Førjulsvaskinga

Førjulsvaskinga Nordlys Kampen om historia og nåtida.

Gruppeleder for Venstre, Jonas Stein geberder seg voldsomt i avisspaltene, på kommunestyrets talerstol og i sosiale media over at nåværende byråd, som ble valgt 14. oktober, påviser at den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er svært kritisk. Jonas Stein var byråd i Hilmarsen-byrådet fra 19. oktober 2011 til 14. oktober 2015, hele valgperioden.

Vi har ikke tenkt å skylde på Hilmarsen-byrådet frem til valget i 2019. «Vi har stått i oppvasken i 4 år etter AP/SV-styret», var utsagn fra byrådet som Jonas Stein var medlem av, helt til valgnederlaget. Nåværende opposisjonspartier er tydeligvis bekymret over at vi i løpet av kort tid har fått et langt mer realistisk bilde av situasjonen i Tromsø kommune både økonomisk og administrativt, enn det som Hilmarsen-byrådet hadde tegnet. Det har vært en helt nødvendig førjulsvask. Det vi har avdekket har vært overraskende også for oss. For første gang i nyere tid ser det ut til å gå mot et regnskapsmessig underskudd. Prognosen nå er vel 40 mill kr.i minus. Da er også finanspostene og til og med disposisjonsfondet brukt opp. Det driftsmessige underskuddet (merforbruket i forhold til budsjett) er på omlag 100 millioner kroner i 2015.

Da Jonas Stein og Øyvind Hilmarsen la frem Økonomirapport II i oktober viste den drift i balanse ved årsskiftet og i tillegg spare 13 mill kr slik at disposisjonsfondet økte fra 17 til 30 mill kr! I denne situasjonen kunne man forvente en viss ydmykhet fra den som var finansbyråd i store deler av 2015. Men nei. Jonas Stein forsøker i stedet å imøtegå vår fremstilling av realitetene med å si at dersom sektoren med det største budsjettavviket, helse og omsorg med over 60 mill kr i merforbruk, tas bort, så er situasjonen god. – Ja, ser vi bort i fra alle tapene TIL hadde i sommer, hadde TIL en kanonsesong!

Allerede i juni 2012 fikk Hilmarsen-byrådet fullmakt av sine partier, H, V og Frp, samt Krf til å privatisere alt de måtte ønske. Dette skulle være løsninga på alt. Nå hadde Hilmarsen-byrådet heldigvis såpass svak gjennomføringskraft at det var begrensa hva de klarte å privatisere. Men helt på tampen, dagen før Hilmarsen gikk av, skrev han under kontrakten for renhold med ISS. Innsamling av avfall fra kommunale bygg og institusjoner, som det kommunalt eide Remiks har utført til nå, ble lyst ut som anbud i september. Begge disse privatiseringsprosjektene har byrådet nå kansellert.

Uten noen form for dokumentasjon hevder Jonas Stein, Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe og Frps Bjørn Gunnar Jørgensen at Tromsø kommune ville spart over 6 mill kr i året på ISS- kontrakten og 10 mill kr i året ved privatisering av innsamling av kommunens næringsavfall. Hvor er disse tallene hentet fra? Hvordan kan det spares 10 mill kr på næringsavfallet når årlig omsetning på denne delen av Remiks virksomhet er omlag 12 mill kr? Skulle et privat selskap betale kommunen for å få utføre oppdraget? Hvorfor tas ikke de store omstillingskostnadene i Fagrent og de administrative kostnadene for å følge opp kontrakten med når dere kommer med innsparingspåstanden for ISS-kontrakten?

Jens Ingvald Olsen, Rødt, byråd finans

Advertisements

Vil du bli millionær?

Vil du bli millionær

På trykk i Nordlys 13.8.2013

En mulighet er naturligvis å delta i TV2s program med denne tittelen, eller kanskje vinne i Lotto – noe de færreste gjør. En annen mulighet er å komme i posisjon til å nyte godt av det som det nåværende byrådet og byrådspartiene (H, V og Frp) tydeligvis har som handlingsparole: Utdeling av sugerør i kommunekassa.

Tromsø kommune har den aller viktigste oppgaven for at samfunnet vi bor i skal henge i hop og fungere. Over 5000 ansatte utfører helt nødvendige og avgjørende oppgaver som gjør at vi kan kalle dette et velferdssamfunn. Omlag 3,5 milliarder kroner er driftsbudsjettet til Tromsø kommune. Det aller meste av dette er dekt av skatteinntekter (via Stortinget), avgifter, eiendomsskatt, foreldrebetalinger og andre gebyrbelagte tjenester. Alle disse pengene kommer inn gjennom et stort spleiselag. Naturligvis er den noen som slipper unna dette spleiselaget, enten gjennom ulovlig unndragelse, eller det er mange rikfolk som lever godt på et gunstig skattesystem i Norge. Uansett er dette uvurderlig viktige inntekter for innbyggernes velferd i Tromsø. For oss i Rødt er den aller viktigste oppgaven at pengene virkelig kommer innbyggerne til gode. Derfor er vår oppgave som politikere å bidra til at Tromsø kommune blir en så god og effektiv driftsorganisasjon som mulig. Vår oppgave er å mobilisere alle de ansatte gjennom tillit, inspirasjon og trygghet for de kolossalt viktige oppgavene de utfører.

