NHO som boligrådgiver i Tromsø

Chramer om boligbygging bilde Chramers innlegg i Nordlys lørdag 27.juni

Av Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

NHO-direktør Christian Chramer ønsker boligdebatt i valgkampen. Det er svært bra, og et ønske som vi gjerne vil bidra til å oppfylle.

For få dager siden kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med boligbyggestatistikken og byggekostnadsindeksen pr juni 2015. Dette er på mange måter oppsikstvekkende statistikker, og ikke minst er de tankevekkende. De viser to svært klare trender. Boligprisene fortsetter å stige med en årsvekst på +/-10% pr år, der Tromsø ligger i det øvre prisstigningssjiktet. På den andre side fortsetter byggekostnadene å falle, slik de har gjort kontinuerlig siden den økonomiske krisa slo til for fullt i 2008. Forskjellen mellom byggekostnader og boligpriser har aldri vært større enn de er i juni 2015! Her har nettopp en organisasjon som NHO en nøkkelrolle. NHO er på alle sidene av bordet i den privatiserte boligbygginga, og har alle muligheter til å påvirke dette gapet. Hvorfor kommer ikke NHO med noen initiativ som kan redusere gapet mellom byggekostnadene og salgsprisene for boliger?

Figur 1. Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100

I Nordlys lørdag presenterte NHO-direktør, Christian Chramer sin vurdering både av den politisk/administrative kommunale saksbehandlinga, og om hvordan et av NHOs medlemmer er rammet kommunal uforutsigbarhet, som, i følge han, har kostet flere millioner kroner. Men han presenterer også hvor NHO mener det skal bygges boliger, og at det skal bygges høyt.

NHO er en stor samfunnsaktør i Norge. Når deres lokale direktør, Christian Chramer, skriver om boligpolitikk i Tromsø, bør man ta det på alvor. Og ikke minst når NHO mener at det skal bygges høyt i sentrum. NHO vil ha flere bolighøyhus som «signalbygg» i sentrum. Dette bør bli viktige spørsmål i kommunevalgkampen, er Christian Chramers oppfordring.

Etter at den sosiale boligpolitikken ble avviklet på 80-tallet, og bevisst overlatt til markedskreftene, har all boligbygging, bortsett fra for spesielle grupper, blitt overlatt til, og overtatt av private utbyggingsselskap, boligutviklere, eiendomsselskap og investeringsselskap. Ikke minst gjelder dette i byene, og Tromsø er en av byene som virkelig er preget av dette. Når NHO aktivt går inn i den boligpolitiske debatten er det viktig å være oppmerksom på at NHO er medlemsorganisasjonen til en rekke av aktørene i boligmarkedet. Men NHO er også i den situasjonen at det også er medlemsorganisasjonen til bedrifter som har ansatte, eller ønsker å ansette folk som må forholde seg til boligmarkedet i Tromsø. Chramer nevner sjøl Hurtigruten as som har problemer å rekruttere personell på grunn av de høye boligprisene. Da er det all grunn til å bringe på bane noen realiteter, slik at det ikke er mytene som lager premissene for boligdebatten som også vi i Rødt ønsker hjertelig velkommen i kommunevalgkampen. Vi har ikke plass i dette innlegget å komme inn på alle aspektene som har betydning for boligproduksjonen og boligprisene i Tromsø, men vil trekke fram noen som kanskje er særlig relevante når NHO ønsker å delta i diskusjonen.

Figur 1. Byggjekostnadsindeks for bustader. Prosentvis endring frå same månad året før

Chramer ser ut til å mene at den kommunale saksbehandlingstida er et hinder for større boligproduksjon i Tromsø. Uten at Rødt har vært posisjonsparti, tør vi likevel hevde at byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune er blant de mest effektive i landet, og at det hverken under rådmannen eller under byrådet har vært den administrative saksbehandlinga som evt har forsinket saker. Under byrådet er det imidlertid anledning til tidlig politisk inngrep i saksbehandlinga, og som naturligvis vil kunne forsinke planer som byrådet av politiske grunner ikke ønsker skal fremmes. I hvilken grad det skjer får vi som er utafor byrådet ikke vite noe om. Men vi registrerer det Chramer sier om Bjørnstrand.

