Buchardt og hans forkjemper Hilmarsen.

 Illustrasjon: Snøhetta

Å overvære Arthur Buchardts innlegg på det godt besøkte møtet avisa iTromsø arrangerte på Hotel Edge om by- og sentrumsutvikling i Tromsø torsdag 25.august, var en selsom affære. Ingen skal ta fra Buchardt hans evne og vilje til å iverksette store byggeprosjekt, i hovedsak hotell. Vi fikk presentert en rekke av de “jeg har bygd” i Stocholm, Oslo, Stavanger, Trondheim og Helsinki. Men her i Tromsø, som han til og med hadde prioritert foran satsing i Bodø, hadde han holdt på i 8-9 år uten å klare å realisere noe som helst. Tromsø-historia til Buchardt ble i følge han avslutta med et møte med “..en finansbyråd fra Rødt som sa at han (Buchardt) ikke hadde noen rettigheter i Tromsø”. Dette er for drøyt, og blank løgn!

Røymo-byrådet hadde, etter ønske fra Buchardt, møte med ham i januar i 2016. http://www.bygg.no/article/1259003

Der møtte undertegnede, byrådsleder Kristin Røymo og kontorleder ved Eiendomskontoret i kommunen, Marianne Knapp. I møtet klargjorde vi overfor Buchardt at avtalen fra 2009, i tråd med den juridiske utredninga, ikke hadde gyldighet lenger, og at det evt måtte inngås ny avtale. Det sentrale budskapet fra oss var imidlertid at Statsbygg avviste å gjennomføre et makebytte som ville innebære hotellbygg på eiendommen deres der parkeringsplassen på nordsida av Framsenteret er. Dette hadde vi naturligvis skriftlig dokumentasjon på. På symbolsk vis rev Arthur Buchardt rolig et papirark i to som avslutning på avtalens gyldighet for hotellplanene ved Strandvegen. Møtet ble avsluttet på dannet vis, og det ble muntlig avtalt at Buchardt skulle komme tilbake seinere på vinteren og ha et nytt møte med byrådet. Dette møtet ble gjennomført med byrådsleder Kristin Røymo og representanter for administrasjonen. Jeg deltok ikke på dette møtet.

Buchardts utsagn på Hotel Edge-møtet om næringslivet i Tromsø, at noe er “sykt”, får andre besvare. Hans manglende dokumentasjon og konkretisering gjør det kanskje vanskelig for næringslivets representanter å følge opp. At tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) nå markerer seg sterkt som Buchardts forkjemper og apologet overfor Tromsø kommune og næringslivet i Tromsø er desto mer interessant å observere.

Arthur Buchardts 8 år i Tromsø starta, i følge hans fortelling, slik: “- Jeg ble invitert av daværende politiske ledelse (i 2008) til å bygge hotell på den kommunale tomta mellom Strandvegen og Hjalmar Johansens gt sør for Framsenteret, og det ble inngått en intensjonsavtale om dette.” Han nevnte imidlertid ikke et ord om at en vesentlig del av denne avtalen var utredning for finansiering og bygging av 50m svømmeanlegg. Vi i Rødt mente avtalen ivaretok Tromsø kommunes interesser alt for dårlig, og fremma derfor forslag om ikke å godkjenne avtalen da den ble behandlet i formannskapet i september 2009. Dessverre fikk vi ikke flertall for forslaget. Som vi vet forsvant både 50 og senere 25 m-basseng ut av planene, og det endte med et boblebad på toppen av hotellprosjektet. Dette ble imidlertid heller ikke realisert. Buchardt fortalte så om samarbeidet med Kjell Inge Røkkes Aker Solutions AS for etablering av kontorbygg på samme tomt som hotellet var påtenkt, men med Framsenterets utvidelsesplaner var det ikke plass til både Aker Solutions AS og Buchardts hotell på sørsida Framsenteret.

I 2012, da kommunen ble ledet av byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) ble det i følge Buchardt initiert et forsøk på makebytte av tomt mellom Tromsø kommune og Statsbygg. Hilmarsen ga sterk støtte til dette. Undertegnede ba i mars 2013 om innsyn i den juridiske utredninga som byrådslederen henviste til, der gyldigheta av 2009-avtalen ble vurdert, og som i følge Hilmarsen viste at de fortsatt var forplikta av intensjonsavtalen fra 2009 til å stille tomt til disposisjon for Buchardt. Jeg ble nekta innsyn i utredninga. Etter at jeg ble finansbyråd fikk jeg imidlertid tilgang til dokumentet. Utredninga sier helt klart at intensjonsavtalen fra 2009 ikke lenger kunne påberopes! Dersom Buchardt fortsatt skulle ha tilgang på en kommunal tomt måtte det lages en ny avtale. Hilmarsen-byrådet inngikk imidlertid aldri noen ny skriftlig avtale med Arthur Buchardt eller hans selskap, AB Invest AS. Jeg fikk altså fullt medhold i de vurderingene jeg hadde av gyldigheta av 2009-avtalen.

Den tidligere byrådslederen beskriver initiativet til makebyttet sjøl i intervju med iTromsø onsdag 24.aug der han forteller at det ble inngått en “gentlemans agreement” mellom Buchardt, Hilmarsen og representanter for Framsenteret og Statsbygg. Men vi kunne allerede høsten 2014 lese i “iTromsø” at representanter for Polarmiljøsenteret sa at det ikke var aktuelt med makebytte for bygging av hotell på parkeringsplassen. http://www.itromso.no/nyheter/article10211767.ece

Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon i kommunens arkiver om denne “gentleman agreement”-avtalen. Dersom det ble inngått en slik muntlig avtale om forvaltninga av offentlige eiendommer i 100-millionerklassen, er dette oppsiktsvekkende, og helt i strid med grunnleggende forvaltningsregler.

Når først Øyvind Hilmarsen(H), i intervju i “iTromsø” onsdag og med oppfølging lørdag, og Arthur Buchardt på åpent møte torsdag, framsetter nesten identiske fortellinger, kan man jo lure på hva som er “sykt” i Tromsø, slik Buchardt mener det er.

