Byggmester Hilmarsen

Nordlys 21.okt 201|4

I anledning treårsdagen til byrådet i Tromsø, mandag 20.oktober, har byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) kronikk i Nordlys.  http://debatt.nordlys.no/article/tromso-styres-na-landet-styres  Dette er noe av det mest uetterrettelige skriftstykket jeg har lest på lenge. Etter at han innledningsvis skriver at Oslo og Bergen brukte omlag 10 år før de fikk sving på byrådsmodellen, så er Tromsø på rett kjøl allerede etter 3 år, og de skal i følge Hilmarsen, nå virkelig begynne å levere varene! Han tar statsviterne Marcus Buck og Tord Wilhelmsen til inntekt for at byrådsstyringa i Tromsø ikke dreier seg om mer eller mindre demokrati, men om hensiktsmessighet. De vil sikkert sjøl svare for om denne tolkinga av hva de mener om Tromsøparlamentarismen, er rett. Jeg mener i alle fall at spørsmålet om demokrati er helt sentralt, og at mangelen på demokrati og åpenhet er et sentralt kjennetegn i styringa av Tromsø kommune i dag.

Hvem bestemmer boligbygginga?

På samme vis som byrådslederen i avisinnlegg 13.oktober skrev at Tromsø er blitt en JA-kommune, legger han stor vekt på dette også nå, – som om Tromsø før han kom til makta var en NEI-kommune. Som eksempel bruker han boligbygginga! Merkelig nok nevner han ikke steinbruddet på Mellomvegen som står og gaper mot byen, som eksempel på byrådets suksess som boligbyggere! Før byrådet tiltrådte var det knapt boligbygging, i følge byrådslederen, mens nå skjer bygginga i rekordtempo! Det er vedtatt reguleringsplaner for 2700 boliger, og «2014 kommer til å bli et godt år for boligbygging», hevder Hilmarsen som dokumentasjon. – Vedtak av reguleringsplaner er viktig blant annet for å få ned boligprisene, skriver han.

Det er nå jeg virkelig begynner å lure på hvilken kompetanse byrådsleder Hilmarsen(H) og ansvarlig byråd for byutvikling Britt-Hege Alvarstein(Frp) har når det gjelder boligbygging. Tromsø kommune har, i mange år og lenge før Hilmarsen og Alvarstein tiltrådte, hatt svært god tilgang på regulerte boligfelt. Det er virkelig en hån imot fagfolkene som har jobba i byutviklingsavdelinga byrådslederen bedriver!

Bokvalitet er viktig

Det burde være elementært, også for Hilmarsen, at når så godt som all boligbygging styres av markedet, det vil si utbyggerne, bankene og tilstrekkelig kjøpekraft, så er det i ikke antallet regulerte boligtomter som bestemmer hvor stor boligproduksjonen er. Fram mot det store økonomiske kriseåret 2008 var det kraftig vekst i boligbygginga i Tromsø, større enn i de fleste andre byer i Norge, og det var fullgod tilgang på regulerte boligfelt. Men det ble særlig bygd mange lavinnskuddsboliger. Kollapsen i boligbygginga ble dermed ssvært sterk i Tromsø. Den begynner nå sakte å ta seg opp, men det har da ingenting å gjøre med at det er regulert 2700 boliger! For mange regulerte boliger på samme tid, kan til og med medføre at boligprosjekt ikke kommer igang, fordi man ikke klarer å selge så stor andel før byggestart som banken krever.

«Veldig mange av disse reguleringsplanene har eksepmpelvis Jens Ingvald Olsen hos opposisjonen stem mot.», hevder byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Sannheten er at vi i Rødt har stemt for de aller fleste reguleringsplanene for bolig, men vi har stemt mot noen, blant annet «Soltyven», blokka til Olav Thon og ark. Seinsvik ved Saraholla, i nordenden av Grønnegata, ei blokk som vil rage til samme høyde som første etasje på Sjømannsskolen! Vi mener at både de nye beboerne og nåværende beboere som blir berørt, har krav på god bokvalitet. Derfor vurderer vi bokvalitet som et viktig premiss ved stemmegiving. Byrådet prioriteret åpenbart utelukkende utbyggernes ønske om maksimal profitt, og soler seg tydeligvis i glansen for ha blitt en JA-kommune for disse.

Byrådsleder Hilmarsens skryteliste

Nordlys 13. og 16.okt.