Boligstat bilde

Når NHO-direktør Christian Chramer også gir klare meldinger om hvor, og hvor høyt boliger skal bygges, og at boliger skal bygges høyt og være «signalbygg» i sentrumsområdet, er det etter vår vurdering en merkelig byutviklingsstrategi NHO fremmer. Et boligbygg er den desidert mest private og ekskluderende bygningskroppen som bygges. Hvilke andre byer vil finne på å bygge boliger som signalbygg i sentrum? Sentrum skal jo være hele bysamfunnets sosiale, kulturelle og handelsmessige møteplass og fellesrom. I denne sammenhengen er nettopp Steinsvik/Thons «Solseilet» nedafor Sjømannskolen noe av det mest feilplasserte boligprosjekt i Tromsøs historie.

Hvorfor bygger ikke NHOs medlemsbedrifter i boligsektoren boligene de for lengst har fått regulert slik de har ønsket? Det er vedtatte reguleringsplaner for mange års stor boligproduksjon, langt større enn dagens nivå. Hvorfor må de selge til 50-60000 kr/m² når det koster ned mot 40-35000 kr/m² å bygge?

Ja, vi tar gjerne i mot NHO-direktør Chramers invitasjon til boligpolitisk debatt i kommunevalgkampen, men det er det viktig at NHO også står fram som den store maktfaktoren i samfunnet de er, og ikke gir inntrykk av at det er k kommunestyret all makt er samlet.

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bpi/kvartal/2015-04-20#content

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bkibol

Advertisements

Venstre skalker lukene.

Jonas Stein Venstre logo

Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

Som en av de siste politiske handlingene før han reiste til Venstres landsmøte i Tromsø, leverte stortingsrepresentant og nestleder i Venstre, Ola Elvestuen et oppsiktsvekkende lovforslag på Stortinget, Representantforslag 85 L. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-085/

Venstre fremstilles ofte, og liker å fremstå som det liberale partiet som er sterk forkjemper for offentlighetsloven, og for stor åpenhet i den offenltlige forvaltninga. Men Venstre er også et maktparti når det trengs. I 2012, mens Elvestuen fortsatt var byråd i Oslo, fikk byrådet kraftig reprimande fra Sivilombudsmannen for brudd på offentlighetsloven. Byrådet i Oslo hadde nekta en journalist i ukeavisen Kommunal Rapport innsyn i saksdokumenter. Sivilombudsmannen slo fast, som riktig er, at byrådet er et folkevalgt organ, og hadde ikke rett til å unndra dokumentene fra offentlig innsyn. En liknende sak skjedde i Bergen, der det også er byråd, som i Oslo og Tromsø.

Sivilombudsmannens beslutning av 7.september 2012 ble sterkt mislikt av byrådene i alle tre byene. De har lenge planlagt hvordan de skal kunne fortsette sitt hemmelighold av saksdokumenter. Nå kommer svaret, og lukene skalkes skikkelig igjen. Tidligere byråd Elvestuen har representanter for H, Frp, Ap og Krf med som forslagsstillere til lovendringa. Lovforslaget ble levert tirsdag 7. april og vil bli behandla, og vedtatt, i Stortinget i vår. Lovendringa vil umiddelbart tre i kraft. Lovforslaget går kort og godt ut på at hemmeligholdet som Sivilombudsmannen sa var ulovlig nå skal bli lovlig. Det vil si at avisene, vi som er kommunetyrerepresentanter, personer som vil bli berørt av den kommunale saksbehandlinga, tillitsvalgte for ansatte osv, vil bli nekta innsyn i dokumenter som byrådet utarbeider eller bruker i saksbehandlingsprosessen. Alt blir nå hermetisk lukka helt til byrådet, som f.eks. i Tromsø, presenterer sitt endelige vedtak i det åpne ritualmøte hver torsdag kl 12.00-12.15.

