Buchardt og hans forkjemper Hilmarsen.

Bilderesultat for buchardts isfjell Illustrasjon: Snøhetta

Å overvære Arthur Buchardts innlegg på det godt besøkte møtet avisa iTromsø arrangerte på Hotel Edge om by- og sentrumsutvikling i Tromsø torsdag 25.august, var en selsom affære. Ingen skal ta fra Buchardt hans evne og vilje til å iverksette store byggeprosjekt, i hovedsak hotell. Vi fikk presentert en rekke av de “jeg har bygd” i Stocholm, Oslo, Stavanger, Trondheim og Helsinki. Men her i Tromsø, som han til og med hadde prioritert foran satsing i Bodø, hadde han holdt på i 8-9 år uten å klare å realisere noe som helst. Tromsø-historia til Buchardt ble i følge han avslutta med et møte med “..en finansbyråd fra Rødt som sa at han (Buchardt) ikke hadde noen rettigheter i Tromsø”. Dette er for drøyt, og blank løgn!

Røymo-byrådet hadde, etter ønske fra Buchardt, møte med ham i januar i 2016. http://www.bygg.no/article/1259003

Der møtte undertegnede, byrådsleder Kristin Røymo og kontorleder ved Eiendomskontoret i kommunen, Marianne Knapp. I møtet klargjorde vi overfor Buchardt at avtalen fra 2009, i tråd med den juridiske utredninga, ikke hadde gyldighet lenger, og at det evt måtte inngås ny avtale. Det sentrale budskapet fra oss var imidlertid at Statsbygg avviste å gjennomføre et makebytte som ville innebære hotellbygg på eiendommen deres der parkeringsplassen på nordsida av Framsenteret er. Dette hadde vi naturligvis skriftlig dokumentasjon på. På symbolsk vis rev Arthur Buchardt rolig et papirark i to som avslutning på avtalens gyldighet for hotellplanene ved Strandvegen. Møtet ble avsluttet på dannet vis, og det ble muntlig avtalt at Buchardt skulle komme tilbake seinere på vinteren og ha et nytt møte med byrådet. Dette møtet ble gjennomført med byrådsleder Kristin Røymo og representanter for administrasjonen. Jeg deltok ikke på dette møtet.

Buchardts utsagn på Hotel Edge-møtet om næringslivet i Tromsø, at noe er “sykt”, får andre besvare. Hans manglende dokumentasjon og konkretisering gjør det kanskje vanskelig for næringslivets representanter å følge opp. At tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) nå markerer seg sterkt som Buchardts forkjemper og apologet overfor Tromsø kommune og næringslivet i Tromsø er desto mer interessant å observere.

Arthur Buchardts 8 år i Tromsø starta, i følge hans fortelling, slik: “- Jeg ble invitert av daværende politiske ledelse (i 2008) til å bygge hotell på den kommunale tomta mellom Strandvegen og Hjalmar Johansens gt sør for Framsenteret, og det ble inngått en intensjonsavtale om dette.” Han nevnte imidlertid ikke et ord om at en vesentlig del av denne avtalen var utredning for finansiering og bygging av 50m svømmeanlegg. Vi i Rødt mente avtalen ivaretok Tromsø kommunes interesser alt for dårlig, og fremma derfor forslag om ikke å godkjenne avtalen da den ble behandlet i formannskapet i september 2009. Dessverre fikk vi ikke flertall for forslaget. Som vi vet forsvant både 50 og senere 25 m-basseng ut av planene, og det endte med et boblebad på toppen av hotellprosjektet. Dette ble imidlertid heller ikke realisert. Buchardt fortalte så om samarbeidet med Kjell Inge Røkkes Aker Solutions AS for etablering av kontorbygg på samme tomt som hotellet var påtenkt, men med Framsenterets utvidelsesplaner var det ikke plass til både Aker Solutions AS og Buchardts hotell på sørsida Framsenteret.