Etter tre år som sjef i rådhuset i Tromsø presenterte byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) i innlegget «Valgkampen har startet» (Nordlys mandag 13.okt), sin skryteliste over hva byrådet har gjennomført. http://debatt.nordlys.no/article/valgkampen-har-startet

For noen dager siden la byrådspartiet Venstre v/byråd Jonas Stein og gruppeleder Marie Fangel frem hva Venstre har fått gjennomført med sin deltakelse i byrådet. I Nordlys` nye TV-kanal sa ordfører Jens Johan Hjort(H) i debatt med ordførerkandidat Jarle Aarbakke(Ap) at det viktigste han hadde utrettet var avtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget. Riktig nok en avtale som kom på plass etter at Hjort sjøl gjennom valgkampen i 2011 bidro til den sterkt antisamiske reaksjonen, spesielt i Tromsø. Flott at ordføreren senere bidro til å rette opp noe av dette. Dermed venter vi bare på hvilket byrådsregnskap og skryteliste Frp ville legge frem. Gruppeleder Blomseths utsagn om at, i allefall deler av byrådet, ikke har gjort «en dritt på 3 år», får vi inntil videre anse som et foreløpig regnskap.

Med under et år igjen til neste kommunevalg er det naturligvis viktig å legge et best mulig grunnlag for å gjenta suksessen fra forrige valg. Men regnskap kan være så mangt, til og med når de er revisorgodkjent. Det fikk vi jo erfare i Troms Kraft-saka.
Meravkastning?
Hilmarsens byrådregnskap er imidlertid mest interessant ut fra politiske betraktninger. Som en del av dette er det grunn til å spørre om byrådet, for en ekstrakostnad på over 15 mill kr, har levert mer enn de ville ha gjort i en formannskapsmodell?  Hvilke prosjekt er gjennomført som de ikke ville klart med det samme flertallet sammen med Frp og Venstre i formannskapet? Hadde ikke Sommmerlyst skole blitt igangsatt? Ville de ikke klart å stanse bygginga av E8 i Ramfjord også med formannskap? Hvilken meravkastning, for å bruke et relevant uttrykk, har byens befolkning fått for dette svært kostbare og innelukka styringssystemet? Her passer virkelig Jan Blomseths uttrykk; “ikke en dritt”! Tvert imot er det minst 15 millioner kroner årlig som kunne vært brukt til helt nødvendige kommunale velferdstiltak og drift.
Høyeste boligpriser
Hilmarsen framhever boligbygginga  og saksbehandlinga hos byutvikling som en byrådstriumf, at dette skyldes at kommunen i følge byrådet har blitt en JA-kommune. Byutvikling har i mange år, lenge før byrådet tiltrådte, vært i landstoppen i effektivitet, så det er ikke noe nytt. Men det som er nytt er at byrådet har blitt en ensidig JA-kommune for utbyggingsselskap, noe som ikke nødvendigvis kommer byens befolkning og øvrige næringsliv til gode. Det er derfor også verdt å merke seg at Hilmarsen ikke samtidig reflekterer over at Tromsø har blitt en by med landets høyeste boligpriser – noe som ikke minst skyldes at all boligbygging er styrt av utbyggingsselskapene, og byrådet ikke er villig til å bidra med aktiv kommunal boligbygging.

Det er etter vår oppfatning all mulig grunn til å avvikle den blåblå styringa av Tromsø. Rødt vil også følge opp vårt initiativ om å avvikle den fordyrende, innelukka og udemokratiske  byrådsmodellen etter neste kommunevalg.

Byrådets sikkerhetsventil

Nordlys 1.okt.2014

Den 17.oktober 2012 kunne vi på kommunens hjemmeside lese byrådets oppsummering av sitt første år ved roret i Tromsø kommune. http://www.tromso.kommune.no/de-tre-neste-aarene-er-de-viktigste.5113970.html Som sak nummer én hadde byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp):

«E8 – Forhindret innføring av bompenger. Byrådet avverget innføring av bompenger på E8 og det kostbare bruprosjektet vestre alternativ. Videre har byrådet vedtatt å jobbe videre med å realisere en fremtidsrettet østre trase. I denne saken har byrådet valgt å tenke langsiktig og helhetlig rundt hovedinnfartsåren til Tromsø.»

Allerede da dette ble skrevet var det klart for alle andre at det ville bli bompenger også om E8 ble lagt på østsida Ramfjorden. I tillegg vet vi nå at realiseringa av ny E8 har blitt flere år forsinka, og at E8-trasé på østsida, i følge Statens vegvesen, blir minst 350 mill kr dyrere enn på vestsida.

http://www.vegvesen.no/Europaveg/e8ramfjorden/Nyhetsarkiv/%C3%B8stre-tras%C3%A8-er-dyrere-og-lengere 