http://www.nordlys.no/__Venstre_blir_hemmeligholdspartiet-5-34-130252.html

Lovforslaget begrunnes av forslagsstillerne blant annet med at dersom denne hermetiske lukkinga av saksbehandling ikke blir tillatt så vil byrådene foreta muntlig saksbehandling som da ikke kan etterspores! «Uttalelsene fra Sivilombudsmannen kan medføre at drøftelser finner sted muntlig i stedet for at det utarbeides skriftlige notater», skriver forslagsstillerne. De truer altså åpent med at byråd vil opptre helt ulovlig, og gjennomføre beslutningsprosesser uten skriftlig dokumentasjon. Det er nesten for utrolig til å være sant!

Tromsø Rødt argumenterte kraftig imot innføring av byråd i Tromsø i 2011, og hadde solid begrunnelse for standpunktet, ikke minst i forhold til den lukka politiske prosessen som ville skje. Dette har alle i Tromsø ettertrykkelig fått bekrefta også ble resultatet. Men nå skal det bli enda verre. At Venstre har med seg Høyre, Frp, Ap og Krf med seg i kampen for hindre velgernes og medias innsyn i viktige politiske prosesser som har stor betydning for dagliglivet til innbyggerne, er skremmende. Det er helt tydelig at disse partiene ikke «trivs best i öppna landskap». Men er det virkelig slik innbyggerne i Tromsø vil ha styringa av byen?

Dagbladet skriver på lederplass 11.april: http://www.dagbladet.no/meninger/dbmener/ , og viser at det er godt grunnlag for å reise kamp for å stoppe forslaget fra V, H, Krf, Frp og Ap.

Også VG skriver god og viktig lederartikkel om saka 13.april: http://www.vg.no/nyheter/meninger/norsk-politikk/effektivt-uten-demokrati/a/23433107/

Grønt som i Baku

Azerbaijan_s_Yunuszade_fights_for_the_ball_with_Norway_s_Nielsen Håvard Nielsen ble grønn både på drakta og håret. Foto: Elmar Mustafazadeh, Reuters

«Grønn parkeringsavgift» ble lansert som en ny budsjettpost da byrådet la fram budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018. Så bra, tenkte jeg umiddelbart; endelig har «Prosjekt sykkelbyen» fått gjennomslag, og alle begeistra hurrarop for sykling fra de seks byrådene har ikke vært spill for galleriet! Flott at byrådet satser på å bygge sykkelparkeringshus, og legge til rette for at sykkel kan brukes hele året, og stå trygt og tørt mens man er på jobb. Men så ser jeg til min forundring at byrådet har lagt inn en inntekt på 3 millioner kr pr år, hvert eneste år framover. Skal det virkelig bli så dyrt å parkere?

 3 mill kr i ny avgift

Raskt blir jeg imidlertid bragt tilbake til realitetenes verden; byrådet skal innføre parkeringsavgift ved alle kommunale arbeidsplasser og eiendommer. Ja det skal også gjelde for utfartsparkeringene! «Kommunen har kostnader til drift og vedlikehold av parkeringsplassene», er begrunnelsen, men også at det skal være et insentiv for at de ansatte skal komme seg til jobb uten privatbil. De ansatte og andre brukere skal nå påføres en stor ekstra kostnad. Byrådet har ikke laget noen utfyllende forklaring på hvordan dette tiltaket skal medføre en netto inntekt på hele 3 millioner kroner. Dersom dette kan dokumenteres som en besparelse ved at det innføres parkeringsforbud, og at alle parkeringsarealer ved kommunale arbeidsplasser og eiendommer avvikles, er det kanskje en teoretisk mulighet å få dette til. Men parkeringsplassene skal åpenbart opprettholdes.