Førjulsvaskinga

Kampen om historia og nåtida.

Gruppeleder for Venstre, Jonas Stein geberder seg voldsomt i avisspaltene, på kommunestyrets talerstol og i sosiale media over at nåværende byråd, som ble valgt 14. oktober, påviser at den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er svært kritisk. Jonas Stein var byråd i Hilmarsen-byrådet fra 19. oktober 2011 til 14. oktober 2015, hele valgperioden.

Vi har ikke tenkt å skylde på Hilmarsen-byrådet frem til valget i 2019. «Vi har stått i oppvasken i 4 år etter AP/SV-styret», var utsagn fra byrådet som Jonas Stein var medlem av, helt til valgnederlaget. Nåværende opposisjonspartier er tydeligvis bekymret over at vi i løpet av kort tid har fått et langt mer realistisk bilde av situasjonen i Tromsø kommune både økonomisk og administrativt, enn det som Hilmarsen-byrådet hadde tegnet. Det har vært en helt nødvendig førjulsvask. Det vi har avdekket har vært overraskende også for oss. For første gang i nyere tid ser det ut til å gå mot et regnskapsmessig underskudd. Prognosen nå er vel 40 mill kr.i minus. Da er også finanspostene og til og med disposisjonsfondet brukt opp. Det driftsmessige underskuddet (merforbruket i forhold til budsjett) er på omlag 100 millioner kroner i 2015.

Da Jonas Stein og Øyvind Hilmarsen la frem Økonomirapport II i oktober viste den drift i balanse ved årsskiftet og i tillegg spare 13 mill kr slik at disposisjonsfondet økte fra 17 til 30 mill kr! I denne situasjonen kunne man forvente en viss ydmykhet fra den som var finansbyråd i store deler av 2015. Men nei. Jonas Stein forsøker i stedet å imøtegå vår fremstilling av realitetene med å si at dersom sektoren med det største budsjettavviket, helse og omsorg med over 60 mill kr i merforbruk, tas bort, så er situasjonen god. – Ja, ser vi bort i fra alle tapene TIL hadde i sommer, hadde TIL en kanonsesong!

Allerede i juni 2012 fikk Hilmarsen-byrådet fullmakt av sine partier, H, V og Frp, samt Krf til å privatisere alt de måtte ønske. Dette skulle være løsninga på alt. Nå hadde Hilmarsen-byrådet heldigvis såpass svak gjennomføringskraft at det var begrensa hva de klarte å privatisere. Men helt på tampen, dagen før Hilmarsen gikk av, skrev han under kontrakten for renhold med ISS. Innsamling av avfall fra kommunale bygg og institusjoner, som det kommunalt eide Remiks har utført til nå, ble lyst ut som anbud i september. Begge disse privatiseringsprosjektene har byrådet nå kansellert.

Uten noen form for dokumentasjon hevder Jonas Stein, Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe og Frps Bjørn Gunnar Jørgensen at Tromsø kommune ville spart over 6 mill kr i året på ISS- kontrakten og 10 mill kr i året ved privatisering av innsamling av kommunens næringsavfall. Hvor er disse tallene hentet fra? Hvordan kan det spares 10 mill kr på næringsavfallet når årlig omsetning på denne delen av Remiks virksomhet er omlag 12 mill kr? Skulle et privat selskap betale kommunen for å få utføre oppdraget? Hvorfor tas ikke de store omstillingskostnadene i Fagrent og de administrative kostnadene for å følge opp kontrakten med når dere kommer med innsparingspåstanden for ISS-kontrakten?

Jens Ingvald Olsen, Rødt, byråd finans

Den store læremester, Jonas Stein

«Finansbyråden må kun ha én interesse; fellesskapets interesse», skriver nåværende finansbyråd Jonas Stein(V). Utsagnet kommer i en artikkel han har på trykk i Tromsøavisene tirsdag 22.september. Du kan også lese den her: http://www.itromso.no/meninger/debatt/article11590270.ece

Det er et utsagn også jeg kan slutte meg til. Men hvordan kan en byråd som hevder dette, frata omlag 60 renholdsarbeidere jobben for å la et privat selskap gjøre profitt i kommunens lokaler i Tromsdalen. Likeså når han har latt ISS overta drifta av det kommunale sentralkjøkkenet, og der en umiddelbar effekt er at sykehjemmene må betale langt mer for maten. Torsdag denne uka skal byrådet vedta å konkurranseutsette innhenting av kommunens næringsavfall, det vil si alt avfall fra alle kommunale virksomheter, eiendommer og utfartsområder i Tromsø; Dette har til nå vært en helt sjølsagt og naturlig del av oppgavene til det kommunalt eide, og godt drevne renovasjonsselskapet Remiks as. Nå går byrådet inn for å svekke en viktig del Remiks virksomhet, og la et privat selskap kunne hente profitt også fra denne delen av Tromsø kommunes virksomhet, og det er nettopp finansbyråd Jonas Stein som skal skrive under kontrakten. Refleksjoner om hva som er fellesskapets interesse er kanskje ikke så veldig fremtredende for finansbyråden likevel? Er det en annen agenda han har for sin belæring av oss som har vunnet valget? Jonas Stein nevner en konkret person i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, og som han gir en knusende dom som diskvalifisert til å kunne innta en post som finansbyråd i Tromsø.

