567 bomber over Libya

Om lag 700 mennesker, – menn, kvinner og barn, drukna utafor Libya i Middelhavet, på veg mot Italia og Europa. Flyktninger fra en rekke land i Afrika, Midt-Østen og Asia har de siste åra reist til Libya i desperate forsøk på å komme bort fra ulevelige forhold i sine hjemtrakter. Flere tusen, og i et økende antall har havna i døden i stedet for at de fikk et bedre liv. Kyniske menneskehandlere og kriminelle organisasjoner utnytter deres fortvilte situasjon og presser store pengebeløp av dem, før de blir sendt på dødens skip. Mange blir redda av handelsskip og italiensk kystvakt. Island et av landa som har sendt kystvaktskip for å redde flyktninger i havsnød. Men den norske regjeringa klarer ikke å bistå; I følge statssekretær Jøran Kallemyr(frp) i justisdepartementet på NRK/TV søndag 19.april er de blant annet bekymret for at flyktninger skal fryse i hjel på dekket, dersom Norge sender båter til Middelhavet! Humaniteten er som vi skjønner grenseløs fra regjeringas side.

For nøyaktig fire år siden deltok Norge med 6 F16-fly i en intens bombing av Libya. Dette var en krigsdeltakelse som ble vedtatt via SMS 19.-20.mars 2011 etter initiativ fra statsminister Jens Stoltenberg. Alle stortingspartiene støtta krigsdeltakelsen. USA, som leda Natos krigføring, ga sterk honnør til Norges innsats…og Jens Stoltenberg har blitt generalsekretær i Nato. Norges svært aktive deltakelse var eksepsjonell, noe som er dokumentert i flere rapporter seinere. I «Klassekampen» kunne vi for eksempel under overskriften: «Bombet der ingen turte», lese dette 13.mars 2013:

«Mellom 1945 og 2011 har norske fly bare sluppet seks bomber mot fiendtlige mål. I krigen mot Libya skulle dette endre seg: I løpet av få måneder slapp norske F-16 kampfly 567 bomber – nesten ti prosent av det totale antallet bomber i hele Nato-operasjonen.

Men der andre land hadde politiske begrensninger, gikk Norge i front med å påta seg sensitive bombeoppdrag i den innledende fasen av Natos operasjon mot Libya i mars 2011. Det bekrefter Oberstløytnant Dag Henriksen, sjef for Luftmaktsavdelingen i Trondheim:

– Norge har begrenset erfaring med å stå i fremste rekke, men i Libya var Luftforsvaret villig til å påta seg oppdrag menge andre nasjoner ikke ønsket å ta, sier han til Klassekampen.»

Libya ble smadret som stat, og ble umiddelbart arnested og våpenarsenal for en rekke separatistiske og religiøse terrororganisasjoner. IS har blant annet et sterkt fotfeste i Libya nå. Flyktningetransport og menneskehandel som ender med drukning i Middelhavet har blitt en sentral forretningsvirksomhet for disse. Onsdag 22.april kan denne kommentaren leses i DN: http://www.dn.no/meninger/kommentarer/2015/04/22/2158/P-innsiden/bombene-over-libya

Statssekretær Kallemyr har satt oppsiktsvekkende standard for regjeringas vurdering av Norges ansvar og rolle, etter at Norge har vært sentral aktør for etableringa av dagens forhold i Libya. Man skal kanskje ikke vente annet fra det holdet. Men hvor er resten av Stortinget? AP, SV, SP, V, H, Krf og Frp sa alle sammen ja til bombekrigen mot Libya. SMS brukes kanskje ikke så mye lenger, men det er vel fortsatt muligheter for å bli enige om kraftfulle vedtak.

Advertisements

Donald Duck-reingjøring i fylkeskommunen

Bilde2 Nordlys om PiaNordlys 18.juni 2014

Av Frode Bygdnes og Jens Ingvald Olsen, Rødts fylkestingsgruppe

Uten at det finnes protokoll fra fylkesrådets behandling eller annen skriftlig dokumentasjon på lovlig vedtak for advokatanskaffelsen, har tidligere fylkesrådsleder Pia Svensgaard kvittert for utbetaling av tilsammen 5,2 millioner kr eks. moms fraTroms fylkeskommune til Advokatfirma Selmer, Oslo. Siste faktura, som var på ca 3 mill kr ble kvittert 19.desember 2013, en uke etter at hun hadde meddelt fylkestinget om fylkesrådets avgang!

Store deler innholdet i de 5 delfakturaene er nå offentlig, og det er virkelig oppsiktvekkende informasjon som kan leses av disse, på tross av bare stikkordsmessige beskrivelser av oppdragene som er fakturert.

