Ordfører Hjort skriver i dag i byens aviser om de rabiate angrepene på samiske urfolksrettigheter generelt, og avtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget spesielt. Det vi har sett på trykk den siste tida illustrerer hvilke politisk mobilisering Jens Johan Hjort var en helt sentral del av for 2 år siden. Det er flott at han nå gir uttrykk et annet standpunkt. Det er likevel riktig, og et viktig poeng, som han sjøl skriver i innlegget: “I mine øyne er en av avtalens viktigste funksjoner symboleffekten”. Avtalen mellom Tromsø og Sametinget er ingen handlingsplan. Den inneholder mange selvfølgeligheter som er nedfelt i norsk lov og internasjonale forpliktelser. Men med god vilje gir den grunnlag for initiativ og viktige tiltak for den samiske befolkninga. Det er også verdt å merke seg at Hjort skriver at avtalen er på Tromsøs premisser. Da må jeg spørre hvilket Tromsø? Det norske Tromsø? Tromsø som en viktig reindriftskommune ikke er fokusert i avtalen. Kampen i mot at Tromsø skulle bli en del av det samiske språkforvaltningsområdet dreide seg, etter mitt syn, om langt mer enn teknikaliteter; “at den var myntet på mindre plasser med større innslag av samisk befolkning”. Avtalen som nå foreligger er forhåpentligvis en begynnelse på en bedre framtid for samene i urfolksbyen Tromsø.
http://www.nordlys.no/kronikk/article6617515.ece
Avtalen pr 23.4.2013
Forslag til avtale om samarbeid mellom Sametinget og Tromsø
kommune
De kontraherende parter, Sametinget i Norge og Tromsø kommune, erkjenner at samene er
ett folk med felles historie, kultur, språk og tradisjoner, og legger til grunn internasjonale
avtaler og forpliktelser om urfolks rettigheter1, likeså konstateres at Tromsø kommune
historisk sett har hatt en samisk bosetning, at kommunen har en betydelig og voksende
samisk befolkning, samt at kommunen er vertskapsby for et stort antall samiske studenter.
Partene erkjenner videre et ansvar for det samiske samfunnet og samfunnsutvikling i Tromsø
kommune, at det derfor er et særlig behov for samarbeid mellom partene i saker som
berører samiske forhold i Tromsø kommune.
Partene vil jobbe aktivt for å fremme likeverd og forhindre negativ diskriminering.
Partene erkjenner på denne bakgrunn nødvendigheten av å fornye og utvikle samarbeidet
mellom Sametinget og Tromsø kommune.
Partene erklærer herved at de har blitt enig om følgende:
Artikkel 1 Formål
Avtalens formål er å legge forholdene til rette for et varig og forpliktende samarbeid mellom
partene i saker som angår samene og samiske forhold i Tromsø kommune. Partene vil legge
forholdene til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk og sin kultur.
Tromsø kommune erkjenner at det er behov for tilrettelegging slik at den samiske
befolkingen i Tromsø kommune mottar kommunale tjenester tilpasset sine behov. Avtalen
må sees i et helhetlig perspektiv og artiklene må leses i sammenheng i lys av det
overordnede formålet om å styrke tilbudet til den samiske befolkningen.
Artikkel 2 Samarbeidets karakter
Samarbeidet gjennom denne avtalen skjer på frivillig basis mellom to likeverdige parter.
Denne avtalen er ikke til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i denne avtalen.
Artikkel 3 Kommunale planer
Partene ser at samene i Tromsø, samisk språk og kultur er en ressurs for byen. Partene er
enige om at det som har innflytelse på samisk språk og kultur skal ivaretas og integreres i alle
relevante planer.
1
Særlig i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon
om sivile og politiske rettigheter, art. 1 og 27.
1
Det skal gjenspeiles i kommunens overordnede planer at den samiske befolkning i Tromsø
har rett til å ta vare på og utvikle sin kultur, sitt språk og sitt samfunnsliv.