Så fremfører Jonas Stein en belæring av Rødt, og ikke minst undertegnede, om hvordan og hvem som velger byråd. Joda, vi har fortsatt mye å lære. Men denne belæringa har vi ikke behov for. Sjølsagt vet vi at det er kommunestyret som velger byråd. Da Jonas Stein og det øvrige byrådet ble foreslått av Øyvind Hilmaren(H)/Jan Blomseth(Frp) og Marie Fangel(V) den 19.okt 2011 stemte Rødt sammen med resten av opposisjonen imot. Dersom det skal velges byråd under konstueringa 14. okober i år, og Aps gruppeleder fremmer forslag på byråd som kommunestyrerepresentantene mener ikke er kvalifisert, kan/bør de stemme imot. I fylkestinget er det imidlertid en annen ordning. Der beslutta fylkestinget dessverre i mars 2012 å gå over til «utpekingsalternativet», (kommuneloven § 19,A). Det var kun Rødt som gikk imot å frata fylkestinget denne oppgaven og overlate til fylkesordføreren å utpeke fylkesråd. Dette skjedde første gang da fylkesrådet som ledes av Line Fusdahl(H) tiltrådte i januar 2014. I forbindelse med endringa av måten fylkesråd etableres skrev jeg artikkelen «Statsmininster Celina Midelfart». Du finner den her: https://jensingvald.wordpress.com/2014/01/05/statsminister-celina-midelfart/

Når det gjelder å kun ivareta fellesskapets interesser, som Jonas Stein gjør seg til talsmann for, og med den nær forestående beslutninga angående Remiks, kan man jo spekulere om også andre hensyn teller for Jonas Stein som byråd for finans. En ikke usannsynlig budgiver for innhenting av Tromsø kommunes næringsavfall er det privateide Perpetuum.as.

I Frps lekegrind

Byråd for byutvikling, Alvarstein(Frp) jubler over at nesten et hundretalls av hennes egne begrunna forslag til boligetableringer ble knust! Ole M.Johansen, (Frp) jubler om mulig enda mer. Endelig fikk han flertall, ved hjelp av Venstre, Krf, H, og av alle; Ap, for at ny forbindelse mellom Kvaløya og Tromsøya skal gå via Håkøya. I begeistringsrusen sier han til ” iTromsø”, fredag at det skal bygges bru, og ikke tunnel, eller senketunnel, som inntil nå har vært Ole M. Johansens kampsak. Bruforslaget har “miljøpartiet” Venstre også prøvd å redde sin ære på. I følge Ole M. skal det legges ei fylling på en kilometer fra Tromsøya til der brua starter. – Brua blir bare litt lenger enn Vegvesenets forslag fra Langnes til Selnes, sier han til avisa. Dessuten blir fyllinga gratis, hevder han, fordi det er de utsprengte steinmassene fra den nye tunnelen under Tverrforbindelsen som skal brukes. Nå har vel hverken en forskalingssnekker eller en drosjeeier fagkompetanse til å vurdere konsekvensene ved dette forslaget. Men jeg våger likevel å trekke frem noen sider. Det er omlag 4,5 km der traseen er foreslått. Brua blir dermed 3,5 km med en km fylling. Det vil si dobbelt så lang som SVVs bruforslag. Å legge ei fylling med masser fra tunnelsprengning i den sterke strømmen i Sandnessundet er noe Ole M. bør tenke over minst en gang til. Men det spørs om det nytter. Vi har jo fått ettertrykkelig slått fast fra byrådet og fra byrådets fremste representanter i kommunestyret at faglige vurderinger skal man ikke høre på. Det er å innføre “embetsmannstaten”, slik Høyres Tor Arne Morskogen uttrykte det i en replikk til undertegnede i siste kommunestyremøte. Det viktigste målet for ny Kvaløyforbindelse er altså etablering av en ny “kystriksveg”, og ikke det som faktisk var kommunestyrets og Transportnett Tromsøs bestilling til Statens Vegvesen, nemlig å sikre en mest mulig miljøvennlig, bilreduserende og kostnadseffektiv kapasitetsøking for den store og voksende befolkninga i “Kvaløybyen”. Frps ønskedrøm om økende privatbilbruk vant dessverre en knusende seier i kommunestyret, og vi konstaterer at Ap og Venstre har havna i Frps lekegrind. Kaosbyen Grunneierne fra Eidkjosen og sørover Kvaløya som nå har fått sine eiendommer definert til boligformål har sjølsagt store dollartegn i øynene. Men å sette i verk kostnadskrevende reguleringsarbeid nå for å innkassere millionene, kan være en stor risiko. Byspredninga som kommunestyrets flertall har vedtatt er stikk i strid med internasjonale, nasjonale og lokale målsettinger for klima, miljø og folkehelse. Dette kombinert med at Frp har fått gjennomslag for sin politikk om at enhver grunneeier har rett til å hente maksimal verdi ut av eiendommen, som i bynære områder vil si regulering til boligformål. I lys av dette må vi se vedtakene om de store inngrepene i grøntområdene på Tromsøya. Heldigvis vil Ap prøve å annulere vedtaket om boligbygginga mellom Hamna og Mortensnes. Mens område i Doktordalen i Tromsømarka ble, med Venstres støtte, vedtatt av byrådspartiene, som også ga støtte til Aps forslag om boligbygging på Sorgenfri. Det har jo litt av tragikomediens trekk nå Ap foreslår en helt nødvendig verneplan for Tromsømarka – vern før de sjøl og høyrepartiene vedtar ytterligere boligutbygging. Allerede før kommunens nye arealplan ble vedtatt var det satt av områder for flere tiårs boligproduksjon. Det er, slik Rødt ser det, en illusjon å tro at det blir bygd flere boliger når stadig nye områder settes av til boligbygging. Arealmangel eller manglende reguleringsplaner har aldri vært et hinder for boligbygging i Tromsø. Boligproduksjonen styres i all hovedsak av utbyggingsselskapenes og deres samarbeidspartneres ønske om maksimal profitt. Derfor bygges det ikke boliger ut fra boligsøkendes behov for en god og rimelig bolig.

Overkjøringa i Ramfjord

 

«Det er makta som rår, sa kjerringa, – og heiv ut katta».

Sjelden har vel dette ordtaket blitt bedre illustrert enn gjennom beslutninga fra kommunalminister Jan Tore Sanner(H) 23.07.2015 om at E8 gjennom Ramfjord kan gå langs østre trasé. Formelt er vedtaket pakket inn slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1. Departementet legger vekt på de lokale avveiningene og mulighetene for fremtidige vegløsninger. Innsigelsene fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen tas dermed ikke til følge.»

