fra kommunale bygg og institusjoner, som det kommunalt eide Remiks har utført til nå, ble lyst ut som anbud i september. Begge disse privatiseringsprosjektene har byrådet nå kansellert.

Uten noen form for dokumentasjon hevder Jonas Stein, Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe og Frps Bjørn Gunnar Jørgensen at Tromsø kommune ville spart over 6 mill kr i året på ISS- kontrakten og 10 mill kr i året ved privatisering av innsamling av kommunens næringsavfall. Hvor er disse tallene hentet fra? Hvordan kan det spares 10 mill kr på næringsavfallet når årlig omsetning på denne delen av Remiks virksomhet er omlag 12 mill kr? Skulle et privat selskap betale kommunen for å få utføre oppdraget? Hvorfor tas ikke de store omstillingskostnadene i Fagrent og de administrative kostnadene for å følge opp kontrakten med når dere kommer med innsparingspåstanden for ISS-kontrakten?

Jens Ingvald Olsen, Rødt, byråd finans

Den store læremester, Jonas Stein

Venstre logo«Finansbyråden må kun ha én interesse; fellesskapets interesse», skriver nåværende finansbyråd Jonas Stein(V). Utsagnet kommer i en artikkel han har på trykk i Tromsøavisene tirsdag 22.september. Du kan også lese den her: http://www.itromso.no/meninger/debatt/article11590270.ece

Det er et utsagn også jeg kan slutte meg til. Men hvordan kan en byråd som hevder dette, frata omlag 60 renholdsarbeidere jobben for å la et privat selskap gjøre profitt i kommunens lokaler i Tromsdalen. Likeså når han har latt ISS overta drifta av det kommunale sentralkjøkkenet, og der en umiddelbar effekt er at sykehjemmene må betale langt mer for maten. Torsdag denne uka skal byrådet vedta å konkurranseutsette innhenting av kommunens næringsavfall, det vil si alt avfall fra alle kommunale virksomheter, eiendommer og utfartsområder i Tromsø; Dette har til nå vært en helt sjølsagt og naturlig del av oppgavene til det kommunalt eide, og godt drevne renovasjonsselskapet Remiks as. Nå går byrådet inn for å svekke en viktig del Remiks virksomhet, og la et privat selskap kunne hente profitt også fra denne delen av Tromsø kommunes virksomhet, og det er nettopp finansbyråd Jonas Stein som skal skrive under kontrakten. Refleksjoner om hva som er fellesskapets interesse er kanskje ikke så veldig fremtredende for finansbyråden likevel? Er det en annen agenda han har for sin belæring av oss som har vunnet valget? Jonas Stein nevner en konkret person i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, og som han gir en knusende dom som diskvalifisert til å kunne innta en post som finansbyråd i Tromsø.

Så fremfører Jonas Stein en belæring av Rødt, og ikke minst undertegnede, om hvordan og hvem som velger byråd. Joda, vi har fortsatt mye å lære. Men denne belæringa har vi ikke behov for. Sjølsagt vet vi at det er kommunestyret som velger byråd. Da Jonas Stein og det øvrige byrådet ble foreslått av Øyvind Hilmaren(H)/Jan Blomseth(Frp) og Marie Fangel(V) den 19.okt 2011 stemte Rødt sammen med resten av opposisjonen imot. Dersom det skal velges byråd under konstueringa 14. okober i år, og Aps gruppeleder fremmer forslag på byråd som kommunestyrerepresentantene mener ikke er kvalifisert, kan/bør de stemme imot. I fylkestinget er det imidlertid en annen ordning. Der beslutta fylkestinget dessverre i mars 2012 å gå over til «utpekingsalternativet», (kommuneloven § 19,A). Det var kun Rødt som gikk imot å frata fylkestinget denne oppgaven og overlate til fylkesordføreren å utpeke fylkesråd. Dette skjedde første gang da fylkesrådet som ledes av Line Fusdahl(H) tiltrådte i januar 2014. I forbindelse med endringa av måten fylkesråd etableres skrev jeg artikkelen «Statsmininster Celina Midelfart». Du finner den her: https://jensingvald.wordpress.com/2014/01/05/statsminister-celina-midelfart/

Når det gjelder å kun ivareta fellesskapets interesser, som Jonas Stein gjør seg til talsmann for, og med den nær forestående beslutninga angående Remiks, kan man jo spekulere om også andre hensyn teller for Jonas Stein som byråd for finans. En ikke usannsynlig budgiver for innhenting av Tromsø kommunes næringsavfall er det privateide Perpetuum.as.

