Tvangspartiene

Regionreformen er Venstres og Krfs ektefødte barn. Den kom til verden som et resultat av kommunereformen som Høyre og Frp er i ferd med å tvinge igjennom. Stortingsrepresentant Geir Toskedal, som er Krfs talsmann i saka uttrykte det på denne måten til NTB, gjengitt i Klassekampen lørdag 25.februar: «-Dette har V og Krf forhandlet inn i avtalen med regjeringspartiene. Skulle de få sin kommunereform, så har vi vår regionreform, og det står vi sammen om, sier han.» Samtidig som 13 kommuner skal tvangssammenslås, skal det samme skje med fylkene Hedmark/Oppland, og de tre nordnorske fylkene skal deles i to regioner. Venstre, Krf, Høyre og Frp la med stor stolthet frem sitt reformprosjekt 24.februar. På en måte er dette ganske modig gjort når både Venstre og Krf er på veg ned mot, og delvis under sperregrensa. Fylkestingene og fylkeskommunene har ikke det beste renomeet ute blant folk. Dårlige veger, båter og busser som ikke kommer og går når de skal, sentralisering av videregående skoler er kanskje det som ofte blir knytta til fylkeskommunen.

Nedrigginga av fylkeskommunens oppgaver har pågått lenge, og de to regjeringspartiene har jo som erklært mål at fylkeskommunen som forvaltningsnivå skal legges ned; Norge skal bare ha stat og store kommuner. Som en del av dette arbeidet kom stortingsmeldingaom regionreformen fra regjeringa i april 2016. Dette dokumentet på omlag 70 sider, og som er blitt herostratisk berømt, er grunnlaget for en av de mest omfattende endringene av den norske samfunnstrukturen. Essensen i dokumentet er at Solberg-regjeringa (sammen med V og Krf) har som mål at det skal bli 10 regioner i stedet for 19 fylker. Det er ingen utredninger, forslag eller forpliktelser når det gjelder hvilke nye oppgaver disse regionene skal få overført fra staten. Nei, det skal utredes senere. Nå har da det historiske skjedd, som følge av dette, at befolkninga står opp og vil kjempe for fylkeskommunen, også i Troms!

Fram til nå har Frps fylkestings- og stortingsrepresentanter benyttet enhver anledning til å proklamere nedlegging av fylkeskommunen. Men sjøl i Frp er det nå uro for folkemeninga om saka. Det er tydelig at de begynner å få kalde føtter for å miste stortingsplassene sine i Troms. Saksordfører på Stortinget for kommune- og regionreformen, Helge André Njåstad(Frp), er sterk talsmann for avtalen som er inngått om tvangssammenslåingene. Under sitt partibesøk i Tromsø er det tydelig nødvendig å forsøke roe gemyttene. Til NRK/Troms, 3.mars sier han at nyoppdelinga av Nord-Norge kanskje ikke blir vedtatt i Stortinget sammen med kommune- og regionreformen denne våren, men utsatt til senere. Så spørs det om dette forsøket på å berolige og mørne befolkninga hjelper stort.

Å gå i spissen for tvangssentraliering har aldri vært noen god politisk sak i Norge. Heller ikke i de urbane områdene er dette en vinnersak. For oss i Rødt er det svært viktig å bidra i kampen for god og nær folkevalgt styring både i kommunene og i fylkene. De omfattende kommune- og fylkessammenslåingene bidrar til en sterk negativ utvikling der avstanden fra befolkninga til de styrende politikerne blir mye større.

Førjulsvaskinga

Kampen om historia og nåtida.

Gruppeleder for Venstre, Jonas Stein geberder seg voldsomt i avisspaltene, på kommunestyrets talerstol og i sosiale media over at nåværende byråd, som ble valgt 14. oktober, påviser at den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er svært kritisk. Jonas Stein var byråd i Hilmarsen-byrådet fra 19. oktober 2011 til 14. oktober 2015, hele valgperioden.

Vi har ikke tenkt å skylde på Hilmarsen-byrådet frem til valget i 2019. «Vi har stått i oppvasken i 4 år etter AP/SV-styret», var utsagn fra byrådet som Jonas Stein var medlem av, helt til valgnederlaget. Nåværende opposisjonspartier er tydeligvis bekymret over at vi i løpet av kort tid har fått et langt mer realistisk bilde av situasjonen i Tromsø kommune både økonomisk og administrativt, enn det som Hilmarsen-byrådet hadde tegnet. Det har vært en helt nødvendig førjulsvask. Det vi har avdekket har vært overraskende også for oss. For første gang i nyere tid ser det ut til å gå mot et regnskapsmessig underskudd. Prognosen nå er vel 40 mill kr.i minus. Da er også finanspostene og til og med disposisjonsfondet brukt opp. Det driftsmessige underskuddet (merforbruket i forhold til budsjett) er på omlag 100 millioner kroner i 2015.

