Torskemilliarder til Frogner

https://www.nordlys.no/fiskekvoter/fiskeripolitikk/fiskeri-og-havbruk/milliardverdier-som-bor-komme-kystbefolkningen-til-gode-blir-overfort-til-sokkrike-tralereiere-pa-frogner/s/5-34-608781

http://www.itromso.no/nyheter/2017/04/27/Nergård-kjøpes-opp-–-Vil-ta-selskapet-enda-et-stort-steg-videre-14647088.ece

Det har det på nytt skjedd et eierskifte. Stangfamilien har nå solgt seg ut av Nergård Invest as. Aksjene er solgt til selskapet bak nest største eier(27%), Cuxhafen Rederei, det islandske selskapet Samherji, og til Norsk Sjømat as som eide 40 % i Nergård as. Den nye eierkonstellasjonen er at Norsk Sjømat as (Ålesund) eier 60,1% og Samherji (Island) 39,9% i Nergård as. (Oppdatert pr 28.04.2017)
Jeg har laga oversikt over eierstrukturen i Havfisk as og Nergård as. Tre personer i familien Møgster i Austevoll kontrollerer Lerøy Seafood Group ASA som nå eier Havfisk as, og To-tre personer i familien Stang på Frogner kontrollerer Nergård as. Dersom Sandberg får gjennom sitt forslag om å oppheve pliktene til torsketrålerne får disse milliardverdier “til odel og eie”, sjøl om det formelt er en tidsbegrensing. Fiskeriminister Per Sandberg prøver å sementere en forestilling om at disse trålrederiene “eier” kvotene, ved å henvise til grunnloven §97 (om tilbakevirkende kraft) og EMK (den europeiske mennekerettskommisjonen) om privat eiendomsrett.

Havfisk as er trålerrederidelen av det tidligere Norway Seafood as. Tidl fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen(ap)  ga Røkke tillatelse til å skille ut trålerne i et eget selskap. Røkke fikk da bygd de tre giganttrålerne, Gadus Poseidon, Gadus Neptun og Gadus Njord, hver på 3441 tonn. Dette er fryse- og fabrikkskip som aldri vil kunne operere som ferskfisktrålere. En fjerde Gadus-tråler er under bygging. De gamle hurtigrutene var på om lag 2500 tonn. Faktum er at det aller meste av pliktkvotene til Havfisk as fiskes at de tre “slagskipene”. Disse generer store inntekter mens industribedriftene på land går med underskudd (iflg regnskapene).

Røkke (Aker Invest as) solgte i 2016 både Havfisk as og Norway Seafood as til Lerøy Seafood Group as. Lerøy Seafood Group as løste ut alle mindretallsaksjonærene i okt 2016 etter at de hadde fått kontroll over 90% av aksjene i Havfisk as. Verdt å merke seg at forslaget fra Sandberg om 20% kutt i kvotene for trålerne som har aktivitetsplikt kun gjelder Havfisk as.

Nergård as er fortsatt et helhetlig konsern.Nergård as har ikke aktivitetsplikt, og får dermed beholde 100% av kvotene de har i dag.

Forslaget fra Støre som ble presentert i Bodønylig, virker som et forlag om å gi havre til en dau hest. Slik jeg forstår forslaget går det i hovedsak ut på at trålerne skal overholde pliktene, og hvis ikke vil de miste kvoter. Men hvor sterkt står trusselen om å miste kvotene? Det har jo vært sagt hele tida, og kom jo som et tilbud fra Røkke til Jens Stoltenberg i det berømmelige møtet i 2005, og som bl.a. ble vist på NRK-Brennpunkt.
Det er to alternative veger; Den ene er Sandberg (og delvis Aps) hvor dagens kontroll over kvotene(med litt avkorting) sementeres. Eierne av Havfisk as og Nergård as vil da beholde disse milliardverdiene «til evig tid», og i realiteten få eierskap til disse, i strid med havressurslovens §2.

Det andre alternativet, som jeg støtter, er en strategi for avvikling av Havfisk as og Nergård as` rett til trålkvotene. De ble gitt på dispensasjon, og grunnlaget for dispensasjonen er nå helt borte. Kvotene må gradvis(over noen få år)  overføres til kystflåten. Dette vil gi grunnlag for en fantastisk positiv utvikling og verdiskaping  i kystsamfunnene.