Byrådet og byrådspartiene ser helt annerledes på Tromsø kommune. Deres erklærte mål gjennom byrådserklæringa, og ikke minst gjennom vedtaket deres i kommunestyret 19.juni 2012, å privatisere alt som kan privatiseres. Årskontrakter på inntil 75 mill kr trengs ikke engang å behandles i kommunestyret. Byrådet kan for eksempel privatisere hele Bydrift uten kommunestyrebehandling! Nå har byrådet imidlertid ikke vært så dyktige og effektive som de vil gi inntrykk av, så det er flere privatiseringforsøk som har mislyktes til nå. Dette gjelder særlig innafor pleie- og omsorgssektoren der både dagsenterplasser og sykehjemsplasser skulle gis til private selskap i Mellomvegen 100 (det gamle Vanførehjemmet). Men byrådet har ikke gitt opp; hjemmetjenesten i sentrumsområdet, kantinedrifta på rådhuset og sentralkjøkkenet på Mortensnes jobbes det nå på spreng fra byrådet for å privatisere før valget. I stor grad er det viktige kvinnearbeidsplasser byrådet går løs på. – Og det er ikke de mest høytlønte i kommunen som er for hogg.Det er særlig på disse er områdene der Tromsø kommune er stor nok til å være et interessant marked for velferdsprofittører å få et sugerør inn i. Bortsett fra en periode i oljeindustrien, er det ingen områder i Norge der det på så kort tid er etablert flere milliardforetak enn det som basert på sugerør i kommunekassene.

Denne uka sluttbehandler byrådet privatisering av rengjøringstjenesten Fagrents virksomhet i Tromsdalen. Fagrent blir til og med nekta å delta i konkurransen. Omlag 60 ansatte rammes, mange er kvinner med lang ansiennitet i kommunen. Om de blir med over i den private virksomheten risikerer de blant annet å tape store pensjonsinntekter.

Tromsø kommune har også tidligere markert seg som tilrettelegger for sugerørskapitalismen: I 1996, på slutten av forrige Høyre-dominerte regime, med Alvhild Yttergård som ordfører, fikk Benn Harald Eidissen og Even Carlsen fire gratis barnehagetomter. Etableringa av Tromsø barnehagedrift as ble det store startskuddet for at de nå er medeiere i milliardkonsernet Norlandia Care Group as, et konglomerat av selskaper som i all hovedsak har inntektene fra offentlig sektor. Titalls på titalls millioner kroner hentes årlig ut i profitt, penger som kunne kommet fellesskapet og velferdsoppgavene til gode.

Vi i Rødt vil gjøre det vi kan for at denne politikken skal stoppes. Skattemilliardene skal brukes til velferd ikke til privat profitt.

Samtale i Storgata

Samtaler i Storgata

På trykk i iTromsø 13.8.2015 

Onsdag 12.august har Høyres kandidat nr 17, Gunnar Pedersen(GP) innlegg i begge tromsøavisene der han referer en samtale om E8 i Ramfjord han har hatt med samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen(Frp) i Storgata sist lørdag. Det GP referer er så oppsiktsvekkende at jeg gjengir dette her: «Da jeg traff statsråd Kjetil Solvik-Olsen i Storgata sist lørdag, spurte jeg han derfor om det ikke burde utredes to mulige alternativer for E8 på østsiden av fjorden. Ett alternativ fra krysset mellom E8 og riksvei 91 tvers over Ramfjordmoen og tunnel til Tomasjord, og ett alternativ fra samme veikryss via Nordbotn, Laukslett og Sandvikhøyden til Tromsdalen. Jeg oppfattet ikke statsråden som negativ til dette, da han svarte at han «hadde dette på blokka»» GP skriver videre at han regner med at SVV vil føle seg forpliktet til å utrede begge alternativene. Har Pedersen og Solvik-Olsen ubegrensa med penger og tid, eller tenker de at det blir andre parti som må skaffe finansiering etter valget?

Jeg skjønner godt at det er vanskelig for mange å henge med i svingene i saka om E8 i Ramfjord når en politisk veteran i kommunestyret og planutvalget/byutviklingskomiteen skal fortelle historia om E8 og status i dag, presenterer den på en slik måte. Når byrådspartiet Frp er mot Tindtunnelen er det kanskje behov for GP å gjøre som reven, og ha flere utganger. Dette blir med respekt å melde for useriøst av GP, men er på mange måter en god illustrasjon på hvordan byrådspartiene har håndtert E8-saka etter at de kom til makta i 2011.