Da Jonas Stein og Øyvind Hilmarsen la frem Økonomirapport II i oktober viste den drift i balanse ved årsskiftet og i tillegg spare 13 mill kr slik at disposisjonsfondet økte fra 17 til 30 mill kr! I denne situasjonen kunne man forvente en viss ydmykhet fra den som var finansbyråd i store deler av 2015. Men nei. Jonas Stein forsøker i stedet å imøtegå vår fremstilling av realitetene med å si at dersom sektoren med det største budsjettavviket, helse og omsorg med over 60 mill kr i merforbruk, tas bort, så er situasjonen god. – Ja, ser vi bort i fra alle tapene TIL hadde i sommer, hadde TIL en kanonsesong!

Allerede i juni 2012 fikk Hilmarsen-byrådet fullmakt av sine partier, H, V og Frp, samt Krf til å privatisere alt de måtte ønske. Dette skulle være løsninga på alt. Nå hadde Hilmarsen-byrådet heldigvis såpass svak gjennomføringskraft at det var begrensa hva de klarte å privatisere. Men helt på tampen, dagen før Hilmarsen gikk av, skrev han under kontrakten for renhold med ISS. Innsamling av avfall fra kommunale bygg og institusjoner, som det kommunalt eide Remiks har utført til nå, ble lyst ut som anbud i september. Begge disse privatiseringsprosjektene har byrådet nå kansellert.

Uten noen form for dokumentasjon hevder Jonas Stein, Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe og Frps Bjørn Gunnar Jørgensen at Tromsø kommune ville spart over 6 mill kr i året på ISS- kontrakten og 10 mill kr i året ved privatisering av innsamling av kommunens næringsavfall. Hvor er disse tallene hentet fra? Hvordan kan det spares 10 mill kr på næringsavfallet når årlig omsetning på denne delen av Remiks virksomhet er omlag 12 mill kr? Skulle et privat selskap betale kommunen for å få utføre oppdraget? Hvorfor tas ikke de store omstillingskostnadene i Fagrent og de administrative kostnadene for å følge opp kontrakten med når dere kommer med innsparingspåstanden for ISS-kontrakten?

Jens Ingvald Olsen, Rødt, byråd finans

Den store læremester, Jonas Stein

«Finansbyråden må kun ha én interesse; fellesskapets interesse», skriver nåværende finansbyråd Jonas Stein(V). Utsagnet kommer i en artikkel han har på trykk i Tromsøavisene tirsdag 22.september. Du kan også lese den her: http://www.itromso.no/meninger/debatt/article11590270.ece

Det er et utsagn også jeg kan slutte meg til. Men hvordan kan en byråd som hevder dette, frata omlag 60 renholdsarbeidere jobben for å la et privat selskap gjøre profitt i kommunens lokaler i Tromsdalen. Likeså når han har latt ISS overta drifta av det kommunale sentralkjøkkenet, og der en umiddelbar effekt er at sykehjemmene må betale langt mer for maten. Torsdag denne uka skal byrådet vedta å konkurranseutsette innhenting av kommunens næringsavfall, det vil si alt avfall fra alle kommunale virksomheter, eiendommer og utfartsområder i Tromsø; Dette har til nå vært en helt sjølsagt og naturlig del av oppgavene til det kommunalt eide, og godt drevne renovasjonsselskapet Remiks as. Nå går byrådet inn for å svekke en viktig del Remiks virksomhet, og la et privat selskap kunne hente profitt også fra denne delen av Tromsø kommunes virksomhet, og det er nettopp finansbyråd Jonas Stein som skal skrive under kontrakten. Refleksjoner om hva som er fellesskapets interesse er kanskje ikke så veldig fremtredende for finansbyråden likevel? Er det en annen agenda han har for sin belæring av oss som har vunnet valget? Jonas Stein nevner en konkret person i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, og som han gir en knusende dom som diskvalifisert til å kunne innta en post som finansbyråd i Tromsø.

