Tvangspartiene

img_0799Regionreformen er Venstres og Krfs ektefødte barn. Den kom til verden som et resultat av kommunereformen som Høyre og Frp er i ferd med å tvinge igjennom. Stortingsrepresentant Geir Toskedal, som er Krfs talsmann i saka uttrykte det på denne måten til NTB, gjengitt i Klassekampen lørdag 25.februar: «-Dette har V og Krf forhandlet inn i avtalen med regjeringspartiene. Skulle de få sin kommunereform, så har vi vår regionreform, og det står vi sammen om, sier han.» Samtidig som 13 kommuner skal tvangssammenslås, skal det samme skje med fylkene Hedmark/Oppland, og de tre nordnorske fylkene skal deles i to regioner. Venstre, Krf, Høyre og Frp la med stor stolthet frem sitt reformprosjekt 24.februar. På en måte er dette ganske modig gjort når både Venstre og Krf er på veg ned mot, og delvis under sperregrensa. Fylkestingene og fylkeskommunene har ikke det beste renomeet ute blant folk. Dårlige veger, båter og busser som ikke kommer og går når de skal, sentralisering av videregående skoler er kanskje det som ofte blir knytta til fylkeskommunen.

Nedrigginga av fylkeskommunens oppgaver har pågått lenge, og de to regjeringspartiene har jo som erklært mål at fylkeskommunen som forvaltningsnivå skal legges ned; Norge skal bare ha stat og store kommuner. Som en del av dette arbeidet kom stortingsmeldingaom regionreformen fra regjeringa i april 2016. Dette dokumentet på omlag 70 sider, og som er blitt herostratisk berømt, er grunnlaget for en av de mest omfattende endringene av den norske samfunnstrukturen. Essensen i dokumentet er at Solberg-regjeringa (sammen med V og Krf) har som mål at det skal bli 10 regioner i stedet for 19 fylker. Det er ingen utredninger, forslag eller forpliktelser når det gjelder hvilke nye oppgaver disse regionene skal få overført fra staten. Nei, det skal utredes senere. Nå har da det historiske skjedd, som følge av dette, at befolkninga står opp og vil kjempe for fylkeskommunen, også i Troms!

Fram til nå har Frps fylkestings- og stortingsrepresentanter benyttet enhver anledning til å proklamere nedlegging av fylkeskommunen. Men sjøl i Frp er det nå uro for folkemeninga om saka. Det er tydelig at de begynner å få kalde føtter for å miste stortingsplassene sine i Troms. Saksordfører på Stortinget for kommune- og regionreformen, Helge André Njåstad(Frp), er sterk talsmann for avtalen som er inngått om tvangssammenslåingene. Under sitt partibesøk i Tromsø er det tydelig nødvendig å forsøke roe gemyttene. Til NRK/Troms, 3.mars sier han at nyoppdelinga av Nord-Norge kanskje ikke blir vedtatt i Stortinget sammen med kommune- og regionreformen denne våren, men utsatt til senere. Så spørs det om dette forsøket på å berolige og mørne befolkninga hjelper stort.

Å gå i spissen for tvangssentraliering har aldri vært noen god politisk sak i Norge. Heller ikke i de urbane områdene er dette en vinnersak. For oss i Rødt er det svært viktig å bidra i kampen for god og nær folkevalgt styring både i kommunene og i fylkene. De omfattende kommune- og fylkessammenslåingene bidrar til en sterk negativ utvikling der avstanden fra befolkninga til de styrende politikerne blir mye større.

Stopp ressursranet i nord

Under slagordet «JA til Nord-Norge» har førstekandidatene til SV i landsdelen presentert en kontrakt med velgerne om hva de skal jobbe for i neste stortingsperiode. Rødt stiller seg bak hovedpoengene i kontrakten, og er veldig glad for at SV gjør dette på tross av at regjeringa de er en del av har ført en politikk som står i total motsetning til dette i snart åtte år.
 