Eierstruktur i Havfisk asa

Eierstruktur i Nergård as

Tvangspartiene

img_0799Regionreformen er Venstres og Krfs ektefødte barn. Den kom til verden som et resultat av kommunereformen som Høyre og Frp er i ferd med å tvinge igjennom. Stortingsrepresentant Geir Toskedal, som er Krfs talsmann i saka uttrykte det på denne måten til NTB, gjengitt i Klassekampen lørdag 25.februar: «-Dette har V og Krf forhandlet inn i avtalen med regjeringspartiene. Skulle de få sin kommunereform, så har vi vår regionreform, og det står vi sammen om, sier han.» Samtidig som 13 kommuner skal tvangssammenslås, skal det samme skje med fylkene Hedmark/Oppland, og de tre nordnorske fylkene skal deles i to regioner. Venstre, Krf, Høyre og Frp la med stor stolthet frem sitt reformprosjekt 24.februar. På en måte er dette ganske modig gjort når både Venstre og Krf er på veg ned mot, og delvis under sperregrensa. Fylkestingene og fylkeskommunene har ikke det beste renomeet ute blant folk. Dårlige veger, båter og busser som ikke kommer og går når de skal, sentralisering av videregående skoler er kanskje det som ofte blir knytta til fylkeskommunen.

Nedrigginga av fylkeskommunens oppgaver har pågått lenge, og de to regjeringspartiene har jo som erklært mål at fylkeskommunen som forvaltningsnivå skal legges ned; Norge skal bare ha stat og store kommuner. Som en del av dette arbeidet kom stortingsmeldingaom regionreformen fra regjeringa i april 2016. Dette dokumentet på omlag 70 sider, og som er blitt herostratisk berømt, er grunnlaget for en av de mest omfattende endringene av den norske samfunnstrukturen. Essensen i dokumentet er at Solberg-regjeringa (sammen med V og Krf) har som mål at det skal bli 10 regioner i stedet for 19 fylker. Det er ingen utredninger, forslag eller forpliktelser når det gjelder hvilke nye oppgaver disse regionene skal få overført fra staten. Nei, det skal utredes senere. Nå har da det historiske skjedd, som følge av dette, at befolkninga står opp og vil kjempe for fylkeskommunen, også i Troms!

Fram til nå har Frps fylkestings- og stortingsrepresentanter benyttet enhver anledning til å proklamere nedlegging av fylkeskommunen. Men sjøl i Frp er det nå uro for folkemeninga om saka. Det er tydelig at de begynner å få kalde føtter for å miste stortingsplassene sine i Troms. Saksordfører på Stortinget for kommune- og regionreformen, Helge André Njåstad(Frp), er sterk talsmann for avtalen som er inngått om tvangssammenslåingene. Under sitt partibesøk i Tromsø er det tydelig nødvendig å forsøke roe gemyttene. Til NRK/Troms, 3.mars sier han at nyoppdelinga av Nord-Norge kanskje ikke blir vedtatt i Stortinget sammen med kommune- og regionreformen denne våren, men utsatt til senere. Så spørs det om dette forsøket på å berolige og mørne befolkninga hjelper stort.

Å gå i spissen for tvangssentraliering har aldri vært noen god politisk sak i Norge. Heller ikke i de urbane områdene er dette en vinnersak. For oss i Rødt er det svært viktig å bidra i kampen for god og nær folkevalgt styring både i kommunene og i fylkene. De omfattende kommune- og fylkessammenslåingene bidrar til en sterk negativ utvikling der avstanden fra befolkninga til de styrende politikerne blir mye større.

Oljebransjen og Schjøtt-Pedersen har vært lys våkne.

Oljelobbyen i BrusselFoto: Erik Lindbom/NRK

Jens Ingvald Olsen ( Rødt), fylkestingsrepresentant Troms

Når det nå, i forbindelse med møteserien til Norsk Olje & Gass, med direktør Eirik Schjøtt-Pedersen i spissen, refereres i Nordlys at de har sovet i timen, må man lure på hvilken time det var. Nei, de har nok vært lys våkne hele tida. Likevel ser det ut til at de er grepet av en viss panikk. Klondyke-stemninga er ikke den samme lenger.