Når Gunnar Pedersen(H), betegner det som historieløst når jeg ikke går lenger tilbake enn til 2008 i mitt innlegg «Overkjøringa i Ramfjord», i «iTromsø» 27.juli, er det naturligvis grunn til en viss ettertanke. Joda, jeg kunne sjølsagt gjort det. Men nå fikk vi i stedet Gunnar Pedersens versjon av de foregående års hendelser. Jeg ser ikke behov å irettesette han for hans selektive utvalg av hendelsene. Men jeg registrerer at han over hodet ikke kommer inn på det som var hovedfokus i mitt innlegg. Det var gjengiving av innholdet i statsråd Sanners godkjenning av kommunedelplanen for Ramfjord, nemlig at kommunen har fått tillatelse til å lage detaljreguleringsplan langs østre trasé, men at det må foretas avbøtende tiltak for å imøtekomme flere av innsigelsene.

For å få en god forståelse av situasjonen i dag er det absolutt tilstrekkelig å starte med det klare kommunestyrevedtaket(28 mot 15) om reguleringsplan for vestre trasé i 2008.

Pedersen skriver: «Dette vedtaket ble så omgjort da H, Frp og V i 2011 fikk flertall i kommunestyret etter at de tre partiene blant annet hadde lovet velgerne å flytte E8 tilbake til østsiden av Ramfjorden. Dermed skulle det være klart at påstanden fra Olsen om at byrådspartiene har ansvaret for at E8 fortsatt ikke er realisert og at kostnadene har økt, ikke er korrekt.»

Kan Pedersen legge frem dokumentasjon for denne påstanden?

For som jeg skrev i innlegget 27.7.; E8 ikke var noe tema i valgkampen i 2011. Bompengering og vegprising i Tromsøs sentrumsområde ble imidlertid mye diskutert. Byrådserklæringa sa ingenting om E8, men sa: «Byrådet vil ikke innføre noen nye bilrelaterte avgifter, men vil videreføre drivstoffavgiften for å gjennomføre nødvendige samferdselsinvesteringer.» Dessuten hadde jo flertallet i Høyre gått inn for vestre alternativ i 2008. Da SVV høsten 2011 la frem forslaget til reguleringsplan for vestre trasé med kostnadsoverslag og en bompengeandel på 48%, tok saka en ny vending. Særlig hevda Frp at østre trasé ville bli mye billigere, og at det ikke ville bli bompenger der. Byrådet la derfor ikke frem reguleringsplanforslaget til ferdigbehandling i kommunestyret. Seinere, da byrådet formelt trakk saka i mars 2012 var argumentasjonen endra til at E8 måtte være på østsida Ramfjord av hensyn til Ullsfjordforbindelsen og tunnelinnslaget for Tindtunnelen.

Jeg hadde faktisk forventet større etterrettelighet fra Høyres Gunnar Pedersen, sjøl om han tilhørte mindretallet, både i Høyre og i kommunestyret i 2008.

Overkjøringa i Ramfjord

 

E8

«Det er makta som rår, sa kjerringa, – og heiv ut katta».

Sjelden har vel dette ordtaket blitt bedre illustrert enn gjennom beslutninga fra kommunalminister Jan Tore Sanner(H) 23.07.2015 om at E8 gjennom Ramfjord kan gå langs østre trasé. Formelt er vedtaket pakket inn slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1. Departementet legger vekt på de lokale avveiningene og mulighetene for fremtidige vegløsninger. Innsigelsene fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen tas dermed ikke til følge.»

Vedtaket ble feiret med pressekonferanse i Ramfjord der byrådet og byrådspartiene samt regjeringa, representert ved statssekretær Per Willy Amundsen(Frp) kunne juble over at regjeringa overkjørte alle faglige innsigelser. «Vegen vil koste ca 1 milliard,» sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen i følge «iTromsø». Etter referatene i media ellers fra pressekonferansen mener byrådet at bygging kan starte om kort tid. Over 30 års behandlingstid er endelig over, var omkvedet fra regjeringa og byrådspartiene.

NRK/Troms presenterte saka blant annet på denne måten:

http://www.nrk.no/troms/begraver-stridsoksa-i-e8-saken-1.12469462 Her kan vi lese følgende:

“Torsdag kunne Kommunal- og moderniseringsdepartementet avsløre at de har bestemt at den nye E8-traseen gjennom Ramfjord, innfartsveien til Tromsø, skal ligge på østsiden av fjorden, på samme side som veien ligger i dag.

Dermed er en årelang kamp over.

Arbeiderpartiet har selv kjempet for å legge veien på vestsiden av fjorden, men ser likevel ikke på dagens avgjørelse som et nederlag.