I 2012, da kommunen ble ledet av byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) ble det i følge Buchardt initiert et forsøk på makebytte av tomt mellom Tromsø kommune og Statsbygg. Hilmarsen ga sterk støtte til dette. Undertegnede ba i mars 2013 om innsyn i den juridiske utredninga som byrådslederen henviste til, der gyldigheta av 2009-avtalen ble vurdert, og som i følge Hilmarsen viste at de fortsatt var forplikta av intensjonsavtalen fra 2009 til å stille tomt til disposisjon for Buchardt. Jeg ble nekta innsyn i utredninga. Etter at jeg ble finansbyråd fikk jeg imidlertid tilgang til dokumentet. Utredninga sier helt klart at intensjonsavtalen fra 2009 ikke lenger kunne påberopes! Dersom Buchardt fortsatt skulle ha tilgang på en kommunal tomt måtte det lages en ny avtale. Hilmarsen-byrådet inngikk imidlertid aldri noen ny skriftlig avtale med Arthur Buchardt eller hans selskap, AB Invest AS. Jeg fikk altså fullt medhold i de vurderingene jeg hadde av gyldigheta av 2009-avtalen.

Den tidligere byrådslederen beskriver initiativet til makebyttet sjøl i intervju med iTromsø onsdag 24.aug der han forteller at det ble inngått en “gentlemans agreement” mellom Buchardt, Hilmarsen og representanter for Framsenteret og Statsbygg. Men vi kunne allerede høsten 2014 lese i “iTromsø” at representanter for Polarmiljøsenteret sa at det ikke var aktuelt med makebytte for bygging av hotell på parkeringsplassen. http://www.itromso.no/nyheter/article10211767.ece

Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon i kommunens arkiver om denne “gentleman agreement”-avtalen. Dersom det ble inngått en slik muntlig avtale om forvaltninga av offentlige eiendommer i 100-millionerklassen, er dette oppsiktsvekkende, og helt i strid med grunnleggende forvaltningsregler.

Når først Øyvind Hilmarsen(H), i intervju i “iTromsø” onsdag og med oppfølging lørdag, og Arthur Buchardt på åpent møte torsdag, framsetter nesten identiske fortellinger, kan man jo lure på hva som er “sykt” i Tromsø, slik Buchardt mener det er.

I Frps lekegrind

Kartet viser alternativene som er anbefalt.