Byrådet var etter et år, i følge de sjøl, også godt i gang med badeland, ny skytebane og et dobbelt så stort Otium som forgjengerne. En av de sterkeste tilhengerne av innføring av parlamentarisme og byråd i Tromsø, gruppeleder Jan Blomseth (Frp), sier nå i følge Nordlys (20/9) at «de har ikke gjort en dritt på tre år». Det er særlig byrådsleder Øyvind Hilmarsen og tidl finansbyråd Line Fusdahl, begge Høyre, som får unngjelde. Byrådet har ikke blitt den effektive og handlekraftige ledelsen av Tromsø kommune som Blomseth tilsynelatende hadde forventa. Eduardo Da Silva(uavh) skriver i Nordlys mandag 29.sept at byrådsleder Hilmarsen ikke forstår det som skjer rundt ham. Likeså at «Vi ser her tydelig forskjellen mellom en rutinert og en mindre rutinert politisk spiller». Nå skal ikke jeg gå inn hverken med terningkast eller vurdere forskjell i sluhet eller dyktighet mellom ulike politikere i Tromsø. Både Hilmarsen og Blomseth kom inn i kommunestyret i Tromsø i 1991, og begge to burde være høvelig rutinert.

Fra storebror til lillebror

Etter at Frp vokste i Tromsø, særlig på bekostning av Høyre, toppet det hele ved valget i 2007 da Frp fikk 10 representanter og Høyre bare 5. Ved valget i 2011, da «den borgerlige alliansen» var etablert etter initiativ fra Frp, gikk imidlertid Frp på tidenes nederlag der de ble redusert fra 10 til 6 repr i kommunestyret, og Høyre vokste fra 5 til 16 representanter! Dette gjorde at Høyre fikk både ordfører og byrådsleder. Jan Blomseth fikk ikke den tiltenkte byrådslederjobben. Han valgte da å stå utafor byrådet. Et byråd som kom svært skjevt ut fra hoppet. Frps byråd Kristoffer Kanestrøm og hans rådgiver Bjørn Gunnar Jørgensen var på tur til Dubai bare noen uker etter at de tiltrådte, en reise betalt av andre. De rakk imidlertid å snu i Frankfurt da Nordlys offentliggjorde turen. Blomseth slo ring om sine «Wonderboys» slik at vårt mistillitsforslag mot byrådet ble stemt ned. Jørgensen trakk seg likevel som rådgiver for byråd Kanestrøm.

Et blåblått Tromsø

Seinere har Blomseth kommet med en del nærmest «private» mistillitserklæringer mot Venstre og Høyre i byrådet, men har trekt inn hornene etter kort tid. Sånn sett er det fullt forståelig at særlig Høyre begynner å bli lei av Blomseths stadige utblåsinger. For Høyre vet at Jan Blomseth vet at det ikke er slik at «de ikke har gjort en dritt på tre år». Jeg mener jo at «de har gjort mye dritt på tre år», men i betydning av å gjøre Tromsø til en ekstrem utgave av en blåblå kommune. Mye er ikke så godt synlig ennå, og blir overskygga av fokuset på en del byggeprosjekt som ikke er realisert, og bløffen om bompengefri E8. De tydelige populistiske Frp-sakene har ikke blitt gjennomført, og den skrinlagte avtalen med Sametinget ble erstatta med en annen avtale. Eiendomsskatten har heller ikke blitt senka. Frp som partiet for de eldre og syke har på mange måter fått et grunnskudd. I denne situasjonen har gruppeleder Jan Blomseth tydeligvis tatt på seg oppgaven å være en sikkerhetsventil for jevnlige utblåsinger når trykket rundt byrådet blir for stort. Jeg tror nok likevel at Blomseth er temmelig fornøyd med byrådet. Anbud for privatisering av store deler av pleie- og omsorgstjenesten er under «utrulling», det er etablert kommunalt eiendomsselskap (Arnestedet as), Tromsø Parkering har blitt as, ytterligere privatisering av bydrift utredes. Kommunen er i ferd med å omdannes fra å være en stor driftsorganisasjon til en bestillerorganisasjon for anbud fra private selskap. Omfattende fullmakter er gitt fra kommunestyret til byrådet, og store deler av den politiske prosessen foregår nå bak lukka dører, helt etter Jan Blomseths ønsker. Men det trasige for Frp er at de ikke har fått kreditt i befolkninga i Tromsø for dette. Partimålingene de siste årene viser at byrådssamarbeidet i Tromsø ikke har gitt Frp noen økt oppslutning. Det er naturligvis frustrerende for ledelsen i partiet. Så vil månedene fram mot neste valg, og kanskje særlig budsjettbehandlinga i høst, vise om frustrasjonen ender ut med noen større utblåsinger fra gruppeleder Jan Blomseth enn det vi har sett til nå, eller er den blåblå kursen som er satt tross alt viktigst?