Vedtaket ble feiret med pressekonferanse i Ramfjord der byrådet og byrådspartiene samt regjeringa, representert ved statssekretær Per Willy Amundsen(Frp) kunne juble over at regjeringa overkjørte alle faglige innsigelser. «Vegen vil koste ca 1 milliard,» sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen i følge «iTromsø». Etter referatene i media ellers fra pressekonferansen mener byrådet at bygging kan starte om kort tid. Over 30 års behandlingstid er endelig over, var omkvedet fra regjeringa og byrådspartiene.

NRK/Troms presenterte saka blant annet på denne måten:

http://www.nrk.no/troms/begraver-stridsoksa-i-e8-saken-1.12469462 Her kan vi lese følgende:

“Torsdag kunne Kommunal- og moderniseringsdepartementet avsløre at de har bestemt at den nye E8-traseen gjennom Ramfjord, innfartsveien til Tromsø, skal ligge på østsiden av fjorden, på samme side som veien ligger i dag.

Dermed er en årelang kamp over.

Arbeiderpartiet har selv kjempet for å legge veien på vestsiden av fjorden, men ser likevel ikke på dagens avgjørelse som et nederlag.

– Vi har hatt mange omkamper i denne saken. Slik situasjonen er nå er det viktigste at vi får bygget en ny vei, sier Røymo.”

Hva er så realiteten?

Kommunal-og moderniseringsdepartementet har ikke bestemt at den nye E8-traseen skal ligge på østsida av Ramfjorden! Dep. har godkjent kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1, og avvist innsigelsene til planen. Dep. har gitt Tromsø kommune tillatelse til å gå videre i planarbeidet, det vil si å lage reguleringsplan for E8 i henhold til denne kommunedelplanen.

Sanner og dep. har ikke beordret Tromsø kommune til å bygge ny E8 på østsida, men gitt kommunen en rett til å regulere inn ny E8 der! Beslutninga som Sanner har formulert har de sjølsagt også gjort helt bevisst for ikke å komme i en sjølpåført ekstra finansieringsforpliktelse. Det er kommunens ansvar å vedta reguleringsplanen. Vedtaket fra Stoltenberg-regjeringa høsten 2013 om statlig plan ble trukket av Solbergregjeringa. Høyre, Frp, Venstre og også Krf som stoppa gjennomføringa av E8 på vestsida Ramfjord påfører nå innbyggerne, staten og bilistene formidable ekstrakostnader.

2008-vedtaket i kommunestyret og sabotasjen etterpå.

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i 2008 igangsetting av reguleringsplanarbeid for E8 etter vestre trase i Ramfjord. Statens vegvesen, som utførte reguleringsplanarbeidet var ferdig høsten 2011. Alt lå til rette for endelig vedtak, og fysisk oppstart seinest høsten 2013. E8 lå inne i Nasjonal transportplan.

E8 var ikke en stor sak i valgkampen 2011, men i byrådserklæringa var nei til nye bilrelaterte avgifter et sentralt budskap fra H, Frp og V. Men det da var tema var etablering av vegprising og bomstasjoner i det sentrale Tromsø. Så ble denne «bompengemotstanden» brukt aktivt av byrådspartiene for å stanse realisering av E8, vestre trasé. «Vi vil ha bompengefri østre trase», var omkvedet, særlig fra Frp. Men vi begynte etter hvert å se en glidende overgang til en annen argumentasjon, for det ble klart, også for Frp, at det ville bli bompenger også på østsida. Da byrådet i mars 2012 presenterte beslutninga om at reguleringsplanen for vestre trasé skulle kastes i søpla, var bompengefri E8 helt borte som argument. Nå var det Ullsfjordforbindelsen og Tindtunnelen som ble gitt som grunn til at E8 ikke kunne være på vestsida Ramfjorden!

Som vi ser er dette også begrunnelsen i kommunalminister Sanners beslutning. Det framstilles som om det vil være umulig å realisere Ullsfjordforbindelsen og evt Tindtunnel med E8 på vestsida av Ramfjorden! Og vi hører altså ikke ett ord om bompengefri østre trasé.

E8,østre trasé vil, i følge Statens Vegvesens foreløpige beregninger, ha en totalkostnad på over 2 milliarder kr. Sannsynlig bompengeandel vil utgjøre vel 1 milliard kr! Når vi nå går inn i en periode med nytt reguleringsplanarbeid og påfølgende detaljprosjektering og anbudsprosess vil det gå ytterligere mye tid og penger. I beste fall blir det byggestart i 2017-18. Vi kan dermed konkludere med at byrådet og byrådspartiene H, V og Frp sammen med Krf, har ansvar for at bygging av vegen har blitt utsatt med minst 5-6 år og at kostnaden er fordoblet, og har økt til formidable 2 milliarder kroner, kanskje mer!

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Kristin Røymo maner til ro og lojal oppfølging av Sanners beslutning. Hun sier også at staten må dekke de ekstra kostnadene østre trasé vil medføre. Hva dette i realiteten betyr er uklart, men uansett hvem som betaler vil det være en ekstrem sløsing med fellesskapets økonomiske ressurser.

Hverken Ap eller byrådspartiene kan i alle fall heretter anklage oss i Rødt for å være økonomisk uansvarlige!

Historisk behandling.

Det forvaltningsmessige og nasjonalpolitiske aspektet er likevel det mest oppsiktsvekkende og historiske i denne saka. Statsråd Jan Tore Sanners beslutning er ei overkjøring av de svært klare innsigelsesvedtakene fra egne fag- og forvaltningsmyndigheter. Det er særdeles alvorlig når det faktiske grunnlaget for Sanners beslutning er så ualminnelig svakt som i denne saka. Beslutninga er et klart brudd på en god norsk etterrettelig og forsvarlig forvaltningsskikk, og er en alvorlig svekking av tilliten befolkninga kan til offentlig forvaltning.

 

 

NHO som boligrådgiver i Tromsø

Chramers innlegg i Nordlys lørdag 27.juni

Av Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

NHO-direktør Christian Chramer ønsker boligdebatt i valgkampen. Det er svært bra, og et ønske som vi gjerne vil bidra til å oppfylle.