Tromsø kommune plikter i sin planlegging å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur,
næringsutøvelse og samfunnsliv.
Tromsø kommune registrerer og verdsetter samiske kulturminner og kulturmiljøer som har
lokal verdi og innarbeider disse i planer etter plan- og bygningsloven. Samiske kulturminner
og kulturmiljøer tas aktivt i bruk som ressurser i byutviklingen. Sametinget vil bistå
kommunen i dette arbeidet.
Tromsø kommune utarbeider en Handlingsplan for samisk språk og kultur, basert på denne
avtalen.
Artikkel 4 Informasjon og synliggjøring
Partene har et felles ansvar for at befolkningen i Tromsø kommune er orientert om og har
kunnskaper om samiske spørsmål. Informasjon gis på norsk og samisk.
Kommunen samler informasjon på egne nettsider om samisk barnehagetilbud, om rett til
samisk språkopplæring, samiskspråklige tilbud og tolketjeneste. Det informeres om stipend
og tilskuddsordninger.
Sametinget orienterer kommunen om Sametingets ulike tilskuddsordninger og
stipendordninger samt om Sametingets strategiske arbeid for fremme av samisk språk,
opplæring, kultur og næringsliv.
Tromsø kommune informerer og synliggjør samisk språk på informasjonstavler og skilt der
kommunen finner det hensiktsmessig.
Partene erkjenner behovet for en samisk tolketjeneste i Tromsø.
Artikkel 5 Samisk språk og samiske stedsnavn
Partene ser behov for et løft for å styrke utviklingen av samisk språk i barnehagene og
grunnskolen og blant ansatte i Tromsø kommune. Kompetanse i samisk språk og kultur skal
være en del av kommunens kompetanseplan og vektlegges ved ansettelser i definerte
stillinger. Språksenteret Gáisi giellaguovddáš er en aktiv part innen opplæring i samisk språk-
og kultur til befolkningen. Partene ser behov for språksenterets tilstedeværelse også i
Tromsø by.
Tromsø kommune gjør samisk tastatur og retteprogram tilgjengelig for ansatte med slike
behov.
Kommunen gir ansatte mulighet til å delta på opplæring i og om samisk språk og kultur, som
er relatert til deres arbeidsoppgaver.
2
Sametinget og Tromsø kommune bidrar fortsatt til å utvikle språksenter Gáisi
giellaguovddáš.
Partene vil samarbeide om å få samiske stedsnavn brukt i offentlig sammenheng fortrinnsvis
i samarbeid med institusjoner, sameforeninger, museer eller forskningsinstitusjoner.
Artikkel 6 Barn og unge
Partene er enige om å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge, og vil
samarbeide om utviklingen av ulike tiltak, prosjekter og aktiviteter der barn og unge er
involvert.
Partene ser det som viktig at samiske barn og unge får tilbud om fritidsaktiviteter som
ivaretar samisk språk og kulturperspektiv. Partene er enige om at eksisterende ordninger
som stimulerer til entreprenørskap blant ungdom også inkluderer samiske prosjekter.
Partene ser behovet for at kulturskolen og DKS i kommunen også gir tilbud med samisk
innhold.
Partene ønsker å ha felles oppfølgning av Manifest mot mobbing og involverer aktuelle
samarbeidspartnere i arbeidet.
Tromsø kommune holder kontakt med interesseforeninger og organisasjoner for å få innspill
på samiske barn og unges utfordringer i kommunen.
Artikkel 7 Barnehager
Partene erkjenner at samisk språk i barnehagen er avgjørende for at samisk språk og kultur
skal videreføres. Partene er enige om at informasjon er viktig for å synliggjøre samisk
barnehagetilbud. Partene er enige om at det er viktig med kompetanseheving av ansatte.
