Oljeskattesmellen – Post nr 100

Som post nr 100 på min blogg legges denne artikkelen ut:

Det har i over ett år vært snakka om oljesmellen, men oljeskattesmellen, som har fått lite oppmerksomhet, er enda kraftigere. Fra 2014 til 2015 minker skatteinntektene fra olje-&gass-næringa fra 147 milliarder kroner til bare 50 mrd kr. I toppåret 2008 kom det inn hele 384 milliarder koner i oljeskatt. Vi er nå inne i en svært dramatisk økonomisk periode.

Med oljefondets nærmest eksponentielle vekst fra 1000 milliarder i 2004 kr til over 7000 milliarder kr idag, har vi kanskje blitt forblindet, ikke minst når fondet har blitt fordoblet bare på de to siste årene. I samme periode som oljefondet har vokst med over 6000 milliarder kr, har oljeproduksjonen imidlertid blitt halvert. Dette har likevel i stor grad blitt kompensert av den historisk høye oljeprisen, og nå den lave kronekursen. Oljeprisøkninga og det svært høye oljeprisnivået frem til sommeren 2014, har bidratt til en ekstrem investeringsboom. Investeringene i norsk petroleumsvirksomhet har økt fra knapt 90 mrd pr år til over 200 mrd kr de siste 10-12 årene, til det historiske topp-punktet i 2014 med over 215 milliarder kr. Dette mens hele fastlandsindustriens årlige investeringer er på vel 60 milliarder kr.

Oljemyggene

Den svært gunstige statlige finansieringa av letevirksomheten, der staten dekker 78% av kostnaden når leteselskap går med underskudd bidrar også til økte investeringer. I 2014 ble det utbetalt historisk høye 13,2 milliarder kr til 42 selskap. Da ordninga starta i 2005 var det bare 12 selskap, og det ble utbetalt 450 millioner kr. En rekke store internasjonale oljeselskap oppretta egne norskregistrerte datterselskap for å nyte godt av denne finansieringsordninga. Men det har også blitt etablert mange norske selskap på nærmest spekulativt grunnlag med noe få titalls ansatte, ofte kalt oljemygger. Disse har sjelden kapasitet til å gå inn i produksjonsvirksomhet. Til sammen er det de 10 årene ordninga har eksistert utbetalt omlag 80 milliarder kroner fra statskassa til oljeleteselskap. I nord er vi blant annet kjent med North Energy as, med omlag 40 ansatte, som frem til sist sommer har hatt hovedkontor i Alta. De har nå store økonomiske problemer på tross av at de fra 2008 til 2014 har mottatt over 2 milliarder kr fra staten. For 2014 viser den nylig fremlagte skattelisten fra oljeskattekontoret at North Energy as mottok 373 millioner kr. Nå har selskapet flytta til Stavanger og har nylig kjøpt en annen oljemygg, Explora Petroleum as, med bare omlag 20 ansatte, og som i 2014 mottok hele 474 mill kr fra staten.

Illustrasjon fra pressemeldinga til oljeskattekontoret 25.11.15: http://www.skatteetaten.no/no/Om-skatteetaten/Presse/Nyhetsrommet/Pressemeldinger/Pressemeldinger-2015/utlignet-petroleumsskatt-pa-1532-milliarder-kroner-for-2014/

Da jeg for nøyaktig fem år siden skrev artikkelen “Monstersubsidiene”,

http://rødt.no/tromso/nyheter/2010/12/monstersubsidiene/  advarte jeg mot den ekstremt dominerende rollen petroleumsnæringen hadde fått i norsk økonomi, ikke minst virkninga av den svært raske og omfattende investeringsøkninga. Både innafor oljenæringa, men også i annen næringsvirksomhet førte denne veksten til et prispress, og generelt ressurspress på grunn av betalingsvilligheten i den svært lønnsomme oljenæringa. Dette kunne ikke vare evig, og vi har fått den store “oljesmellen”.
Ekstrem vekst

Det norske oljeskatteregimet har også bidratt til investeringene i olje- og gassvirksomheten økte så kolossalt fra oljeprisene begynte å øke for vel 10 år siden, og tvers igjennom til finanskrisa frem mot topp-punktet i 2014. Nedgangen i 2015 er nokså stor i antall kroner, men investeringene er likevel fortsatt på et svært høyt nivå, med omlag180 mrd kr. Investeringskostnadene som oljeproduksjonsselskapene har utgiftsføres før skatt som bedrifter på fastlandet, men ordninga er langt mer gunstig i o&g-næringa.