Så fremfører Jonas Stein en belæring av Rødt, og ikke minst undertegnede, om hvordan og hvem som velger byråd. Joda, vi har fortsatt mye å lære. Men denne belæringa har vi ikke behov for. Sjølsagt vet vi at det er kommunestyret som velger byråd. Da Jonas Stein og det øvrige byrådet ble foreslått av Øyvind Hilmaren(H)/Jan Blomseth(Frp) og Marie Fangel(V) den 19.okt 2011 stemte Rødt sammen med resten av opposisjonen imot. Dersom det skal velges byråd under konstueringa 14. okober i år, og Aps gruppeleder fremmer forslag på byråd som kommunestyrerepresentantene mener ikke er kvalifisert, kan/bør de stemme imot. I fylkestinget er det imidlertid en annen ordning. Der beslutta fylkestinget dessverre i mars 2012 å gå over til «utpekingsalternativet», (kommuneloven § 19,A). Det var kun Rødt som gikk imot å frata fylkestinget denne oppgaven og overlate til fylkesordføreren å utpeke fylkesråd. Dette skjedde første gang da fylkesrådet som ledes av Line Fusdahl(H) tiltrådte i januar 2014. I forbindelse med endringa av måten fylkesråd etableres skrev jeg artikkelen «Statsmininster Celina Midelfart». Du finner den her: https://jensingvald.wordpress.com/2014/01/05/statsminister-celina-midelfart/

Når det gjelder å kun ivareta fellesskapets interesser, som Jonas Stein gjør seg til talsmann for, og med den nær forestående beslutninga angående Remiks, kan man jo spekulere om også andre hensyn teller for Jonas Stein som byråd for finans. En ikke usannsynlig budgiver for innhenting av Tromsø kommunes næringsavfall er det privateide Perpetuum.as.

I Frps lekegrind

Byråd for byutvikling, Alvarstein(Frp) jubler over at nesten et hundretalls av hennes egne begrunna forslag til boligetableringer ble knust! Ole M.Johansen, (Frp) jubler om mulig enda mer. Endelig fikk han flertall, ved hjelp av Venstre, Krf, H, og av alle; Ap, for at ny forbindelse mellom Kvaløya og Tromsøya skal gå via Håkøya. I begeistringsrusen sier han til ” iTromsø”, fredag at det skal bygges bru, og ikke tunnel, eller senketunnel, som inntil nå har vært Ole M. Johansens kampsak. Bruforslaget har “miljøpartiet” Venstre også prøvd å redde sin ære på. I følge Ole M. skal det legges ei fylling på en kilometer fra Tromsøya til der brua starter. – Brua blir bare litt lenger enn Vegvesenets forslag fra Langnes til Selnes, sier han til avisa. Dessuten blir fyllinga gratis, hevder han, fordi det er de utsprengte steinmassene fra den nye tunnelen under Tverrforbindelsen som skal brukes. Nå har vel hverken en forskalingssnekker eller en drosjeeier fagkompetanse til å vurdere konsekvensene ved dette forslaget. Men jeg våger likevel å trekke frem noen sider. Det er omlag 4,5 km der traseen er foreslått. Brua blir dermed 3,5 km med en km fylling. Det vil si dobbelt så lang som SVVs bruforslag. Å legge ei fylling med masser fra tunnelsprengning i den sterke strømmen i Sandnessundet er noe Ole M. bør tenke over minst en gang til. Men det spørs om det nytter. Vi har jo fått ettertrykkelig slått fast fra byrådet og fra byrådets fremste representanter i kommunestyret at faglige vurderinger skal man ikke høre på. Det er å innføre “embetsmannstaten”, slik Høyres Tor Arne Morskogen uttrykte det i en replikk til undertegnede i siste kommunestyremøte. Det viktigste målet for ny Kvaløyforbindelse er altså etablering av en ny “kystriksveg”, og ikke det som faktisk var kommunestyrets og Transportnett Tromsøs bestilling til Statens Vegvesen, nemlig å sikre en mest mulig miljøvennlig, bilreduserende og kostnadseffektiv kapasitetsøking for den store og voksende befolkninga i “Kvaløybyen”. Frps ønskedrøm om økende privatbilbruk vant dessverre en knusende seier i kommunestyret, og vi konstaterer at Ap og Venstre har havna i Frps lekegrind. Kaosbyen Grunneierne fra Eidkjosen og sørover Kvaløya som nå har fått sine eiendommer definert til boligformål har sjølsagt store dollartegn i øynene. Men å sette i verk kostnadskrevende reguleringsarbeid nå for å innkassere millionene, kan være en stor risiko. Byspredninga som kommunestyrets flertall har vedtatt er stikk i strid med internasjonale, nasjonale og lokale målsettinger for klima, miljø og folkehelse. Dette kombinert med at Frp har fått gjennomslag for sin politikk om at enhver grunneeier har rett til å hente maksimal verdi ut av eiendommen, som i bynære områder vil si regulering til boligformål. I lys av dette må vi se vedtakene om de store inngrepene i grøntområdene på Tromsøya. Heldigvis vil Ap prøve å annulere vedtaket om boligbygginga mellom Hamna og Mortensnes. Mens område i Doktordalen i Tromsømarka ble, med Venstres støtte, vedtatt av byrådspartiene, som også ga støtte til Aps forslag om boligbygging på Sorgenfri. Det har jo litt av tragikomediens trekk nå Ap foreslår en helt nødvendig verneplan for Tromsømarka – vern før de sjøl og høyrepartiene vedtar ytterligere boligutbygging. Allerede før kommunens nye arealplan ble vedtatt var det satt av områder for flere tiårs boligproduksjon. Det er, slik Rødt ser det, en illusjon å tro at det blir bygd flere boliger når stadig nye områder settes av til boligbygging. Arealmangel eller manglende reguleringsplaner har aldri vært et hinder for boligbygging i Tromsø. Boligproduksjonen styres i all hovedsak av utbyggingsselskapenes og deres samarbeidspartneres ønske om maksimal profitt. Derfor bygges det ikke boliger ut fra boligsøkendes behov for en god og rimelig bolig.