Er det et reelt grunnlag og behov for kampanjen for oljenæringas image som Schjøtt-Pedersen leder? Er oljesmellen i ferd med å ta knekken på oljenæringa, eller er det bare en liten dump i superprofitten? Er man godt vant, skal det ikke mye til før det ropes krise! Men på mange måter er det krise, både økonomisk og politisk. Ikke minst viser det som nå skjer hvor skadelig det er når en næringsvirksomhet får en så dominerende plass som olje&gass har fått i Norge. Skatteinntektene fra olje&gass-næringa er redusert med 2/3 på to år!

Når investeringsnivået økte fra om lag 100 mrd pr år like etter år 2000 til 225 milliarder kr i 2013,var det en vekst som var ute av kontroll. Klondyke var nærmest en parentes i forhold til dette. Men sjøl en liten prosentvis reduksjon blir smertelig stor når det er 20 milliarder kr og ikke 20 millioner pr år de siste to årene.

Superprofitten i olje&gass-næringa gjør at de sjølsagt må betale grunnrenteskatt på 50%, i tillegg til ordinær bedriftsskatt på 28 %. Men dette betyr også at de kan trekke fra 78 % av investeringskostnadene pluss et «fribeløp» tilsvarende ca 11 %. Det betyr at nesten 90 % av investeringa kan trekkes fra før skatt. Når volumet er på +/- 200 milliarder kr gir dette enorme utslag på statens skatteinntekter. I tillegg kommer den årlige direkte utbetalinga til oljeletingsselskap som går med underskudd. De får dekt 78 % av kostnadene, tilsvarende 11-13 mrd kr de siste årene. Dette kombinert med en lavere oljeproduksjon og lavere oljepris har medført formidabel nedgang i skatteinntektene fra olje&gass-næringa. Fra toppnivået i 2008 på 254 milliarder kr, så noen år med reduksjon før en ny topp i 2012 på 230 milliarder, har det vært dramatisk fall i oljeskatteinntektene de siste tre årene. I 2014 var skatteinntektene 140 mrd kr, det laveste siden 2004. I 2015 ytterligere redusert til 115 mrd kr, og for 2016 er prognosen over halvering til rekordlave 50 milliarder kr. (tallene er henta fra SSB). Både i 2016 og 2017 henter regjeringa ut langt mer fra oljefondet enn det settes inn; 137 mrd i 2016 og 225 mrd kr i 2017.

Med disse økonomiske realitetene kombinert med Paris-avtalens krav til klimatiltak kan man skjønne at Schjøtt-Pedersen & co er noe bekymra for at befolkningas motstand mot oljevirksomhet i Lofoten og i Barentshavet skal øke. Særlig nå man ser at hvordan oljenæringa har blitt begunstiget av de politiske myndighetene. ENI/Statoil fikk bygge ut Goliat-feltet uten ilandføring, og nå skjer det samme med Statoils utbyggingsplaner for Johan Castberg-feltet lenger nord i Barentshavet.

Som finansminister i Stoltenberg II-regjeringa ved årtusenskiftet, fikk Eirik Schjøtt-Pedersen endra petroleumsskatteloven til ensidig fordel for det allerede delprivatiserte Statoil. For å bygge ut Snøhvit-anlegget ble loven endra slik at ved bygging av LNG-anlegg i Finnmark eller Nord-Troms reduseres avskrivingstida på investeringa fra allerede rekordlave 6 år til bare 3 år! Etter 3 år var den skattemessige verdien av anlegget 0 kr! Når prosjekteringa av anlegget var så dårlig at investeringskostnaden økte fra om lag 40 til over 70 milliarder kr, ble denne skatte-gavepakken formidabel. Antall arbeidsplasser er marginalt i forhold til investeringa.

Knapt noe oljeproduserende land i verden har tømt sine kjente oljeressurser så raskt som Norge. Den enormt verdifulle, og ikkefornybare, naturressursen som det har tatt mange millioner år å lage, har blitt pumpa opp i løpet av noen få ti-år, og fra toppunktet i 2001 til nå har oljeproduksjonen blitt halvert. Naturligvis er det olje igjen, men det har vært en rovdrift for å tømme denne naturressurs-formuen og gjøre den til finansformue på kortest mulig tid. Dette er et svik mot de fremtidige generasjonene.

