Elefanten i Barentshavet

Jens Ingvald Olsen, stortingskandidat Rødt Troms

Jens Ingvald Olsen 50mm 2015Ved årsskiftet 2010-2011 skreiv jeg artikkelen «Monstersubsidene», som ble publisert i Klassekampen og Nordlys. Der påviste jeg at det var utbetalt om lag 23 milliarder kr i perioden 2005-10 til oljeletingingsselskap. Dette vakte nasjonal oppmerksomhet, og SVs Inga M. Thorkildsen, som satt i regjeringa, lovte i intervju med Klassekampen at de skulle fremme forslag om at ordninga skulle endres, og i beste fall opphøre. Det kom aldri noe forslag. Alle andre stortingsparti slo også ring om ordninga. Det var kun Rødt som krevde opphør av denne gaveordninga. Nå har det plutselig både fra SV, MDG, V og langt inn i Ap, kommet krav om at «leterefusjonsordninga» skal opphøre. 78% av kostnader for oljeletingsselskap som går med underskudd, blir dekt av staten. Fra 2005 til nå er det utbetalt om lag 100 milliarder kr. Det tidligere Alta-selskapet North Energy as, der Johan Petter Barlindhaug var styreleder og deleier, fikk for eksempel utbetalt 2 milliarder kr, før de nå har avviklet selskapets oljeleting. At flere parti nå støtter Rødts krav er jo bra, men disse partiene ser tydeligvis ikke den store elefanten rommet.
De skattemotiverte
Som etableringa av leterefusjonsordninga viste, så er svært mye av den økonomiske aktiviteten i olje & gassvirksomheten skattemotivert. På et par år økte antall selskap som gikk med underskudd, og dermed fikk utbetaling, fra 10 til 40. Men det er en annen del av petroleumsskattelovgivinga som har en langt større (negativ) betydning for den norske økonomien, men som dagens stortingsparti ikke vil berøre. Fra 2013 til nå har petroleumsskatteinntektene vært i stupfall: I 2013 var de 254 milliarder, i 2014 158 mrd kr, i 2015 91mrd kr, i 2016 41 milliarder kr, og i 2017 ser det ut til at netto petroleumsskatt såvidt vil passere 30 mrd kr.

2013-2017


Stupfall i oljeskatt
Dette enorme fallet i skatteinntekter fra oljenæringa skyldes selvsagt at oljeprisene er lavere nå, og oljeproduksjonen har fortsatt å falle, men det skyldes ikke minst at investeringsnivået i oljevirksomheten fortsatt er ekstrem høyt. Hvordan henger det sammen? Jo, det aller meste av investeringene, enten det er for utvinning eller leting av olje og gass blir utført av de store oljeselskapene som har oljeproduksjon, og dermed går med store overskudd. Gjennom skattereglene, som i hovedsak er ordinær selskapsskatt på 25% pluss grunnrenteskatt på 53%, så kan de også trekke 78% av investeringskostnadene fra overskuddet før skatt beregnes. I tillegg kan de trekke fra en «fri-inntekt». Dette betyr at staten i realiteten finansierer mellom 88 og 89% av investeringskostnadene til oljeselskapene. Denne ordninga er hovedårsaken til det enorme fallet i oljeskatteinntektene. Mens oljeskatteinntektene utgjorde nærmere 30% av de samla skatteinntektene i Norge for 3-4 år siden, utgjør de nå bare 6%.