Vegsabotørene slår til igjen

Illustrasjon: Statens vegvesen

Vi hadde faktisk ikke trodd at det var mulig å overgå byrådspartienes trenering og regelrette sabotasje av bygging av ny E8 gjennom Ramfjord. Men det skjedde altså raskere enn vi kunne ane, og med seg har H, Frp og V fått Krf. Statens Vegvesen(SVV) la tirsdag denne uka frem sin faglige anbefaling av ny forbindelse med bru mellom Tromsøya og Kvaløya, ny kulvert under flyplassen, samt videre tilførselstunnel gjennom Tromsøya til Breivika. Utredninga til SVV, som har kosta 9 mill kr, er laga på oppdrag fra Tromsø kommune og Troms fylke gjennom samarbeidsforumet Transportnett Tromsø. Dette er et forslag som Rødt gir sin tilslutning til. http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/transportnettromso

Noen timer etter at SVV la frem sin anbefaling, gjorde H og Frps representanter i byutviklingskomiteen vedtak under behandling av kommuneplanens arealdel, og senere har vedtaket fått full tilslutning fra V, Krf og fra byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H). Deres beslutning om at ny forbindelse skal gå fra Tromsøya (Holt-området) til Håkøya og tunnel videre til Kvaløya, er helt utrolig. Kommunestyret i Tromsø behandla for noen måneder siden ny Kvaløyforbindelse, og etter innstilling fra byrådet samt tilleggsforslag fra Frp i kommunestyret, ble det vedtatt at 8 ulike alternativ skulle utredes. Det vi ser nå er at dette var spill for galleriet; De hadde altså allerede bestemt seg, men uten å si det offentlig; – Ny forbindelse skal gå fra Holt til Håkøya og videre til Kvaløya, koste hva det koste vil!

Denne måten å behandle politiske og økonomiske saker på er både faktisk og prinsippielt forkastelig. Øyvind Hilmarsen og byrådspartiene presenterer en farlig tenkemåte om at makt gir rett!

Det er over 4 km mellom Holt og Håkøya og ytteligere like langt til Kvaløysletta. De store folkemengdene som hver dag skal fra Kvaløya til Tromsøya, der de aller fleste arbeids- og studieplassene samt nasjonalhavna er i Breivika, får en svært lang omkjøring. Det samme gjelder yrkes/varetransport. Omkjøringa vil sannsynligvis ta minst like lang tid som de idag står i kø for å komme over Sandnessundbrua. Denne avskjedsgaven fra byrådspartiene inneholder også en kostnad som er dobblet så høy som forslaget til Statens Vegvesen. Dette er det fremtidsretta «yttersia-alternativet», sier Øyvind Hilmarsen til nordlys.no. Ja, den er så «fremtidsretta» at den påføre store deler av brukerne, samfunnet og miljøet helt unødvendige, og svært store ekstrakostnader i flere ti-år fremover.

Vil du bli millionær?

På trykk i Nordlys 13.8.2013

En mulighet er naturligvis å delta i TV2s program med denne tittelen, eller kanskje vinne i Lotto – noe de færreste gjør. En annen mulighet er å komme i posisjon til å nyte godt av det som det nåværende byrådet og byrådspartiene (H, V og Frp) tydeligvis har som handlingsparole: Utdeling av sugerør i kommunekassa.

Tromsø kommune har den aller viktigste oppgaven for at samfunnet vi bor i skal henge i hop og fungere. Over 5000 ansatte utfører helt nødvendige og avgjørende oppgaver som gjør at vi kan kalle dette et velferdssamfunn. Omlag 3,5 milliarder kroner er driftsbudsjettet til Tromsø kommune. Det aller meste av dette er dekt av skatteinntekter (via Stortinget), avgifter, eiendomsskatt, foreldrebetalinger og andre gebyrbelagte tjenester. Alle disse pengene kommer inn gjennom et stort spleiselag. Naturligvis er den noen som slipper unna dette spleiselaget, enten gjennom ulovlig unndragelse, eller det er mange rikfolk som lever godt på et gunstig skattesystem i Norge. Uansett er dette uvurderlig viktige inntekter for innbyggernes velferd i Tromsø. For oss i Rødt er den aller viktigste oppgaven at pengene virkelig kommer innbyggerne til gode. Derfor er vår oppgave som politikere å bidra til at Tromsø kommune blir en så god og effektiv driftsorganisasjon som mulig. Vår oppgave er å mobilisere alle de ansatte gjennom tillit, inspirasjon og trygghet for de kolossalt viktige oppgavene de utfører.

