Torskemilliarder til Frogner

https://www.nordlys.no/fiskekvoter/fiskeripolitikk/fiskeri-og-havbruk/milliardverdier-som-bor-komme-kystbefolkningen-til-gode-blir-overfort-til-sokkrike-tralereiere-pa-frogner/s/5-34-608781

http://www.itromso.no/nyheter/2017/04/27/Nergård-kjøpes-opp-–-Vil-ta-selskapet-enda-et-stort-steg-videre-14647088.ece

Det har det på nytt skjedd et eierskifte. Stangfamilien har nå solgt seg ut av Nergård Invest as. Aksjene er solgt til selskapet bak nest største eier(27%), Cuxhafen Rederei, det islandske selskapet Samherji, og til Norsk Sjømat as som eide 40 % i Nergård as. Den nye eierkonstellasjonen er at Norsk Sjømat as (Ålesund) eier 60,1% og Samherji (Island) 39,9% i Nergård as. (Oppdatert pr 28.04.2017)
Jeg har laga oversikt over eierstrukturen i Havfisk as og Nergård as. Tre personer i familien Møgster i Austevoll kontrollerer Lerøy Seafood Group ASA som nå eier Havfisk as, og To-tre personer i familien Stang på Frogner kontrollerer Nergård as. Dersom Sandberg får gjennom sitt forslag om å oppheve pliktene til torsketrålerne får disse milliardverdier “til odel og eie”, sjøl om det formelt er en tidsbegrensing. Fiskeriminister Per Sandberg prøver å sementere en forestilling om at disse trålrederiene “eier” kvotene, ved å henvise til grunnloven §97 (om tilbakevirkende kraft) og EMK (den europeiske mennekerettskommisjonen) om privat eiendomsrett.

Havfisk as er trålerrederidelen av det tidligere Norway Seafood as. Tidl fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen(ap)  ga Røkke tillatelse til å skille ut trålerne i et eget selskap. Røkke fikk da bygd de tre giganttrålerne, Gadus Poseidon, Gadus Neptun og Gadus Njord, hver på 3441 tonn. Dette er fryse- og fabrikkskip som aldri vil kunne operere som ferskfisktrålere. En fjerde Gadus-tråler er under bygging. De gamle hurtigrutene var på om lag 2500 tonn. Faktum er at det aller meste av pliktkvotene til Havfisk as fiskes at de tre “slagskipene”. Disse generer store inntekter mens industribedriftene på land går med underskudd (iflg regnskapene).

Røkke (Aker Invest as) solgte i 2016 både Havfisk as og Norway Seafood as til Lerøy Seafood Group as. Lerøy Seafood Group as løste ut alle mindretallsaksjonærene i okt 2016 etter at de hadde fått kontroll over 90% av aksjene i Havfisk as. Verdt å merke seg at forslaget fra Sandberg om 20% kutt i kvotene for trålerne som har aktivitetsplikt kun gjelder Havfisk as.

Nergård as er fortsatt et helhetlig konsern.Nergård as har ikke aktivitetsplikt, og får dermed beholde 100% av kvotene de har i dag.

Forslaget fra Støre som ble presentert i Bodønylig, virker som et forlag om å gi havre til en dau hest. Slik jeg forstår forslaget går det i hovedsak ut på at trålerne skal overholde pliktene, og hvis ikke vil de miste kvoter. Men hvor sterkt står trusselen om å miste kvotene? Det har jo vært sagt hele tida, og kom jo som et tilbud fra Røkke til Jens Stoltenberg i det berømmelige møtet i 2005, og som bl.a. ble vist på NRK-Brennpunkt.
Det er to alternative veger; Den ene er Sandberg (og delvis Aps) hvor dagens kontroll over kvotene(med litt avkorting) sementeres. Eierne av Havfisk as og Nergård as vil da beholde disse milliardverdiene «til evig tid», og i realiteten få eierskap til disse, i strid med havressurslovens §2.

Det andre alternativet, som jeg støtter, er en strategi for avvikling av Havfisk as og Nergård as` rett til trålkvotene. De ble gitt på dispensasjon, og grunnlaget for dispensasjonen er nå helt borte. Kvotene må gradvis(over noen få år)  overføres til kystflåten. Dette vil gi grunnlag for en fantastisk positiv utvikling og verdiskaping  i kystsamfunnene.