Elefant eller mus
Korpfjellet, den store undersjøiske fjellformasjonen øst i Barentshavet, ble inntil denne uka utpekt til å inneholde det største oljereservoaret på norsk sokkel. Dette fjellet skulle inneholde et såkalt «Elefant-funn», men i likhet med de andre oljeboringene i Barentshavet i sommer var borehullet så godt som knusk tørt. Oljeselskapet Lundin, som er partner sammen med Statoil, falt umiddelbart kraftig på børsen med nærmere 8%. Sjøl om noen konsulentselskap som feks Rystad prøver å begrense skuffelsen, så er egentlig tørrboringa på Korpfjellet en katastrofemelding til oljeindustrien, og ikke minst til regjeringa og stortinget.
Lederne for olje-partiene, med H, Ap, Frp i spissen prøver å gjøre gode miner til slett spill. De har ingen kommentarer til dette. Det hadde nok vært et samstemt jubelbrøl om Korpfjell-brønnen hadde bekrefta de forventa oljereservene.
Desperat minister
Sist uke meldte olje- og energiminister Søviknes at regjeringa går inn for å åpne «Barentshavet nord» for oljeleting, det vil si området helt opp mot Svalbard. Her er det i følge ministeren store mengder olje. Som kilde brukes som vanlig oljedirektoratets anslag. Denne gangen 10 millioner fat. Vi er vitne til en desperat og grenseløs jakt på den siste oljen. Søviknes presenterer dette få dager etter fiaskoen med det sikre «elefantfunnet» i Barentshavet sørøst.

Oljeskatteregimet ble forsvart både av Jonas Gahr Støre og Erna Solberg i statsministerduellen på Tromsø bibliotek. Både for Ap og H, sammen med Frp er den desperate jakta på den siste olje i Barentshavet prioritet nr én, koste hva det koste vil. At de i tillegg til den enorme miljømessige risikoen de tar, også gjennomfører en økonomisk hasard, kan dessverre koste oss alle svært dyrt.
Stopp pokerspillet
Rødt krever at det statsfinansierte pokerspillet i Barentshavet må stanses umiddelbart. Den fortsatte pushinga av leteboring er det største økonomiske tapsprosjektet for staten, og dermed det norske folket noensinne.

Advertisements

Hundreogett ute

101 milliarder kr netto ble tatt ut av oljefondet, Statens Pensjonsfond Utland(SPU) i 2016. Denne oppsiktsvekkende informasjonen kom frem da årsrapport 2016 for fondet ble lagt frem 28.februar. For første gang i fondets historie tok regjeringa ut mer penger enn det ble satt inn i skatt og andre statlige inntekter fra petroleumsvirksomheten. Sjøl om avkastninga i utlandet var på hele 447 milliarder kr ble det en samlet vekst på markedsverdien av SPU på bare 35 mrd kr. For i tillegg til netto uttak på 101 mrd kr ble verdien redusert med 306 mrd kr på grunn av sterkere kronekurs i 2016. SPU som fra 2005 til 2015 har hatt en nærmest eksponensiell vekst bråstopper i 2016.

 

Med et fortsatt investeringsnivå i petroleumsvirksomheta på mellom 150 og 200 milliarder kr, kombinert med en oljepris på dagens nivå lav vekst(om noen) i produksjonsvolum, vil skatteinntektene fra petroleumsvirksomheta fortsette å være historisk lav. I 2016 var skatteinntekten, i følge SSB, bare 41,1 milliarder kr. Dette er en nedgang fra 103,7 mrd kr i 2015. I 2012 var skatteinntektene hele 228,7 mrd kr fra petrovirksomheten.

1000 milliarder kr skal de neste 12 årene brukes på investeringer i samferdel, skal vi tro Solberg-regjeringas forslag til nasjonal transportplan(NTP) 2018-2030. Det vil si omlag 83,3 milliarder kr pr år. Dersom dette blir gjennomført, noe mange riktignok trekker i tvil, vil vi oppleve samme kostnadseksplosjon i bygge- og anleggsvirksomheten som vi så i oljeservicenæringa under klondyke-tida fra 2005-2015. Det blir færre meter vei og jernbanelinjer for pengene, men desto flere milliarder kr i lommene på de store nasjonale og internasjonale entreprenørkonsernene og investeringsfondene. Solberg-regjeringa er i ferd med å iverksette en historisk sløsing med den norske nasjonalformuen i et populistisk jippo for bilistpartiet Frp, og sentraliseringspartiene V og Krf, mens de nesten tåredryppende forteller om det grønne skiftet. Høyres venner med kapitalmakta klarer neppe å skjule sine feteste smil.