To historiske vendepunkt

Image
DN 28.02.14
Pensjonsfond Utland, Oljefondet la fram årsresultatet for 2013  28. februar. Markedsverdien var 
ved årsskiftet steget til rekordhøye 5038 milliarder kr, en vekst på 1222 milliarder kr i 2013. 
Oljefondet er nå større enn noen i sin villeste fantasi forestilte seg da de første milliardene ble 
satt inn i fondet i 1996, 6 år etter at fondet ble stiftet. 
Noen stiller spørsmål om fondet er blitt et Frankensteins monster, og som i sin jakt på fortsatt 
maksimal vekst er villig til å ta stadig større risiko. Det er verdt  å nevne at fondet ved oppstarten 
bare hadde tillatelse til å investere i (sikre) statsobligasjoner, men med lavt gevinstpotensiale. 
Seinere ble det åpnet for investeringer i aksjer, først 40% og nå 60% av kapitalen. I tillegg har 
oljefondet de siste to årene også begynt å investere i eiendom, men har til nå kun eiendommer 
til en markedsverdi på 52 mrd kr.
Dagens Næringslivs reportasje lørdag 1. mars om fondets investering på 1,8 mrd kr i 
Formel 1-sirkuset, den første kjente investeringen i et ikke-børsnotert selskap, viser at risiko-
villigheten er økende.

Første vendepunkt
Det er imidlertid et utviklingstrekk, og vendepunkt, ved oljefondets årsresultat som ikke har 
vært kommentert. Det er at for første gang  avkastningen fra fondets investeringer en større 
andel av fondets vekst enn innskutt kapital fra staten, dvs skatteinntektene fra oljevirksomheten! 
692 mrd kr mot 239 mrd kr. I tillegg er det verdt å merke seg at 291 mrd kr av veksten på 
1222 mrd kr skyldes  kronekursfallet i 2013.
Dette er naturligvis et uttrykk for den enorme størrelsen på fondet, men det er også et varsel 
om at statens overføringer til fondet sannsynligvis vil ha et tendensielt fall de kommende årene 
fordi skatteinntektene synker. 

Det andre vendepunktet.
Fallet har sammenheng både med lavere oljeproduksjon og lave gasspriser, men det skyldes 
også det historisk høye investeringsnivået på rundt 200 mrd årlig de nærmeste årene. 
Vi vil derfor også sannsynligvis se et annet historisk vendepunkt; For første gang siden de 
første årene i norsk oljehistorie vil statens refusjon til investering (ca 90%) og leting(78%) være 
større enn skatteinntektene fra oljeselskapene. Eneste faktor som kan bringe nettoinntektene 
fra petroleumsvirksomheten på plussida er inntektene til Petoro as (SDØE). Men også her ser 
vi sterkt fallende inntekter, som resultatfram-leggelsen for 2013 den 27 februar viste; 
Nedgang fra 146,4 mrd til 124,6 mrd kr.

Kanskje et tredje vendepunkt?
En krig i Ukraina vil imidlertid kunne gi et helt annet inntektspotensiale, og plassere Norge som 
sentral krigsprofittør. Særlig fordi prisene og leveransene av norsk gass til Europa vil øke. Men 
det vil også bli en svært stor risiko for verdiene i aksjeporteføljen! Norge er nok mer involvert 
i Ukraina er vi kanskje liker å tenke på..

Statsminister Celina Midelfart

image“Etter at valgresultatet fra stortingsvalget var klart pekte kong Harald på Celina Midelfart som statsminister. Midelfart sitter ikke på Stortinget, men kongen synes hun er en dyktig forretningskvinne og fortjener jobben. Høyres Erna Solberg, som alle trodde skulle bli utnevnt, var lite populær og falt igjennom.”

Jeg tror det ville vakt endel oppsikt, for å si det mildt, dersom dette hadde skjedd. Noen ville sikkert blitt begeistret. Det ville imidlertid vært et grovt brudd på prinsippene i parlamentarismen, der det er sjølsagt at statministeren skal velges blant de valgte stortingsrepresentantene.