Byråd for byutvikling, Alvarstein(Frp) jubler over at nesten et hundretalls av hennes egne begrunna forslag til boligetableringer ble knust! Ole M.Johansen, (Frp) jubler om mulig enda mer. Endelig fikk han flertall, ved hjelp av Venstre, Krf, H, og av alle; Ap, for at ny forbindelse mellom Kvaløya og Tromsøya skal gå via Håkøya. I begeistringsrusen sier han til ” iTromsø”, fredag at det skal bygges bru, og ikke tunnel, eller senketunnel, som inntil nå har vært Ole M. Johansens kampsak. Bruforslaget har “miljøpartiet” Venstre også prøvd å redde sin ære på. I følge Ole M. skal det legges ei fylling på en kilometer fra Tromsøya til der brua starter. – Brua blir bare litt lenger enn Vegvesenets forslag fra Langnes til Selnes, sier han til avisa. Dessuten blir fyllinga gratis, hevder han, fordi det er de utsprengte steinmassene fra den nye tunnelen under Tverrforbindelsen som skal brukes. Nå har vel hverken en forskalingssnekker eller en drosjeeier fagkompetanse til å vurdere konsekvensene ved dette forslaget. Men jeg våger likevel å trekke frem noen sider. Det er omlag 4,5 km der traseen er foreslått. Brua blir dermed 3,5 km med en km fylling. Det vil si dobbelt så lang som SVVs bruforslag. Å legge ei fylling med masser fra tunnelsprengning i den sterke strømmen i Sandnessundet er noe Ole M. bør tenke over minst en gang til. Men det spørs om det nytter. Vi har jo fått ettertrykkelig slått fast fra byrådet og fra byrådets fremste representanter i kommunestyret at faglige vurderinger skal man ikke høre på. Det er å innføre “embetsmannstaten”, slik Høyres Tor Arne Morskogen uttrykte det i en replikk til undertegnede i siste kommunestyremøte. Det viktigste målet for ny Kvaløyforbindelse er altså etablering av en ny “kystriksveg”, og ikke det som faktisk var kommunestyrets og Transportnett Tromsøs bestilling til Statens Vegvesen, nemlig å sikre en mest mulig miljøvennlig, bilreduserende og kostnadseffektiv kapasitetsøking for den store og voksende befolkninga i “Kvaløybyen”. Frps ønskedrøm om økende privatbilbruk vant dessverre en knusende seier i kommunestyret, og vi konstaterer at Ap og Venstre har havna i Frps lekegrind. Kaosbyen Grunneierne fra Eidkjosen og sørover Kvaløya som nå har fått sine eiendommer definert til boligformål har sjølsagt store dollartegn i øynene. Men å sette i verk kostnadskrevende reguleringsarbeid nå for å innkassere millionene, kan være en stor risiko. Byspredninga som kommunestyrets flertall har vedtatt er stikk i strid med internasjonale, nasjonale og lokale målsettinger for klima, miljø og folkehelse. Dette kombinert med at Frp har fått gjennomslag for sin politikk om at enhver grunneeier har rett til å hente maksimal verdi ut av eiendommen, som i bynære områder vil si regulering til boligformål. I lys av dette må vi se vedtakene om de store inngrepene i grøntområdene på Tromsøya. Heldigvis vil Ap prøve å annulere vedtaket om boligbygginga mellom Hamna og Mortensnes. Mens område i Doktordalen i Tromsømarka ble, med Venstres støtte, vedtatt av byrådspartiene, som også ga støtte til Aps forslag om boligbygging på Sorgenfri. Det har jo litt av tragikomediens trekk nå Ap foreslår en helt nødvendig verneplan for Tromsømarka – vern før de sjøl og høyrepartiene vedtar ytterligere boligutbygging. Allerede før kommunens nye arealplan ble vedtatt var det satt av områder for flere tiårs boligproduksjon. Det er, slik Rødt ser det, en illusjon å tro at det blir bygd flere boliger når stadig nye områder settes av til boligbygging. Arealmangel eller manglende reguleringsplaner har aldri vært et hinder for boligbygging i Tromsø. Boligproduksjonen styres i all hovedsak av utbyggingsselskapenes og deres samarbeidspartneres ønske om maksimal profitt. Derfor bygges det ikke boliger ut fra boligsøkendes behov for en god og rimelig bolig.

Vegsabotørene slår til igjen

Illustrasjon: Statens vegvesen

Vi hadde faktisk ikke trodd at det var mulig å overgå byrådspartienes trenering og regelrette sabotasje av bygging av ny E8 gjennom Ramfjord. Men det skjedde altså raskere enn vi kunne ane, og med seg har H, Frp og V fått Krf. Statens Vegvesen(SVV) la tirsdag denne uka frem sin faglige anbefaling av ny forbindelse med bru mellom Tromsøya og Kvaløya, ny kulvert under flyplassen, samt videre tilførselstunnel gjennom Tromsøya til Breivika. Utredninga til SVV, som har kosta 9 mill kr, er laga på oppdrag fra Tromsø kommune og Troms fylke gjennom samarbeidsforumet Transportnett Tromsø. Dette er et forslag som Rødt gir sin tilslutning til. http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/transportnettromso

Noen timer etter at SVV la frem sin anbefaling, gjorde H og Frps representanter i byutviklingskomiteen vedtak under behandling av kommuneplanens arealdel, og senere har vedtaket fått full tilslutning fra V, Krf og fra byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H). Deres beslutning om at ny forbindelse skal gå fra Tromsøya (Holt-området) til Håkøya og tunnel videre til Kvaløya, er helt utrolig. Kommunestyret i Tromsø behandla for noen måneder siden ny Kvaløyforbindelse, og etter innstilling fra byrådet samt tilleggsforslag fra Frp i kommunestyret, ble det vedtatt at 8 ulike alternativ skulle utredes. Det vi ser nå er at dette var spill for galleriet; De hadde altså allerede bestemt seg, men uten å si det offentlig; – Ny forbindelse skal gå fra Holt til Håkøya og videre til Kvaløya, koste hva det koste vil!

Denne måten å behandle politiske og økonomiske saker på er både faktisk og prinsippielt forkastelig. Øyvind Hilmarsen og byrådspartiene presenterer en farlig tenkemåte om at makt gir rett!