Vegsabotørene slår til igjen

Illustrasjon: Statens vegvesen

Vi hadde faktisk ikke trodd at det var mulig å overgå byrådspartienes trenering og regelrette sabotasje av bygging av ny E8 gjennom Ramfjord. Men det skjedde altså raskere enn vi kunne ane, og med seg har H, Frp og V fått Krf. Statens Vegvesen(SVV) la tirsdag denne uka frem sin faglige anbefaling av ny forbindelse med bru mellom Tromsøya og Kvaløya, ny kulvert under flyplassen, samt videre tilførselstunnel gjennom Tromsøya til Breivika. Utredninga til SVV, som har kosta 9 mill kr, er laga på oppdrag fra Tromsø kommune og Troms fylke gjennom samarbeidsforumet Transportnett Tromsø. Dette er et forslag som Rødt gir sin tilslutning til. http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/transportnettromso

Noen timer etter at SVV la frem sin anbefaling, gjorde H og Frps representanter i byutviklingskomiteen vedtak under behandling av kommuneplanens arealdel, og senere har vedtaket fått full tilslutning fra V, Krf og fra byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H). Deres beslutning om at ny forbindelse skal gå fra Tromsøya (Holt-området) til Håkøya og tunnel videre til Kvaløya, er helt utrolig. Kommunestyret i Tromsø behandla for noen måneder siden ny Kvaløyforbindelse, og etter innstilling fra byrådet samt tilleggsforslag fra Frp i kommunestyret, ble det vedtatt at 8 ulike alternativ skulle utredes. Det vi ser nå er at dette var spill for galleriet; De hadde altså allerede bestemt seg, men uten å si det offentlig; – Ny forbindelse skal gå fra Holt til Håkøya og videre til Kvaløya, koste hva det koste vil!

Denne måten å behandle politiske og økonomiske saker på er både faktisk og prinsippielt forkastelig. Øyvind Hilmarsen og byrådspartiene presenterer en farlig tenkemåte om at makt gir rett!

Det er over 4 km mellom Holt og Håkøya og ytteligere like langt til Kvaløysletta. De store folkemengdene som hver dag skal fra Kvaløya til Tromsøya, der de aller fleste arbeids- og studieplassene samt nasjonalhavna er i Breivika, får en svært lang omkjøring. Det samme gjelder yrkes/varetransport. Omkjøringa vil sannsynligvis ta minst like lang tid som de idag står i kø for å komme over Sandnessundbrua. Denne avskjedsgaven fra byrådspartiene inneholder også en kostnad som er dobblet så høy som forslaget til Statens Vegvesen. Dette er det fremtidsretta «yttersia-alternativet», sier Øyvind Hilmarsen til nordlys.no. Ja, den er så «fremtidsretta» at den påføre store deler av brukerne, samfunnet og miljøet helt unødvendige, og svært store ekstrakostnader i flere ti-år fremover.

Vil du bli millionær?

Vil du bli millionær

På trykk i Nordlys 13.8.2013

En mulighet er naturligvis å delta i TV2s program med denne tittelen, eller kanskje vinne i Lotto – noe de færreste gjør. En annen mulighet er å komme i posisjon til å nyte godt av det som det nåværende byrådet og byrådspartiene (H, V og Frp) tydeligvis har som handlingsparole: Utdeling av sugerør i kommunekassa.

Tromsø kommune har den aller viktigste oppgaven for at samfunnet vi bor i skal henge i hop og fungere. Over 5000 ansatte utfører helt nødvendige og avgjørende oppgaver som gjør at vi kan kalle dette et velferdssamfunn. Omlag 3,5 milliarder kroner er driftsbudsjettet til Tromsø kommune. Det aller meste av dette er dekt av skatteinntekter (via Stortinget), avgifter, eiendomsskatt, foreldrebetalinger og andre gebyrbelagte tjenester. Alle disse pengene kommer inn gjennom et stort spleiselag. Naturligvis er den noen som slipper unna dette spleiselaget, enten gjennom ulovlig unndragelse, eller det er mange rikfolk som lever godt på et gunstig skattesystem i Norge. Uansett er dette uvurderlig viktige inntekter for innbyggernes velferd i Tromsø. For oss i Rødt er den aller viktigste oppgaven at pengene virkelig kommer innbyggerne til gode. Derfor er vår oppgave som politikere å bidra til at Tromsø kommune blir en så god og effektiv driftsorganisasjon som mulig. Vår oppgave er å mobilisere alle de ansatte gjennom tillit, inspirasjon og trygghet for de kolossalt viktige oppgavene de utfører.