Førstekandidaten for SV i Finnmark sier at kunnskapsinnhentingen til forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten viser at det er langt flere arbeidsplasser, både fremtidige og nåværende, innen fiskeri og reiseliv enn det er i oljenæringen. Videre sier hun at landsdelen har blitt en ny arena for kamp om ressursene. – Løsningen på landdelens problemer ligger ikke “å skvise ut de siste dråper olje” eller mineraler. SV mobiliserer for en politikk der det er nordnorske drømmer, og ikke Shell som skal avgjøre, sier hun.
 
Vi som er førstekandidater for Rødt i de samme tre fylkene er enige og stiller oss helhjertet bak en slik mobilisering. En forutsetning er at kampanjen gjøres om til en faktisk, positiv og bred kampanje for Nord-Norge og ikke for noe enkelt parti. Vi mener at det er viktig å invitere flere til å være med, slik at det kan bli en bred, folkelig mobilisering. Bare det kan fungere.
 
I fjor høst, etter Røkkes utblåsing i NRKs Brennpunkt, ble kampanjen «Gjenreis KystNorge – tilbakefør fiskeressursene» startet. Den fikk raskt stor oppslutning fra folk i hele landsdelen, og i januar i år ble den registrert som organisasjon. Det vil være naturlig å invitere både denne organisasjonen, Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, den nystartede “Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver” og andre organisasjoner på grasrota til å bli med i en slik kampanje. Sammen med lokale partier, fagbevegelsen og deler av næringslivsorganisasjonene i landsdelen, kan dette skape en veldig viktig og positiv utvikling av landsdelen. Bare en slik allianse vil ha styrke til å stå opp mot storkapitalens ressursplyndring både i hav og på land.
 
Regjeringa har nettopp gjort tilbaketog når det gjelder innstramming i leveringsplikten til trålerne, på tross av at alle kystkommunene som har uttalt seg ønsker dette. Det viser at regjeringa verken har politisk mot eller vilje til å forsvare kystbefolkningens interesser mot Røkke eller annen trålerkapital. Jurist og fiskeriekspert Petter Ørebech i Tromsø sier at fiskerimyndighetene i alle år har brutt sine egne lover med kvotehandel. Han henviser til at fordeling av kvotene skal skje ved politiske vedtak, men at de i praksis blir solgt til høystbydende. Det medfører færre arbeidsplasser og bidrar til avfolking på kysten.
 
I kappløpet om utvinning av viktige mineraler står nordnorske lokalsamfunn i fare for å stå igjen med minimale inntekter, men med store miljømessige ødeleggelser. Eksempler på dette er Repparfjord og Kirkenes der det er  reist kamp mot bruk av miljøskadelig sjødeponi for gruveavfallet. Kautokeino kommune har reist en viktig kamp for de samiske næringsinteressene mot gruvekapitalens ønske om gullutvinning ved den gamle kobbergruva i Biedjovagge. Åpningen av nye områder i Barentshavet for oljeleting viser også at det ikke finnes motforestillinger hos de sentrale myndighetene når det gjelder et av verdens største spiskammers.
 
Alt dette og mer til viser at det trengs et Nord-Norgeopprør. Et slikt opprør trenger talsmenn og kvinner på Stortinget fra nord som kan stå uavhengig av mulige regjeringskonstellasjoner, og fronte denne kampen. Vi vil bidra alt vi kan både i valgkampen og etterpå sammen med både SV og andre til å sette dette på dagsorden. Bare på denne måten kan folk i Nord-Norge legge sine egne premisser for utviklinga av landsdelen som de sentrale myndighetene og storkapitalen inntil nå har lagt føringene for.
 
Rødt sine 1. kandidater i stortingsvalget
 
Ingeborg Steinholt, Nordland, Jens Ingvald Olsen, Troms og Synnøve Thomassen, Finnmark