Det er over 4 km mellom Holt og Håkøya og ytteligere like langt til Kvaløysletta. De store folkemengdene som hver dag skal fra Kvaløya til Tromsøya, der de aller fleste arbeids- og studieplassene samt nasjonalhavna er i Breivika, får en svært lang omkjøring. Det samme gjelder yrkes/varetransport. Omkjøringa vil sannsynligvis ta minst like lang tid som de idag står i kø for å komme over Sandnessundbrua. Denne avskjedsgaven fra byrådspartiene inneholder også en kostnad som er dobblet så høy som forslaget til Statens Vegvesen. Dette er det fremtidsretta «yttersia-alternativet», sier Øyvind Hilmarsen til nordlys.no. Ja, den er så «fremtidsretta» at den påføre store deler av brukerne, samfunnet og miljøet helt unødvendige, og svært store ekstrakostnader i flere ti-år fremover.

Overkjøringa i Ramfjord

 

E8

«Det er makta som rår, sa kjerringa, – og heiv ut katta».

Sjelden har vel dette ordtaket blitt bedre illustrert enn gjennom beslutninga fra kommunalminister Jan Tore Sanner(H) 23.07.2015 om at E8 gjennom Ramfjord kan gå langs østre trasé. Formelt er vedtaket pakket inn slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1. Departementet legger vekt på de lokale avveiningene og mulighetene for fremtidige vegløsninger. Innsigelsene fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen tas dermed ikke til følge.»

Vedtaket ble feiret med pressekonferanse i Ramfjord der byrådet og byrådspartiene samt regjeringa, representert ved statssekretær Per Willy Amundsen(Frp) kunne juble over at regjeringa overkjørte alle faglige innsigelser. «Vegen vil koste ca 1 milliard,» sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen i følge «iTromsø». Etter referatene i media ellers fra pressekonferansen mener byrådet at bygging kan starte om kort tid. Over 30 års behandlingstid er endelig over, var omkvedet fra regjeringa og byrådspartiene.

NRK/Troms presenterte saka blant annet på denne måten:

http://www.nrk.no/troms/begraver-stridsoksa-i-e8-saken-1.12469462 Her kan vi lese følgende:

“Torsdag kunne Kommunal- og moderniseringsdepartementet avsløre at de har bestemt at den nye E8-traseen gjennom Ramfjord, innfartsveien til Tromsø, skal ligge på østsiden av fjorden, på samme side som veien ligger i dag.

Dermed er en årelang kamp over.

Arbeiderpartiet har selv kjempet for å legge veien på vestsiden av fjorden, men ser likevel ikke på dagens avgjørelse som et nederlag.

– Vi har hatt mange omkamper i denne saken. Slik situasjonen er nå er det viktigste at vi får bygget en ny vei, sier Røymo.”

Hva er så realiteten?

Kommunal-og moderniseringsdepartementet har ikke bestemt at den nye E8-traseen skal ligge på østsida av Ramfjorden! Dep. har godkjent kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1, og avvist innsigelsene til planen. Dep. har gitt Tromsø kommune tillatelse til å gå videre i planarbeidet, det vil si å lage reguleringsplan for E8 i henhold til denne kommunedelplanen.

Sanner og dep. har ikke beordret Tromsø kommune til å bygge ny E8 på østsida, men gitt kommunen en rett til å regulere inn ny E8 der! Beslutninga som Sanner har formulert har de sjølsagt også gjort helt bevisst for ikke å komme i en sjølpåført ekstra finansieringsforpliktelse. Det er kommunens ansvar å vedta reguleringsplanen. Vedtaket fra Stoltenberg-regjeringa høsten 2013 om statlig plan ble trukket av Solbergregjeringa. Høyre, Frp, Venstre og også Krf som stoppa gjennomføringa av E8 på vestsida Ramfjord påfører nå innbyggerne, staten og bilistene formidable ekstrakostnader.

2008-vedtaket i kommunestyret og sabotasjen etterpå.

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i 2008 igangsetting av reguleringsplanarbeid for E8 etter vestre trase i Ramfjord. Statens vegvesen, som utførte reguleringsplanarbeidet var ferdig høsten 2011. Alt lå til rette for endelig vedtak, og fysisk oppstart seinest høsten 2013. E8 lå inne i Nasjonal transportplan.