– Vi har hatt mange omkamper i denne saken. Slik situasjonen er nå er det viktigste at vi får bygget en ny vei, sier Røymo.”

Hva er så realiteten?

Kommunal-og moderniseringsdepartementet har ikke bestemt at den nye E8-traseen skal ligge på østsida av Ramfjorden! Dep. har godkjent kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1, og avvist innsigelsene til planen. Dep. har gitt Tromsø kommune tillatelse til å gå videre i planarbeidet, det vil si å lage reguleringsplan for E8 i henhold til denne kommunedelplanen.

Sanner og dep. har ikke beordret Tromsø kommune til å bygge ny E8 på østsida, men gitt kommunen en rett til å regulere inn ny E8 der! Beslutninga som Sanner har formulert har de sjølsagt også gjort helt bevisst for ikke å komme i en sjølpåført ekstra finansieringsforpliktelse. Det er kommunens ansvar å vedta reguleringsplanen. Vedtaket fra Stoltenberg-regjeringa høsten 2013 om statlig plan ble trukket av Solbergregjeringa. Høyre, Frp, Venstre og også Krf som stoppa gjennomføringa av E8 på vestsida Ramfjord påfører nå innbyggerne, staten og bilistene formidable ekstrakostnader.

2008-vedtaket i kommunestyret og sabotasjen etterpå.

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i 2008 igangsetting av reguleringsplanarbeid for E8 etter vestre trase i Ramfjord. Statens vegvesen, som utførte reguleringsplanarbeidet var ferdig høsten 2011. Alt lå til rette for endelig vedtak, og fysisk oppstart seinest høsten 2013. E8 lå inne i Nasjonal transportplan.

E8 var ikke en stor sak i valgkampen 2011, men i byrådserklæringa var nei til nye bilrelaterte avgifter et sentralt budskap fra H, Frp og V. Men det da var tema var etablering av vegprising og bomstasjoner i det sentrale Tromsø. Så ble denne «bompengemotstanden» brukt aktivt av byrådspartiene for å stanse realisering av E8, vestre trasé. «Vi vil ha bompengefri østre trase», var omkvedet, særlig fra Frp. Men vi begynte etter hvert å se en glidende overgang til en annen argumentasjon, for det ble klart, også for Frp, at det ville bli bompenger også på østsida. Da byrådet i mars 2012 presenterte beslutninga om at reguleringsplanen for vestre trasé skulle kastes i søpla, var bompengefri E8 helt borte som argument. Nå var det Ullsfjordforbindelsen og Tindtunnelen som ble gitt som grunn til at E8 ikke kunne være på vestsida Ramfjorden!

Som vi ser er dette også begrunnelsen i kommunalminister Sanners beslutning. Det framstilles som om det vil være umulig å realisere Ullsfjordforbindelsen og evt Tindtunnel med E8 på vestsida av Ramfjorden! Og vi hører altså ikke ett ord om bompengefri østre trasé.

E8,østre trasé vil, i følge Statens Vegvesens foreløpige beregninger, ha en totalkostnad på over 2 milliarder kr. Sannsynlig bompengeandel vil utgjøre vel 1 milliard kr! Når vi nå går inn i en periode med nytt reguleringsplanarbeid og påfølgende detaljprosjektering og anbudsprosess vil det gå ytterligere mye tid og penger. I beste fall blir det byggestart i 2017-18. Vi kan dermed konkludere med at byrådet og byrådspartiene H, V og Frp sammen med Krf, har ansvar for at bygging av vegen har blitt utsatt med minst 5-6 år og at kostnaden er fordoblet, og har økt til formidable 2 milliarder kroner, kanskje mer!

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Kristin Røymo maner til ro og lojal oppfølging av Sanners beslutning. Hun sier også at staten må dekke de ekstra kostnadene østre trasé vil medføre. Hva dette i realiteten betyr er uklart, men uansett hvem som betaler vil det være en ekstrem sløsing med fellesskapets økonomiske ressurser.

Hverken Ap eller byrådspartiene kan i alle fall heretter anklage oss i Rødt for å være økonomisk uansvarlige!

Historisk behandling.

Det forvaltningsmessige og nasjonalpolitiske aspektet er likevel det mest oppsiktsvekkende og historiske i denne saka. Statsråd Jan Tore Sanners beslutning er ei overkjøring av de svært klare innsigelsesvedtakene fra egne fag- og forvaltningsmyndigheter. Det er særdeles alvorlig når det faktiske grunnlaget for Sanners beslutning er så ualminnelig svakt som i denne saka. Beslutninga er et klart brudd på en god norsk etterrettelig og forsvarlig forvaltningsskikk, og er en alvorlig svekking av tilliten befolkninga kan til offentlig forvaltning.

