Hundreogett ute

101 milliarder kr netto ble tatt ut av oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland(SPU) i 2016. Denne oppsiktsvekkende informasjonen kom frem da årsrapport 2016 for fondet ble lagt frem 28.februar. For første gang i fondets historie tok regjeringa ut mer penger enn det ble satt inn i skatt og andre statlige inntekter fra petroleumsvirksomheten. Sjøl om avkastninga i utlandet var på hele 447 milliarder kr ble det en samlet vekst på markedsverdien av SPU på bare 35 mrd kr. For i tillegg til netto uttak på 101 mrd kr ble verdien redusert med 306 mrd kr på grunn av sterkere kronekurs i 2016. SPU som fra 2005 til 2015 har hatt en nærmest eksponensiell vekst bråstopper i 2016.

 

Med et fortsatt investeringsnivå i petroleumsvirksomheta på mellom 150 og 200 milliarder kr, kombinert med en oljepris på dagens nivå lav vekst(om noen) i produksjonsvolum, vil skatteinntektene fra petroleumsvirksomheta fortsette å være historisk lav. I 2016 var skatteinntekten, i følge SSB, bare 41,1 milliarder kr. Dette er en nedgang fra 103,7 mrd kr i 2015. I 2012 var skatteinntektene hele 228,7 mrd kr fra petrovirksomheten.

1000 milliarder kr skal de neste 12 årene brukes på investeringer i samferdel, skal vi tro Solberg-regjeringas forslag til nasjonal transportplan(NTP) 2018-2030. Det vil si omlag 83,3 milliarder kr pr år. Dersom dette blir gjennomført, noe mange riktignok trekker i tvil, vil vi oppleve samme kostnadseksplosjon i bygge- og anleggsvirksomheten som vi så i oljeservicenæringa under klondyke-tida fra 2005-2015. Det blir færre meter vei og jernbanelinjer for pengene, men desto flere milliarder kr i lommene på de store nasjonale og internasjonale entreprenørkonsernene og investeringsfondene. Solberg-regjeringa er i ferd med å iverksette en historisk sløsing med den norske nasjonalformuen i et populistisk jippo for bilistpartiet Frp, og sentraliseringspartiene V og Krf, mens de nesten tåredryppende forteller om det grønne skiftet. Høyres venner med kapitalmakta klarer neppe å skjule sine feteste smil.

Oljebransjen og Schjøtt-Pedersen har vært lys våkne.

Oljelobbyen i BrusselFoto: Erik Lindbom/NRK

Jens Ingvald Olsen ( Rødt), fylkestingsrepresentant Troms

Når det nå, i forbindelse med møteserien til Norsk Olje & Gass, med direktør Eirik Schjøtt-Pedersen i spissen, refereres i Nordlys at de har sovet i timen, må man lure på hvilken time det var. Nei, de har nok vært lys våkne hele tida. Likevel ser det ut til at de er grepet av en viss panikk. Klondyke-stemninga er ikke den samme lenger.

Er det et reelt grunnlag og behov for kampanjen for oljenæringas image som Schjøtt-Pedersen leder? Er oljesmellen i ferd med å ta knekken på oljenæringa, eller er det bare en liten dump i superprofitten? Er man godt vant, skal det ikke mye til før det ropes krise! Men på mange måter er det krise, både økonomisk og politisk. Ikke minst viser det som nå skjer hvor skadelig det er når en næringsvirksomhet får en så dominerende plass som olje&gass har fått i Norge. Skatteinntektene fra olje&gass-næringa er redusert med 2/3 på to år!

Når investeringsnivået økte fra om lag 100 mrd pr år like etter år 2000 til 225 milliarder kr i 2013,var det en vekst som var ute av kontroll. Klondyke var nærmest en parentes i forhold til dette. Men sjøl en liten prosentvis reduksjon blir smertelig stor når det er 20 milliarder kr og ikke 20 millioner pr år de siste to årene.

Superprofitten i olje&gass-næringa gjør at de sjølsagt må betale grunnrenteskatt på 50%, i tillegg til ordinær bedriftsskatt på 28 %. Men dette betyr også at de kan trekke fra 78 % av investeringskostnadene pluss et «fribeløp» tilsvarende ca 11 %. Det betyr at nesten 90 % av investeringa kan trekkes fra før skatt. Når volumet er på +/- 200 milliarder kr gir dette enorme utslag på statens skatteinntekter. I tillegg kommer den årlige direkte utbetalinga til oljeletingsselskap som går med underskudd. De får dekt 78 % av kostnadene, tilsvarende 11-13 mrd kr de siste årene. Dette kombinert med en lavere oljeproduksjon og lavere oljepris har medført formidabel nedgang i skatteinntektene fra olje&gass-næringa. Fra toppnivået i 2008 på 254 milliarder kr, så noen år med reduksjon før en ny topp i 2012 på 230 milliarder, har det vært dramatisk fall i oljeskatteinntektene de siste tre årene. I 2014 var skatteinntektene 140 mrd kr, det laveste siden 2004. I 2015 ytterligere redusert til 115 mrd kr, og for 2016 er prognosen over halvering til rekordlave 50 milliarder kr. (tallene er henta fra SSB). Både i 2016 og 2017 henter regjeringa ut langt mer fra oljefondet enn det settes inn; 137 mrd i 2016 og 225 mrd kr i 2017.