Byrådet og byrådspartiene ser helt annerledes på Tromsø kommune. Deres erklærte mål gjennom byrådserklæringa, og ikke minst gjennom vedtaket deres i kommunestyret 19.juni 2012, å privatisere alt som kan privatiseres. Årskontrakter på inntil 75 mill kr trengs ikke engang å behandles i kommunestyret. Byrådet kan for eksempel privatisere hele Bydrift uten kommunestyrebehandling! Nå har byrådet imidlertid ikke vært så dyktige og effektive som de vil gi inntrykk av, så det er flere privatiseringforsøk som har mislyktes til nå. Dette gjelder særlig innafor pleie- og omsorgssektoren der både dagsenterplasser og sykehjemsplasser skulle gis til private selskap i Mellomvegen 100 (det gamle Vanførehjemmet). Men byrådet har ikke gitt opp; hjemmetjenesten i sentrumsområdet, kantinedrifta på rådhuset og sentralkjøkkenet på Mortensnes jobbes det nå på spreng fra byrådet for å privatisere før valget. I stor grad er det viktige kvinnearbeidsplasser byrådet går løs på. – Og det er ikke de mest høytlønte i kommunen som er for hogg.Det er særlig på disse er områdene der Tromsø kommune er stor nok til å være et interessant marked for velferdsprofittører å få et sugerør inn i. Bortsett fra en periode i oljeindustrien, er det ingen områder i Norge der det på så kort tid er etablert flere milliardforetak enn det som basert på sugerør i kommunekassene.

Denne uka sluttbehandler byrådet privatisering av rengjøringstjenesten Fagrents virksomhet i Tromsdalen. Fagrent blir til og med nekta å delta i konkurransen. Omlag 60 ansatte rammes, mange er kvinner med lang ansiennitet i kommunen. Om de blir med over i den private virksomheten risikerer de blant annet å tape store pensjonsinntekter.

Tromsø kommune har også tidligere markert seg som tilrettelegger for sugerørskapitalismen: I 1996, på slutten av forrige Høyre-dominerte regime, med Alvhild Yttergård som ordfører, fikk Benn Harald Eidissen og Even Carlsen fire gratis barnehagetomter. Etableringa av Tromsø barnehagedrift as ble det store startskuddet for at de nå er medeiere i milliardkonsernet Norlandia Care Group as, et konglomerat av selskaper som i all hovedsak har inntektene fra offentlig sektor. Titalls på titalls millioner kroner hentes årlig ut i profitt, penger som kunne kommet fellesskapet og velferdsoppgavene til gode.

Vi i Rødt vil gjøre det vi kan for at denne politikken skal stoppes. Skattemilliardene skal brukes til velferd ikke til privat profitt.

Samtale i Storgata

Samtaler i Storgata

På trykk i iTromsø 13.8.2015 

Onsdag 12.august har Høyres kandidat nr 17, Gunnar Pedersen(GP) innlegg i begge tromsøavisene der han referer en samtale om E8 i Ramfjord han har hatt med samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen(Frp) i Storgata sist lørdag. Det GP referer er så oppsiktsvekkende at jeg gjengir dette her: «Da jeg traff statsråd Kjetil Solvik-Olsen i Storgata sist lørdag, spurte jeg han derfor om det ikke burde utredes to mulige alternativer for E8 på østsiden av fjorden. Ett alternativ fra krysset mellom E8 og riksvei 91 tvers over Ramfjordmoen og tunnel til Tomasjord, og ett alternativ fra samme veikryss via Nordbotn, Laukslett og Sandvikhøyden til Tromsdalen. Jeg oppfattet ikke statsråden som negativ til dette, da han svarte at han «hadde dette på blokka»» GP skriver videre at han regner med at SVV vil føle seg forpliktet til å utrede begge alternativene. Har Pedersen og Solvik-Olsen ubegrensa med penger og tid, eller tenker de at det blir andre parti som må skaffe finansiering etter valget?

Jeg skjønner godt at det er vanskelig for mange å henge med i svingene i saka om E8 i Ramfjord når en politisk veteran i kommunestyret og planutvalget/byutviklingskomiteen skal fortelle historia om E8 og status i dag, presenterer den på en slik måte. Når byrådspartiet Frp er mot Tindtunnelen er det kanskje behov for GP å gjøre som reven, og ha flere utganger. Dette blir med respekt å melde for useriøst av GP, men er på mange måter en god illustrasjon på hvordan byrådspartiene har håndtert E8-saka etter at de kom til makta i 2011.