Byrådet og byrådspartiene ser helt annerledes på Tromsø kommune. Deres erklærte mål gjennom byrådserklæringa, og ikke minst gjennom vedtaket deres i kommunestyret 19.juni 2012, å privatisere alt som kan privatiseres. Årskontrakter på inntil 75 mill kr trengs ikke engang å behandles i kommunestyret. Byrådet kan for eksempel privatisere hele Bydrift uten kommunestyrebehandling! Nå har byrådet imidlertid ikke vært så dyktige og effektive som de vil gi inntrykk av, så det er flere privatiseringforsøk som har mislyktes til nå. Dette gjelder særlig innafor pleie- og omsorgssektoren der både dagsenterplasser og sykehjemsplasser skulle gis til private selskap i Mellomvegen 100 (det gamle Vanførehjemmet). Men byrådet har ikke gitt opp; hjemmetjenesten i sentrumsområdet, kantinedrifta på rådhuset og sentralkjøkkenet på Mortensnes jobbes det nå på spreng fra byrådet for å privatisere før valget. I stor grad er det viktige kvinnearbeidsplasser byrådet går løs på. – Og det er ikke de mest høytlønte i kommunen som er for hogg.Det er særlig på disse er områdene der Tromsø kommune er stor nok til å være et interessant marked for velferdsprofittører å få et sugerør inn i. Bortsett fra en periode i oljeindustrien, er det ingen områder i Norge der det på så kort tid er etablert flere milliardforetak enn det som basert på sugerør i kommunekassene.

Denne uka sluttbehandler byrådet privatisering av rengjøringstjenesten Fagrents virksomhet i Tromsdalen. Fagrent blir til og med nekta å delta i konkurransen. Omlag 60 ansatte rammes, mange er kvinner med lang ansiennitet i kommunen. Om de blir med over i den private virksomheten risikerer de blant annet å tape store pensjonsinntekter.

Tromsø kommune har også tidligere markert seg som tilrettelegger for sugerørskapitalismen: I 1996, på slutten av forrige Høyre-dominerte regime, med Alvhild Yttergård som ordfører, fikk Benn Harald Eidissen og Even Carlsen fire gratis barnehagetomter. Etableringa av Tromsø barnehagedrift as ble det store startskuddet for at de nå er medeiere i milliardkonsernet Norlandia Care Group as, et konglomerat av selskaper som i all hovedsak har inntektene fra offentlig sektor. Titalls på titalls millioner kroner hentes årlig ut i profitt, penger som kunne kommet fellesskapet og velferdsoppgavene til gode.

Vi i Rødt vil gjøre det vi kan for at denne politikken skal stoppes. Skattemilliardene skal brukes til velferd ikke til privat profitt.

Overkjøringa i Ramfjord

 

«Det er makta som rår, sa kjerringa, – og heiv ut katta».

Sjelden har vel dette ordtaket blitt bedre illustrert enn gjennom beslutninga fra kommunalminister Jan Tore Sanner(H) 23.07.2015 om at E8 gjennom Ramfjord kan gå langs østre trasé. Formelt er vedtaket pakket inn slik: «Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1. Departementet legger vekt på de lokale avveiningene og mulighetene for fremtidige vegløsninger. Innsigelsene fra Statens vegvesen, Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen tas dermed ikke til følge.»

Vedtaket ble feiret med pressekonferanse i Ramfjord der byrådet og byrådspartiene samt regjeringa, representert ved statssekretær Per Willy Amundsen(Frp) kunne juble over at regjeringa overkjørte alle faglige innsigelser. «Vegen vil koste ca 1 milliard,» sier byrådsleder Øyvind Hilmarsen i følge «iTromsø». Etter referatene i media ellers fra pressekonferansen mener byrådet at bygging kan starte om kort tid. Over 30 års behandlingstid er endelig over, var omkvedet fra regjeringa og byrådspartiene.

NRK/Troms presenterte saka blant annet på denne måten:

http://www.nrk.no/troms/begraver-stridsoksa-i-e8-saken-1.12469462 Her kan vi lese følgende:

“Torsdag kunne Kommunal- og moderniseringsdepartementet avsløre at de har bestemt at den nye E8-traseen gjennom Ramfjord, innfartsveien til Tromsø, skal ligge på østsiden av fjorden, på samme side som veien ligger i dag.