Hele 10 advokater har i større og mindre grad jobbet på oppdrag fra Pia Svensgaard, der adv. Roy Slettvold har leda arbeidet(for 3000 kr/t). Og det er ikke bare oppdrag direkte retta mot det rettslig nedsatte granskingsutvalget under ledelse av adv. Leiv Nergaard som har vært utført. På tross av at bedriftsforsamlinga i Troms Kraft har egen valgkomite under ledelse av Håvard Kyvik Gulliksen (H), så var det adv Slettvold som rekrutterte det nye styret i Troms Kraft i sept 2013. Tre advokater var også involvert i å lage svar for Svensgaard på interpellasjonen undertegnde hadde i fylkestinget 15.okt 2013!

Bukken og havresekken

Men kanskje enda mer alvorlig, så tyder svært mye på at det var advokatene hos Selmer som utarbeida begrunnelsen som fylkesrådslederen ga til kontrollutvalget for hvorfor ikke ordinære anskaffelsesprosedyrer ble fulgt da nettopp advokatfirma Selmer fikk oppdraget! Sjøl om det er ansatte i staben hos fylkesrådet som står oppført som saksbehandlere er det en alvorlig svikt hos kontrollutvalget at de ikke har sammenholdt fakturaene som viser mange advokattimer som kan relateres til anskaffelsesprossessen.

Fylkestinget i Troms skal inneværende uke behandle kontrollutvalgets rapport. Men hverken Pia Svensgård, hennes fylkeråd, administrasjonen eller nåværende fylkesråd Fusdahl har noe å frykte.

Dersom fylkestinget følger kontrollutvalgets innstilling, noe som ikke er usannsynlig, vil dette bli en historisk Donald Duck-reingjøring; All skitt sopes under teppet!

 

Rettslige skritt nødvendig

Rødt mener fylkestinget i stedet bør gjøre vedtak der fylkesordfører Knut Werner Hansen (ap), som fylkestingets fremste tillitsvalgte, gis i oppdrag å få vurdert om det er grunnlag for rettslige skritt overfor det tidligere fylkesrådet Svensgaard og fylkesrådets stab, som har vært involvert i saka. Dette for vurdering av mulig grov uforstand i tjenesten, og omfattende misbruk av offentlige økonomiske midler.

Nord-Troms tingrett beslutta iverksetting 4.juli 2012 av rettslig gransking av 6 ulike saksfelt i det som er kjent som Troms Kraft-skandalen, etter felles oppfordring fra begge eierne, både Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. På tross av dette inngikk fylkesrådsleder Pia Svensgaard avtale med advokatfirma Selmer om bistand under den rettslige granskinga. Dagens Næringsliv omtalte dette engasjementet i okt 2012, men det ble først høsten 2013 offentlig kjent hvor omfattende dette engasjementet var. Blant annet etter at Rødt i fylkestingets oktobersamling hadde interpellasjon om dette, noe som også medførte den etterfølgende kontrollutvalgssaka.

Fra Rødt beklager vi svært sterkt at kontrollutvalget, på tross av all dokumentasjon som er skaffet fram, og ikke minst innholdet i denne dokumentasjonen, ender opp med en konklusjon der fylkesrådet blir bedt om gå gjennom reglementene for å se om de er mangelfulle!

Kontrollutvalgets konklusjon er også et sterkt eksempel på konsekvensen av den parlamentariske styreformen i fylket; Når fylkesrådet Svensgaard allerede har gått av, får slike alvorlige saker ingen konsekvenser! Dette forsterkes av at det nye fylkesrådet Fusdahl heller ikke vil til bunns i saka.

Skal aldri skje igjen?

Partiet Høyre var jo sentral i begge fylkesrådene, og andre parti i dagens fylkesråd har også vært i søkelyset i Troms Kraft-granskinga, og er kanskje ikke så veldig interessert i at reingjøringa blir grundigere. I fylkesrådets svar på kontrollutvalgets henvendelse 11.02.2014 der de ber om fornya vurdering av adv. Selmers habilitet da svenske Jämtkraft kjøpte 1/3 av Skibotn og Lavka kraftverk, vises den manglende interessen. Fung. fylkesrådsleder Ivar B. Prestbakmo (Sp) svarer:

«Fylkesrådsleder konstaterer at granskingsrapporten vurderer salget til å være i strid med industrikonsesjonsloven, og at advokatfirmaet Selmer har hatt en rolle i dette salget, men finner det ikke riktig å gjennomføre en ny vurdering nå.» Prestbakmo oppgir to grunner; manglende ressurser til å prioritere dette, samt at advokaten har avslutta oppdraget (!).