Det rakner for byrådet.

Illustrasjon: Tromsø kommune  Otium i Tromsdalen

På kort tid har begge de to store byggeprosjektene til byrådet denne valgperioden innafor pleie- og omsorgssektoren blitt kansellert eller kraftig forsinka. Dette gjelder Mellomvegen 100, og nå Otium i Tromsdalen. Begge disse prosjektene var helt sentral i Høyre, Frp og Venstres privatiseringpolitikk.

Mellomvegen 100 skulle drifta av de 10 omsorgsboligene, de 15 kortidsplassene(sykehjem) og de 20 dagsenterplassene for hjemmeboende privatiseres. Anbudsdokumentene var allerede sendt ut da ombygginga på Mellomvegen 100 ble skrinlagt tidligere i sommer da byggekostnadene viste seg å bli 60 mill. kr og ikke som budsjettert; 15 millioner kr.

Otium skulle bli byrådets første og store eksempelet på offentlig/privat-samarbeid(OPS). Nå ser dette ut til at det heller ikke blir total-entreprise, men byggherrestyrte delte entrepriser, der Faveo skal ivareta byggherrefunksjonen.

Dette er jo for så vidt vel og bra, men det er samtidig en politisk skandale og heidundrende nederlag for byrådet og byrådspartiene Høyre, Frp og Venstre. Otium vil knapt bli påbegynt som byggeprosjekt i denne valgperioden! Otium var kronjuvelen i byrådserklæringa, og ikke minst skulle Otium bli eksemplet på Frps troverdighet som partiet for «de gamle og syke». Byråd Kristoffer Kanestrøm er ansvarlig for skandalen som nå utspiller seg.

Det er ikke få raljeringer, harseleringer og hånende kritikk som de siste årene har kommet fra representanter for byrådet og byrådspartiene mot tidligere politiske ledelser i Tromsø kommune for manglende utbygging av sykehjemsplasser og andre omsorgstilbud. Ikke minst har utbygging på Otium, som har vært på den politiske dagsorden i om lag 10 år, etter valget i 2011 vært byådspartienes trumfkort, og eksempel på den enorme forskjellen på politisk prioritering og gjennomføringskraft. Ikke minst skulle parlamentarismen, dvs det eneveldige byrådet, sikre at det nå ble fart på Tromsø kommune. Resultatene ser vi nå. De gamle, syke og omsorgstrengende innbyggerne i Tromsø må fortsette å vente.

Et byråd i affekt

Med vel ett år igjen til neste kommunevalg leverer Høyre, Frp og Venstre nå prognose på et rekordstort driftsunderskudd med hele 67 mill kr for Tromsø kommune i 2014. I tillegg brukes sparebøssa, disposisjonsfondet, i stort omfang. Ved årsskiftet var det på vel 71 millioner kr, og etter siste kommunestyremøte er det tappet ned til ca 21 mill kr. Driftskutt som vil gå ut over eldre, sjuke, skoleelever og ansatte i et omfang som vi aldri har opplevd, er byrådets medisin for budsjettbalanse.

Byrådet, under ledelse av Øyvind Hilmarsen (H), skulle virkelig vise hvor mye bedre og mer effektivt kommunen skulle styres – her skulle det bli «ordning och reda». En merkostnad på mellom 15 og 20 mill kr i forhold til rådmann og formannskap, var kun å regne som utgifter til inntekts ervervelse!

Avisslutt

Uten saksforberedelse og konsekvensvurdering fremma Høyre, Frp og Venstre, åpenbart etter samråd med byrådet, et forslag med nokså liten økonomisk effekt: Tromsø kommune skal umiddelbart slutte å annonsere i papiraviser, tidsskrifter og andre papirmedia. Kun det som er lovpålagt skal annonseres der. Gruppeleder Rolleiv Lind (H) som fremma forslaget, antyda en besparelse på 2-3 mill i halvåret. Forslaget ble vedtatt mot 6 stemmer, Rødt SV og Sp.

Byrådsleder Hilmarsen fulgte opp på nrk.no/nordnytt: http://www.nrk.no/nordnytt/kommunene-dropper-lokalvisene-1.11749202 med rent økonomisk argumentasjon om at kommunen ikke kan drive pressestøtte, og at bare det som er lovpålagt i plan- og bygningsloven(pbl) skal bekjentgjøres i papiraviser. Men dette er da ikke utelukkende et (bedrifts)økonomisk spørsmål, eller evt. oppfylling av minimuskrav i pbl?

Vet de hva det gjør?