For få dager siden kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med boligbyggestatistikken og byggekostnadsindeksen pr juni 2015. Dette er på mange måter oppsikstvekkende statistikker, og ikke minst er de tankevekkende. De viser to svært klare trender. Boligprisene fortsetter å stige med en årsvekst på +/-10% pr år, der Tromsø ligger i det øvre prisstigningssjiktet. På den andre side fortsetter byggekostnadene å falle, slik de har gjort kontinuerlig siden den økonomiske krisa slo til for fullt i 2008. Forskjellen mellom byggekostnader og boligpriser har aldri vært større enn de er i juni 2015! Her har nettopp en organisasjon som NHO en nøkkelrolle. NHO er på alle sidene av bordet i den privatiserte boligbygginga, og har alle muligheter til å påvirke dette gapet. Hvorfor kommer ikke NHO med noen initiativ som kan redusere gapet mellom byggekostnadene og salgsprisene for boliger?

I Nordlys lørdag presenterte NHO-direktør, Christian Chramer sin vurdering både av den politisk/administrative kommunale saksbehandlinga, og om hvordan et av NHOs medlemmer er rammet kommunal uforutsigbarhet, som, i følge han, har kostet flere millioner kroner. Men han presenterer også hvor NHO mener det skal bygges boliger, og at det skal bygges høyt.

NHO er en stor samfunnsaktør i Norge. Når deres lokale direktør, Christian Chramer, skriver om boligpolitikk i Tromsø, bør man ta det på alvor. Og ikke minst når NHO mener at det skal bygges høyt i sentrum. NHO vil ha flere bolighøyhus som «signalbygg» i sentrum. Dette bør bli viktige spørsmål i kommunevalgkampen, er Christian Chramers oppfordring.

Etter at den sosiale boligpolitikken ble avviklet på 80-tallet, og bevisst overlatt til markedskreftene, har all boligbygging, bortsett fra for spesielle grupper, blitt overlatt til, og overtatt av private utbyggingsselskap, boligutviklere, eiendomsselskap og investeringsselskap. Ikke minst gjelder dette i byene, og Tromsø er en av byene som virkelig er preget av dette. Når NHO aktivt går inn i den boligpolitiske debatten er det viktig å være oppmerksom på at NHO er medlemsorganisasjonen til en rekke av aktørene i boligmarkedet. Men NHO er også i den situasjonen at det også er medlemsorganisasjonen til bedrifter som har ansatte, eller ønsker å ansette folk som må forholde seg til boligmarkedet i Tromsø. Chramer nevner sjøl Hurtigruten as som har problemer å rekruttere personell på grunn av de høye boligprisene. Da er det all grunn til å bringe på bane noen realiteter, slik at det ikke er mytene som lager premissene for boligdebatten som også vi i Rødt ønsker hjertelig velkommen i kommunevalgkampen. Vi har ikke plass i dette innlegget å komme inn på alle aspektene som har betydning for boligproduksjonen og boligprisene i Tromsø, men vil trekke fram noen som kanskje er særlig relevante når NHO ønsker å delta i diskusjonen.

Chramer ser ut til å mene at den kommunale saksbehandlingstida er et hinder for større boligproduksjon i Tromsø. Uten at Rødt har vært posisjonsparti, tør vi likevel hevde at byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune er blant de mest effektive i landet, og at det hverken under rådmannen eller under byrådet har vært den administrative saksbehandlinga som evt har forsinket saker. Under byrådet er det imidlertid anledning til tidlig politisk inngrep i saksbehandlinga, og som naturligvis vil kunne forsinke planer som byrådet av politiske grunner ikke ønsker skal fremmes. I hvilken grad det skjer får vi som er utafor byrådet ikke vite noe om. Men vi registrerer det Chramer sier om Bjørnstrand.

Når NHO-direktør Christian Chramer også gir klare meldinger om hvor, og hvor høyt boliger skal bygges, og at boliger skal bygges høyt og være «signalbygg» i sentrumsområdet, er det etter vår vurdering en merkelig byutviklingsstrategi NHO fremmer. Et boligbygg er den desidert mest private og ekskluderende bygningskroppen som bygges. Hvilke andre byer vil finne på å bygge boliger som signalbygg i sentrum? Sentrum skal jo være hele bysamfunnets sosiale, kulturelle og handelsmessige møteplass og fellesrom. I denne sammenhengen er nettopp Steinsvik/Thons «Solseilet» nedafor Sjømannskolen noe av det mest feilplasserte boligprosjekt i Tromsøs historie.

Hvorfor bygger ikke NHOs medlemsbedrifter i boligsektoren boligene de for lengst har fått regulert slik de har ønsket? Det er vedtatte reguleringsplaner for mange års stor boligproduksjon, langt større enn dagens nivå. Hvorfor må de selge til 50-60000 kr/m² når det koster ned mot 40-35000 kr/m² å bygge?

Ja, vi tar gjerne i mot NHO-direktør Chramers invitasjon til boligpolitisk debatt i kommunevalgkampen, men det er det viktig at NHO også står fram som den store maktfaktoren i samfunnet de er, og ikke gir inntrykk av at det er k kommunestyret all makt er samlet.

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bpi/kvartal/2015-04-20#content

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bkibol

I byrådets boble

Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

http://nordnorskdebatt.no/article/kald-juni-gir-varm-september

http://nordnorskdebatt.no/article/i-byradets-boble

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen fortalte på kronikkplass i Nordlys lørdag om sine fire år i oppvasken i Tromsø kommune. Det kan virke som han har brukt litt for mye Zalo, og havna inni ei av boblene. Ei boble med såpass tjukke vegger at kontakten med den virkelige verden har blitt ganske dårlig. I følge Hilmarsen var det meste av Tromsø kommunes virksomhet på felgen etter tolv år med Høyre i opposisjon. Men så, den 4.juli 2011 ble samarbeidserklæringa mellom H, Frp og V undertegna. «Vi fikk velgernes tillit, og jeg dannet byråd i oktober 2011», skriver Hilmarsen, Etter 12 år med rødgrønnt styre hadde skjelettene begynt å ramle ut av skapene, «Vi har stått i oppvasken konturnerlig etter at vi overtok styringen», er hans beskrivelse av de siste fire årene.