Finansakrobater

Det er Tromsø Parkering AS som drifter kommunens parkeringsplasser. Inntektene kommer til kommunekassa som eventuelt utbytte. Hvordan er det mulig at disse parkeringsplassene skal generere hele 3 mill kr i utbytte, etter at parkeringsavgiftene har vært gjennom separatoren i Tromsø Parkering AS? Og hvis intensjonen i budsjettforslaget oppnås; at de kommunalt ansatte og andre brukere av parkeringsplassene ikke kommer til å bruke disse, av ulike grunner, så ville det jo fortsatt være like store vedlikeholdsutgifter som idag, pluss påslaget som Tromsø Parkering AS skal ha for sitt arbeid. Hva med alle kommunale tjenestebiler? Skal avdelingene de tilhører belastes parkeringsavgift som så skal sluses gjennom Tromsø Parkering AS, og komme ut som «utbytte»? Joda, Høyre, Frp og Venstre er virkelig imponerende dyktige finansakrobater.

Baku-grønn

Inntil byrådet kommer med en grundig redegjørelse til kommunens ansatte og befolkninga forøvrig som viser hvordan byrådets «grønne» parkeringsavgift både skal gi 3 mill kr i årlig inntekt, og samtidig få de kommunalt ansatte til å komme seg på jobb uten å bruke privatbil, er dette prosjektet ikke mer ekte grønt, miljøvennlig og folkehelsefremmende enn grønnfarga på fotballbanen i Baku, Aserbajdsjan da Norge spilte landskamp der nylig. (Til informasjon for de ikkefotballinteresserte, så ble fotballbanen, som i følge reporterne var brunsvidd timer før kampstart, spraya med grønnmaling. De hvite draktene til de norske spillerne var mer grønn enn hvit etter kampen.)

Bompenger på fortau?

Ved at byrådet ønsker å innføre en avgift fordi kommunen har kostnader for brøyting og vedlikehold av parkeringsplasser er det jo grunn til å spørre om det neste blir bompenger på fortau og annet kommunalt areal som brøytes og vedlikeholdes?

Byrådets sikkerhetsventil

Byrådets sikkerhetsventilNordlys 1.okt.2014

Den 17.oktober 2012 kunne vi på kommunens hjemmeside lese byrådets oppsummering av sitt første år ved roret i Tromsø kommune. http://www.tromso.kommune.no/de-tre-neste-aarene-er-de-viktigste.5113970.html Som sak nummer én hadde byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp):

«E8 – Forhindret innføring av bompenger. Byrådet avverget innføring av bompenger på E8 og det kostbare bruprosjektet vestre alternativ. Videre har byrådet vedtatt å jobbe videre med å realisere en fremtidsrettet østre trase. I denne saken har byrådet valgt å tenke langsiktig og helhetlig rundt hovedinnfartsåren til Tromsø.»

Allerede da dette ble skrevet var det klart for alle andre at det ville bli bompenger også om E8 ble lagt på østsida Ramfjorden. I tillegg vet vi nå at realiseringa av ny E8 har blitt flere år forsinka, og at E8-trasé på østsida, i følge Statens vegvesen, blir minst 350 mill kr dyrere enn på vestsida.

http://www.vegvesen.no/Europaveg/e8ramfjorden/Nyhetsarkiv/%C3%B8stre-tras%C3%A8-er-dyrere-og-lengere 

Byrådet var etter et år, i følge de sjøl, også godt i gang med badeland, ny skytebane og et dobbelt så stort Otium som forgjengerne. En av de sterkeste tilhengerne av innføring av parlamentarisme og byråd i Tromsø, gruppeleder Jan Blomseth (Frp), sier nå i følge Nordlys (20/9) at «de har ikke gjort en dritt på tre år». Det er særlig byrådsleder Øyvind Hilmarsen og tidl finansbyråd Line Fusdahl, begge Høyre, som får unngjelde. Byrådet har ikke blitt den effektive og handlekraftige ledelsen av Tromsø kommune som Blomseth tilsynelatende hadde forventa. Eduardo Da Silva(uavh) skriver i Nordlys mandag 29.sept at byrådsleder Hilmarsen ikke forstår det som skjer rundt ham. Likeså at «Vi ser her tydelig forskjellen mellom en rutinert og en mindre rutinert politisk spiller». Nå skal ikke jeg gå inn hverken med terningkast eller vurdere forskjell i sluhet eller dyktighet mellom ulike politikere i Tromsø. Både Hilmarsen og Blomseth kom inn i kommunestyret i Tromsø i 1991, og begge to burde være høvelig rutinert.