Hva med demokrati og fri tilgang til informasjon? Er ikke Tromsø kommune en sentral samfunnsinstitusjon? Eller har kommunen blitt høyresidas private butikk? Annonsering på nett og sosiale media er da heller ikke gratis. Pengestrømmen vil ta en annen retning, ofte over Atlanteren. Faktum er vel heller at byrådet og dets partier har kommet i «dødens posisjon», og at de muligens handler i affekt. Beslutninga som er tatt, og med øyeblikkelig virkning, er av stor prinsippiell betydning. Kommuneloven § 20.2 sier at byrådet har plikt til å utrede ei sak forsvarlig før kommunestyret fatter vedtak. Heri ligger også at hvis det kommer forslag i møtet, og hvor konsekvensen ikke er utreda eller klar, skal byrådet gjøre kommunestyret oppmerksom på det før avstemning. Lind hadde tydeligvis klarert dette med Hilmarsen på forhånd, uten at resten av kommunestyret var informert.

Vi advarte kraftig.

Fra Rødt kom vi med omfattende og prinsippielt solid bergrunna motstand mot byråd, dvs parlamentarisme i Tromsø. Argumentene var knytta til stor økning av kostnadene, men ikke minst i forhold til svekking av demokratiet ved at en svært stor del av beslutningene ville bli tatt bak lukka dører. Vi har dessverre fått rett i alle våre vurderinger! Mange velgere tenkte kanskje at det ikke er så nøye om katta er svart eller hvit – bare den fanger mus, som Deng Hsiao Ping sa. Hvis byrådet leverer gode resultater for befolkning kan de vel bare holde på som de vil…

Jeg tror en stor del av byens befolkning nå innser at byrådet, sjøl med ordfører Hjort som fenderverk, er i ferd med å passere flere grenser for det akseptable. Vi som frekventerer rådhuset ser også at gnisningene mellom byrådet og kommunestyregruppene deres er økende, og den glatte fasaden er i ferd med å sprekke opp.

Loyaliteten Blomseth & co har til byrådet er likevel forsatt så stor at det skrøpelige byggverket holdes sammen – inntil videre..

Sugerørspartiet

24.april 2014 blir en historisk merkedag i Tromsø. Da iverksettes det mest omfattende privatiseringsprosjektet i Tromsø kommunes historie. I førersetet for dette sitter partiet som Nordlys-journalist Oddvar Nygård, i en kommentarartikkel tirsdag 15. april, hyller og gir svært gode skussmål. Frp-byråd Kristoffer Kanestrøm skal legge fram for vedtak i byrådet følgende: Privatisering av matproduksjonen for pleie- og omsorgstjenesten, privatisering av 20 dagsenterplasser og 15 plasser til heldøgns omsorg på Mellomvegen 100, og ikke minst privatisering av hjemmetjenesten, både praktisk bistand og hjemmesykepleie! Dette kommer kort tid etter at den samme Kanestrøm fra Frp tok initiativ til å innføre egenbetaling for matlaging for de som får praktisk bistand av hjemmetjenesten.

Nå skal ikke jeg på noen måte hevde at Oddvar Nygård er spinndoktor for Frp. Nygård hyller Frp ikke minst fordi de har så mange ærlige politikere. Om andelen ærlige er så mye større der som i andre parti, vet jeg ikke om det er belegg for å si, men det er ikke tvil om at Frp, sælig i opposisjon, har vært «ærlige» med særegne liberalistiske standpunkt – inntil det ravgale, noe Nygård er inne på.

Frp i maktposisjon.
Men vi er nå i den situasjonen at Frp har den politiske makta i Tromsø kommune, i Troms fylke og i den norske regjeringa. Riktignok ikke alene, men med solide posisjoner for å gjennomføre sin politikk. Etter to og et halvt år i byråd ser vi nå at Frps sentrale politikk rulles ut med et historisk omfang. Fremskrittspartiet viser nå hva som er deres virkelig store prosjekt: Etablere så store sugerør i kommunekassa for private investorer som mulig! Et av de aktuelle selskapene, Orange Helse as har, i følge sakspapirene, allerede vært og gitt gode råd til Kanestrøm og hans stab.

Orange Helse as
Orange Helse as driver med vikartjenester, arbeidskrafttjenester, og er en del av en større struktur. Selskapskonglomeratet eies og kontrolleres i hovedsak av Nils Kristian Paulsen, og har hovedkontor i Bergen. Orange Helse as er datterseskap av Orange Group as, som igjen eies av NUF-selskapet Orange Desmet Invest LTD. Andre datterselskap i Orange Group as er blant annet Orange Group Baltic Uab. Å få sugerør i kommunekassene er svært lukrativt for denne typen selskap, og for 2012 kunne Orange Helse as bokføre omsetning på 120 mill kr og 13 mill kr i overskudd, i stor grad fra Bergen kommune. Nå er Frp i førersetet når Tromsø kommune åpner sin kasse for denne virksomheten.
Virksomhetene i Tromsø kommune som nå skal privatiseres er svært arbeidskraftkrevende. Det er derfor ikke så mange andre steder å hente ut fortjeneste for eierne enn fra arbeids-, lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte, eller innleide arbeidstakere.