Fire år er kanskje lenger enn manns minne, men vi husker da noe fra 2011. Høyre hadde en ordførerkandidat som Hilmarsen ikke nevner i det hele tatt, av en eller annen grunn. Ser vi på valgresultatet i 2011 er det ikke så veldig mye som kan spores til 4.juli-erklæringa. Frp gjorde et elendig valg, og mista 4 av de 10 kommunestyrerepresentantene, Venstre beholdt såvidt sine to, mens H hadde en stor nasjonal fremgang foran valget, og med Jens Johan Hjort som ordførerkandidat ble de den store valgvinneren med 36% og 16 representanter.

Ingen skal underslå at Kraft&Kultur-skandalen til Troms Kraft hadde stor negativ virkning på inntektene både for Tromsø kommune og for fylkeskommunen, når det årlige utbyttet på henholdsvis 48 og 72 mill kr ble borte. Men fra 2013 ble driftsnivået redusert med de 48 Troms Kraft-millionene, og byrådet har hatt ansvaret for at budsjettet skulle følges. Og det blir for drøyt å gi Ap ene og alene skylda for at pengene ble borte, Øyvind Hilmarsen. Høyre og de fleste borgerlige partiene har vært involvert i de styrende organene i Troms Kraft i hele perioden etter at det ble AS, og vekstsyka begynte. Ingen fra Høyre eller Frp stemte imot de fatale investeringene i Nordkraft og Salten Kraftsamband til 2,2 mrd kr i 2010, med kun lånte penger! Det var kun undertegnede som gjorde det. Dermed ble også virkninga av Kraft&Kultur-skandalen mye sterkere, og Troms Kraft as holdt på å knekke sammen. Høyre har stått i tett manngard rundt fylkesrådsleder Pia Svensgård fra K&K-skandalen begynte å rulle og helt til siste slutt.

Tromsø kommune har de siste fire årene brukt over 60 millioner kr mer for finansiering av Hilmarsen byråd enn det rådmanns-styre ville kostet, altså langt over ett års Troms Kraft-utbytte. Det er fullt forståelig at byrådslederen mener dette er vel anvendte penger, og rollen som byrådsleder beskriver Hilmarsen slik: «For meg handler mye om å ta lederskap, om å stå fast på beslutninger og gjennomføre dem. Det har jeg vært mest opptatt av som byrdsleder. Å gjennomføre. Å få ting til. Å velge de beste løsningene for innbyggerne.» Denne attesten gir han seg sjøl like etter at han har lagt frem det dårligste kommuneregnskapet på mange år; 82,3 millioner kr i negativt netto driftsresultat i 2014. Regnskapsresultatene har blitt dårligere for hvert år Hilmarsen har vært byrådsleder. Kommunekassa er nesten helt bunnskrapt. Enda det også er overført 44,5 millioner kr fra flyktningetjenesten til kommunekassa de årene Hilmarsen har vært sjef.

I vår ble ny idrettshall på Storelva vedtatt for tredje gang på to og et halvt år. Er det gjennomføringskraft? Vann & Avløp er nå midt i en anleggsskandale med overskridelse på over 80 mill kr på sjøledninga fra Nordtromsøya til Tønsnes, langt mer enn overskridelsen på Tromstun, som Hilmarsen trekker fram som et skrekkeksempel fra forrige periode, eller «skjelett ut av skapet», som han uttrykte det. Etablering av behandlingsplasser på det gamle vanførehjemmet (Mellomvegen 100), er ikke realisert! Helsehus i nærheten av UNN blir stadig utsatt, Otium er tidligst ferdig i 2018. Byrådsleder Hilmarsen står i spissen for et regime som skaper stor utrygghet for svært mange av kommunens 5000 ansatte med truslene og beslutningene om privatisering av kommunens velferdstjenester.

I likhet med hele kommunenorge utsettes også Tromsø for en økonomisk skvising fra Solberg-regjeringa, som kommer til å bli vanskelig å håndtere, uansett hvem som vinner valget i september. Det kan likevel være fristende å følge opp Hilmarsens ansvarsplassering med å si at det negative resultatet de rødgrønne klarte å oppnå på 12 år, har Hilmarsen & co klart på bare 4 år.

For lite politikk i Troms Kraft as

Nordlys 13.mai 2015

Byrådet har fått det som ble bestilt i «Anbefaling til felles eierstrategi for Troms Kraft as», fra utvalget leda av Svein Ludvigsen. http://www.tromso.kommune.no/anbefaling-til-felles-eierstrategi-for-troms-kraft.5756192-110070.html Nok en gang foreslås privatisering av Troms Kraft as. Bedriftsforsamlinga skal fjernes, og TK skal styres «profesjonelt og forretningsmessig», selskapet skal få sine styringsinstrukser fra (inntil videre) byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) og fylkesrådsleder Line Fusdahl(H). Siste rest av demokratisk folkevalgt kontroll av dette helt sentrale infrastrukturselskapet, Troms Kraft as, blir nå borte. Alt skal bli så profesjonelt og rent forretningsmessig nå. Det skapes et bilde av at det er bedriftsforsamlinga, og «amatørene» der, som er årsaken til det økonomiske uføret Troms Kraft as har havnet opp i de siste 10-15 årene. Faktum er et helt annet. Fra tidlig 90-tallet har det vært verdenskjente konsulentselskap som McKinsey, Coopers & Lybrand, økonomer, jurister, revisorer osv som har kommet med anbefalingene for hvordan Troms Kraft skulle utvikles. Og de har riktig nok vært backa opp av sentrale politikere i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Et stort problem har vært at disse har møtt alt for lite motstand, noe som har fått store skadelige konsekvenser i mange sammenhenger. Men når det eneste lille demokratiske pustehullet skal fjernes, gjør man ondt verre.