Lørdag kunne vi lese i Nordlys at Høyre i Troms hadde forespurt flere personer som ikke sitter i fylkestinget om å bli fylkesrådsleder, blant annet Øyvind Hilmarsen og Hans Petter Kvaal. Hvis dette stemmer, noe mye tyder på, er Høyre i ferd med å løfte fylkespolitikken og fylkesparlamentarismen til nye skandaløse høyder.

All makt i denne sal

Vi feirer i år 200års-jubileum for Grunnloven, og at Norge dermed fikk sitt eget sjølstendige parlament, Stortinget. En videreutvikling av det (begrensa) folkevalgte demokratiet skjedde i 1885 da parlamentarismen ble innført; “All makt i denne sal”, var budskapet. Det betydde blant annet at regjeringa skulle være utgått fra Stortinget, og stå ansvarlig overfor Stortinget. Derfor skulle statsministeren, regjeringas leder, være stortingsrepresentant. Statsministeren kunne så velge fritt hvem han ville ha med i regjeringa.

For vel 20 år siden ble det anledning for kommuner og fylkeskommuner å innføre parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen. Dette er imidlertid en “kvakksalver-parlamentarisme” der kommunestyrer og fylkesting overlater svært mye makt til et fåmannsvelde på noen få personer i byråd eller fylkesråd. Bare tre av 421 kommuner har innført dette; Oslo 1990, Bergen 1999, og Tromsø fra 2011. Troms er et av fire fylker som har denne styreformen.

Kong fylkesordfører

Like før jul brøt fylkesrådet i Troms sammen etter at Høyre ikke ville støtte budsjettforslaget som de hadde vært med å forhandle fram. Høyres to medlemmer i fylkesrådet måtte umiddelbart gå av, og Pia Svensgaard meldte sin avgang som fylkesrådsleder 11.desember i fylkestinget.

For å gjøre fylkes- og kommuneparlamentarismen tilsynelatende mer lik riksparlamentarismen ble kommuneloven endra for to år siden. Tidligere skulle fylkestinget velge nytt fylkesråd. Nå ble det også anledning, i følge kommuneloven §19A, å ha en ordning der fylkesordføreren skulle agere som kongen. Utpekingsalternativet, som det kalles, ble innført i Troms på fylkestingets møte i mars 2013. Dessverre var det bare Rødt som ville beholde fylkestingets viktige rolle.

130 år tilbake

Nå ser vi hvordan utpekingsalternativet fungerer i praksis; Fylkesordfører Knut Werner Hansen sitter på sitt kontor i fylkesbygget og venter på at en (Høyre)representant for de 5 partiene (H, Frp, V, SP og Kystp) som har sagt de vil danne flertallsfylkesråd. Fylkesordføreren vil da bli fortalt hvem som er ny fylkesrådsleder. Hvis Høyre fullfører det prosjektet som Nordlys rapporterte om, er parodien i fylkespolitikken komplett. Ikke bare er fylkestinget ekskludert fra å velge fylkesråd, men nå er også fylkesordføreren gjort til en paradefigur, og Høyre har ført Tromspolitikken tilbake til tida før 1884. Det kaller man virkelig å være konservativ! Var det ikke «nye ideer, nye løsninger» som var valgparola til Høyre?? – Og Venstre, parlamentarismens forkjemper, er villig med på ferden!

Se også min blogg: Kongen i Troms fylke.

Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt Troms fylkesting

La pumpene gå?

imageHvis det overordnete målet for absolutt all virksomhet i Norge skal være å finne, og pumpe opp all olje og gass så raskt som overhodet mulig, har professor i petroleumsøkonomi Petter Osmundsen og professor i finans Thore Johnsen rett når de sterkt advarer mot å endre (det svært gunstige) skatteregimet for norsk petroleumsvirksomhet. De skriver i DN fredag 21.12. at petroleumsvirksomheta er global, og at det ikke er noe som viser at selskapene i Norge tar større risiko, slik at det blir store kostnadsoverskridelser, selv om staten dekker rundt 90 % av investeringskostnadene. I tillegg sier de at det er feil å bruke skatt som konjunkturstyringsinstrument.

Staten og de politiske myndighetene skal, i følge de to professorene, kun være opptatt av at skattesystements oppgave er provenyet til staten. Dette er etter min vurdering å la den ultimate økonomiske liberalismen overta fullstendig. At dette skal være måten Norge skal styres på, og muligens blir politikken til Solberg-regjeringa, har Osmundsen og Johnsen naturligvis lov å mene.