1.mai
I denne situasjonen er det det derfor utmerka at LO i Tromsø har valgt «Velferdskommune, JA – Privatisering, Nei» som sin parole for dagen 1.mai iår. At mange går på fintene til Frp, og lar seg besnære av populistiske forslag om Segway, poker og hjembrent, er så. Men nå bør kanskje «the real» Frp få noe større oppmerksomhet!

Byrådsleder Hilmarsens knefall for Buchardt.

Først to og et halvt år etter tiltredelsen kommer byrådslederen, Øyvind Hilmarsen (H) med en programmatisk artikkel om byrådets strategi for utvikling av Tromsø, og med særlig vekt på framtida for sentrum. Artikkelen, «Langsiktig utvikling av Tromsø sentrum», stod på trykk i iTromsø torsdag 30.januar. Hilmarsen proklamerer at han som byrådsleder har hatt som mål å «være forutsigbar, rask og rettferdig». Han sier også «Det er på tide å vise handlekraft for Tromsøs politikere». Dette høres jo tilsynelatende veldig fint ut. Vi skjønner Hilmarsens behov for å vise at den nå blir vei i vellinga i Tromsø, og at byrådet ønsker å fortelle en historie om at Tromsø har vært i en årelang stagnasjon før de kom til makta i rådhuset. Men som vi vet har Tromsø hatt en kontinuerlig stor vekst siden tidlig på 70-tallet, mens Tromsø nettopp i byrådets regjeringsperiode har hatt den laveste boligbygginga i nyere tid.

Dekker seg bak Hausberg.

Hovedbudskapet til Hilmarsen, slik jeg leser det, er imidlertid først og fremst å (bort)forklare hvorfor byrådet nå har inngått avtale med  Arthur Buchardt der byrådet lar han bygge et hotell på parkeringsplassen på nordsiden av Framsenteret. Et hotell på hele 15000kvm og vel 60 m høyt, med utforming som en gigantisk kampestein. Som grunnlag for dette påberoper Hilmarsen avtalen som ordfører Arild Hausberg(A) undertegna med Pasab as i september 2009, og som i følge ham et bredt flertall i formannskapet sa ja til. «Derfor har jeg stått på avtalen som våre politiske forgjengere inngikk med Buchardt.», skriver han. Det han ikke sier er at tre av dagens byrådsmedlemmer var med i formannskapet, og stemte for avtalen; Hilmarsen(H), Alvarstein (Frp) og Kanestrøm(Frp). Gruppelederne Blomseth (Frp) og Fangel(V) stemte imidlertid på mitt forslag om ikke å godkjenne avtalen. Hvorfor byrådet mener de er bundet av denne avtalen som grunnlag for Buchardts nye hotell, nekter byrådsleder Øyvind Hilmarsen fortsatt å fortelle.  Jeg har bedt om innsyn i dokumentet men Hilmarsen nekter. Avtalen fra 2009 dreide seg om bygging av 50m svømmeanlegg/badeland og hotell på godt sør for Framsenteret, og ikke minst at avtalen var med et annet selskap, Petter Anker Stordalen og Arhur Buchardt as (Pasab as), og ikke som nå Arthur Buchardt Invest as (AB Invest as).

Hvem skal ut?

Hilmarsen prøver også å gjøre den nye avtalen med Buchardt så tilforlatelig som mulig ved å hevde at Buchardt skal betale(!) for tomta, og det etter takst. Men sjøl her lar Hilmarsen være å fortelle hele historia; hvor stor tomt skal Buchardt betale for? Hele parkeringsplassen?, bare for arealet som berører bakken?, for tillatelsen til å bygge 60m høyt? osv.

Det som også er en klar melding i byrådsleder Øyvind Hilmarsens programmatiske tekst, er at byrådet og kommunestyret ikke skal utøve den sjølsagte oppgaven som demokratisk valgt politisk ledelse i kommunen; nemlig plikten til å planlegge og legge premissene for utviklinga av Tromsø by, i samarbeid med, og på vegne av befolkninga. Byrådet skal åpenbart kun være et ekspedisjonskontor for å imøtekomme investorenes ønsker. Men som byrådet muligens allerede har oppdaget har også investorene svært ulike interesser og behov. Hvem skal ut, og hvem slipper inn?

