Elefanten

Av Jens Ingvald Olsen, stortingskandidat Rødt Troms

I 2013 vil det, i følge statistisk sentralbyrå (ssb), bli investert for rekordstore 211 milliarder kroner i olje- og gassektoren i Norge. Det er en økning på 40 milliarder kroner på ett år fra 2012. Skal man bruke ordet gigantisk, så er det om dette. Bare med denne økninga kunne mesteparten av vegetterslepet i Norge vært retta opp, eller jernbanen til Tromsø bygd og likevel hatt 10 mrd kr til andre formål! Under den rødgrønne regjeringa, og med et samla Storting bak seg, har investeringsnivået i olje- og gassektoren økt fra 100 mrd kr til nå over 200 mrd kr pr år. Fra undertegnede og Rødt har vi i mange år advart mot denne utviklinga. Ikke bare ut fra miljø og klimahensyn, men også ut fra den ødeleggende virkninga dette har på annen økonomisk virksomhet – både i privat og offentlig virksomhet.

Den store elefanten i rommet nekter imidlertid alle de andre partiene nekter å se, og forholde seg til.

Er denne «elefanten» for stor både for partiene, stortingskandidatene og for media?

Den største økonomiske virksomheta i Norge ser det ut til at man fullstendig har overlatt til det petroindustrielle komplekset, med Statoilsjef, Helge Lund i spissen. I stedet er det store bataljer om arveavgift og formuesskatt. Viktig nok det, men dette er bagateller i forhold til «elefanten».

Selskapene som driver virksomhet i olje- og gassektoren har fått tildelt helt unike betingelser. De lever i en subsidieverden ingen andre bedrifter kan drømme om.

Subsidiekonger.

Staten dekker nemlig hele 91% av investeringskostnadene i olje- og gassektoren. Det vil si at i 2013 betaler staten omlag 200 milliarder kroner av investeringskostnadene. I tillegg vet vi jo at leteselskapene får det 78% av sine kostnader, dersom de går med underskudd. Dette utgjør omlag 12 mrd kr pr år og kommer i tillegg til 211 mrd kr. North Energy as i Alta, med sine vel 40 ansatte, fikk 515 mill kr i 2012, og har fått 1,5 milliarder kr de 5 årene de har drevet sin virksomhet, og knapt funnet noe som helst drivverdig petroleum. Alle dagens stortingspartier vedtok, og står bak ordninga. Disse enorme summene cashes ut utafor statsbudsjettet, og uten egen behandling i Stortinget! Men partiene lager stor debatt om Handlingsregelen, som i år betyr 137 milliarder kr fra oljefondet, skal finjusteres opp eller ned.

Alle som vil, skjønner jo at når staten bruker over 200 milliarder kroner årlig på petroinvesteringer, betyr det at disse pengene, for det er helt konkrete penger det dreier seg om, ikke kan brukes til noe annet. Det må settes svært store menneskelige og materielle ressurser i sving for å sette disse pengene i arbeid. Men dette vil man holde utafor den politiske debatten. Derfor trengs Rødt på Stortinget.

Rødt krever stans

Rødt krever at denne statsfinansierte sløsinga må stanses. Subsidieordninga er ikke bærekraftig, hverken ut fra klima- eller miljøhensyn, ikke minst for oss i nord. Men som vi daglig ser; heller ikke ut fra økonomiske årsaker er den holdbar.

Det samla årlig investeringsbeløpet, og den svært store årlige økninga av denne statsfinansierte næringa, har skapt og skaper stadig større problem for alle andre. Helt direkte fører det til stor mangel på arbeidskraft for alle de andre som har bruk for ingeniører, tekniske ledere, fagarbeidere og annen arbeidskraft i hele bygge- og anleggssektoren, enten det er båter, veger, boliger, bruer, skoler eller forretningsbygg som skal bygges. Uttallige milliardoverskridelser har blitt resultatet. Ymerplattformen i Nordsjøen som endte med en kostnad på over 14 milliarder må skrotes før den blir tatt i bruk på grunn av dette. Goliatplattformen som skal til Finnmarkkysten er både kraftig forsinka, og prisen har økt fra 30 til 37 milliarder kr. Naturligvis kan svært få matche det lønnsnivået oljeindustrien kan skilte med. Som fluepapir trekker også det petroidustrielle komplekset svært store deler av forskningsressursene i Norge til seg.

Det er også et viktig faktum at investeringsøkinga skjer samtidig som produksjonsvolumet, særlig av olje, går kraftig ned. Inntektene holdes oppe kun av en ekstremt høy oljepris. Det er nærmest som en desperat pokerspiller som satser alt i siste potten, i håp om å få royal straight flush.

Advertisements

SVs store ego

Av Jens Ingvald Olsen, stortingskandidat Rødt Troms

 

 

Image

 
SVs miljø- og klimapolitiske talsmann, Lars Egeland har en klassisk kommentar i Klassekampen tirsdag, der mantraet er at SV er “the one and only” i klima- og miljøpolitikken. Når jeg påpeker åpenbare fakta (KK lørdag 23/6) i den perioden SV har vært regjeringsparti, så trekker Egeland hovedfiende-kortet, og at “Jens Ingvald Olsen varsler at Rødt først og fremst vil slåss mot SV..og hindre at SVs T.K.Fylkesnes blir stortingsrepresentant fra Troms.  Dette er virkelig lavmål fra Egeland. SV har ikke hatt stortingsrepresentant fra Troms siden 2001. I Tromsø, der halve befolkninga i Troms bor, har Rødt vært større enn SV i mange år, men i fylket som helhet har SV pt fortsatt noe større oppslutning. Rødt har en helhetlig klima- og miljøpolitikk,  som kan leses i dokumentet “Fornybar framtid”. Rødt har i mange år fokusert på petroleumsvirksomhetas påvirkning både på klima og miljø, men også på den stadig mer dominerende (og skadelige) posisjon i den norske økonomien.  Sjølsagt er det riktig av oss i Rødt å synliggjøre denne utviklinga, og også stille hele regjeringa til ansvar. Egeland liker dårlig at  Rødt påpeker den enormt store risikoen kappløpet mot Polhavet innebærer, at oljefondet er firedoblet, at investeringene har økt med over 100%, og at SV har vært i regjering i de 8 åra denne utviklinga har pågått. Vi burde visstnok holde kjeft. 
På den andre siden er det ikke til å unngå å reflektere over hvordan SVs Lars Egeland tillater seg å framstille sin nærmeste samarbeidspartner og regjeringskollega, AP som en klima- og miljøversting. 