E8 var ikke en stor sak i valgkampen 2011, men i byrådserklæringa var nei til nye bilrelaterte avgifter et sentralt budskap fra H, Frp og V. Men det da var tema var etablering av vegprising og bomstasjoner i det sentrale Tromsø. Så ble denne «bompengemotstanden» brukt aktivt av byrådspartiene for å stanse realisering av E8, vestre trasé. «Vi vil ha bompengefri østre trase», var omkvedet, særlig fra Frp. Men vi begynte etter hvert å se en glidende overgang til en annen argumentasjon, for det ble klart, også for Frp, at det ville bli bompenger også på østsida. Da byrådet i mars 2012 presenterte beslutninga om at reguleringsplanen for vestre trasé skulle kastes i søpla, var bompengefri E8 helt borte som argument. Nå var det Ullsfjordforbindelsen og Tindtunnelen som ble gitt som grunn til at E8 ikke kunne være på vestsida Ramfjorden!

Som vi ser er dette også begrunnelsen i kommunalminister Sanners beslutning. Det framstilles som om det vil være umulig å realisere Ullsfjordforbindelsen og evt Tindtunnel med E8 på vestsida av Ramfjorden! Og vi hører altså ikke ett ord om bompengefri østre trasé.

E8,østre trasé vil, i følge Statens Vegvesens foreløpige beregninger, ha en totalkostnad på over 2 milliarder kr. Sannsynlig bompengeandel vil utgjøre vel 1 milliard kr! Når vi nå går inn i en periode med nytt reguleringsplanarbeid og påfølgende detaljprosjektering og anbudsprosess vil det gå ytterligere mye tid og penger. I beste fall blir det byggestart i 2017-18. Vi kan dermed konkludere med at byrådet og byrådspartiene H, V og Frp sammen med Krf, har ansvar for at bygging av vegen har blitt utsatt med minst 5-6 år og at kostnaden er fordoblet, og har økt til formidable 2 milliarder kroner, kanskje mer!

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Kristin Røymo maner til ro og lojal oppfølging av Sanners beslutning. Hun sier også at staten må dekke de ekstra kostnadene østre trasé vil medføre. Hva dette i realiteten betyr er uklart, men uansett hvem som betaler vil det være en ekstrem sløsing med fellesskapets økonomiske ressurser.

Hverken Ap eller byrådspartiene kan i alle fall heretter anklage oss i Rødt for å være økonomisk uansvarlige!

Historisk behandling.

Det forvaltningsmessige og nasjonalpolitiske aspektet er likevel det mest oppsiktsvekkende og historiske i denne saka. Statsråd Jan Tore Sanners beslutning er ei overkjøring av de svært klare innsigelsesvedtakene fra egne fag- og forvaltningsmyndigheter. Det er særdeles alvorlig når det faktiske grunnlaget for Sanners beslutning er så ualminnelig svakt som i denne saka. Beslutninga er et klart brudd på en god norsk etterrettelig og forsvarlig forvaltningsskikk, og er en alvorlig svekking av tilliten befolkninga kan til offentlig forvaltning.

 

 

NHO som boligrådgiver i Tromsø

Chramer om boligbygging bilde Chramers innlegg i Nordlys lørdag 27.juni

Av Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

NHO-direktør Christian Chramer ønsker boligdebatt i valgkampen. Det er svært bra, og et ønske som vi gjerne vil bidra til å oppfylle.

For få dager siden kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med boligbyggestatistikken og byggekostnadsindeksen pr juni 2015. Dette er på mange måter oppsikstvekkende statistikker, og ikke minst er de tankevekkende. De viser to svært klare trender. Boligprisene fortsetter å stige med en årsvekst på +/-10% pr år, der Tromsø ligger i det øvre prisstigningssjiktet. På den andre side fortsetter byggekostnadene å falle, slik de har gjort kontinuerlig siden den økonomiske krisa slo til for fullt i 2008. Forskjellen mellom byggekostnader og boligpriser har aldri vært større enn de er i juni 2015! Her har nettopp en organisasjon som NHO en nøkkelrolle. NHO er på alle sidene av bordet i den privatiserte boligbygginga, og har alle muligheter til å påvirke dette gapet. Hvorfor kommer ikke NHO med noen initiativ som kan redusere gapet mellom byggekostnadene og salgsprisene for boliger?