Eierstruktur i Havfisk asa

Eierstruktur i Nergård as

Oljebransjen og Schjøtt-Pedersen har vært lys våkne.

Oljelobbyen i BrusselFoto: Erik Lindbom/NRK

Jens Ingvald Olsen ( Rødt), fylkestingsrepresentant Troms

Når det nå, i forbindelse med møteserien til Norsk Olje & Gass, med direktør Eirik Schjøtt-Pedersen i spissen, refereres i Nordlys at de har sovet i timen, må man lure på hvilken time det var. Nei, de har nok vært lys våkne hele tida. Likevel ser det ut til at de er grepet av en viss panikk. Klondyke-stemninga er ikke den samme lenger.

Er det et reelt grunnlag og behov for kampanjen for oljenæringas image som Schjøtt-Pedersen leder? Er oljesmellen i ferd med å ta knekken på oljenæringa, eller er det bare en liten dump i superprofitten? Er man godt vant, skal det ikke mye til før det ropes krise! Men på mange måter er det krise, både økonomisk og politisk. Ikke minst viser det som nå skjer hvor skadelig det er når en næringsvirksomhet får en så dominerende plass som olje&gass har fått i Norge. Skatteinntektene fra olje&gass-næringa er redusert med 2/3 på to år!

Når investeringsnivået økte fra om lag 100 mrd pr år like etter år 2000 til 225 milliarder kr i 2013,var det en vekst som var ute av kontroll. Klondyke var nærmest en parentes i forhold til dette. Men sjøl en liten prosentvis reduksjon blir smertelig stor når det er 20 milliarder kr og ikke 20 millioner pr år de siste to årene.

Superprofitten i olje&gass-næringa gjør at de sjølsagt må betale grunnrenteskatt på 50%, i tillegg til ordinær bedriftsskatt på 28 %. Men dette betyr også at de kan trekke fra 78 % av investeringskostnadene pluss et «fribeløp» tilsvarende ca 11 %. Det betyr at nesten 90 % av investeringa kan trekkes fra før skatt. Når volumet er på +/- 200 milliarder kr gir dette enorme utslag på statens skatteinntekter. I tillegg kommer den årlige direkte utbetalinga til oljeletingsselskap som går med underskudd. De får dekt 78 % av kostnadene, tilsvarende 11-13 mrd kr de siste årene. Dette kombinert med en lavere oljeproduksjon og lavere oljepris har medført formidabel nedgang i skatteinntektene fra olje&gass-næringa. Fra toppnivået i 2008 på 254 milliarder kr, så noen år med reduksjon før en ny topp i 2012 på 230 milliarder, har det vært dramatisk fall i oljeskatteinntektene de siste tre årene. I 2014 var skatteinntektene 140 mrd kr, det laveste siden 2004. I 2015 ytterligere redusert til 115 mrd kr, og for 2016 er prognosen over halvering til rekordlave 50 milliarder kr. (tallene er henta fra SSB). Både i 2016 og 2017 henter regjeringa ut langt mer fra oljefondet enn det settes inn; 137 mrd i 2016 og 225 mrd kr i 2017.

Med disse økonomiske realitetene kombinert med Paris-avtalens krav til klimatiltak kan man skjønne at Schjøtt-Pedersen & co er noe bekymra for at befolkningas motstand mot oljevirksomhet i Lofoten og i Barentshavet skal øke. Særlig nå man ser at hvordan oljenæringa har blitt begunstiget av de politiske myndighetene. ENI/Statoil fikk bygge ut Goliat-feltet uten ilandføring, og nå skjer det samme med Statoils utbyggingsplaner for Johan Castberg-feltet lenger nord i Barentshavet.

