Tvangspartiene

img_0799Regionreformen er Venstres og Krfs ektefødte barn. Den kom til verden som et resultat av kommunereformen som Høyre og Frp er i ferd med å tvinge igjennom. Stortingsrepresentant Geir Toskedal, som er Krfs talsmann i saka uttrykte det på denne måten til NTB, gjengitt i Klassekampen lørdag 25.februar: «-Dette har V og Krf forhandlet inn i avtalen med regjeringspartiene. Skulle de få sin kommunereform, så har vi vår regionreform, og det står vi sammen om, sier han.» Samtidig som 13 kommuner skal tvangssammenslås, skal det samme skje med fylkene Hedmark/Oppland, og de tre nordnorske fylkene skal deles i to regioner. Venstre, Krf, Høyre og Frp la med stor stolthet frem sitt reformprosjekt 24.februar. På en måte er dette ganske modig gjort når både Venstre og Krf er på veg ned mot, og delvis under sperregrensa. Fylkestingene og fylkeskommunene har ikke det beste renomeet ute blant folk. Dårlige veger, båter og busser som ikke kommer og går når de skal, sentralisering av videregående skoler er kanskje det som ofte blir knytta til fylkeskommunen.

Nedrigginga av fylkeskommunens oppgaver har pågått lenge, og de to regjeringspartiene har jo som erklært mål at fylkeskommunen som forvaltningsnivå skal legges ned; Norge skal bare ha stat og store kommuner. Som en del av dette arbeidet kom stortingsmeldingaom regionreformen fra regjeringa i april 2016. Dette dokumentet på omlag 70 sider, og som er blitt herostratisk berømt, er grunnlaget for en av de mest omfattende endringene av den norske samfunnstrukturen. Essensen i dokumentet er at Solberg-regjeringa (sammen med V og Krf) har som mål at det skal bli 10 regioner i stedet for 19 fylker. Det er ingen utredninger, forslag eller forpliktelser når det gjelder hvilke nye oppgaver disse regionene skal få overført fra staten. Nei, det skal utredes senere. Nå har da det historiske skjedd, som følge av dette, at befolkninga står opp og vil kjempe for fylkeskommunen, også i Troms!

Fram til nå har Frps fylkestings- og stortingsrepresentanter benyttet enhver anledning til å proklamere nedlegging av fylkeskommunen. Men sjøl i Frp er det nå uro for folkemeninga om saka. Det er tydelig at de begynner å få kalde føtter for å miste stortingsplassene sine i Troms. Saksordfører på Stortinget for kommune- og regionreformen, Helge André Njåstad(Frp), er sterk talsmann for avtalen som er inngått om tvangssammenslåingene. Under sitt partibesøk i Tromsø er det tydelig nødvendig å forsøke roe gemyttene. Til NRK/Troms, 3.mars sier han at nyoppdelinga av Nord-Norge kanskje ikke blir vedtatt i Stortinget sammen med kommune- og regionreformen denne våren, men utsatt til senere. Så spørs det om dette forsøket på å berolige og mørne befolkninga hjelper stort.

Å gå i spissen for tvangssentraliering har aldri vært noen god politisk sak i Norge. Heller ikke i de urbane områdene er dette en vinnersak. For oss i Rødt er det svært viktig å bidra i kampen for god og nær folkevalgt styring både i kommunene og i fylkene. De omfattende kommune- og fylkessammenslåingene bidrar til en sterk negativ utvikling der avstanden fra befolkninga til de styrende politikerne blir mye større.

SVs store ego

Av Jens Ingvald Olsen, stortingskandidat Rødt Troms

 

 

Image

 
SVs miljø- og klimapolitiske talsmann, Lars Egeland har en klassisk kommentar i Klassekampen tirsdag, der mantraet er at SV er “the one and only” i klima- og miljøpolitikken. Når jeg påpeker åpenbare fakta (KK lørdag 23/6) i den perioden SV har vært regjeringsparti, så trekker Egeland hovedfiende-kortet, og at “Jens Ingvald Olsen varsler at Rødt først og fremst vil slåss mot SV..og hindre at SVs T.K.Fylkesnes blir stortingsrepresentant fra Troms.  Dette er virkelig lavmål fra Egeland. SV har ikke hatt stortingsrepresentant fra Troms siden 2001. I Tromsø, der halve befolkninga i Troms bor, har Rødt vært større enn SV i mange år, men i fylket som helhet har SV pt fortsatt noe større oppslutning. Rødt har en helhetlig klima- og miljøpolitikk,  som kan leses i dokumentet “Fornybar framtid”. Rødt har i mange år fokusert på petroleumsvirksomhetas påvirkning både på klima og miljø, men også på den stadig mer dominerende (og skadelige) posisjon i den norske økonomien.  Sjølsagt er det riktig av oss i Rødt å synliggjøre denne utviklinga, og også stille hele regjeringa til ansvar. Egeland liker dårlig at  Rødt påpeker den enormt store risikoen kappløpet mot Polhavet innebærer, at oljefondet er firedoblet, at investeringene har økt med over 100%, og at SV har vært i regjering i de 8 åra denne utviklinga har pågått. Vi burde visstnok holde kjeft. 
På den andre siden er det ikke til å unngå å reflektere over hvordan SVs Lars Egeland tillater seg å framstille sin nærmeste samarbeidspartner og regjeringskollega, AP som en klima- og miljøversting.