Figur 1. Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100

I Nordlys lørdag presenterte NHO-direktør, Christian Chramer sin vurdering både av den politisk/administrative kommunale saksbehandlinga, og om hvordan et av NHOs medlemmer er rammet kommunal uforutsigbarhet, som, i følge han, har kostet flere millioner kroner. Men han presenterer også hvor NHO mener det skal bygges boliger, og at det skal bygges høyt.

NHO er en stor samfunnsaktør i Norge. Når deres lokale direktør, Christian Chramer, skriver om boligpolitikk i Tromsø, bør man ta det på alvor. Og ikke minst når NHO mener at det skal bygges høyt i sentrum. NHO vil ha flere bolighøyhus som «signalbygg» i sentrum. Dette bør bli viktige spørsmål i kommunevalgkampen, er Christian Chramers oppfordring.

Etter at den sosiale boligpolitikken ble avviklet på 80-tallet, og bevisst overlatt til markedskreftene, har all boligbygging, bortsett fra for spesielle grupper, blitt overlatt til, og overtatt av private utbyggingsselskap, boligutviklere, eiendomsselskap og investeringsselskap. Ikke minst gjelder dette i byene, og Tromsø er en av byene som virkelig er preget av dette. Når NHO aktivt går inn i den boligpolitiske debatten er det viktig å være oppmerksom på at NHO er medlemsorganisasjonen til en rekke av aktørene i boligmarkedet. Men NHO er også i den situasjonen at det også er medlemsorganisasjonen til bedrifter som har ansatte, eller ønsker å ansette folk som må forholde seg til boligmarkedet i Tromsø. Chramer nevner sjøl Hurtigruten as som har problemer å rekruttere personell på grunn av de høye boligprisene. Da er det all grunn til å bringe på bane noen realiteter, slik at det ikke er mytene som lager premissene for boligdebatten som også vi i Rødt ønsker hjertelig velkommen i kommunevalgkampen. Vi har ikke plass i dette innlegget å komme inn på alle aspektene som har betydning for boligproduksjonen og boligprisene i Tromsø, men vil trekke fram noen som kanskje er særlig relevante når NHO ønsker å delta i diskusjonen.

Figur 1. Byggjekostnadsindeks for bustader. Prosentvis endring frå same månad året før

Chramer ser ut til å mene at den kommunale saksbehandlingstida er et hinder for større boligproduksjon i Tromsø. Uten at Rødt har vært posisjonsparti, tør vi likevel hevde at byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune er blant de mest effektive i landet, og at det hverken under rådmannen eller under byrådet har vært den administrative saksbehandlinga som evt har forsinket saker. Under byrådet er det imidlertid anledning til tidlig politisk inngrep i saksbehandlinga, og som naturligvis vil kunne forsinke planer som byrådet av politiske grunner ikke ønsker skal fremmes. I hvilken grad det skjer får vi som er utafor byrådet ikke vite noe om. Men vi registrerer det Chramer sier om Bjørnstrand.

Boligstat bilde

Når NHO-direktør Christian Chramer også gir klare meldinger om hvor, og hvor høyt boliger skal bygges, og at boliger skal bygges høyt og være «signalbygg» i sentrumsområdet, er det etter vår vurdering en merkelig byutviklingsstrategi NHO fremmer. Et boligbygg er den desidert mest private og ekskluderende bygningskroppen som bygges. Hvilke andre byer vil finne på å bygge boliger som signalbygg i sentrum? Sentrum skal jo være hele bysamfunnets sosiale, kulturelle og handelsmessige møteplass og fellesrom. I denne sammenhengen er nettopp Steinsvik/Thons «Solseilet» nedafor Sjømannskolen noe av det mest feilplasserte boligprosjekt i Tromsøs historie.

Hvorfor bygger ikke NHOs medlemsbedrifter i boligsektoren boligene de for lengst har fått regulert slik de har ønsket? Det er vedtatte reguleringsplaner for mange års stor boligproduksjon, langt større enn dagens nivå. Hvorfor må de selge til 50-60000 kr/m² når det koster ned mot 40-35000 kr/m² å bygge?

