Tvangspartiene

img_0799Regionreformen er Venstres og Krfs ektefødte barn. Den kom til verden som et resultat av kommunereformen som Høyre og Frp er i ferd med å tvinge igjennom. Stortingsrepresentant Geir Toskedal, som er Krfs talsmann i saka uttrykte det på denne måten til NTB, gjengitt i Klassekampen lørdag 25.februar: «-Dette har V og Krf forhandlet inn i avtalen med regjeringspartiene. Skulle de få sin kommunereform, så har vi vår regionreform, og det står vi sammen om, sier han.» Samtidig som 13 kommuner skal tvangssammenslås, skal det samme skje med fylkene Hedmark/Oppland, og de tre nordnorske fylkene skal deles i to regioner. Venstre, Krf, Høyre og Frp la med stor stolthet frem sitt reformprosjekt 24.februar. På en måte er dette ganske modig gjort når både Venstre og Krf er på veg ned mot, og delvis under sperregrensa. Fylkestingene og fylkeskommunene har ikke det beste renomeet ute blant folk. Dårlige veger, båter og busser som ikke kommer og går når de skal, sentralisering av videregående skoler er kanskje det som ofte blir knytta til fylkeskommunen.

Nedrigginga av fylkeskommunens oppgaver har pågått lenge, og de to regjeringspartiene har jo som erklært mål at fylkeskommunen som forvaltningsnivå skal legges ned; Norge skal bare ha stat og store kommuner. Som en del av dette arbeidet kom stortingsmeldingaom regionreformen fra regjeringa i april 2016. Dette dokumentet på omlag 70 sider, og som er blitt herostratisk berømt, er grunnlaget for en av de mest omfattende endringene av den norske samfunnstrukturen. Essensen i dokumentet er at Solberg-regjeringa (sammen med V og Krf) har som mål at det skal bli 10 regioner i stedet for 19 fylker. Det er ingen utredninger, forslag eller forpliktelser når det gjelder hvilke nye oppgaver disse regionene skal få overført fra staten. Nei, det skal utredes senere. Nå har da det historiske skjedd, som følge av dette, at befolkninga står opp og vil kjempe for fylkeskommunen, også i Troms!

Fram til nå har Frps fylkestings- og stortingsrepresentanter benyttet enhver anledning til å proklamere nedlegging av fylkeskommunen. Men sjøl i Frp er det nå uro for folkemeninga om saka. Det er tydelig at de begynner å få kalde føtter for å miste stortingsplassene sine i Troms. Saksordfører på Stortinget for kommune- og regionreformen, Helge André Njåstad(Frp), er sterk talsmann for avtalen som er inngått om tvangssammenslåingene. Under sitt partibesøk i Tromsø er det tydelig nødvendig å forsøke roe gemyttene. Til NRK/Troms, 3.mars sier han at nyoppdelinga av Nord-Norge kanskje ikke blir vedtatt i Stortinget sammen med kommune- og regionreformen denne våren, men utsatt til senere. Så spørs det om dette forsøket på å berolige og mørne befolkninga hjelper stort.

Å gå i spissen for tvangssentraliering har aldri vært noen god politisk sak i Norge. Heller ikke i de urbane områdene er dette en vinnersak. For oss i Rødt er det svært viktig å bidra i kampen for god og nær folkevalgt styring både i kommunene og i fylkene. De omfattende kommune- og fylkessammenslåingene bidrar til en sterk negativ utvikling der avstanden fra befolkninga til de styrende politikerne blir mye større.

Advertisements

Statsminister Celina Midelfart

image“Etter at valgresultatet fra stortingsvalget var klart pekte kong Harald på Celina Midelfart som statsminister. Midelfart sitter ikke på Stortinget, men kongen synes hun er en dyktig forretningskvinne og fortjener jobben. Høyres Erna Solberg, som alle trodde skulle bli utnevnt, var lite populær og falt igjennom.”

Jeg tror det ville vakt endel oppsikt, for å si det mildt, dersom dette hadde skjedd. Noen ville sikkert blitt begeistret. Det ville imidlertid vært et grovt brudd på prinsippene i parlamentarismen, der det er sjølsagt at statministeren skal velges blant de valgte stortingsrepresentantene.

Lørdag kunne vi lese i Nordlys at Høyre i Troms hadde forespurt flere personer som ikke sitter i fylkestinget om å bli fylkesrådsleder, blant annet Øyvind Hilmarsen og Hans Petter Kvaal. Hvis dette stemmer, noe mye tyder på, er Høyre i ferd med å løfte fylkespolitikken og fylkesparlamentarismen til nye skandaløse høyder.

All makt i denne sal

Vi feirer i år 200års-jubileum for Grunnloven, og at Norge dermed fikk sitt eget sjølstendige parlament, Stortinget. En videreutvikling av det (begrensa) folkevalgte demokratiet skjedde i 1885 da parlamentarismen ble innført; “All makt i denne sal”, var budskapet. Det betydde blant annet at regjeringa skulle være utgått fra Stortinget, og stå ansvarlig overfor Stortinget. Derfor skulle statsministeren, regjeringas leder, være stortingsrepresentant. Statsministeren kunne så velge fritt hvem han ville ha med i regjeringa.

For vel 20 år siden ble det anledning for kommuner og fylkeskommuner å innføre parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen. Dette er imidlertid en “kvakksalver-parlamentarisme” der kommunestyrer og fylkesting overlater svært mye makt til et fåmannsvelde på noen få personer i byråd eller fylkesråd. Bare tre av 421 kommuner har innført dette; Oslo 1990, Bergen 1999, og Tromsø fra 2011. Troms er et av fire fylker som har denne styreformen.

Kong fylkesordfører

Like før jul brøt fylkesrådet i Troms sammen etter at Høyre ikke ville støtte budsjettforslaget som de hadde vært med å forhandle fram. Høyres to medlemmer i fylkesrådet måtte umiddelbart gå av, og Pia Svensgaard meldte sin avgang som fylkesrådsleder 11.desember i fylkestinget.

For å gjøre fylkes- og kommuneparlamentarismen tilsynelatende mer lik riksparlamentarismen ble kommuneloven endra for to år siden. Tidligere skulle fylkestinget velge nytt fylkesråd. Nå ble det også anledning, i følge kommuneloven §19A, å ha en ordning der fylkesordføreren skulle agere som kongen. Utpekingsalternativet, som det kalles, ble innført i Troms på fylkestingets møte i mars 2013. Dessverre var det bare Rødt som ville beholde fylkestingets viktige rolle.

130 år tilbake

Nå ser vi hvordan utpekingsalternativet fungerer i praksis; Fylkesordfører Knut Werner Hansen sitter på sitt kontor i fylkesbygget og venter på at en (Høyre)representant for de 5 partiene (H, Frp, V, SP og Kystp) som har sagt de vil danne flertallsfylkesråd. Fylkesordføreren vil da bli fortalt hvem som er ny fylkesrådsleder. Hvis Høyre fullfører det prosjektet som Nordlys rapporterte om, er parodien i fylkespolitikken komplett. Ikke bare er fylkestinget ekskludert fra å velge fylkesråd, men nå er også fylkesordføreren gjort til en paradefigur, og Høyre har ført Tromspolitikken tilbake til tida før 1884. Det kaller man virkelig å være konservativ! Var det ikke «nye ideer, nye løsninger» som var valgparola til Høyre?? – Og Venstre, parlamentarismens forkjemper, er villig med på ferden!

Se også min blogg: Kongen i Troms fylke.

Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt Troms fylkesting