Som finansminister i Stoltenberg II-regjeringa ved årtusenskiftet, fikk Eirik Schjøtt-Pedersen endra petroleumsskatteloven til ensidig fordel for det allerede delprivatiserte Statoil. For å bygge ut Snøhvit-anlegget ble loven endra slik at ved bygging av LNG-anlegg i Finnmark eller Nord-Troms reduseres avskrivingstida på investeringa fra allerede rekordlave 6 år til bare 3 år! Etter 3 år var den skattemessige verdien av anlegget 0 kr! Når prosjekteringa av anlegget var så dårlig at investeringskostnaden økte fra om lag 40 til over 70 milliarder kr, ble denne skatte-gavepakken formidabel. Antall arbeidsplasser er marginalt i forhold til investeringa.

Knapt noe oljeproduserende land i verden har tømt sine kjente oljeressurser så raskt som Norge. Den enormt verdifulle, og ikkefornybare, naturressursen som det har tatt mange millioner år å lage, har blitt pumpa opp i løpet av noen få ti-år, og fra toppunktet i 2001 til nå har oljeproduksjonen blitt halvert. Naturligvis er det olje igjen, men det har vært en rovdrift for å tømme denne naturressurs-formuen og gjøre den til finansformue på kortest mulig tid. Dette er et svik mot de fremtidige generasjonene.

Barentshavet under angrep

3.september setter riggen “Transocean Spitsbergen” på oppdrag fra Statoil borekrona ned i havbunnen på brønnen “Ensis” 42 km, en maraton, utafor Nordkapp. Dette er det nærmeste oljeboringa har vært fjæresteinene i Norges snart 50 år gamle historie som oljenasjon! I det fatale “Goliat-forliket” på Stortinget i 2009 ble grensa for leteboring flytta fra 50 til 35 km fra Finnmarkskysten!

I fjæresteinene

Denne rekordnære boringa skjer vel 2 uker etter at en hel verden har sett sykkelrittet Arctic Race of Norway på TV2 i det fantastiske landskapet i området. Spektakulære bilder av flere av Europas største fuglefjell, og kystnære rike fiskeområder har gått over skjermene. I timelange sendinger har dette blitt vist fram som uvurderlig reklame for turistnæringa i årene fremover.

Den samme riggen har tidligere i sommer gjennomført boring for Statoil på Apollo-brønnen på 74ºN, sørøst for Bjørnøya. Så langt nord har det aldri tidligere vært gjort offshore oljeleiting. Boringa var svært omstridt, og politimester Ole Sæverud satte inn politistyrker for å fjerne Greenpeace-skipet “Ezperanza” fra området i begynnelsen av juni etter at borestarten var hindret i noen dager. Heldigvis var borebrønnen tørr, på tross av at Statoil hadde store forhåpninger om å finne olje, siden brønnen ligger like nord for Westing-Central, der det østerrikske selskapet OMV påviste olje i 2013.

Ved russegrensa

Mot delelinja med Russland, i Barentshavet sørøst, pågår intens seismikkskyting i sommer med 7-8 skip. Området er åpnet etter at den russiske Dumaen, noe motvillig, ratifiserte delelinjeavtalen og konsekvensutredninga for Barensthavet sørøst ble vedtatt av Stortinget i juni 2013. Allerede en måned etter ratifiseringa, og dagen etter den trådte i kraft, var det første norske seismikkskipet igang den 8.juli 2011. Norge har iverksatt en svært offensiv, og aggressiv, kartleggingsvirksomhet for å komme igang så raskt som mulig med leiteboring tett opptil grensa. Blant annet for å sikre seg retten til å utvinne de eventuelt grenseoverskridende feltene. I et vedlegg til avtalen er samme prinsipper som mellom Norge og Storbritannia i Nordsjøen lagt til grunn; Nasjonen som finner olje/gass får retten til utvinning, men den andre nasjonen skal ha salgsverdien av det som er beregna å være på sin side av grensa. Blir man ikke enig om fordelinga, skal en voldgiftsdomstol avgjøre saka.