Dermed er en årelang kamp over.

Arbeiderpartiet har selv kjempet for å legge veien på vestsiden av fjorden, men ser likevel ikke på dagens avgjørelse som et nederlag.

– Vi har hatt mange omkamper i denne saken. Slik situasjonen er nå er det viktigste at vi får bygget en ny vei, sier Røymo.”

Hva er så realiteten?

Kommunal-og moderniseringsdepartementet har ikke bestemt at den nye E8-traseen skal ligge på østsida av Ramfjorden! Dep. har godkjent kommunedelplan for Ramfjord med østre alternativ for E8 og næringsområde N1, og avvist innsigelsene til planen. Dep. har gitt Tromsø kommune tillatelse til å gå videre i planarbeidet, det vil si å lage reguleringsplan for E8 i henhold til denne kommunedelplanen.

Sanner og dep. har ikke beordret Tromsø kommune til å bygge ny E8 på østsida, men gitt kommunen en rett til å regulere inn ny E8 der! Beslutninga som Sanner har formulert har de sjølsagt også gjort helt bevisst for ikke å komme i en sjølpåført ekstra finansieringsforpliktelse. Det er kommunens ansvar å vedta reguleringsplanen. Vedtaket fra Stoltenberg-regjeringa høsten 2013 om statlig plan ble trukket av Solbergregjeringa. Høyre, Frp, Venstre og også Krf som stoppa gjennomføringa av E8 på vestsida Ramfjord påfører nå innbyggerne, staten og bilistene formidable ekstrakostnader.

2008-vedtaket i kommunestyret og sabotasjen etterpå.

Et stort flertall i kommunestyret vedtok i 2008 igangsetting av reguleringsplanarbeid for E8 etter vestre trase i Ramfjord. Statens vegvesen, som utførte reguleringsplanarbeidet var ferdig høsten 2011. Alt lå til rette for endelig vedtak, og fysisk oppstart seinest høsten 2013. E8 lå inne i Nasjonal transportplan.

E8 var ikke en stor sak i valgkampen 2011, men i byrådserklæringa var nei til nye bilrelaterte avgifter et sentralt budskap fra H, Frp og V. Men det da var tema var etablering av vegprising og bomstasjoner i det sentrale Tromsø. Så ble denne «bompengemotstanden» brukt aktivt av byrådspartiene for å stanse realisering av E8, vestre trasé. «Vi vil ha bompengefri østre trase», var omkvedet, særlig fra Frp. Men vi begynte etter hvert å se en glidende overgang til en annen argumentasjon, for det ble klart, også for Frp, at det ville bli bompenger også på østsida. Da byrådet i mars 2012 presenterte beslutninga om at reguleringsplanen for vestre trasé skulle kastes i søpla, var bompengefri E8 helt borte som argument. Nå var det Ullsfjordforbindelsen og Tindtunnelen som ble gitt som grunn til at E8 ikke kunne være på vestsida Ramfjorden!

Som vi ser er dette også begrunnelsen i kommunalminister Sanners beslutning. Det framstilles som om det vil være umulig å realisere Ullsfjordforbindelsen og evt Tindtunnel med E8 på vestsida av Ramfjorden! Og vi hører altså ikke ett ord om bompengefri østre trasé.

E8,østre trasé vil, i følge Statens Vegvesens foreløpige beregninger, ha en totalkostnad på over 2 milliarder kr. Sannsynlig bompengeandel vil utgjøre vel 1 milliard kr! Når vi nå går inn i en periode med nytt reguleringsplanarbeid og påfølgende detaljprosjektering og anbudsprosess vil det gå ytterligere mye tid og penger. I beste fall blir det byggestart i 2017-18. Vi kan dermed konkludere med at byrådet og byrådspartiene H, V og Frp sammen med Krf, har ansvar for at bygging av vegen har blitt utsatt med minst 5-6 år og at kostnaden er fordoblet, og har økt til formidable 2 milliarder kroner, kanskje mer!

Arbeiderpartiets byrådslederkandidat, Kristin Røymo maner til ro og lojal oppfølging av Sanners beslutning. Hun sier også at staten må dekke de ekstra kostnadene østre trasé vil medføre. Hva dette i realiteten betyr er uklart, men uansett hvem som betaler vil det være en ekstrem sløsing med fellesskapets økonomiske ressurser.

Hverken Ap eller byrådspartiene kan i alle fall heretter anklage oss i Rødt for å være økonomisk uansvarlige!

Historisk behandling.