Kontrollutvalget konkluderer derfor, typisk nok, men etter vår vurdering svært beklagelig: «Når det gjelder om man senere skulle/burde ha foretatt en ny vurdering (av habiliteten; min anm), har kontrollutvalget vurdert saken så spesiell at saken vanskelig kan ses å ha noen overføringsverdi til senere saker. I forhold til rutiner og senere regeletterlevelse, kunne derfor ikke kontrollutvalget se at videre undersøkelser var formålstjenelige. Advokatfirmaet Selmer hadde videre avsluttet sitt oppdrag og spørsmålet hadde derfor ikke lenger noen aktuell interesse.»

Fylkestingets vedtak ble som forutsagt av oss. Rødt og 1 av SVs 2 repr. stemte for Rødts forslag, og kontrollutvalgets innstilling ble vedtatt. 35 mot 2 for å feie dette grove misbruket av 5,2 millioner kr under teppet!

Stopp ressursranet i nord

Under slagordet «JA til Nord-Norge» har førstekandidatene til SV i landsdelen presentert en kontrakt med velgerne om hva de skal jobbe for i neste stortingsperiode. Rødt stiller seg bak hovedpoengene i kontrakten, og er veldig glad for at SV gjør dette på tross av at regjeringa de er en del av har ført en politikk som står i total motsetning til dette i snart åtte år.
 
Førstekandidaten for SV i Finnmark sier at kunnskapsinnhentingen til forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten viser at det er langt flere arbeidsplasser, både fremtidige og nåværende, innen fiskeri og reiseliv enn det er i oljenæringen. Videre sier hun at landsdelen har blitt en ny arena for kamp om ressursene. – Løsningen på landdelens problemer ligger ikke “å skvise ut de siste dråper olje” eller mineraler. SV mobiliserer for en politikk der det er nordnorske drømmer, og ikke Shell som skal avgjøre, sier hun.
 
Vi som er førstekandidater for Rødt i de samme tre fylkene er enige og stiller oss helhjertet bak en slik mobilisering. En forutsetning er at kampanjen gjøres om til en faktisk, positiv og bred kampanje for Nord-Norge og ikke for noe enkelt parti. Vi mener at det er viktig å invitere flere til å være med, slik at det kan bli en bred, folkelig mobilisering. Bare det kan fungere.
 
I fjor høst, etter Røkkes utblåsing i NRKs Brennpunkt, ble kampanjen «Gjenreis KystNorge – tilbakefør fiskeressursene» startet. Den fikk raskt stor oppslutning fra folk i hele landsdelen, og i januar i år ble den registrert som organisasjon. Det vil være naturlig å invitere både denne organisasjonen, Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, den nystartede “Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver” og andre organisasjoner på grasrota til å bli med i en slik kampanje. Sammen med lokale partier, fagbevegelsen og deler av næringslivsorganisasjonene i landsdelen, kan dette skape en veldig viktig og positiv utvikling av landsdelen. Bare en slik allianse vil ha styrke til å stå opp mot storkapitalens ressursplyndring både i hav og på land.
 
Regjeringa har nettopp gjort tilbaketog når det gjelder innstramming i leveringsplikten til trålerne, på tross av at alle kystkommunene som har uttalt seg ønsker dette. Det viser at regjeringa verken har politisk mot eller vilje til å forsvare kystbefolkningens interesser mot Røkke eller annen trålerkapital. Jurist og fiskeriekspert Petter Ørebech i Tromsø sier at fiskerimyndighetene i alle år har brutt sine egne lover med kvotehandel. Han henviser til at fordeling av kvotene skal skje ved politiske vedtak, men at de i praksis blir solgt til høystbydende. Det medfører færre arbeidsplasser og bidrar til avfolking på kysten.
 
I kappløpet om utvinning av viktige mineraler står nordnorske lokalsamfunn i fare for å stå igjen med minimale inntekter, men med store miljømessige ødeleggelser. Eksempler på dette er Repparfjord og Kirkenes der det er  reist kamp mot bruk av miljøskadelig sjødeponi for gruveavfallet. Kautokeino kommune har reist en viktig kamp for de samiske næringsinteressene mot gruvekapitalens ønske om gullutvinning ved den gamle kobbergruva i Biedjovagge. Åpningen av nye områder i Barentshavet for oljeleting viser også at det ikke finnes motforestillinger hos de sentrale myndighetene når det gjelder et av verdens største spiskammers.
 
Alt dette og mer til viser at det trengs et Nord-Norgeopprør. Et slikt opprør trenger talsmenn og kvinner på Stortinget fra nord som kan stå uavhengig av mulige regjeringskonstellasjoner, og fronte denne kampen. Vi vil bidra alt vi kan både i valgkampen og etterpå sammen med både SV og andre til å sette dette på dagsorden. Bare på denne måten kan folk i Nord-Norge legge sine egne premisser for utviklinga av landsdelen som de sentrale myndighetene og storkapitalen inntil nå har lagt føringene for.
 