Med disse økonomiske realitetene kombinert med Paris-avtalens krav til klimatiltak kan man skjønne at Schjøtt-Pedersen & co er noe bekymra for at befolkningas motstand mot oljevirksomhet i Lofoten og i Barentshavet skal øke. Særlig nå man ser at hvordan oljenæringa har blitt begunstiget av de politiske myndighetene. ENI/Statoil fikk bygge ut Goliat-feltet uten ilandføring, og nå skjer det samme med Statoils utbyggingsplaner for Johan Castberg-feltet lenger nord i Barentshavet.

Som finansminister i Stoltenberg II-regjeringa ved årtusenskiftet, fikk Eirik Schjøtt-Pedersen endra petroleumsskatteloven til ensidig fordel for det allerede delprivatiserte Statoil. For å bygge ut Snøhvit-anlegget ble loven endra slik at ved bygging av LNG-anlegg i Finnmark eller Nord-Troms reduseres avskrivingstida på investeringa fra allerede rekordlave 6 år til bare 3 år! Etter 3 år var den skattemessige verdien av anlegget 0 kr! Når prosjekteringa av anlegget var så dårlig at investeringskostnaden økte fra om lag 40 til over 70 milliarder kr, ble denne skatte-gavepakken formidabel. Antall arbeidsplasser er marginalt i forhold til investeringa.

Knapt noe oljeproduserende land i verden har tømt sine kjente oljeressurser så raskt som Norge. Den enormt verdifulle, og ikkefornybare, naturressursen som det har tatt mange millioner år å lage, har blitt pumpa opp i løpet av noen få ti-år, og fra toppunktet i 2001 til nå har oljeproduksjonen blitt halvert. Naturligvis er det olje igjen, men det har vært en rovdrift for å tømme denne naturressurs-formuen og gjøre den til finansformue på kortest mulig tid. Dette er et svik mot de fremtidige generasjonene.

To historiske vendepunkt

Image
DN 28.02.14
Pensjonsfond Utland, Oljefondet la fram årsresultatet for 2013  28. februar. Markedsverdien var 
ved årsskiftet steget til rekordhøye 5038 milliarder kr, en vekst på 1222 milliarder kr i 2013. 
Oljefondet er nå større enn noen i sin villeste fantasi forestilte seg da de første milliardene ble 
satt inn i fondet i 1996, 6 år etter at fondet ble stiftet. 
Noen stiller spørsmål om fondet er blitt et Frankensteins monster, og som i sin jakt på fortsatt 
maksimal vekst er villig til å ta stadig større risiko. Det er verdt  å nevne at fondet ved oppstarten 
bare hadde tillatelse til å investere i (sikre) statsobligasjoner, men med lavt gevinstpotensiale. 
Seinere ble det åpnet for investeringer i aksjer, først 40% og nå 60% av kapitalen. I tillegg har 
oljefondet de siste to årene også begynt å investere i eiendom, men har til nå kun eiendommer 
til en markedsverdi på 52 mrd kr.
Dagens Næringslivs reportasje lørdag 1. mars om fondets investering på 1,8 mrd kr i 
Formel 1-sirkuset, den første kjente investeringen i et ikke-børsnotert selskap, viser at risiko-
villigheten er økende.

Første vendepunkt
Det er imidlertid et utviklingstrekk, og vendepunkt, ved oljefondets årsresultat som ikke har 
vært kommentert. Det er at for første gang  avkastningen fra fondets investeringer en større 
andel av fondets vekst enn innskutt kapital fra staten, dvs skatteinntektene fra oljevirksomheten! 
692 mrd kr mot 239 mrd kr. I tillegg er det verdt å merke seg at 291 mrd kr av veksten på 
1222 mrd kr skyldes  kronekursfallet i 2013.
Dette er naturligvis et uttrykk for den enorme størrelsen på fondet, men det er også et varsel 
om at statens overføringer til fondet sannsynligvis vil ha et tendensielt fall de kommende årene 
fordi skatteinntektene synker. 

Det andre vendepunktet.
Fallet har sammenheng både med lavere oljeproduksjon og lave gasspriser, men det skyldes 
også det historisk høye investeringsnivået på rundt 200 mrd årlig de nærmeste årene. 
Vi vil derfor også sannsynligvis se et annet historisk vendepunkt; For første gang siden de 
første årene i norsk oljehistorie vil statens refusjon til investering (ca 90%) og leting(78%) være 
større enn skatteinntektene fra oljeselskapene. Eneste faktor som kan bringe nettoinntektene 
fra petroleumsvirksomheten på plussida er inntektene til Petoro as (SDØE). Men også her ser 
vi sterkt fallende inntekter, som resultatfram-leggelsen for 2013 den 27 februar viste; 
Nedgang fra 146,4 mrd til 124,6 mrd kr.

Kanskje et tredje vendepunkt?
En krig i Ukraina vil imidlertid kunne gi et helt annet inntektspotensiale, og plassere Norge som 
sentral krigsprofittør. Særlig fordi prisene og leveransene av norsk gass til Europa vil øke. Men 
det vil også bli en svært stor risiko for verdiene i aksjeporteføljen! Norge er nok mer involvert 
i Ukraina er vi kanskje liker å tenke på..