Det forvaltningsmessige og nasjonalpolitiske aspektet er likevel det mest oppsiktsvekkende og historiske i denne saka. Statsråd Jan Tore Sanners beslutning er ei overkjøring av de svært klare innsigelsesvedtakene fra egne fag- og forvaltningsmyndigheter. Det er særdeles alvorlig når det faktiske grunnlaget for Sanners beslutning er så ualminnelig svakt som i denne saka. Beslutninga er et klart brudd på en god norsk etterrettelig og forsvarlig forvaltningsskikk, og er en alvorlig svekking av tilliten befolkninga kan til offentlig forvaltning.

 

 

Venstre skalker lukene.

Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

Som en av de siste politiske handlingene før han reiste til Venstres landsmøte i Tromsø, leverte stortingsrepresentant og nestleder i Venstre, Ola Elvestuen et oppsiktsvekkende lovforslag på Stortinget, Representantforslag 85 L. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2014-2015/dok8-201415-085/

Venstre fremstilles ofte, og liker å fremstå som det liberale partiet som er sterk forkjemper for offentlighetsloven, og for stor åpenhet i den offenltlige forvaltninga. Men Venstre er også et maktparti når det trengs. I 2012, mens Elvestuen fortsatt var byråd i Oslo, fikk byrådet kraftig reprimande fra Sivilombudsmannen for brudd på offentlighetsloven. Byrådet i Oslo hadde nekta en journalist i ukeavisen Kommunal Rapport innsyn i saksdokumenter. Sivilombudsmannen slo fast, som riktig er, at byrådet er et folkevalgt organ, og hadde ikke rett til å unndra dokumentene fra offentlig innsyn. En liknende sak skjedde i Bergen, der det også er byråd, som i Oslo og Tromsø.

Sivilombudsmannens beslutning av 7.september 2012 ble sterkt mislikt av byrådene i alle tre byene. De har lenge planlagt hvordan de skal kunne fortsette sitt hemmelighold av saksdokumenter. Nå kommer svaret, og lukene skalkes skikkelig igjen. Tidligere byråd Elvestuen har representanter for H, Frp, Ap og Krf med som forslagsstillere til lovendringa. Lovforslaget ble levert tirsdag 7. april og vil bli behandla, og vedtatt, i Stortinget i vår. Lovendringa vil umiddelbart tre i kraft. Lovforslaget går kort og godt ut på at hemmeligholdet som Sivilombudsmannen sa var ulovlig nå skal bli lovlig. Det vil si at avisene, vi som er kommunetyrerepresentanter, personer som vil bli berørt av den kommunale saksbehandlinga, tillitsvalgte for ansatte osv, vil bli nekta innsyn i dokumenter som byrådet utarbeider eller bruker i saksbehandlingsprosessen. Alt blir nå hermetisk lukka helt til byrådet, som f.eks. i Tromsø, presenterer sitt endelige vedtak i det åpne ritualmøte hver torsdag kl 12.00-12.15.

http://www.nordlys.no/__Venstre_blir_hemmeligholdspartiet-5-34-130252.html

Lovforslaget begrunnes av forslagsstillerne blant annet med at dersom denne hermetiske lukkinga av saksbehandling ikke blir tillatt så vil byrådene foreta muntlig saksbehandling som da ikke kan etterspores! «Uttalelsene fra Sivilombudsmannen kan medføre at drøftelser finner sted muntlig i stedet for at det utarbeides skriftlige notater», skriver forslagsstillerne. De truer altså åpent med at byråd vil opptre helt ulovlig, og gjennomføre beslutningsprosesser uten skriftlig dokumentasjon. Det er nesten for utrolig til å være sant!

Tromsø Rødt argumenterte kraftig imot innføring av byråd i Tromsø i 2011, og hadde solid begrunnelse for standpunktet, ikke minst i forhold til den lukka politiske prosessen som ville skje. Dette har alle i Tromsø ettertrykkelig fått bekrefta også ble resultatet. Men nå skal det bli enda verre. At Venstre har med seg Høyre, Frp, Ap og Krf med seg i kampen for hindre velgernes og medias innsyn i viktige politiske prosesser som har stor betydning for dagliglivet til innbyggerne, er skremmende. Det er helt tydelig at disse partiene ikke «trivs best i öppna landskap». Men er det virkelig slik innbyggerne i Tromsø vil ha styringa av byen?

Dagbladet skriver på lederplass 11.april: http://www.dagbladet.no/meninger/dbmener/ , og viser at det er godt grunnlag for å reise kamp for å stoppe forslaget fra V, H, Krf, Frp og Ap.