O&G-næringa kan nemlig trekke omlag 90(nitti)% av investeringskostnaden før skatt, mens fastlandsvirksomheter kan trekke 27%. Dette betyr at når det et år investeres for 200 milliarder kr, kan oljeselskapene trekke omlag 180 milliarder kr fra på inntektene for salget av olje og gass før skatten beregnes. I tillegg er avskrivingstida på investeringer i offshore-anlegg bare 6 år, altså hele 16 2/3% pr år.
Ekstrem inntektssvikt

Når vi nå har fått en situasjon der investeringsnivået er ekstremt høyt, oljeproduksjonen faller kraftig (halvert fra 2002) og det er lave olje- og gasspriser (falt med 70% på 1 1/2 år), betyr det også at skatteinntektene fra olje- og gassvirksomheten faller dramatisk. I 2012 var oljeskatten 274 mrd kr, i 2013 239 mrd kr, i 2014 147 mrd kr, mens den i 2015 ser ut til å havne på kanskje under 50 milliarder kr! Etter 3.kvartal i 2014 kom det inn skatt for over 125 mrd kr, mens det til samme tid i 2015 bare kommet inn 32,8 mrd kr, i følge Norges Banks kvartalsrapport for oljefondet. http://www.nbim.no/no/apenhet/rapporter/2015/kvartalsrapport-3.-kv.-2015/

Dette er det laveste siden oljefondet ble etablert tidlig på 90-tallet. All oljeskatt blir overført til oljefondet (Statens pensjonsfond utland). I denne illustrasjonen fra oljeskattekontoret viser prognosen en skatteinntekt på omlag 100 mrd kr i 2015, noe som avviker sterkt fra Norges Banks faktiske tall hittil i 2015. Tendensen er uansett en sterk nedgang.

 

De beste skatteårene, og med topp-punkt i 2008 med 384 milliarder kr, kom som resultat av høy oljepris, en oljeproduksjon som var langt høyere enn i dag, og investeringene på godt under 150 milliard kr. Denne økonomiske gullalderen er definitivt forbi. Med lav tilførsel av skatt blir utviklinga av Oljefondets størrelse i enda større grad enn til nå bli prega av de internasjonale økonomiske svingningene, og den usikkerheten det medfører.

Ved hjelp av klimakrisa er det kanskje en viss sjanse for at alvoret siger innover nasjonen. Men det er ikke bare et grønt skifte som trengs, minst like mye er et rødt og solidarisk skifte nødvendig.

 

 

 

Demokratisk vind over Tromsø

Det blåser en frisk demokratisk vind over Tromsø. Ap, Rødt og SV har i fellesskap utmeisla en ny åpen og demokratisk retning i Tromsøpolitikken. Dette har falt noen tungt for brystet, men desto flere er godt fornøyde. Som Rødts medlem av byrådet er jeg stolt over det vi i felleskap har fått til i løpet av kort tid. Vi har, innafor rammene av byrådsmodellen, åpna opp og etablert politiske prosesser som er langt mer synlig, kontrollerbar og inkluderende enn i de fire foregående årene. Dette har vi prioritert å gjøre sjøl om byrådsmodellen avvikles allerede fra 1. juli 2016. Etter at vi behandla budsjettforslaget i åpen byrådskonferanse fikk vi nettopp den åpne politiske debatten, og dermed forslag og kommentarer som vi kunne ta hensyn til når vi i møtet i byrådet halvannen uke senere vedtok byrådets forslag til budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-19. Blant annet endra vi profilen i eiendomsskatteøkninga slik at boligskatten i gjennomsnitt øker med 2400 kr pr år i stedet for vel 3000 kr. Vi har også vedtatt at kommunestyret på en sterkere måte skal inkluderes i beslutningsprosessen før endelig beslutning om investering for nytt svømmeanlegg på nyåret.

