Sareptas krukke?

Knallår

Uansett hvor stor avkastningene er, så er Statens Pensjonsfond Utland(SPU) i stadig sterkere grad avhengig av verdiskapinga, profitten og avkastninga som arbeiderklassen og fattigbønder utafor Norge skaper. Den samla tendensen er at på tross av fondets store vekst har avkastninga de siste 4 årene gått ned fra 692 milliarder kr i 2013 til ca 330 i 2016. 2015 var første året der avkastninga for SPU var større enn bidraget fra staten. Dette forsterkes i 2016 og 2017. Dette er det store politiske, moralske spørsmålet vi må sette på dagsorden. Dette er langt viktigere enn om SPU faktisk noen gang vil dekke pensjonene i Norge. SPU gjør at Norge i stadig sterkere grad blir knytta stadig til, og avhengig av, den aggressive utbyttinga av arbeiderklassen og fattigbønder. Og ikke minst kommer dette til uttrykk gjennom den stadig tettere symbiosen med USAs verdensomspennende militæraktivitet.

img_0696

Journalist i Nordlys, Ylva Schwenke, skreiv artikkelen «Coop, oljefondet og ungdommen» 30.desember. http://nordnorskdebatt.no/article/coop-oljefondet-ungdommen

Der oppfordra hun, særlig 50-60-åringene, om å huske hvorfor oljefondet ble etablert i 1990. Hun skreiv blant annet: «Det er et statlig fond som skal sikre kommende generasjoner et sikkerhetsnett når olja en gang tar slutt. Dette konseptet er noe representanter fra hele det politiske spekteret burde enes om, og at er en gode idé. For det å ha noe å leve av når vår primære inntektskilde bokstavelig talt tørker opp er absolutt nødvendig for hele nasjonens framtid.» Ylva Schwenke pekte også helt riktig på at regjeringas uttak på 265 milliarder kr i 2017 «er det største noen gang, og langt større enn vi for få år siden trodde Norge ville bruke.» Sjøl om hun ikke gikk særlig i dybden på oljefondets oppretting eller dets historie, så er hennes oppfordring om å sette seg inn i hva oljefondet er for noe, er noe jeg absolutt slutter meg til. Oljefondet, politikken bak det, og ikke minst hvordan det har utvikla seg, har fått alt for liten offentlig oppmerksomhet og debatt.
På Norges Bank Investment Management (www.nbim.no) kan vi daglig følge telleverket som viser hvordan millionene og milliardene strømmer inn og ut av oljefondet. Fra de første 46,3 milliarder kronene ble satt inn i fondet i 1996, for 21 år siden, har det vokst til at det ved dette årsskiftet har en (papir)verdi på 7 550 milliarder kr. Dette er verdens største enkeltfond. Fra etableringa i 1990 til 1996 ble det ikke overført penger til fondet. Da var neppe noen som forestilte seg at fondet, som nå kalles Statens Pensjonsfond Utland(SPU), skulle bli så stort. Da handlingsregelen om at maks 4% avkastning skal tas inn i statsbudsjettet ble vedtatt av Stortinget i 2001, hadde fondet en verdi på mellom 5 og 600 milliarder kr. Grunnkapitalen av fondet skulle ikke røres. Mens 4% av 600 mrd kr er 24 mrd kr så er 4% av 7500 mrd hele 300 mrd kr. Sjøl om statsbudsjettene har økt, så utgjør sjølsagt 300 mrd kr relativt sett svært mye mer er 24 mrd gjorde i 2001. Solbergregjeringas oljepengebruk med 265 mrd kr i 2017 er altså hinsides alle vurderinger som ble gjort av Stortinget i 2001. Om det likevel er fornuftig å gjøre det, skal jeg la ligge i denne omgang. Men det er i alle fall et signal om at det er svært viktig for befolkninga i Norge, ikke minst de som tror at pensjonene er trygge og vil bli finansiert av oljefondet, å skaffe seg innblikk i hva Statens Pensjonsfond Utland (SPU) egentlig er. Hvorfor er fondet blitt så stort, og hvor stort er det egentlig? Hva er det som gjør at det vokser,- og krymper, for det skjer faktisk også.
Det er fire hovedbidragsytere til fondet. 1. Petroleumsskatten fra oljeselskapene, 2. Statens direkte eierandeler (SDØE) som forvaltes av det helstatlige selskapet Petoro as. 3. Avkastninga på investeringene i utlandet. 4. Valutakursendringer(olje prises i am.dollar.) I tillegg utgjør administrasjonen av fondet en kostnad på 3-4 milliarder. Statens uttak fra fondet bidrar også til reduksjon av verdien. SDØE er langt mindre i dag enn frem til 2001 da Statoil, som til da hadde administrert SDØE ble delprivatisert. Samtidig ble 21,5 % av SDØE solgt til det delprivatiserte Statoil og Hydro.