 

Varig stans på Johan Castberg

Pressemelding fra Troms Rødt

CO2-alarm over Svalbard.
Rødt krever full stopp på “Johan Castberg”.

I dag melder Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) at det for første gang er målt over 400 ppm CO2 i atmosfæren over Svalbard i over 5 måneder på rad. Det er dermed svært stor sjanse for at 2gradersmålet for global oppvarming overskrides.
Stortingskandiat for Troms Rødt, Jens Ingvald Olsen krever at regjeringa ikke gir etter for oljeselskapenes press for at den foreslåtte skatteskjerpelsen for oljeinvesteringer skal trekkes.
– Jeg ser det som svært positivt at Statoil idag melder at de utsetter beslutning om utbygging av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet, sier jens Ingvald Olsen. – Samtidig mener jeg at oljeskatten må skjerpes ytterligere,  dersom CO2-trusselen skal tas på alvor, hvis investeringene i ny oljeproduksjon reduseres tilstrekkelig.
– Det er svært viktig at regjeringa ikke gir etter for presset fra oljeselskapene og deres lobbyister om å fjerne den lille skatteskjerpelsen i petroleumsskatteloven.
– Stortingskandidat Jens Ingvald Olsen, Troms Rødt sier det ikke minst er nødvendig at SV og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell setter foten markant ned, og tydelig avviser at regjeringa vil gå tilbake på den foreslåtte skatteskjerpelsen.

For ytterligere kommentarer:
Jens Ingvald Olsen, tlf 95089042

Oljedopet

image

Av Jens Ingvald Olsen, stortingskandidat Troms Rødt

Kommunestyret i Tromsø må nå selge eiendommer for Tromsø Havn for å finansiere den enorme utbygginga på Tønsnes (olje-)industrihavn. Havnebygget på Prostneset og store arealer på Skattøra selges. Sørsjeteen, som også var foreslått solgt, skal behandles senere som egen sak i kommunestyret. Tromsø kommune har innlatt seg på en svært risikofylt vei inn i den forjettede oljeverden. For, som det står i byrådets forslag til «Petrostrategisk plan», har oljeselskapene bedt om Tromsø kommune tar alle investeringskostnader for utbygginga på Tønsnes, og dermed all risiko. Oljeselskapene skal kun betale leie de gangene de eventuelt finner det formålstjenelig å bruke anlegget. Bare første byggetrinn på Tønsnes koster 300 millioner kr, og totalinvesteringene vil langt overstige en halv milliard kr. Rødt har hele tida advart mot dette svært risikofylte løpet. Da Frp var i opposisjon var de enig med oss. Nå de nå sitter i byrådet har de snudd. Det samme kan det virke som SV har gjort, bare motsatt veg.

Tromsø har et fantastisk komparativt fortrinn ved den svært store og avanserte kompetansen som blant annet er etablert gjennom utbygginga av Universitetet, fiskeri- og havbruksforskning, Polarinstituttet og de andre forskningsvirksomhetene ved Polarmiljøsenteret (Framsenteret), Satelittstasjonen. Nå etableres også det faste sekretariat for Arktisk Råd i Tromsø, hvor livsvilkårene til de arktiske urfolkene blir sentralt virkefelt.

Rødt mener derfor at Tromsø kommunes strategi skal være å utvikle Tromsø som miljøbyen i Arktis.

Oljeselskapenes tjenere?

Samtidig som kommunestyret gjorde sitt vedtak om eiendomssalg var olje og energiminister, Ola Borten Moe (SP) i Tromsø, til stor begeistring fra ledelsen ved Universitetet, for å fortelle at UiT var foretrukket framfor Narvik for å etablere forskningssenter for fremme av oljevirksomheta i Barentshavet og Arktis. SPs fremste kandidater i Troms var naturligvis også der for å sole seg i glansen.

Den økte satsinga på petroleumsvirksomheta er en helt direkte trussel mot klimaet, og ikke minst gjelder dette i det arktiske området der sjøl en liten gjennomsnittlig temperaturøkning vil få svært store konsekvenser. Smelting av tundra gir svært store utslipp av klimagassen metan, som igjen forsterker en temperaturøkning.

Petroleumsvirksomheta i Barentshavet er også en åpenbar miljøtrussel i vårt viktigste matfat. Flere offentlige fagetater advarer f.eks i «Konsekvensutreding for Barensthavet sørøst», sterkt mot petroleumsvirksomhet her på grunn av risikoen som akuttforurensing i dette området vil innebære. Avstanden fra land gjør også at redningsberedskap for mannskapene på petroinstallasjonene i deler av Barentshavet er svekka.

Det er derfor all grunn til å spørre om Universitetet nå løper fullstendig fra sin vitenskapelig uavhengige posisjon, og i stedet skal bli den viktigste institusjonen for å legitimere petroleumsvirksomheta i Arktis. Samrøret som nå innledes med oljeselskapene lukter ikke godt.