Statsminister Celina Midelfart

“Etter at valgresultatet fra stortingsvalget var klart pekte kong Harald på Celina Midelfart som statsminister. Midelfart sitter ikke på Stortinget, men kongen synes hun er en dyktig forretningskvinne og fortjener jobben. Høyres Erna Solberg, som alle trodde skulle bli utnevnt, var lite populær og falt igjennom.”

Jeg tror det ville vakt endel oppsikt, for å si det mildt, dersom dette hadde skjedd. Noen ville sikkert blitt begeistret. Det ville imidlertid vært et grovt brudd på prinsippene i parlamentarismen, der det er sjølsagt at statministeren skal velges blant de valgte stortingsrepresentantene.

Lørdag kunne vi lese i Nordlys at Høyre i Troms hadde forespurt flere personer som ikke sitter i fylkestinget om å bli fylkesrådsleder, blant annet Øyvind Hilmarsen og Hans Petter Kvaal. Hvis dette stemmer, noe mye tyder på, er Høyre i ferd med å løfte fylkespolitikken og fylkesparlamentarismen til nye skandaløse høyder.

All makt i denne sal

Vi feirer i år 200års-jubileum for Grunnloven, og at Norge dermed fikk sitt eget sjølstendige parlament, Stortinget. En videreutvikling av det (begrensa) folkevalgte demokratiet skjedde i 1885 da parlamentarismen ble innført; “All makt i denne sal”, var budskapet. Det betydde blant annet at regjeringa skulle være utgått fra Stortinget, og stå ansvarlig overfor Stortinget. Derfor skulle statsministeren, regjeringas leder, være stortingsrepresentant. Statsministeren kunne så velge fritt hvem han ville ha med i regjeringa.

For vel 20 år siden ble det anledning for kommuner og fylkeskommuner å innføre parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen. Dette er imidlertid en “kvakksalver-parlamentarisme” der kommunestyrer og fylkesting overlater svært mye makt til et fåmannsvelde på noen få personer i byråd eller fylkesråd. Bare tre av 421 kommuner har innført dette; Oslo 1990, Bergen 1999, og Tromsø fra 2011. Troms er et av fire fylker som har denne styreformen.

Kong fylkesordfører

Like før jul brøt fylkesrådet i Troms sammen etter at Høyre ikke ville støtte budsjettforslaget som de hadde vært med å forhandle fram. Høyres to medlemmer i fylkesrådet måtte umiddelbart gå av, og Pia Svensgaard meldte sin avgang som fylkesrådsleder 11.desember i fylkestinget.

For å gjøre fylkes- og kommuneparlamentarismen tilsynelatende mer lik riksparlamentarismen ble kommuneloven endra for to år siden. Tidligere skulle fylkestinget velge nytt fylkesråd. Nå ble det også anledning, i følge kommuneloven §19A, å ha en ordning der fylkesordføreren skulle agere som kongen. Utpekingsalternativet, som det kalles, ble innført i Troms på fylkestingets møte i mars 2013. Dessverre var det bare Rødt som ville beholde fylkestingets viktige rolle.

130 år tilbake

Nå ser vi hvordan utpekingsalternativet fungerer i praksis; Fylkesordfører Knut Werner Hansen sitter på sitt kontor i fylkesbygget og venter på at en (Høyre)representant for de 5 partiene (H, Frp, V, SP og Kystp) som har sagt de vil danne flertallsfylkesråd. Fylkesordføreren vil da bli fortalt hvem som er ny fylkesrådsleder. Hvis Høyre fullfører det prosjektet som Nordlys rapporterte om, er parodien i fylkespolitikken komplett. Ikke bare er fylkestinget ekskludert fra å velge fylkesråd, men nå er også fylkesordføreren gjort til en paradefigur, og Høyre har ført Tromspolitikken tilbake til tida før 1884. Det kaller man virkelig å være konservativ! Var det ikke «nye ideer, nye løsninger» som var valgparola til Høyre?? – Og Venstre, parlamentarismens forkjemper, er villig med på ferden!

Se også min blogg: Kongen i Troms fylke.

Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt Troms fylkesting

Høyre, Venstre og Frps boligbusiness

Av Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt og stortingskandidat.

 

Det kommunalt eide eiendomsselskapet, Arnestedet Eiendom as, skal nå få bein å gå på. 

Fungerende byrådsleder, Kristoffer Kanestrøm, Frp presenterer i lørdagens iTromsø hvordan deres forretningside for Arnestedet Eiendom AS skal utvikles; – ” Fremtidens Otium” skal bygges på Mortensnes. Ca 40 eldreboliger skal bygges der. Det meste er klart og; – “Dermed gjenstår det bare å få gitt eiendommen til Arnestedet Eiendom AS, slik at de kan få satt i gang selve byggeprosessen”, sier Kanestrøm til avisa.  – “På sikt kan kommunen bygge mellom 300 og 400 boliger her.”, avslutter han. Boligpolitikken til Høyre, V og Frp i Tromsø kommer nå virkelig for dagen!