Tromsø kommune tilrettelegger for et samisk barnehagetilbud. Sametinget tildeler tilskudd
til barnehager i Tromsø kommune som oppfyller kriteriene for å kunne motta Sametingets
tilskudd, og veileder kommunens barnehager i forhold til bruk av samisk pedagogisk
materiell (snakkepakker) og læreressurser.
Tromsø kommune gir ansatte mulighet til å delta på Sametingets kompetansehevingstilbud
slik som nettverksmøter og konferanser.
Artikkel 8 Opplæring
Tilbud om samisk opplæring i Tromsø kommune er etablert og kommunen har det formelle
ansvaret for organisering av opplæringen i grunnskolen. Det er et mål å øke andelen elever
med samisk opplæring. Alle elever i grunnskolene i Tromsø kommune får tilbud om
opplæring i samisk språk. Dersom det ikke er mulig å skaffe lærer ved skolen vurderes det
alternative opplegg som for eksempel fjernundervisning. Den samiske klassen ved
3
Prestvannet skole følger i dag læreplanen Kunnskapsløftet -Samisk. Elever ved andre skoler
som har opplæring i faget samisk følger læreplanen Kunnskapsløftet-Samisk i faget samisk.
Partene erkjenner at samisk språkundervisning er likestilt annen undervisning i grunnskolen.
Tromsø kommune skal tilrettelegge grunnskolens timeplan så at all samisk
språkundervisning skjer innenfor elevenes ordinære skoletid.
Sametinget skal bistå Tromsø kommune i arbeidet med å tilby alle elever i grunnskolene
grunnleggende kunnskaper om samiske forhold.
Sametinget orienteres årlig om det samiske undervisningstilbudet ved grunnskolene i
Tromsø kommune.
Partene utvikler i felleskap en samisk kunnskapspakke til bruk i skolene i Tromsø, en pakke
som gir god informasjon om samisk kultur og levesett, om samiske læremidler og
læremiddelportal og om andre relevante temaer.
Sametinget holder en aktiv dialog med Samisk foreldrenettverk innen saker som gjelder
samiske barnehager og samiskopplæring på grunnskolen.
Tromsø kommune gir tilbud om etterutdanning av lærerne ved skolene i Tromsø kommune
innen samiske emner og samisk kultur. Sametinget har ordninger som kan finansiere denne
typen etterutdanning.
Artikkel 9 Rekruttering
Sametinget har et særskilt ansvar for å stimulere til økt rekruttering og utdanning av
fagpersonell med samisk språkkompetanse.
Tromsø kommune vil jobbe for å være en attraktiv kommune for samiske lærlinger spesielt
innen helse- og oppvekstfagene.
Artikkel 10 Helse og sosial
Partene er enige om å skape gode levevilkår for samiske syke og eldre, og vil samarbeide om
utviklingen av helse- og sosialtjenester i Tromsø kommune. Tromsø kommune har
samisktalende personell i utvalgte kommunale stillinger, og bruker aktivt samisk språk- og
kulturforståelse i kommunens rekrutteringsstrategi.
Tromsø kommune tilstreber seg på å tilby sykehjemsplasser hvor samisk språk og kultur er
ivaretatt. Disse bør vurderes samlokalisert.
Kommunen kartlegger antall samiske brukere, spesielt eldre, som har behov for tjenester
innen helse- og sosial.
Kommunen kartlegger hvilke behov og utfordringer eldre samer bosatt i Tromsø har.
Kommunen utformer konkrete tiltak på bakgrunn av kartlegginga.
4
Tromsø kommune skal gjennom den Den kulturelle spaserstokken gi et kulturtilbud som
inkluderer samisk kultur.
Ansatte i helse- og sosialtjenesten får tilbud om kurs i samisk kulturforståelse. Sametinget
har søkerbaserte ordninger for etter- og videreutdanning.
Artikkel 11 Bibliotek
Partene erkjenner at Tromsø biblioteket har et godt tilbud for den samiske befolkningen.
Tromsø kommune tar ansvaret for å opprettholde dette tilbudet, dette innebærer blant
annet innkjøp av ny samisk litteratur og drive aktiv formidling av samisk kultur.