 

 

I byrådets boble

Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

http://nordnorskdebatt.no/article/kald-juni-gir-varm-september

http://nordnorskdebatt.no/article/i-byradets-boble

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen fortalte på kronikkplass i Nordlys lørdag om sine fire år i oppvasken i Tromsø kommune. Det kan virke som han har brukt litt for mye Zalo, og havna inni ei av boblene. Ei boble med såpass tjukke vegger at kontakten med den virkelige verden har blitt ganske dårlig. I følge Hilmarsen var det meste av Tromsø kommunes virksomhet på felgen etter tolv år med Høyre i opposisjon. Men så, den 4.juli 2011 ble samarbeidserklæringa mellom H, Frp og V undertegna. «Vi fikk velgernes tillit, og jeg dannet byråd i oktober 2011», skriver Hilmarsen, Etter 12 år med rødgrønnt styre hadde skjelettene begynt å ramle ut av skapene, «Vi har stått i oppvasken konturnerlig etter at vi overtok styringen», er hans beskrivelse av de siste fire årene.

Fire år er kanskje lenger enn manns minne, men vi husker da noe fra 2011. Høyre hadde en ordførerkandidat som Hilmarsen ikke nevner i det hele tatt, av en eller annen grunn. Ser vi på valgresultatet i 2011 er det ikke så veldig mye som kan spores til 4.juli-erklæringa. Frp gjorde et elendig valg, og mista 4 av de 10 kommunestyrerepresentantene, Venstre beholdt såvidt sine to, mens H hadde en stor nasjonal fremgang foran valget, og med Jens Johan Hjort som ordførerkandidat ble de den store valgvinneren med 36% og 16 representanter.

Ingen skal underslå at Kraft&Kultur-skandalen til Troms Kraft hadde stor negativ virkning på inntektene både for Tromsø kommune og for fylkeskommunen, når det årlige utbyttet på henholdsvis 48 og 72 mill kr ble borte. Men fra 2013 ble driftsnivået redusert med de 48 Troms Kraft-millionene, og byrådet har hatt ansvaret for at budsjettet skulle følges. Og det blir for drøyt å gi Ap ene og alene skylda for at pengene ble borte, Øyvind Hilmarsen. Høyre og de fleste borgerlige partiene har vært involvert i de styrende organene i Troms Kraft i hele perioden etter at det ble AS, og vekstsyka begynte. Ingen fra Høyre eller Frp stemte imot de fatale investeringene i Nordkraft og Salten Kraftsamband til 2,2 mrd kr i 2010, med kun lånte penger! Det var kun undertegnede som gjorde det. Dermed ble også virkninga av Kraft&Kultur-skandalen mye sterkere, og Troms Kraft as holdt på å knekke sammen. Høyre har stått i tett manngard rundt fylkesrådsleder Pia Svensgård fra K&K-skandalen begynte å rulle og helt til siste slutt.

Tromsø kommune har de siste fire årene brukt over 60 millioner kr mer for finansiering av Hilmarsen byråd enn det rådmanns-styre ville kostet, altså langt over ett års Troms Kraft-utbytte. Det er fullt forståelig at byrådslederen mener dette er vel anvendte penger, og rollen som byrådsleder beskriver Hilmarsen slik: «For meg handler mye om å ta lederskap, om å stå fast på beslutninger og gjennomføre dem. Det har jeg vært mest opptatt av som byrdsleder. Å gjennomføre. Å få ting til. Å velge de beste løsningene for innbyggerne.» Denne attesten gir han seg sjøl like etter at han har lagt frem det dårligste kommuneregnskapet på mange år; 82,3 millioner kr i negativt netto driftsresultat i 2014. Regnskapsresultatene har blitt dårligere for hvert år Hilmarsen har vært byrådsleder. Kommunekassa er nesten helt bunnskrapt. Enda det også er overført 44,5 millioner kr fra flyktningetjenesten til kommunekassa de årene Hilmarsen har vært sjef.

I vår ble ny idrettshall på Storelva vedtatt for tredje gang på to og et halvt år. Er det gjennomføringskraft? Vann & Avløp er nå midt i en anleggsskandale med overskridelse på over 80 mill kr på sjøledninga fra Nordtromsøya til Tønsnes, langt mer enn overskridelsen på Tromstun, som Hilmarsen trekker fram som et skrekkeksempel fra forrige periode, eller «skjelett ut av skapet», som han uttrykte det. Etablering av behandlingsplasser på det gamle vanførehjemmet (Mellomvegen 100), er ikke realisert! Helsehus i nærheten av UNN blir stadig utsatt, Otium er tidligst ferdig i 2018. Byrådsleder Hilmarsen står i spissen for et regime som skaper stor utrygghet for svært mange av kommunens 5000 ansatte med truslene og beslutningene om privatisering av kommunens velferdstjenester.