 

For, hva er det egentlig vi er vitne til i denne saka? Byrådet og deres partier, H, Frp og V vedtatt at det skal komme  5 millioner kr i årlig utbytte fra Arnestedet Eiendom AS. Gjennom dette selskapet skal nå (eldre) leietakere i boligene skvises for at dette utbyttet skal se dagens lys. Leietakerne som har god nok økonomi skal betale husleie av egen lomme, mens for mange andre vil det være  bostøtte som skal finansiere store nok leieinntekter til Arnestedet Eiendom AS slik at de kan betale 5 millioner kr i utbytte til byrådet! 

 

Eldre boligtrengende skal nå bli Høyre, Frp og Venstres økonomiske  melkeku!  Byrådet gir med den ene hånda og tar dobbelt igjen med den andre! Lommeboka til eldre skal vrenges og kommunens helse- og sosialbudsjett tappes! Det er flott at dette blir presentert to måneder før valget, slik at vi får et godt innblikk i hva vi kan forvente hvis de samme partiene får regjeringsmakt!

 

Byrådets nasking

4 millioner kroner ble stjålet fra Tromsøpakke 3 den 19. juni. Planlegging og tilrettelegging for tyveriet ble gjort av byrådet, og byrådspartiene (Frp, Høyre og Venstre) utførte jobben i kommunestyremøtet.
Tromsøpakke 3 skal være “Tiltak for kollektivtransport, gåande og syklande”. På tross av dette valgte altså byrådspartiene å ta hele 4 mill kr av Tromsøpakke 3-pengene. 3,5 mill kr skal brukes til å sette opp 4 “kjørefil-portaler” i Tromsø sentrum og ca 0,5 mill kr til gatenavnskilting (men ikke på samisk) som en del av Sentrumsløftet. To portaler skal settes opp i krysset Grønnegt/Fredrik Langes gt. og to i krysset Grønnegt/Bispegt. Liknende portaler står i Giæverbukta. Dette er et svindyrt tiltak i forhold til behovet. Bekymringa som ble uttrykt fra byrådet om at turister ikke finner fram i Tromsø er mildt sagt sterkt overdrevet. Hvem av bilturistene har i dag ikke GPS i bilen?
Tromsøpakke 3 er et prosjekt med svært trange økonomiske rammer. Hovedsatsinga er derfor lagt på ei strekning – Stakkevollvegen. Som Samferdelsdepartementet beskriver prosjektet: “Stakkevollvegen er ein kommunal veg. Vegen er eit viktig bindeledd mellom sentrum og Breivikaområdet der Tromsø hamn, universitet og sjukehus er lokaliserte. Det er lagt opp til å gjennomføra tiltak for prioritering av kollektivtrafikken og etablering av sykkelfelt og tosidig fortau på heile strekninga. Tiltaka vil også ha ein positiv effekt på trafikktryggleiken. Det ligg føre godkjent reguleringsplan for tiltaka. Tiltaka på Stakkevollvegen er kostnadsrekna til 117 mill. kroner, og er føresett finansiert med 92 mill. kroner frå drivstoffavgifta, og med 25 mill. kroner frå Tromsø kommune.
Det vil i tillegg bli gjennomført tiltak for gåande, syklande og trafikktryggleikstiltak på fv 53 mellom Tromsøysundtunnelen og Tønsnes. Tiltaka som er kostnadsrekna til 46 mill. kroner, er føresett finansierte med midlar frå Troms fylkeskommune. Troms fylkeskommune skal også nytta 6 mill. kroner på tiltak knytt til universell utforming.”

I strid med avtalen?
Det betyr at blant annet den svært trafikkfarlige strekninga på Ringvegen fra Skattøra til Hamna, der det verken er fortau eller lys, ikke blir prioritert i Tromsøpakke 3.
Det er også grunn til å spørre om det ikke er i strid med avtalen mellom Tromsø kommune og Samferdselsdepartementet å bruke Tromsøpakke 3-penger til det formålet Frp, Høyre og Venstre nå har gjort.
Uansett er dette en dokumentasjon på hvordan disse partiene ikke prioriterer trafikksikringstiltak for gående og syklende, men prioriterer bilister som visstnok ikke finner fram i «storbyen» Tromsø. Sykkelbyen Tromsø blir åpenbart fortsatt på felgen med Frp, Høyre og Venstre ved makta, på tross av det utmerka Tromsømarkaprosjektet