Fra storebror til lillebror

Etter at Frp vokste i Tromsø, særlig på bekostning av Høyre, toppet det hele ved valget i 2007 da Frp fikk 10 representanter og Høyre bare 5. Ved valget i 2011, da «den borgerlige alliansen» var etablert etter initiativ fra Frp, gikk imidlertid Frp på tidenes nederlag der de ble redusert fra 10 til 6 repr i kommunestyret, og Høyre vokste fra 5 til 16 representanter! Dette gjorde at Høyre fikk både ordfører og byrådsleder. Jan Blomseth fikk ikke den tiltenkte byrådslederjobben. Han valgte da å stå utafor byrådet. Et byråd som kom svært skjevt ut fra hoppet. Frps byråd Kristoffer Kanestrøm og hans rådgiver Bjørn Gunnar Jørgensen var på tur til Dubai bare noen uker etter at de tiltrådte, en reise betalt av andre. De rakk imidlertid å snu i Frankfurt da Nordlys offentliggjorde turen. Blomseth slo ring om sine «Wonderboys» slik at vårt mistillitsforslag mot byrådet ble stemt ned. Jørgensen trakk seg likevel som rådgiver for byråd Kanestrøm.

Et blåblått Tromsø

Seinere har Blomseth kommet med en del nærmest «private» mistillitserklæringer mot Venstre og Høyre i byrådet, men har trekt inn hornene etter kort tid. Sånn sett er det fullt forståelig at særlig Høyre begynner å bli lei av Blomseths stadige utblåsinger. For Høyre vet at Jan Blomseth vet at det ikke er slik at «de ikke har gjort en dritt på tre år». Jeg mener jo at «de har gjort mye dritt på tre år», men i betydning av å gjøre Tromsø til en ekstrem utgave av en blåblå kommune. Mye er ikke så godt synlig ennå, og blir overskygga av fokuset på en del byggeprosjekt som ikke er realisert, og bløffen om bompengefri E8. De tydelige populistiske Frp-sakene har ikke blitt gjennomført, og den skrinlagte avtalen med Sametinget ble erstatta med en annen avtale. Eiendomsskatten har heller ikke blitt senka. Frp som partiet for de eldre og syke har på mange måter fått et grunnskudd. I denne situasjonen har gruppeleder Jan Blomseth tydeligvis tatt på seg oppgaven å være en sikkerhetsventil for jevnlige utblåsinger når trykket rundt byrådet blir for stort. Jeg tror nok likevel at Blomseth er temmelig fornøyd med byrådet. Anbud for privatisering av store deler av pleie- og omsorgstjenesten er under «utrulling», det er etablert kommunalt eiendomsselskap (Arnestedet as), Tromsø Parkering har blitt as, ytterligere privatisering av bydrift utredes. Kommunen er i ferd med å omdannes fra å være en stor driftsorganisasjon til en bestillerorganisasjon for anbud fra private selskap. Omfattende fullmakter er gitt fra kommunestyret til byrådet, og store deler av den politiske prosessen foregår nå bak lukka dører, helt etter Jan Blomseths ønsker. Men det trasige for Frp er at de ikke har fått kreditt i befolkninga i Tromsø for dette. Partimålingene de siste årene viser at byrådssamarbeidet i Tromsø ikke har gitt Frp noen økt oppslutning. Det er naturligvis frustrerende for ledelsen i partiet. Så vil månedene fram mot neste valg, og kanskje særlig budsjettbehandlinga i høst, vise om frustrasjonen ender ut med noen større utblåsinger fra gruppeleder Jan Blomseth enn det vi har sett til nå, eller er den blåblå kursen som er satt tross alt viktigst?