Sametinget arbeider aktivt for å stimulere til produksjonen av samisk litteratur og
tilrettelegger for at lanseringen av nye samiske bøker skjer i samband med Samisk uke i
Tromsø.
Artikkel 12 Samisk kulturhistorie
Tromsø kommune skal legge til rette for formidling og synliggjøring av den lokale samiske
kulturhistorien.
Partene skal samarbeide for å styrke dokumentasjon, sikring og formidling av samisk
kulturhistorie ved museene i Tromsø.
Artikkel 13 Samisk kultur, samiske kultursentra og festivaler
Partene erkjenner at det er viktig å utvikle den samiske kulturen og legge forholdene til rette
for samiske kulturtiltak. Samisk kultur skal være en naturlig del av kulturtilbudet som tilbys
gjennom kulturinstitusjoner som kommunen eier eller gir tilskudd til. Partene erkjenner at
det samiske kunstmiljøet i kommunen er en ressurs og inspirator.
”Samisk uke” i Tromsø med bl.a. reinkappkjøring, er en viktig arena for utvikling og
synliggjøring av samisk kultur. Tromsø kommune markerer og synliggjør Samefolkets dag.
Sametinget avsetter midler til dette formålet.
Partene støtter arrangementet av Sjakk-OL i Tromsø i 2014. Partene ser potensialet i at
arrangementet kan bidra til synliggjøring av samisk kunst og kultur, design, duodji, reiseliv,
matkultur og kunnskapsnæringer.
Tromsø kommune vil legge til rette for produksjon og formidling av samisk kunst, og for
synliggjøring av samisk kunst i det offentlige rom.
Artikkel 14 Samisk møteplass i Tromsø
Partene vil legge forholdene til rette for etablering av en permanent samisk møteplass i
Tromsø by. Partene kommer i dialog om fremtidig eier- og styringsform av samisk møteplass.
5
Partene er enige om at intensjonen med den samiske møteplassen er å synliggjøre,
tilgjengeliggjøre og bidra til en fortsatt og utvidet bruk og utvikling av samisk kultur og
samfunn.
Møteplassen skal utgjøre en samisk ressurs i Tromsø og samle de samiske aktivitetene og
tjenestene i byen.
Partene støtter opp om lokale samiske initiativ som har det formål å styrke samiske barn og
unges identitet og trivsel i Tromsø, og anerkjenner at det samiske idrettslaget Real Romsa vil
kunne være en god støttespiller i arbeidet med etableringen av og utviklingen av samisk
møteplass.
Sametinget og Tromsø kommune oppretter en økonomisk fordelingsnøkkel for
driftskostnadene, der Sametinget har det økonomisk hovedansvaret for drift.
Artikkel 15 Oppfølging og rapportering
Det avholdes årlige møter mellom partene. Hensikten med møtene er oppfølging av denne
avtalen, samarbeid og samordning.
Administrasjonene på ledernivå møtes en gang i året for gjennomgang av oppfølging og
status for avtalen. Administrasjonene innen de ulike fagfelt forutsettes å ha løpende
samarbeid om oppfølging av avtalen og avvikler møter ved behov.
Kommunestyret og Sametinget skal orienteres om arbeidet med oppfølging av avtalen.
Artikkel 16 Gyldighet og endring
Denne avtalen ”Avtale om samarbeid mellom Sametinget i Norge og Tromsø kommune” ble
inngått ved vedtak i Sametingsrådet xx/xx-xxxx og kommunestyret i Tromsø kommune xx/xx-
xxxx
Endringer i denne avtalen ”Avtale om samarbeid mellom Sametinget i Norge og Tromsø
kommune” kan bare foretas av partene i fellesskap.
Hver av partene kan si opp avtalen med minst 6 måneders varsel.
Tromsø ………………… 2013
………………………………………………………………
…………………………………………………………..
Jens Ingvalds blogg 