img_0695

Det har vært en nærmest eksponentiell vekst av SPU fra 46,3 mrd i 1996 via 1000 mrd i 2004, 2000 mrd kr i 2007, 3000 mrd kr i 2010, 4000 mrd kr i 2012, 5000 mrd i 2013, 6000 mrd kr i 2014 og 7000 mrd kr i 2015, og nå ca 7500 milliarder når vi går inn i 2017. Kortere og kortere tid mellom hver tusen millard kr som har blitt passert. Men har dette blitt en utømmelig Sareptas krukke? Ser vi på den samla veksten kan man nesten få et slikt inntrykk, og ikke minst hvis veksten fortsetter. En nærmere kikk på faktorene som bidrar til fondets verdi imidlertid helt nødvendig. Da er mønsteret disse 20 årene noe helt annet enn kontinuerlig vekst. De årlige variasjonene er store, til dels dramatisk store, og uforutsigelig.

Det mest variable er valutakurssvingningene. Fra 2013 til 2015 har dette bidratt til en vekst på 1700 mrd kr, for 2016 ligger an til negativ virkning på 560 mrd kr. Også tidligere har det vært store årlige utslag. Totalt utgjør valutakursendingene 1300 mrd kr av SPU. For å beregne dollar-verdien det internasjonale markedet må den beregnes i forhold til (7500 – 1300)=6200 mrd kr.

img_0694

Oljeproduksjonen i Norge er idag halvert fra toppåret 2001. Men på grunn av oljeprisøkninga utover 2000-tallet til maksprisene i 2008 bidrog det likevel at skatteinntektene økte fra 100 mrd kr i 2001 til rekordåret 2008 med 384 mrd kr. Kombinasjonen fra 2014 av lave oljepriser, lavere produksjon, samtidig som investeringene fortsatt er historisk høye på nærmere 200 mrd kr, har gjort at skatteinntektene og bidraget fra Petoro as har falt dramatisk. For 2015 var de falt til 42 mrd kr, og for 2016 videre til så vidt over 30 mrd kr. I tillegg var uttaket i statsbudsjettet så stort at i 2016 vil det for første gang i historia ser det ut til å bli et netto negativt bidrag fra staten til SPU på ca 75 milliarder kr. For 2017 ser det negative bidraget fra staten til å bli svært mye større, kanskje over 200 milliarder kr.
Års- og kvartalsrapportene fra NBIM, som er hovedkilden i artikkelen, har de siste årene hatt sterk fokus på å presentere avkastningene på investeringene, særlig i eiendom. Sjøl om eiendomsinvesteringer utgjør knapt 5% av de samla investeringene, så løftes disse frem. Det er her den prosentvise avkastninga er størst, og et sterkt uttrykk for finansialiseringa i kapitalismen internasjonalt, på samme måte som i Norge. Også media har et voldsomt fokus på de «spektakulære» eiendomskjøpene i luksusstrøk i London, Paris og New York. Nesten 60% investeres i statlige fond og omlag 40% i aksjer i selskap. Og det har altså vært en halvering av den samla avkastninga fra 2013 til 2016.

img_0697

 

Advertisements

Barentshavet under angrep

3.september setter riggen “Transocean Spitsbergen” på oppdrag fra Statoil borekrona ned i havbunnen på brønnen “Ensis” 42 km, en maraton, utafor Nordkapp. Dette er det nærmeste oljeboringa har vært fjæresteinene i Norges snart 50 år gamle historie som oljenasjon! I det fatale “Goliat-forliket” på Stortinget i 2009 ble grensa for leteboring flytta fra 50 til 35 km fra Finnmarkskysten!

I fjæresteinene

Denne rekordnære boringa skjer vel 2 uker etter at en hel verden har sett sykkelrittet Arctic Race of Norway på TV2 i det fantastiske landskapet i området. Spektakulære bilder av flere av Europas største fuglefjell, og kystnære rike fiskeområder har gått over skjermene. I timelange sendinger har dette blitt vist fram som uvurderlig reklame for turistnæringa i årene fremover.