Produksjon og levering av elektrisitet på en sikker og stabil måte er en av de aller viktigste delene av den samfunnsmessige infrastrukturen. Det nevnes så vidt av Ludvigsen-utvalget, men nærmest som en bisetning, før hovedvekta legges på at Troms Kraft først og fremst er en forretningsmessig virksomhet hvor generering av økonomisk avkastning og utbytte er det sentrale målet. Avkastning og utbytte skal minst være på samme nivå som om kapitalen var investert i et annet forretningsområde med samme risiko.

Derfor ender Ludvigsen-utvalget opp med en anbefaling, som har full støtte i byråd og fylkesråd, om at Troms Kraft as i bunn og grunn fortsette som tidligere; kjøp, salg, fisjon, fusjon, aksjeemisjon osv for ytterligere ekspansjon. Nå innafor det som kalles «kjerneområde», men med nøyaktig samme grunnleggende tenkemåte. Dermed åpner også Ludvigsen-utvalget for privatisering av Troms Kraft as, dog med den begrensing at det ikke skal skje utover lovens begrensing (33,3%)! Dette er nøyaktig samme forslag som Zachariassen-utvalget la frem i 2010. Det ble en stor politisk kamp om dette, og sjøl om også First House var involvert i prosessen for å få privatiseringsvedtaket gjennomført lyktes det ikke.

Ludvigsen-utvalget innser naturligvis at det , i alle fall nå, ikke er grunnlag for å anbefale annet enn å holde seg til «kjernevirksomheten» når selskapet tydeligvis skal vokse og vokse. Med utvalgets sammensetning og mandat er jeg slett ikke overrasket over deres konklusjoner, men det er likevel tankevekkende at så presumtivt kompetente personer, ender opp med så lite orginale anbefalinger. Den kapitalistiske tvangstenkinga sitter djupt. I lys av det er det også verdt å merke seg vedlegget til utvalgsrapporten skrevet av utvalgets konsulent, THEMA. De tegner et ualminnelig tåkefyllt bilde av energibransjen fram mot 2030. THEMAs utredning er nærmest å lese som et eneste stort forbehold om hva som sannsynligvis vil skje både innafor prisutvikling, regelverk, energikilder osv. Spørsmålet blir da om byrådet og fylkesrådet klarer å skaffe dette nødvendigvis geniforklarte styret i Troms Kraft as som ikke skal gjøre feil, og som skal bringe avkastning og utbytte av en ganske formidabel størrelse. Jeg håper at det er flere enn oss i Rødt som mener at Ludvigsen-utvalgets anbefalinger ikke er vegen å gå.

 

Venstre skalker lukene.

Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

Som en av de siste politiske handlingene før han reiste til Venstres landsmøte i Tromsø, leverte stortingsrepresentant og nestleder i Venstre, Ola Elvestuen et oppsiktsvekkende lovforslag på Stortinget, Representantforslag 85 L. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-085/

Venstre fremstilles ofte, og liker å fremstå som det liberale partiet som er sterk forkjemper for offentlighetsloven, og for stor åpenhet i den offenltlige forvaltninga. Men Venstre er også et maktparti når det trengs. I 2012, mens Elvestuen fortsatt var byråd i Oslo, fikk byrådet kraftig reprimande fra Sivilombudsmannen for brudd på offentlighetsloven. Byrådet i Oslo hadde nekta en journalist i ukeavisen Kommunal Rapport innsyn i saksdokumenter. Sivilombudsmannen slo fast, som riktig er, at byrådet er et folkevalgt organ, og hadde ikke rett til å unndra dokumentene fra offentlig innsyn. En liknende sak skjedde i Bergen, der det også er byråd, som i Oslo og Tromsø.

Sivilombudsmannens beslutning av 7.september 2012 ble sterkt mislikt av byrådene i alle tre byene. De har lenge planlagt hvordan de skal kunne fortsette sitt hemmelighold av saksdokumenter. Nå kommer svaret, og lukene skalkes skikkelig igjen. Tidligere byråd Elvestuen har representanter for H, Frp, Ap og Krf med som forslagsstillere til lovendringa. Lovforslaget ble levert tirsdag 7. april og vil bli behandla, og vedtatt, i Stortinget i vår. Lovendringa vil umiddelbart tre i kraft. Lovforslaget går kort og godt ut på at hemmeligholdet som Sivilombudsmannen sa var ulovlig nå skal bli lovlig. Det vil si at avisene, vi som er kommunetyrerepresentanter, personer som vil bli berørt av den kommunale saksbehandlinga, tillitsvalgte for ansatte osv, vil bli nekta innsyn i dokumenter som byrådet utarbeider eller bruker i saksbehandlingsprosessen. Alt blir nå hermetisk lukka helt til byrådet, som f.eks. i Tromsø, presenterer sitt endelige vedtak i det åpne ritualmøte hver torsdag kl 12.00-12.15.

http://www.nordlys.no/__Venstre_blir_hemmeligholdspartiet-5-34-130252.html

Lovforslaget begrunnes av forslagsstillerne blant annet med at dersom denne hermetiske lukkinga av saksbehandling ikke blir tillatt så vil byrådene foreta muntlig saksbehandling som da ikke kan etterspores! «Uttalelsene fra Sivilombudsmannen kan medføre at drøftelser finner sted muntlig i stedet for at det utarbeides skriftlige notater», skriver forslagsstillerne. De truer altså åpent med at byråd vil opptre helt ulovlig, og gjennomføre beslutningsprosesser uten skriftlig dokumentasjon. Det er nesten for utrolig til å være sant!

Tromsø Rødt argumenterte kraftig imot innføring av byråd i Tromsø i 2011, og hadde solid begrunnelse for standpunktet, ikke minst i forhold til den lukka politiske prosessen som ville skje. Dette har alle i Tromsø ettertrykkelig fått bekrefta også ble resultatet. Men nå skal det bli enda verre. At Venstre har med seg Høyre, Frp, Ap og Krf med seg i kampen for hindre velgernes og medias innsyn i viktige politiske prosesser som har stor betydning for dagliglivet til innbyggerne, er skremmende. Det er helt tydelig at disse partiene ikke «trivs best i öppna landskap». Men er det virkelig slik innbyggerne i Tromsø vil ha styringa av byen?