I likhet med hele kommunenorge utsettes også Tromsø for en økonomisk skvising fra Solberg-regjeringa, som kommer til å bli vanskelig å håndtere, uansett hvem som vinner valget i september. Det kan likevel være fristende å følge opp Hilmarsens ansvarsplassering med å si at det negative resultatet de rødgrønne klarte å oppnå på 12 år, har Hilmarsen & co klart på bare 4 år.

For lite politikk i Troms Kraft as

TK for lite politikkNordlys 13.mai 2015

Byrådet har fått det som ble bestilt i «Anbefaling til felles eierstrategi for Troms Kraft as», fra utvalget leda av Svein Ludvigsen. http://www.tromso.kommune.no/anbefaling-til-felles-eierstrategi-for-troms-kraft.5756192-110070.html Nok en gang foreslås privatisering av Troms Kraft as. Bedriftsforsamlinga skal fjernes, og TK skal styres «profesjonelt og forretningsmessig», selskapet skal få sine styringsinstrukser fra (inntil videre) byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) og fylkesrådsleder Line Fusdahl(H). Siste rest av demokratisk folkevalgt kontroll av dette helt sentrale infrastrukturselskapet, Troms Kraft as, blir nå borte. Alt skal bli så profesjonelt og rent forretningsmessig nå. Det skapes et bilde av at det er bedriftsforsamlinga, og «amatørene» der, som er årsaken til det økonomiske uføret Troms Kraft as har havnet opp i de siste 10-15 årene. Faktum er et helt annet. Fra tidlig 90-tallet har det vært verdenskjente konsulentselskap som McKinsey, Coopers & Lybrand, økonomer, jurister, revisorer osv som har kommet med anbefalingene for hvordan Troms Kraft skulle utvikles. Og de har riktig nok vært backa opp av sentrale politikere i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Et stort problem har vært at disse har møtt alt for lite motstand, noe som har fått store skadelige konsekvenser i mange sammenhenger. Men når det eneste lille demokratiske pustehullet skal fjernes, gjør man ondt verre.

Produksjon og levering av elektrisitet på en sikker og stabil måte er en av de aller viktigste delene av den samfunnsmessige infrastrukturen. Det nevnes så vidt av Ludvigsen-utvalget, men nærmest som en bisetning, før hovedvekta legges på at Troms Kraft først og fremst er en forretningsmessig virksomhet hvor generering av økonomisk avkastning og utbytte er det sentrale målet. Avkastning og utbytte skal minst være på samme nivå som om kapitalen var investert i et annet forretningsområde med samme risiko.

Derfor ender Ludvigsen-utvalget opp med en anbefaling, som har full støtte i byråd og fylkesråd, om at Troms Kraft as i bunn og grunn fortsette som tidligere; kjøp, salg, fisjon, fusjon, aksjeemisjon osv for ytterligere ekspansjon. Nå innafor det som kalles «kjerneområde», men med nøyaktig samme grunnleggende tenkemåte. Dermed åpner også Ludvigsen-utvalget for privatisering av Troms Kraft as, dog med den begrensing at det ikke skal skje utover lovens begrensing (33,3%)! Dette er nøyaktig samme forslag som Zachariassen-utvalget la frem i 2010. Det ble en stor politisk kamp om dette, og sjøl om også First House var involvert i prosessen for å få privatiseringsvedtaket gjennomført lyktes det ikke.

Ludvigsen-utvalget innser naturligvis at det , i alle fall nå, ikke er grunnlag for å anbefale annet enn å holde seg til «kjernevirksomheten» når selskapet tydeligvis skal vokse og vokse. Med utvalgets sammensetning og mandat er jeg slett ikke overrasket over deres konklusjoner, men det er likevel tankevekkende at så presumtivt kompetente personer, ender opp med så lite orginale anbefalinger. Den kapitalistiske tvangstenkinga sitter djupt. I lys av det er det også verdt å merke seg vedlegget til utvalgsrapporten skrevet av utvalgets konsulent, THEMA. De tegner et ualminnelig tåkefyllt bilde av energibransjen fram mot 2030. THEMAs utredning er nærmest å lese som et eneste stort forbehold om hva som sannsynligvis vil skje både innafor prisutvikling, regelverk, energikilder osv. Spørsmålet blir da om byrådet og fylkesrådet klarer å skaffe dette nødvendigvis geniforklarte styret i Troms Kraft as som ikke skal gjøre feil, og som skal bringe avkastning og utbytte av en ganske formidabel størrelse. Jeg håper at det er flere enn oss i Rødt som mener at Ludvigsen-utvalgets anbefalinger ikke er vegen å gå.

 

1.mai-appell Tromsø 2015

Jens Ingvald 1.maitale 2015

Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

For 40 år siden, 1.mai 1975, deltok mange av dere som står på torget idag i et av de mest begeistra og oppløfta 1.maifeiringene noen gang. Seier for FNL! Seier for FNL!, runga i gatene. Vi heiste FNL-flagg på toppen av Tromsøbrua.