Når Gunnar Pedersen(H), betegner det som historieløst når jeg ikke går lenger tilbake enn til 2008 i mitt innlegg «Overkjøringa i Ramfjord», i «iTromsø» 27.juli, er det naturligvis grunn til en viss ettertanke. Joda, jeg kunne sjølsagt gjort det. Men nå fikk vi i stedet Gunnar Pedersens versjon av de foregående års hendelser. Jeg ser ikke behov å irettesette han for hans selektive utvalg av hendelsene. Men jeg registrerer at han over hodet ikke kommer inn på det som var hovedfokus i mitt innlegg. Det var gjengiving av innholdet i statsråd Sanners godkjenning av kommunedelplanen for Ramfjord, nemlig at kommunen har fått tillatelse til å lage detaljreguleringsplan langs østre trasé, men at det må foretas avbøtende tiltak for å imøtekomme flere av innsigelsene.

For å få en god forståelse av situasjonen i dag er det absolutt tilstrekkelig å starte med det klare kommunestyrevedtaket(28 mot 15) om reguleringsplan for vestre trasé i 2008.

Pedersen skriver: «Dette vedtaket ble så omgjort da H, Frp og V i 2011 fikk flertall i kommunestyret etter at de tre partiene blant annet hadde lovet velgerne å flytte E8 tilbake til østsiden av Ramfjorden. Dermed skulle det være klart at påstanden fra Olsen om at byrådspartiene har ansvaret for at E8 fortsatt ikke er realisert og at kostnadene har økt, ikke er korrekt.»

Kan Pedersen legge frem dokumentasjon for denne påstanden?

For som jeg skrev i innlegget 27.7.; E8 ikke var noe tema i valgkampen i 2011. Bompengering og vegprising i Tromsøs sentrumsområde ble imidlertid mye diskutert. Byrådserklæringa sa ingenting om E8, men sa: «Byrådet vil ikke innføre noen nye bilrelaterte avgifter, men vil videreføre drivstoffavgiften for å gjennomføre nødvendige samferdselsinvesteringer.» Dessuten hadde jo flertallet i Høyre gått inn for vestre alternativ i 2008. Da SVV høsten 2011 la frem forslaget til reguleringsplan for vestre trasé med kostnadsoverslag og en bompengeandel på 48%, tok saka en ny vending. Særlig hevda Frp at østre trasé ville bli mye billigere, og at det ikke ville bli bompenger der. Byrådet la derfor ikke frem reguleringsplanforslaget til ferdigbehandling i kommunestyret. Seinere, da byrådet formelt trakk saka i mars 2012 var argumentasjonen endra til at E8 måtte være på østsida Ramfjord av hensyn til Ullsfjordforbindelsen og tunnelinnslaget for Tindtunnelen.

Jeg hadde faktisk forventet større etterrettelighet fra Høyres Gunnar Pedersen, sjøl om han tilhørte mindretallet, både i Høyre og i kommunestyret i 2008.

Overkjøringa i Ramfjord

 

E8

«Det er makta som rår, sa kjerringa, – og heiv ut katta».

Sjelden har vel dette ordtaket blitt bedre illustrert enn gjennom beslutninga fra kommunalminister Jan Tore Sanner(H) 23.07.2015 om at E8 gjennom Ramfjord kan gå langs østre trasé. Formelt er vedtaket pakket inn slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1. Departementet legger vekt på de lokale avveiningene og mulighetene for fremtidige vegløsninger. Innsigelsene fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen tas dermed ikke til følge.»

Vedtaket ble feiret med pressekonferanse i Ramfjord der byrådet og byrådspartiene samt regjeringa, representert ved statssekretær Per Willy Amundsen(Frp) kunne juble over at regjeringa overkjørte alle faglige innsigelser. «Vegen vil koste ca 1 milliard,» sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen i følge «iTromsø». Etter referatene i media ellers fra pressekonferansen mener byrådet at bygging kan starte om kort tid. Over 30 års behandlingstid er endelig over, var omkvedet fra regjeringa og byrådspartiene.

NRK/Troms presenterte saka blant annet på denne måten:

http://www.nrk.no/troms/begraver-stridsoksa-i-e8-saken-1.12469462 Her kan vi lese følgende:

“Torsdag kunne Kommunal- og moderniseringsdepartementet avsløre at de har bestemt at den nye E8-traseen gjennom Ramfjord, innfartsveien til Tromsø, skal ligge på østsiden av fjorden, på samme side som veien ligger i dag.

Dermed er en årelang kamp over.

Arbeiderpartiet har selv kjempet for å legge veien på vestsiden av fjorden, men ser likevel ikke på dagens avgjørelse som et nederlag.

– Vi har hatt mange omkamper i denne saken. Slik situasjonen er nå er det viktigste at vi får bygget en ny vei, sier Røymo.”