Dagbladet skriver på lederplass 11.april: http://www.dagbladet.no/meninger/dbmener/ , og viser at det er godt grunnlag for å reise kamp for å stoppe forslaget fra V, H, Krf, Frp og Ap.

Også VG skriver god og viktig lederartikkel om saka 13.april: http://www.vg.no/nyheter/meninger/norsk-politikk/effektivt-uten-demokrati/a/23433107/

Absurd barnehagefinansiering koster Tromsø 40 millioner kr

Fjellvegen kommunale barnehage, foto: Tromsø kommune

Byrådet er allerede igang med å legge ned kommunale barnehager:

http://www.itromso.no/nyheter/article10483051.ece

Avisa “iTromsø” har oppslag på nett om saka i dag.

http://www.itromso.no/nyheter/politikk/article10478650.ece

http://www.itromso.no/nyheter/politikk/article10478652.ece

Gruppeleder for Høyre, og leder av finans og næringskomiteen, Rolleiv Lind prater tull. Han vet, gjennom blant annet epost fra byrådet 12.12.14 at informasjonen i saka har byrådet sjøl gitt oss.

Nordlys 16.jan 2015:

http://www.nordlys.no/Fikk_beskjed_om_nedleggelse_via_lapp_p__d_ra-5-34-68493.html

Tromsø har mange barnehageplasser. Det koster mange penger, svært mange penger. I 2014 kosta det Tromsø kommune hele 40 millioner kroner! Men hvordan kan det skje når barnehagedrifta skal finansieres av staten og foreldrebetaling?

Å skjønne barnehagefinansiering er ikke enkelt. Men som vi vet har noen skjønt systemet svært godt, og har blitt mangemillionærer. For et av de virkelig store barnehagekonsernene, Norlandiabarnehagene, eller Tromsø Barnehagedrift, er det nettopp i Tromsø de har lagt grunnlaget for rikdommen. Benn Eidissen og Even Carlsen starta opp her i Tromsø i 1996 med 4 gratis barnehagetomter de fikk av kommunen.

Alle barnehager finansieres ved drift- og kapitaltilskudd fra staten og ved foreldrebetaling. Private barnehager får nå tilnærma like mye (98% som skal økes til 100%) som kommunale barnehager, etter at det har vært en lengre opptrappingsperiode. Statstilskuddet gis som rammetilskudd til kommunene beregnet ut fra hvor mange «rettighetsbarn» det er i kommunen. Det vil si barn som er født før 1.sept året før, altså er minst ett år når barnehageåret starter i aug/sept. Kommunen betaler tilskuddet videre til de private barnehagene.

Overkapasitet i Tromsø

Tromsø kommune er en av kommunene som har en svært stor andel private barnehager, omlag halvparten. De fleste av disse er eid av profesjonelle barnehageselskap ala Norlandiabarnehagene. Byrådet ga i fjor driftstillatelse til to nye private barnehager, Haugenstykke med 76 plasser til Læringsverkstedet as og Marsvegen med 110 plasser til Norlandiabarnehagene as, som er en del av milliardkonsernet Norlandia Care Group as, og nå har 6 barnehager i Tromsø. Dette skjedde i en situasjon der det i følge byrådets eget budsjettdokument (side 37) fremgår at det allerede var 100 plasser mer enn det kommunen får rammetilskudd fra staten for. Disse driftsavtalene har bidratt til at det nå er stor overkapasitet av barnehageplasser, noe som vil vedvare i flere år. Sjøl om Tromsø kommune la ned 30 kommunale plasser i 2014, var det likevel plass til å ta inn hele 240 barn som ikke var såkalte rettighetsbarn. Det var naturligvis flott for både foreldre og barn som fikk plass sjøl om barna var født etter 1.sept 2013.

Private driver for fullt

Gjennom budsjettprosessen har vi jobba intenst for å finne ut av de økonomiske realitetene, med grunnlag i nokså mangelfull informasjon i byrådets budsjettdokumenter. Etter graving, spørring og møte med byråd og administrasjonen for barnehagesektoren er følgende bragt på det rene: Staten, det vil si Stortinget, som har ansvar for barnehagefinansieringa, gir ikke driftstilskudd for barn født etter 1.september. Denne kostnaden må kommunen dekke fra andre områder som egentlig skulle hatt pengene i sine budsjett, f.eks til skole eller pleie&omsorg. Tromsø kommune brukte hele 40 millioner kroner i 2014! Private barnehager tok inn 155 «ikke-rettighetsbarn», mens 85 ble tatt inn i kommunale barnehager, 240 tilsammen.

Kommunen legger ned – de private fortsetter for full maskin

For 2015 foreslår byrådet å redusere overkapasiteten ved å avvikle ytterligere 60-70 kommunale barnehageplasser, i tillegg til de tidligere 30 nedlagte, noe som også innebærer at omlag 15 ansatte er overflødige. Du spør kanskje hvorfor ikke også private barnehageeiere skal legge ned plasser i samme grad? Private som av ulike grunner, enten det er økonomiske eller andre, kan naturligvis frivillig avvikle sin virksomhet. Men det sentrale poenget her er at kommunen kan ikke, ved feks overkapasitet, kreve at Norlandia skal legge ned noen av sine plasser. Når en privat barnehage har fått godkjenning for drift, så har de rett på drifts- og kapitaltilskudd for alle barna de klarer å rekruttere, enten det er rettighetsbarn eller ikke-rettighetsbarn! Et absurd statlig regelverk gjør at mens kommuale barnehager legges ned og kommunalt ansatte sies opp, kan altså de private «business»barnehagene drive for full maskin!

Vi i Rødt krever derfor i budsjettforslaget, sammen med Ap, SV, Mdg og SP i Tromsø, at regjeringa må sørge for at staten gir driftstilskudd for alle barna som gis barnehageplass, uavhengig av om barnet er født før eller etter 1.september. Til vår store overraskelse stemte byrådspartiene og Krf imot dette forslaget (Verbalforslag 24 i  budsjettforslaget)! «Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør»…