Et byråd i affekt

Med vel ett år igjen til neste kommunevalg leverer Høyre, Frp og Venstre nå prognose på et rekordstort driftsunderskudd med hele 67 mill kr for Tromsø kommune i 2014. I tillegg brukes sparebøssa, disposisjonsfondet, i stort omfang. Ved årsskiftet var det på vel 71 millioner kr, og etter siste kommunestyremøte er det tappet ned til ca 21 mill kr. Driftskutt som vil gå ut over eldre, sjuke, skoleelever og ansatte i et omfang som vi aldri har opplevd, er byrådets medisin for budsjettbalanse.

Byrådet, under ledelse av Øyvind Hilmarsen (H), skulle virkelig vise hvor mye bedre og mer effektivt kommunen skulle styres – her skulle det bli «ordning och reda». En merkostnad på mellom 15 og 20 mill kr i forhold til rådmann og formannskap, var kun å regne som utgifter til inntekts ervervelse!

Avisslutt

Uten saksforberedelse og konsekvensvurdering fremma Høyre, Frp og Venstre, åpenbart etter samråd med byrådet, et forslag med nokså liten økonomisk effekt: Tromsø kommune skal umiddelbart slutte å annonsere i papiraviser, tidsskrifter og andre papirmedia. Kun det som er lovpålagt skal annonseres der. Gruppeleder Rolleiv Lind (H) som fremma forslaget, antyda en besparelse på 2-3 mill i halvåret. Forslaget ble vedtatt mot 6 stemmer, Rødt SV og Sp.

Byrådsleder Hilmarsen fulgte opp på nrk.no/nordnytt: http://www.nrk.no/nordnytt/kommunene-dropper-lokalvisene-1.11749202 med rent økonomisk argumentasjon om at kommunen ikke kan drive pressestøtte, og at bare det som er lovpålagt i plan- og bygningsloven(pbl) skal bekjentgjøres i papiraviser. Men dette er da ikke utelukkende et (bedrifts)økonomisk spørsmål, eller evt. oppfylling av minimuskrav i pbl?

Vet de hva det gjør?

Hva med demokrati og fri tilgang til informasjon? Er ikke Tromsø kommune en sentral samfunnsinstitusjon? Eller har kommunen blitt høyresidas private butikk? Annonsering på nett og sosiale media er da heller ikke gratis. Pengestrømmen vil ta en annen retning, ofte over Atlanteren. Faktum er vel heller at byrådet og dets partier har kommet i «dødens posisjon», og at de muligens handler i affekt. Beslutninga som er tatt, og med øyeblikkelig virkning, er av stor prinsippiell betydning. Kommuneloven § 20.2 sier at byrådet har plikt til å utrede ei sak forsvarlig før kommunestyret fatter vedtak. Heri ligger også at hvis det kommer forslag i møtet, og hvor konsekvensen ikke er utreda eller klar, skal byrådet gjøre kommunestyret oppmerksom på det før avstemning. Lind hadde tydeligvis klarert dette med Hilmarsen på forhånd, uten at resten av kommunestyret var informert.

Vi advarte kraftig.

Fra Rødt kom vi med omfattende og prinsippielt solid bergrunna motstand mot byråd, dvs parlamentarisme i Tromsø. Argumentene var knytta til stor økning av kostnadene, men ikke minst i forhold til svekking av demokratiet ved at en svært stor del av beslutningene ville bli tatt bak lukka dører. Vi har dessverre fått rett i alle våre vurderinger! Mange velgere tenkte kanskje at det ikke er så nøye om katta er svart eller hvit – bare den fanger mus, som Deng Hsiao Ping sa. Hvis byrådet leverer gode resultater for befolkning kan de vel bare holde på som de vil…

Jeg tror en stor del av byens befolkning nå innser at byrådet, sjøl med ordfører Hjort som fenderverk, er i ferd med å passere flere grenser for det akseptable. Vi som frekventerer rådhuset ser også at gnisningene mellom byrådet og kommunestyregruppene deres er økende, og den glatte fasaden er i ferd med å sprekke opp.