For den helhetlige næringsvirksomheta i Norge, som naturligvis ikke har mulighet å konkurrere med fortjenestemarginene i petroleumsvirksomheta, vil dette være svært skadelig. Konkurransen både om de (knappe) menneskelige og økonomiske ressursene har blitt historisk skjev. I tillegg kommer de klima- og miljøpolitiske aspektene  ved den svært omfattende og dominerende posisjonen til olje- og gassvirksomheta.

Professorene Osmundsen og Johnsen sier det er umulig med en treffsikker planøkonomisk styring. Men kanskje er nettopp planøkonomi på samfunnsnivå mer nødvendig enn noen gang. I dag er det kun selskapene som driver sin virksomhet planøkonomisk.

Jens Ingvald Olsen, fylkestingsrepresentant Troms Rødt

Kongen i Troms fylke

I kveld kom det melding fra fylkesordføreren i Troms, Knut Werner Hansen (Ap) der han redegjør for “den parlamentariske situasjonen” som har oppstått. Fylkesrådsleder Pia Svensgaard (Ap) meldte som kjent tidligere i kveld at fylkesrådet, som har smuldret opp, vil trekke seg når fylkestinget samles 10. desember.

http://www.nordlys.no/nyheter/article7017698.ece

Troms fylke er et av få fylker, sammen med byene Oslo, Bergen og Tromsø som har såkalt parlamentarisme. Dette har vært, og er en anakronisme, er en oppblåst politisk og økonomisk konstruksjon, som ikke har noe med økt demokrati å gjøre som da parlamentarismen ble innført på riksplan i 1885.

Fylkestinget på sidelinja.

Den store politiske klarheten skulle oppstå, og posisjon og opposisjon skulle utgjøre to markante grupper. I Troms har vi som kjent hatt fylkesråd bestående av Ap, Krf og Høyre som eksempel på denne “klarheten”.  For å fullbyrde prosessen ble det under sak 5/13 (marsmøtet) i fylkestinget i Troms vedtatt en ny prosess for etablering av  fylkesråd: Fylkesordføreren har blitt konge i Troms. Med 34 mot 1 stemme ble mitt forslag om at fylkestinget fortsatt skulle velge fylkesrådet avvist, og i stedet ble det innført en ordning der fylkesordføreren utpeker den han tror vil kunne danne et flertallsfylkesråd!

Her er protokollen i sak 5/13 fylketingsmøtet 19. mars 2013:

Utvalg: Fylkestinget  Møtedato: 19.03.2013 Utvalgssak: 5/13   
Resultat:   
Arkivsak: 13/3722-3 Tittel: UTPEKINGSALTERNATIVET VED ETABLERING AV FYLKESRÅD KOMMUNELOVENS §§ 18 NR. 4 OG 19A   
Behandling: Representanten Jens Ingvald Olsen, R, fremmet følgende forslag (1):  
«Troms fylkesting legger kommuneloven paragraf 19 til grunn ved oppnevning av fylkesråd.»  
Votering (35 representanter tilstede): Innstillingen vedtatt med 34 mot 1 stemme.   
Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar at kommunelovens § 19 a skal legges til grunn ved dannelse av fylkesråd.  
2. Nytt kapittel 1 i Reglement for fylkesrådet i Troms vil bli:  
«Kapittel 1: Utpeking ved dannelse av fylkesråd  
§1. Fylkesordfører utpeker fylkesrådslederkandidat §2. Den utpekte kandidaten setter selv sammen sitt kollegium §3. Det nye fylkesrådet konstituerer seg selv §4. Fylkesrådsleder kan selv når som helst skifte ut medlemmer av rådet og bestemme rådets sammensetning §5. Fylkesrådet sender straks det har konstituert seg og ved endringer i rådets sammensetning, melding til fylkestinget om rådets sammensetning. §6. Fylkesrådets funksjonstid er uavhengig av fylkestingets valgperiode.»  
Eksisterende kapitler og paragrafer i Reglement for fylkesrådet i Troms kommer da etter disse tilføyelsene.

I fylkestinget i Troms 10.desember 2013 vil vi derfor markere enda et nytt steg bort fra et folkevalgt demokrati.

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-09-25-107