Dagen før hadde amerikanske helikoptre flykta fra USAs ambassadetak i Saigon i Sør-Vietnam, med det siste ambassadepersonellet og medlemmer av Kys Quislingregjering. Den amerikanske imperialismen hadde fått sitt største nederlag! Men USA etterlot seg et Vietnam og Indokina som var sønderbomba, og ukjent antall millioner sivile ble forgifta og lemlesta og 3-4 millioner ble drept. Plantegifta Agent Orange, som USA brukte, skaper fortsatt forferdelige lidelser for bondebefolkninga.

Det imperialistiske USA hadde lidd et historisk nederlag, men var ikke knust.

Seieren som ble vunnet betydde heller ikke at fremtida til folket i Indokina var lys, fremgangsrik og uten undertrykking. Men seieren hadde verdenshistorisk positiv betydning.

Seieren viste at det er mulig å vinne over noen som tilsynelatende er uovervinnelig!

Den inspirerte også den over 40 år lange solidaritetsbevegelsen for Palestina. Noe som vi ikke minst her i Tromsø kan være stolte vi har vært en viktig del av i alle disse åra. Det er bare 10 måneder siden palestinerne i Gaza ble utsatt for en ny voldsom og ekstremt brutal krig i over 50 dager fra Israel. «Protective Edge», der over 2200 ble drept, av disse var 551 barn. Hva hadde skjedd om 551 israelska barn hadde blitt drept?..

En menneskeskapt katatstrofe! En grovt folkerettstridig krig som Israel kommer helt straff-fritt ifra! Boikott Israel! Opphev blokkaden av Gaza! Free Palestine!

Dere som er her på torget skal vite at solidaritetsinnsatsen som dere er en del av betyr kolossalt mye for de som er innestengt i Gazas ghetto. Det har også bidratt til at byrådets sabotasje av vennskapsbysamarbeidet mellom Tromsø og Gaza har hatt mindre skadelig betydning enn byrådet skulle ønske!

Til høsten, etter valget, skal dette folk til folk-samarbeidet naturligvis gjenreises for fullt!

Bak islamistisk retorikk har terrornettverket IS begått bestialske overgrep mot kvinner, barn og menn i Irak og i Syria. At kurderne klarte å stanse i IS i Kobane etter over 50 dagers angrep var særdeles viktig, og et vendepunkt. Kurderne har kalt Kobane deres Stalingrad! Mens vårt Nato-allierte Tyrkia har kjøpt billig olje fra IS, tjent grovt på videresalg, og finansiert deres bestialske kriminelle virksomhet.

Den SMS-vedtatte bombekrigen mot Libya, som alle partiene på Stortinget sa ja til våren 2011, etterlot et sønderbomba og sundrevet Libya. 6 norske F16-fly fyrte av 567 bomber, der de aller fleste traff det som var målet, i følge den stolte forsvarssjefen. Libya ble umiddelbart et arnested og våpenarsenal for terrorgrupper,

og base for IS og skruppelløse menneskehandlere som beriker seg på tusener på tusener mennesker i den ytterste nød og fortvilelse, som sendes på dødsseilaser mot et Europa som egentlig er glad at ikke alle når fram i livet til ei strand i EU.

Hadde det ikke vært for i hovedsak sjømenn i sivil fart, og en islandsk kystvaktfartøy, som viser heltemot, menneskelighet og offervilje, hadde langt langt flere møtt sin våte grav i Middelhavet.

Krigstrommene lyder også i Europa. Igjen ser vi at om det er en rødgrønn eller blåblå regjering så er Norge blant de ivrigste i frontlinja sammen med USA og EU. I krisa og krigen i Ukraina har Solbergregjeringa latt Norge innta samme aggresive frontposisjon sammen med EU og USA som i Libyakrigen. Russlands annektering av Krim var folkerettstridig, og må fordømmes.

Men med sin helt entydige og uforbeholdne støtte til regimeskiftet i Ukraina, hvor halv og helfascistiske grupper har tette bånd til regjering, hær og politi, har Norge skada forholdet til Russland til et nivå som er helt uforsvarlig, bokstavelig talt.

Norge har allerede idag et av de høyeste militærbudsjettene i Europa i forhold til folketallet. Et militærapparat som de siste 20 åra er bygd om fra et nasjonalt forsvar til å bli en sentral del av Natos out of area-strategi. I denne perioden med tilsynelatende nedrustning har forsvarsbudsjettet økt fra 30 til nesten 45 milliarder kr. Og snart kommer 52 F 35 fra USA til vanvittige 80 mrd kr..