Beslutninga om økt eiendomsskatt har naturligvis vakt en del harme, men mange har stor forståelse for byrådets anbefaling. Den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er nemlig langt mer alvorlig enn det H, FrP og V-byrådet presenterte i sin økonomirapportering og sitt budsjettforslag. Mens de rapporterte om at det ville bli driftsbalanse ved årsskiftet og disposisjonsfondet kunne økes med 13 mill kr til 30 mill kr, viser det seg at det er et historisk driftsunderskudd (merforbruk i forhold til vedtatt budsjett) på omlag 100 millioner kr i 2015. Når finansposter er brukt og disposisjonsfondet tømt, ligger det likevel an til et regnskapsmessig underskudd for 2015 på mellom 40 og 50 millioner kr. Vi mener det vil være helt uforsvarlig å kutte den kommunale velferdsproduksjonen, som det aller meste av pengene går til, med 86,5 millioner kr, som er økninga i eiendomsskatt. De som ville lide under dette er de som trenger helsehjelp, og det er barna. Men samtidig som eiendomsskatten økes skal det gjennomføres et omfattende omorganiseringsprosjekt i kommunen, som på sikt vil gi store besparelser i driftskostnader. Dette skal skje i tett samarbeid med de ansatte.

For første gang i historien ble det sist mandag, etter initiativ fra Ap, SV og Rødt i kommunestyrets finanskomite, arrangert offentlig høring om byrådets budsjettforslag. Der svarte byråd for finans på spørsmål fra komiteens opposisjon, og en rekke organisasjoner deltok med kommentarer og forslag til komiteens videre arbeid frem mot kommunestyrets budsjettbehandling 16.desember. Dette er en inkluderende og demokratisk nyvinning i Tromsø.

Det er derfor med forundring jeg leser lederartiklene i Nordlys der byrådets og kommunestyreflertallets virksomhet blir beskrevet i svært negative vendinger. Det skrives om en sjølforskyldt nordavind fra alle kanter, og vi har ikke bare hisset på oss NHO-direktør Chrisian Chramer, men også LO i Tromsø. Og det skrives om at nå må byrådslederen ta grep. Ikke minst overfor undertegnede som er finansbyråd. I følge Nordlys redaktør er særlig jeg fiendtlig overfor det private næringslivet, og må tuktes, etter det jeg skjønner. Gruppeleder for Høyre, Erlend Svardal Bøe kommer også med formaninger om at vår politiske ytringer og retorikk ikke er akseptable. I en tid der ytringsfriheten med rette hylles, er visstnok min retorikk likevel for sterk. Det er nesten så jeg blir beskyldt for å ha krenka noen utilbørlig.  Det store eksemplet på denne påståtte fiendtligheta og utålelige «retorikken» er kanselleringa av renholdavtalen med ISS, som Øyvind Hilmarsen undertegna dagen før han gikk av som byrådsleder. Så er det beslutninga om at byrådet ønsker at kommunens eget renovasjonsselskap, Remiks, på helt lovlig vis, skal samle inn avfallet fra kommunale bygg og institusjoner. Begge disse beslutningene var ualminnelig godt forankra gjennom hele valgkampen, og ikke en ubetydelig grunn til at vi vant valget. Befolkninga ønska ikke at de dyktig renholderne i Fagrent skulle miste jobben. Tromsø kommune har et omfattende forretningsmessig samarbeid og kontrakter med det private næringslivet, som vi som byråd, og jeg som finansbyråd har spesielt ansvar for. Dette viderefører vi på beste måte, og jeg har undertegnet kontrakter med private leverandører for over 3/4 milliarder kr siden jeg tiltrådte 14. oktober.

Fra 1. juli 2016 har kommunestyret bestemt at byrådsmodellen skal avvikles. Den demokratiske, inkluderende vinden over Tromsø skal bli enda sterkere. Om noen fortsatt vil se på dette som en iskald nordavind fra alle kanter, får vi bare jobbe enda hardere for å innfri våre egne, og ikke minst velgernes forhåpninger til oss.

Jens Ingvald Olsen, Rødt, Finansbyråd