Den samme riggen har tidligere i sommer gjennomført boring for Statoil på Apollo-brønnen på 74ºN, sørøst for Bjørnøya. Så langt nord har det aldri tidligere vært gjort offshore oljeleiting. Boringa var svært omstridt, og politimester Ole Sæverud satte inn politistyrker for å fjerne Greenpeace-skipet “Ezperanza” fra området i begynnelsen av juni etter at borestarten var hindret i noen dager. Heldigvis var borebrønnen tørr, på tross av at Statoil hadde store forhåpninger om å finne olje, siden brønnen ligger like nord for Westing-Central, der det østerrikske selskapet OMV påviste olje i 2013.

Ved russegrensa

Mot delelinja med Russland, i Barentshavet sørøst, pågår intens seismikkskyting i sommer med 7-8 skip. Området er åpnet etter at den russiske Dumaen, noe motvillig, ratifiserte delelinjeavtalen og konsekvensutredninga for Barensthavet sørøst ble vedtatt av Stortinget i juni 2013. Allerede en måned etter ratifiseringa, og dagen etter den trådte i kraft, var det første norske seismikkskipet igang den 8.juli 2011. Norge har iverksatt en svært offensiv, og aggressiv, kartleggingsvirksomhet for å komme igang så raskt som mulig med leiteboring tett opptil grensa. Blant annet for å sikre seg retten til å utvinne de eventuelt grenseoverskridende feltene. I et vedlegg til avtalen er samme prinsipper som mellom Norge og Storbritannia i Nordsjøen lagt til grunn; Nasjonen som finner olje/gass får retten til utvinning, men den andre nasjonen skal ha salgsverdien av det som er beregna å være på sin side av grensa. Blir man ikke enig om fordelinga, skal en voldgiftsdomstol avgjøre saka.

Olje foran fisk

Den omfattende seismikkskytinga har medført umiddelbart og dramatisk fall i fiskefangstene i området. Et svært godt og viktig fiskeri falt på svært kort tid med opptil 80%, med store økonomiske tap for fiskerne i Øst-Finnmark, og fiskeindustrien mangler råstoff til sin virksomhet. Både fiskerne og fiskekjøperne har protestert kraftig på konsekvensene av seismikkskytinga, og de har også fått faglig støtte for sin argumentasjon fra forskere ved Fiskeriforskningsinstituttet i Bergen. Det er dokumentert at fisk skremmes over store avstander, og at larver (som ikke kan rømme) blir drept. Men myndighetene lar seismikkskytinga fortsette ufortrødent.
Regjeringa og et nærmest samlet Storting lar petrokapitalen ha fullstendig fortrinn framfor den evigvarende fiskerivirksomheta, som er det helt avgjørende grunnlaget for bosettinga langs kysten og fjordene i Finnmark.
En utblåsing eller annet utslipp fra brønnen “Ensis” vil i uvær fra nord og nordvest bruke noen få timer før det når fjæresteinene i Norges mest fantastiske landskap! Kan vi finne oss i denne virksomheten?

Varig stans på Johan Castberg

Pressemelding fra Troms Rødt

CO2-alarm over Svalbard.
Rødt krever full stopp på “Johan Castberg”.

I dag melder Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) at det for første gang er målt over 400 ppm CO2 i atmosfæren over Svalbard i over 5 måneder på rad. Det er dermed svært stor sjanse for at 2gradersmålet for global oppvarming overskrides.
Stortingskandiat for Troms Rødt, Jens Ingvald Olsen krever at regjeringa ikke gir etter for oljeselskapenes press for at den foreslåtte skatteskjerpelsen for oljeinvesteringer skal trekkes.
– Jeg ser det som svært positivt at Statoil idag melder at de utsetter beslutning om utbygging av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet, sier jens Ingvald Olsen. – Samtidig mener jeg at oljeskatten må skjerpes ytterligere,  dersom CO2-trusselen skal tas på alvor, hvis investeringene i ny oljeproduksjon reduseres tilstrekkelig.
– Det er svært viktig at regjeringa ikke gir etter for presset fra oljeselskapene og deres lobbyister om å fjerne den lille skatteskjerpelsen i petroleumsskatteloven.
– Stortingskandidat Jens Ingvald Olsen, Troms Rødt sier det ikke minst er nødvendig at SV og miljøvernminister Bård Vegar Solhjell setter foten markant ned, og tydelig avviser at regjeringa vil gå tilbake på den foreslåtte skatteskjerpelsen.

For ytterligere kommentarer:
Jens Ingvald Olsen, tlf 95089042