Ja, vi tar gjerne i mot NHO-direktør Chramers invitasjon til boligpolitisk debatt i kommunevalgkampen, men det er det viktig at NHO også står fram som den store maktfaktoren i samfunnet de er, og ikke gir inntrykk av at det er k kommunestyret all makt er samlet.

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bpi/kvartal/2015-04-20#content

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bkibol

Om byrådets fortreffelighet

Bilde byrådets fortreffelighetNordlys 25.10.14

Jeg kan skjønne behovet byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) har for å presentere fortreffeligheten til byrådet og det nye styringssystemet.(Nordlys 22.okt.) Det koster jo om lag 70 mill kr ekstra i en valgperiode, så det er «helt naturlig», som Kråka i Kråkeklubben sier, at Hilmarsen forsvarer byrådets virksomhet så godt han kan. Men legges det fram noen dokumentasjon på at innbyggerne i Tromsø har fått igjen en ekstragevinst, eller som forsvarer dette svært kostbare og innelukka systemet med 6 byråder og 6 rådgivere, og der kommunestyret har blitt et sandpåstrøingsorgan? Nei, igjen er det særlig øking i boligbygginga Hilmarsen bruker som eksempel på byrådets handlekraft. Fakta om konjunktursvingningene i boligbygging i Tromsø, som i resten av landet, er Hilmarsen ikke villig til å ta innover seg. Tromsø kommunes egen boligbyggestatistikk fra 1983 til nå viser godt variasjonene. Toppen ble nådd med 3072 boliger i perioden 2005-2008, og historisk lav boligbygging i neste fireårsperiode 2009-2013 med bare 925 boliger. Nå er det en viss oppgang igjen. Det er markedet som rår. Dersom byrådet hadde tatt de helt nødvendige initiativene til å bygge kommunale boliger for utleie, da kunne byrådslederen imidlertid brisket seg. Men der byrådet satt foten satt ned.

At Hilmarsen synes at det er interessant, at Nordlys på lederplass og Jens Ingvald Olsen har uttrykt nokså like vurderinger av byrådet, er interessant. Er det mistenkelig? Har det mindre troverdighet? Er det en konspirasjon på gang når flere sier det samme om byrådet?

Det aller meste av de prosjektene innafor infrastruktur som Hilmarsen nevner er oppfølging av prosjekter som var initiert før de tiltrådte i 2011. Og når han trekker fram Transportnett Tromsø som skal ha utredning ferdig i 2015, så er jo dette i all hovedsak finansiert av staten (45 mill kr), og er et samarbeid mellom blant annet kommunen, fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Det vi savner er en oversikt over de særegne (positive)initiativene som byrådet har tatt, og som ikke ville blitt tatt dersom vi fortsatt hadde hatt rådmann og formannskap. Men i neste uke behandler kommunestyret en rapport fra byrådet om hvordan egne og kommunestyrets vedtak er fulgt opp. Heldigvis viser denne rapporten at det store høyreideologiske prosjektet om privatisering av pleie- og omsorgssektoren hittil har mislyktes. Til nå har så godt som ingen blitt realisert på tross av iherdige forsøk; Mellomvegen 100(20 dagsenterplasser og 15 heldøgnsplasser), hjemmetjenesten og sentralkjøkkenet. Men byrådet gir seg naturligvis ikke! Rengjøringstjenesten som Fagrent utfører står for hugg fra byrådet, og hvor det eksplisitte målet, i følge byråd for finans, Anne Berit Figenschau, er å spare pensjonskostnader. Det vil si at de lavtlønte, i hovedsak kvinner, skal få en alderdom med enda dårligere pensjon.

Jeg synes det er kommet nok dokumentasjon både på at kommuneparlamentarisme(byråd) som styringsform, og ikke minst en blåblå politisk ledelse har vist at Tromsøs befolkning fortjener noe bedre.