Loyaliteten Blomseth & co har til byrådet er likevel forsatt så stor at det skrøpelige byggverket holdes sammen – inntil videre..

Å flytte grenser

image Nordlys torsdag 16.jan 2014

Åpent brev til fylkesordfører Knut Werner Hansen(ap)

Fra Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt

Å flytte grenser har i de fleste sammenhenger en positiv klang. Enten det er på idrettsbanen eller det er Lars Monsens TV-serie «Ingen grenser».

Fra 2003 har Troms fylke hatt parlamentarisk styreform, som på riksplan. I 2012 ble kommuneloven endra slik at det også ble åpna for, i §19A, at fylkesordføreren, som Kongen på riksplan, kan peke ut fylkesrådslederkandidaten, og at det ikke lenger er fylkestinget som velger fylkesrådet. Troms fylkesting vedtok i mars 2013, mot Rødts stemme, å innføre denne ordninga.

Fylkesordføreren peker

Etter at fylkesrådet gikk i oppløsning ble fylkesordfører Knut Werner Hansen (KWH) 2.desember intervjua i Nordlys om prosedyrene for etablering av nytt fylkesråd. På spørsmål om aktuelle kandidater som fylkesrådsleder svarte KWH:»…Det er 37 kandidater i fylkestinget, og det er heller ingen lov som forbyr å hente folk utenfra, men det har aldri skjedd tidligere. Alle som har stemmerett i fylket er i utgangspunktet valgbar.» KWH har gjentatt samme standpunkt i seinere intervju i Nordlys.

Jeg har i tidligere avisinnlegg, «Statsminister Celina», i Nordlys tirsdag 7.januar, reist en del problemstillinger rundt dette tema, og uttrykt svært stor skepsis til det som var i ferd med å skje. Og at det ville være i strid med det norske parlamentariske systemet dersom KWH «pekte på» noen utafor fylkestinget.

Nå er nytt fylkesråd konstituert, etter at KWH «pekte på» Line Fusdahl (H) som fylkesrådslederkandidat. Fusdahl er ikke fylkestingsrepresentant, og KWH har dermed «outsoursa» det mest sentrale politiske vervet i Troms!

I fylker og kommuner som har valgt å ha parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen har partiene ved valg hatt de to øverste kandidatene på lista som sine ordfører og fylkesråds/byråds-lederkandidater. De som har stemt på partiene har naturligvis også sett på toppkandidatene som de framtidige politiske lederne. Fylkesordfører Knut Werner Hansen har nå flytta grensa, og satt en helt ny standard for hvem som skal utgjøre politisk ledelse i Troms fylkeskommune.

Spørsmål

Det er to og en halv måned til Troms fylkesting samles nest gang, så jeg stiller derfor spørsmål til fylkesordføreren i dette åpne brevet.

Mener fylkesordføreren at det er i tråd med god norsk parlamentarisk sedvane og lov at en som ikke er folkevalgt blir utpekt som den fremste politiske lederen i Troms fylkeskommune?

Kan det ikke være slik at lovgiverne har sett på det som så sjølsagt at fylkesrådslederen skal være folkevalgt, og at det derfor ikke er spesifikt omtalt?

Hvordan tror fylkesordføreren interessen vil bli for deltakelse i valg når fylkesordføreren utpeker en som ikke er folkevalgt til den fremste mektigste politiske posisjonen?

I norsk etterkrigshistorie er det kjent at Einar Gerhardsen (ap) ble statsminister i 1945 uten at han satt på Stortinget. Han var ordfører i Oslo. Alle er vel enige om at det var temmelig ekstraordinære tilstander i Norge da, og kong Haakon hadde full aksept for å peke på Gerhardsen som statsministerkandidat. Spørsmålet som i disse dager reiser seg er om vi har liknende tilstander i Troms nå?