Hva er så realiteten?

Kommunal-og moderniseringsdepartementet har ikke bestemt at den nye E8-traseen skal ligge på østsida av Ramfjorden! Dep. har godkjent kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1, og avvist innsigelsene til planen. Dep. har gitt Tromsø kommune tillatelse til å gå videre i planarbeidet, det vil si å lage reguleringsplan for E8 i henhold til denne kommunedelplanen.

Sanner og dep. har ikke beordret Tromsø kommune til å bygge ny E8 på østsida, men gitt kommunen en rett til å regulere inn ny E8 der! Beslutninga som Sanner har formulert har de sjølsagt også gjort helt bevisst for ikke å komme i en sjølpåført ekstra finansieringsforpliktelse. Det er kommunens ansvar å vedta reguleringsplanen. Vedtaket fra Stoltenberg-regjeringa høsten 2013 om statlig plan ble trukket av Solbergregjeringa. Høyre, Frp, Venstre og også Krf som stoppa gjennomføringa av E8 på vestsida Ramfjord påfører nå innbyggerne, staten og bilistene formidable ekstrakostnader.

2008-vedtaket i kommunestyret og sabotasjen etterpå.

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i 2008 igangsetting av reguleringsplanarbeid for E8 etter vestre trase i Ramfjord. Statens vegvesen, som utførte reguleringsplanarbeidet var ferdig høsten 2011. Alt lå til rette for endelig vedtak, og fysisk oppstart seinest høsten 2013. E8 lå inne i Nasjonal transportplan.

E8 var ikke en stor sak i valgkampen 2011, men i byrådserklæringa var nei til nye bilrelaterte avgifter et sentralt budskap fra H, Frp og V. Men det da var tema var etablering av vegprising og bomstasjoner i det sentrale Tromsø. Så ble denne «bompengemotstanden» brukt aktivt av byrådspartiene for å stanse realisering av E8, vestre trasé. «Vi vil ha bompengefri østre trase», var omkvedet, særlig fra Frp. Men vi begynte etter hvert å se en glidende overgang til en annen argumentasjon, for det ble klart, også for Frp, at det ville bli bompenger også på østsida. Da byrådet i mars 2012 presenterte beslutninga om at reguleringsplanen for vestre trasé skulle kastes i søpla, var bompengefri E8 helt borte som argument. Nå var det Ullsfjordforbindelsen og Tindtunnelen som ble gitt som grunn til at E8 ikke kunne være på vestsida Ramfjorden!

Som vi ser er dette også begrunnelsen i kommunalminister Sanners beslutning. Det framstilles som om det vil være umulig å realisere Ullsfjordforbindelsen og evt Tindtunnel med E8 på vestsida av Ramfjorden! Og vi hører altså ikke ett ord om bompengefri østre trasé.

E8,østre trasé vil, i følge Statens Vegvesens foreløpige beregninger, ha en totalkostnad på over 2 milliarder kr. Sannsynlig bompengeandel vil utgjøre vel 1 milliard kr! Når vi nå går inn i en periode med nytt reguleringsplanarbeid og påfølgende detaljprosjektering og anbudsprosess vil det gå ytterligere mye tid og penger. I beste fall blir det byggestart i 2017-18. Vi kan dermed konkludere med at byrådet og byrådspartiene H, V og Frp sammen med Krf, har ansvar for at bygging av vegen har blitt utsatt med minst 5-6 år og at kostnaden er fordoblet, og har økt til formidable 2 milliarder kroner, kanskje mer!

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Kristin Røymo maner til ro og lojal oppfølging av Sanners beslutning. Hun sier også at staten må dekke de ekstra kostnadene østre trasé vil medføre. Hva dette i realiteten betyr er uklart, men uansett hvem som betaler vil det være en ekstrem sløsing med fellesskapets økonomiske ressurser.

Hverken Ap eller byrådspartiene kan i alle fall heretter anklage oss i Rødt for å være økonomisk uansvarlige!

Historisk behandling.

Det forvaltningsmessige og nasjonalpolitiske aspektet er likevel det mest oppsiktsvekkende og historiske i denne saka. Statsråd Jan Tore Sanners beslutning er ei overkjøring av de svært klare innsigelsesvedtakene fra egne fag- og forvaltningsmyndigheter. Det er særdeles alvorlig når det faktiske grunnlaget for Sanners beslutning er så ualminnelig svakt som i denne saka. Beslutninga er et klart brudd på en god norsk etterrettelig og forsvarlig forvaltningsskikk, og er en alvorlig svekking av tilliten befolkninga kan til offentlig forvaltning.