Boligstat bilde

Byggmester Hilmarsen

Byggmester ØHNordlys 21.okt 201|4

I anledning treårsdagen til byrådet i Tromsø, mandag 20.oktober, har byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) kronikk i Nordlys.  http://debatt.nordlys.no/article/tromso-styres-na-landet-styres  Dette er noe av det mest uetterrettelige skriftstykket jeg har lest på lenge. Etter at han innledningsvis skriver at Oslo og Bergen brukte omlag 10 år før de fikk sving på byrådsmodellen, så er Tromsø på rett kjøl allerede etter 3 år, og de skal i følge Hilmarsen, nå virkelig begynne å levere varene! Han tar statsviterne Marcus Buck og Tord Wilhelmsen til inntekt for at byrådsstyringa i Tromsø ikke dreier seg om mer eller mindre demokrati, men om hensiktsmessighet. De vil sikkert sjøl svare for om denne tolkinga av hva de mener om Tromsøparlamentarismen, er rett. Jeg mener i alle fall at spørsmålet om demokrati er helt sentralt, og at mangelen på demokrati og åpenhet er et sentralt kjennetegn i styringa av Tromsø kommune i dag.

Hvem bestemmer boligbygginga?

På samme vis som byrådslederen i avisinnlegg 13.oktober skrev at Tromsø er blitt en JA-kommune, legger han stor vekt på dette også nå, – som om Tromsø før han kom til makta var en NEI-kommune. Som eksempel bruker han boligbygginga! Merkelig nok nevner han ikke steinbruddet på Mellomvegen som står og gaper mot byen, som eksempel på byrådets suksess som boligbyggere! Før byrådet tiltrådte var det knapt boligbygging, i følge byrådslederen, mens nå skjer bygginga i rekordtempo! Det er vedtatt reguleringsplaner for 2700 boliger, og «2014 kommer til å bli et godt år for boligbygging», hevder Hilmarsen som dokumentasjon. – Vedtak av reguleringsplaner er viktig blant annet for å få ned boligprisene, skriver han.

Det er nå jeg virkelig begynner å lure på hvilken kompetanse byrådsleder Hilmarsen(H) og ansvarlig byråd for byutvikling Britt-Hege Alvarstein(Frp) har når det gjelder boligbygging. Tromsø kommune har, i mange år og lenge før Hilmarsen og Alvarstein tiltrådte, hatt svært god tilgang på regulerte boligfelt. Det er virkelig en hån imot fagfolkene som har jobba i byutviklingsavdelinga byrådslederen bedriver!

Boligstat bilde

Bokvalitet er viktig

Det burde være elementært, også for Hilmarsen, at når så godt som all boligbygging styres av markedet, det vil si utbyggerne, bankene og tilstrekkelig kjøpekraft, så er det i ikke antallet regulerte boligtomter som bestemmer hvor stor boligproduksjonen er. Fram mot det store økonomiske kriseåret 2008 var det kraftig vekst i boligbygginga i Tromsø, større enn i de fleste andre byer i Norge, og det var fullgod tilgang på regulerte boligfelt. Men det ble særlig bygd mange lavinnskuddsboliger. Kollapsen i boligbygginga ble dermed ssvært sterk i Tromsø. Den begynner nå sakte å ta seg opp, men det har da ingenting å gjøre med at det er regulert 2700 boliger! For mange regulerte boliger på samme tid, kan til og med medføre at boligprosjekt ikke kommer igang, fordi man ikke klarer å selge så stor andel før byggestart som banken krever.

«Veldig mange av disse reguleringsplanene har eksepmpelvis Jens Ingvald Olsen hos opposisjonen stem mot.», hevder byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Sannheten er at vi i Rødt har stemt for de aller fleste reguleringsplanene for bolig, men vi har stemt mot noen, blant annet «Soltyven», blokka til Olav Thon og ark. Seinsvik ved Saraholla, i nordenden av Grønnegata, ei blokk som vil rage til samme høyde som første etasje på Sjømannsskolen! Vi mener at både de nye beboerne og nåværende beboere som blir berørt, har krav på god bokvalitet. Derfor vurderer vi bokvalitet som et viktig premiss ved stemmegiving. Byrådet prioriteret åpenbart utelukkende utbyggernes ønske om maksimal profitt, og soler seg tydeligvis i glansen for ha blitt en JA-kommune for disse.