Oppe i rådhuset styrer noen med sterke ideer fra det samme USA. Fra Tea-Party-bevegelsen. De bidrar til at det er også andre steder enn i militærapparatet det hoper seg opp milliarder. Norlandia (don`t care) har blitt milliardkonsern bl.a. med grunnlag i barnehagedrift i Tromsø.

Ungene, ansatte og foreldre som er knytta til Strimmelen og Åsgård barnehager er de siste som har måttet betale prisen for dette. For to år siden inngikk det blåblå byrådet avtale med Norlandia Care og Læringsverkstedet for etablering av nærmere 200 nye barnehageplasser, noe som har medført en stor overkapasitet. Nå benytter Høyre, Venstre, Frp sjansen til å legge ned to utmerka kommunale barnehager!! Dette for å sikre at de private milliardselskapene får fyllt opp sine plasser. Er det sånn vi vil ha det i Tromsø?? Nei, og atter nei!

Vi ser det på område etter område i den kommunale virksomheta at det ikke er innbyggernes ve og vel Hilmarsen & co er opptatt av. Seinest onsdag i kommunestyret forsvarte byråd Kanestrøm fra Frp at de måtte ha 4-årige avtaler når de privatiserer hjemmetjenesten sånn at bedriftene kunne har trygghet for sine inntekter! Samme argumentene brukte byrådet da de starta privatiseringa av Fagrent;

«Bare» 25% privatiseres nå slik at «markedet» skal klare å svelge unna det som kommer i dette nye store sugerøret i kommunekassa. De store kvinnearbeidsplassene i kommunen er utsatt for byrådets angrep.

I det mer eller mindre skjulte etableres det flere sugerør i kommunale virksomheter. Jeg tenker ikke bare på saka som nå er under politietterforskning i Flyktingetjenesten, men i samme tjeneste gis det oppdrag som har vært kommunal til private uten at noe åpent politisk organ får vite noe..Før vi i Rødt tok tak i dette.

Havet er uendelig stort – trudde vi før. Hiv skiten på havet – så blir den borte! Men siden det likevel ikke var uendelig stor har det blitt brukt milliarder av kroner for kloakkrensing, det er forbudt å kaste søppel på havet fra skipstrafikken. Men nå teppelegges kysten og sund og fjorder med lakseoppdrett som forskyner havet med dritt som bare i Troms tilsvarer mange millioner mennesker! Det rike og betydningsfulle kystnære fisket er trua rent fysisk, og av regjeringas privatisering av fiskeressursene som vi eier i fellesskap.

Enorme mengder kjemisk avfall fra gruver tillates fylt i fjordene. I jubelen over at temperaturen på jorda er fyrt opp, har regjeringa også flytta iskanten nordover slik at oljefyringa av kloden skal gå enda raskere. Tromsø kommune har brukt flere hundre millioner kr og etablert svære områder på Tønsnes og i Breivika for petrobusiness som ikke kom. Her kan Tromsø bli en pionerby for landbasert oppdrett! Få dritten på land!

Jeg er svært glad for at Rødt fikk flertall i fylkestinget i Troms før jul for forslaget om at fylkeskommunen skal bruke bestemmelsene for arbeidstid og midlertidighet i den gamle arbeidsmiljøloven, og ikke den nye blåblå utgaven! Det var bare Frp Høyre og halve Venstre som stemte imot!

Kommunesektoren og hele det norske arbeidslivet er under stort press på grunn av EØS-avtalen, og konsekvensene av den. Store deler av min bransje, byggebransjen, er rasert, og gjort om til en slagmark for enorm økonomisk kriminalitet, grov sosial dumping, svekking av fagbevegelsen. Dette har pågått i over 15 år! Det har ramma transportbransjen med full tyngde – vi ser det i den pågående havnearbeiderstreiken.

Bli med i kampen i lag med masse fagforeninger og fagforbund for å si opp EØS-avtalen! Nå risikerer vi å se noe liknede i det som har vært offentlig sektor skal privatiseres. TISA og TTIP avtalene vil forsterke denne negative utviklinga, og gjøre en reversering av privatiseringa ulovlig!

Vi i Rødt har i mange år kjempa for et åpent lokaldemokrati. Vi har snart i 4 år har det mange kaller en ekstremutgave av byråd. Joda, de fører en forferdelig politikk bak stengte dører, men det er helt i samsvar med grunnlaget som H, Frp, V og Ap vedtok da de valgte byrådsmodellen. Om kort tid kommer Stortinget til å vedta at kommuner med byråd skal få lov til enda mer hemmelighold. Men uansett hva som skjer så vil vi være garantist for å sørge for at dagens byråd blir fjerna,- og skal de bli fjerna lengst mulig unna, må dere ikke nøle med å stemme Rødt.

Som ordførerkandidat for Rødt er jeg glad for å kunne si at i kommunevalget er parola fra Tromsø Rødt:

Åpenhet – Tillit – Solidaritet!

Takk for oppmerksomheten.