Olje foran fisk

Den omfattende seismikkskytinga har medført umiddelbart og dramatisk fall i fiskefangstene i området. Et svært godt og viktig fiskeri falt på svært kort tid med opptil 80%, med store økonomiske tap for fiskerne i Øst-Finnmark, og fiskeindustrien mangler råstoff til sin virksomhet. Både fiskerne og fiskekjøperne har protestert kraftig på konsekvensene av seismikkskytinga, og de har også fått faglig støtte for sin argumentasjon fra forskere ved Fiskeriforskningsinstituttet i Bergen. Det er dokumentert at fisk skremmes over store avstander, og at larver (som ikke kan rømme) blir drept. Men myndighetene lar seismikkskytinga fortsette ufortrødent.
Regjeringa og et nærmest samlet Storting lar petrokapitalen ha fullstendig fortrinn framfor den evigvarende fiskerivirksomheta, som er det helt avgjørende grunnlaget for bosettinga langs kysten og fjordene i Finnmark.
En utblåsing eller annet utslipp fra brønnen “Ensis” vil i uvær fra nord og nordvest bruke noen få timer før det når fjæresteinene i Norges mest fantastiske landskap! Kan vi finne oss i denne virksomheten?

Regjeringa gjør knefall for Røkke.

Av Ingeborg Steinholt, 1.kandidat Rødt Nordland, Synnøve Thomassen, 1.kandidat Rødt Finnmark, Jens Ingvald Olsen, 1.kandidat Rødt Troms

Rødt i beklager sterkt at fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansendropper forslagene om å stramme inn trålernes leveringsplikt til kystanleggene i Nord-Norge. Dette er helblå og distriktsfiendtlig politikk som dessverre ikke møter noe synlig motstand internt i regjeringa.

I en pressemelding 6. november da høringsforslaget om innstramming i leveringsplikten ble sendt ut, skrev ministeren følgende: «Jeg er opptatt av å sikre arbeidsplassene langs kysten og at ordningen med leveringsvilkår skal fungere etter sin hensikt. Jeg sender nå på høring flere forslag til endringer som skal sikre at mer fisk landes der den opprinnelig var ment å landes.»I en pressemelding fra den samme ministeren 18. juni er budskapet at de store trålerrederne slipper samtlige forslag til innstramming i leveringsplikten. Samme dag steg aksjekursen til Røkkes Havfisk ASA med 5,9 prosent. Høringsuttalelsene fra kystkommuner i Nordland og Finnmark viser stor støtte til innstramming i leveringsplikten. Alta kommunes uttalelse er representativ i så måte når de skriver at «dette er svært viktig for bosetting og næringsutvikling i kyst-Finnmark».

I utgangspunktet ga Ap i alle de tre nordnorske fylkene også full støtte til innstramming. Dessverre slår Finnmark Arbeiderparti full retrett, og får stilltiende følge av de andre fylkespartiene. Stortingsrepresentant Ingalill Olsen uttaler til ABC Nyheter at Finnmark Ap «aksepterer hva ministeren sier, for det er hun som har helhetsbildet.»

Vi vil minne om at da Røkke ble tildelt de enorme rettighetene, forpliktet han seg til å levere fisken til landanleggene. Nok en gang ser vi at sentrale politikere bøyer av for storkapitalen og ofrer kystbefolkningens interesser på profittens alter, mens lokalavdelingene av partiene følger lojalt etter.

Rødt mener det er i landsdelens interesser å inndra trålerkonsesjonene og fordele dem ut til kystflåten. Det er dette som må være innholdet i å tilbakeføre fiskeressursene til lokalsamfunnene, og slik sikre arbeid og bosetting langs kysten. Dette er også den eneste strategien for at vi skal kunne hevde Norges rett til forvaltning av fiskeressursene. Når fiskeressursene går på børs, kan vi ikke lenger hevde nasjonale grenser og nasjonal forvaltning.

Kystbefolkningen trenger ikke flere representanter på Stortinget som lar seg presse til å bøye av hver gang Røkke eller andre milliardærer roper varsku. Tvert imot trenger vi representanter som vil gjøre det enkelt og billig for unge folk å bli fiskere, reversere ordninga med omsettelige kvoter, avvikle den private eiendomsretten til fisken i havet og gjeninnføre trålerflåtens leveringsplikt til landanleggene.

Rødt vil stå på for disse kravene, for i motsetning til mange andre politikere, sier vi ikke en ting før valget og gjør noe annet etterpå. Rødt er ikke til salgs, og det er ikke kysten vår heller!