Rødt sine 1. kandidater i stortingsvalget
 
Ingeborg Steinholt, Nordland, Jens Ingvald Olsen, Troms og Synnøve Thomassen, Finnmark

 

SVs store ego

Av Jens Ingvald Olsen, stortingskandidat Rødt Troms

 

 

Image

 
SVs miljø- og klimapolitiske talsmann, Lars Egeland har en klassisk kommentar i Klassekampen tirsdag, der mantraet er at SV er “the one and only” i klima- og miljøpolitikken. Når jeg påpeker åpenbare fakta (KK lørdag 23/6) i den perioden SV har vært regjeringsparti, så trekker Egeland hovedfiende-kortet, og at “Jens Ingvald Olsen varsler at Rødt først og fremst vil slåss mot SV..og hindre at SVs T.K.Fylkesnes blir stortingsrepresentant fra Troms.  Dette er virkelig lavmål fra Egeland. SV har ikke hatt stortingsrepresentant fra Troms siden 2001. I Tromsø, der halve befolkninga i Troms bor, har Rødt vært større enn SV i mange år, men i fylket som helhet har SV pt fortsatt noe større oppslutning. Rødt har en helhetlig klima- og miljøpolitikk,  som kan leses i dokumentet “Fornybar framtid”. Rødt har i mange år fokusert på petroleumsvirksomhetas påvirkning både på klima og miljø, men også på den stadig mer dominerende (og skadelige) posisjon i den norske økonomien.  Sjølsagt er det riktig av oss i Rødt å synliggjøre denne utviklinga, og også stille hele regjeringa til ansvar. Egeland liker dårlig at  Rødt påpeker den enormt store risikoen kappløpet mot Polhavet innebærer, at oljefondet er firedoblet, at investeringene har økt med over 100%, og at SV har vært i regjering i de 8 åra denne utviklinga har pågått. Vi burde visstnok holde kjeft. 
På den andre siden er det ikke til å unngå å reflektere over hvordan SVs Lars Egeland tillater seg å framstille sin nærmeste samarbeidspartner og regjeringskollega, AP som en klima- og miljøversting. 

 

Er SV bare delvis med i regjeringa?

 

ImageI de 8 årene SV har vært regjeringsparti har olje/gass-virksomheta blitt en mer dominerende del av norsk økonomi og samfunn enn noen gang siden første oljefunn ble gjort i 1969.
Oljefondet har økt fra 1000 milliarder kr til over 4000 milliarder med SV i regjering. Investeringsnivået har økt fra 100 mrd kr i 2005 til 213 mrd i 2013. For annen industri investeres det for ca 40 mrd i 2013.   Det er nettopp i SVs regjeringsperiode oljeletingsselskap har hatt den svært gunstige refusjonsordninga der staten betaler 78% av letekostnadene. SV har hatt finansministeren i fire av regjeringsårene. Fra et nivå på 0,5 milliard pr å i 2005 til de siste 3 årene mellom 9 og 10 mrd kr har disse selskapene et sugerør i statskassa som til og med barnehagebaronene kan drømme om. Et lite leteselskap som North Energy AS, med 40 ansatte, fikk i 2012 hele 511 mill kr. Da blant annet undertegnede for snart 3 år siden satte søkelys på disse “monstersubsidiene”, lovte SV v/Inga Marte Thorkildsen, blant annet i intervju i Klassekampen at SV skulle foreslå endringer. Men nei, forslaget kom ikke, og alt fortsetter som før. En marginal skatteskjerping for investeringer, der staten ikke lenger skal betale 91% av oljeinvesteringene, men “bare” 89% har riktignok ført til ramaskrik hos de ekstremt profitthungrige oljeselskapene, men når annet næringsliv får dekt 28% av sine investeringskostnader, faller det på sin egen urimelighet.
Barentshavet er nå åpnet i sin helhet for oljeboring – helt fra 35 km ved Finnmarkskysten til nordkanten av Bjørnøya (74,5 gr N), og mot øst helt til den nye russegrensa. Oljefeltet Goliat utafor Finnmarkskysten har SV velsignet for produksjon. Petrokapitalen har fått oppfylt sine våteste drømmer.  
I det svært sårbare Arktis, i matfatet Barentshavet, i en situasjon med rekordhøye CO2-målinger over Svalbard, og 2-gradersmålet dunster bort i oljedampen, er det på sett og vis ikke rart at Lars Egeland, miljø- og energipolitisk talsmann for SV i Klassekampen fredag 21.juni ber om at søkelyset ikke settes mot SV. Han vil heller ha søkelyset mot de partiene som er enda mer uhemma i sin iver for raskest mulig å hente opp det som måtte finnes av norske petroleumsressurser. Jeg må dessverre skuffe Egeland og SV. SV kan ikke lenger late som de bare er litt med i en regjering som til de grader prioriteter petrovirksomheta framfor all annen næringsvirksomhet.