Statsminister Celina Midelfart

image“Etter at valgresultatet fra stortingsvalget var klart pekte kong Harald på Celina Midelfart som statsminister. Midelfart sitter ikke på Stortinget, men kongen synes hun er en dyktig forretningskvinne og fortjener jobben. Høyres Erna Solberg, som alle trodde skulle bli utnevnt, var lite populær og falt igjennom.”

Jeg tror det ville vakt endel oppsikt, for å si det mildt, dersom dette hadde skjedd. Noen ville sikkert blitt begeistret. Det ville imidlertid vært et grovt brudd på prinsippene i parlamentarismen, der det er sjølsagt at statministeren skal velges blant de valgte stortingsrepresentantene.

Lørdag kunne vi lese i Nordlys at Høyre i Troms hadde forespurt flere personer som ikke sitter i fylkestinget om å bli fylkesrådsleder, blant annet Øyvind Hilmarsen og Hans Petter Kvaal. Hvis dette stemmer, noe mye tyder på, er Høyre i ferd med å løfte fylkespolitikken og fylkesparlamentarismen til nye skandaløse høyder.

All makt i denne sal

Vi feirer i år 200års-jubileum for Grunnloven, og at Norge dermed fikk sitt eget sjølstendige parlament, Stortinget. En videreutvikling av det (begrensa) folkevalgte demokratiet skjedde i 1885 da parlamentarismen ble innført; “All makt i denne sal”, var budskapet. Det betydde blant annet at regjeringa skulle være utgått fra Stortinget, og stå ansvarlig overfor Stortinget. Derfor skulle statsministeren, regjeringas leder, være stortingsrepresentant. Statsministeren kunne så velge fritt hvem han ville ha med i regjeringa.

For vel 20 år siden ble det anledning for kommuner og fylkeskommuner å innføre parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen. Dette er imidlertid en “kvakksalver-parlamentarisme” der kommunestyrer og fylkesting overlater svært mye makt til et fåmannsvelde på noen få personer i byråd eller fylkesråd. Bare tre av 421 kommuner har innført dette; Oslo 1990, Bergen 1999, og Tromsø fra 2011. Troms er et av fire fylker som har denne styreformen.

Kong fylkesordfører

Like før jul brøt fylkesrådet i Troms sammen etter at Høyre ikke ville støtte budsjettforslaget som de hadde vært med å forhandle fram. Høyres to medlemmer i fylkesrådet måtte umiddelbart gå av, og Pia Svensgaard meldte sin avgang som fylkesrådsleder 11.desember i fylkestinget.

For å gjøre fylkes- og kommuneparlamentarismen tilsynelatende mer lik riksparlamentarismen ble kommuneloven endra for to år siden. Tidligere skulle fylkestinget velge nytt fylkesråd. Nå ble det også anledning, i følge kommuneloven §19A, å ha en ordning der fylkesordføreren skulle agere som kongen. Utpekingsalternativet, som det kalles, ble innført i Troms på fylkestingets møte i mars 2013. Dessverre var det bare Rødt som ville beholde fylkestingets viktige rolle.

130 år tilbake

Nå ser vi hvordan utpekingsalternativet fungerer i praksis; Fylkesordfører Knut Werner Hansen sitter på sitt kontor i fylkesbygget og venter på at en (Høyre)representant for de 5 partiene (H, Frp, V, SP og Kystp) som har sagt de vil danne flertallsfylkesråd. Fylkesordføreren vil da bli fortalt hvem som er ny fylkesrådsleder. Hvis Høyre fullfører det prosjektet som Nordlys rapporterte om, er parodien i fylkespolitikken komplett. Ikke bare er fylkestinget ekskludert fra å velge fylkesråd, men nå er også fylkesordføreren gjort til en paradefigur, og Høyre har ført Tromspolitikken tilbake til tida før 1884. Det kaller man virkelig å være konservativ! Var det ikke «nye ideer, nye løsninger» som var valgparola til Høyre?? – Og Venstre, parlamentarismens forkjemper, er villig med på ferden!

Se også min blogg: Kongen i Troms fylke.

Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt Troms fylkesting