Også VG skriver god og viktig lederartikkel om saka 13.april: http://www.vg.no/nyheter/meninger/norsk-politikk/effektivt-uten-demokrati/a/23433107/

Krise-Jonas

I et stort oppslag i Nordlys og Nord24.no torsdag 12.mars presenterer den nyutnevnte finansbyråd i Tromsø, Jonas Stein(V), et økonomisk krisescenario for kommunen, ansatte og innbyggerne.

http://www.nord24.no/Varsler__konomisk_bombe_for_Troms__kommune__Skal_forberede_omfattende_kuttlister-5-32-20442.html

50 millioner kr mindre skal,etter hans beregninger, bli disponibelt for Tromsø kommune i år. En massiv svikt i skatteinngangen skal være årsaken. Nå er det svært mange mekanismer som avgjør hvor store økonomiske midler Tromsø kommune vil ha til disposisjon. Skatteinngangen i Tromsø er bare en liten faktor. Men der har jo byrådspartiene sjøl bidratt til mindre inntekt ved å senke eiendomsskatten.

I tillegg har regjeringa, og deres støttepartier, V og Krf, senka skatteinntektene med mange milliarder kroner, slik at det blir mindre å fordele til velferdstjenestene i kommunenorge. Hovedårsaken til at Tromsø kommune, i likhet med resten av kommunene, får mindre penger til disposisjon er at dette er en ønsket politikk fra regjeringa der Venstre er et avgjørende støtteparti.

Det er et sentralt politisk mål for H, Frp, V og Krf at kommuneøkonomien skal svekkes.

Oljeøkonomien

Ellers så skal vi jo være glade for at vi ikke er en kommune som i særlig stor grad er avhengig av olje & gassvirksomheta, og at vi dermed slipper unna en stor lokal økning av arbeidsledigheta. Men når finansbyråd Jonas Stein trekker fram at reduksjon i investeringene i år som årsak til de reduserte skatteinntektene, må jeg virkelig stille spørmål om hvordan han kan dokumentere det.

For det ene er reduksjonen i oljeinvesteringer på omlag 30 milliarder kr fra et ekstremt toppår i 2014. Investeringene er tilbake det svært høye nivået det var i 2012-2013. Dessuten er det staten som dekker omlag 90% av investeringskostnadene, så staten sparer faktisk 26-27 milliarder kr på reduserte investeringer!

Inntektene til staten går imidlertid ned når oljeprisen går ned, ikke minst når oljeproduksjonen nå er bare omlag halvparten av toppåret 2001. Men oljeprisen regnes i dollar, og når kronekursen er kraftig redusert (over 8 kr for en dollar), er inntektene i kroner redusert langt mindre enn oljeprisen i dollar skulle tilsi. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at oljefondet (pensjonsfond utland) nå er i ferd med å passere 7000 milliarder kr. Dette er også årsaken til at bensin og dieselprisene i Norge knapt er redusert det siste halvåret.

Målet er privatisering

Byråd Steins forgjenger, Anne Berit Figenschau(H), lanserte liknende scenarier for «nødvendige kutt» i den kommunale virksomheta da budsjettbehandlinga starta i fjor sommer; «- Det nytter ikke med ostehøvel lenger. Kommunen må kutte hele virksomheter – », var hennes budskap i utvida møte i finans- og næringskomiteen. Hun fikk tydeligvis ikke gjennomslag i byrådet for de drastiske tiltakene. Nå ser det ut som Jonas Stein har tenkt å følge hennes intensjoner. Som økonomisk liberalist er han også en politisk spydspiss i kampen for å omdanne Tromsø kommune fra å være en driftsorganisasjon for gode velferdstjenester til en bestillerorganisajon for privatiserte og reduserte tjenester. Det var ikke tilfeldig at det var Jonas Stein som hadde byrådets hovedinnlegg i den fullsatte byrådssalen da øksa ble brukt mot de ansatte i Fagrent, da renholdsarbeidet til nærmere 60 personer ble privatisert.

Byråd Stein prøver å berolige ansatte og befolkninga med at kuttene skal gjøre på en god måte, og at det nå skal gjennomføres en konsekvensutredning, noe som i følge han aldri har vært gjort i Tromsø kommune tidligere. Til det er å si at det tidligere alltid ble gjort konsekvensutredninger i forbindelse med forslag til budsjettkutt, men byrådet har nok aldri gjort det.

At Nordlys på lederplass fredag gir full honnør til Jonas Steins storslåtte forsøk på å skape en felles kriseforståelse, og forklaring på reduserte kommunale inntekter, er for så vidt interessant. Men forklaringa er ikke riktigere av den grunn. Det blir tøffe tider i Tromsø, men prøv ikke å bortforklare årsakene.

Grønt som i Baku

 Håvard Nielsen ble grønn både på drakta og håret. Foto: Elmar Mustafazadeh, Reuters

«Grønn parkeringsavgift» ble lansert som en ny budsjettpost da byrådet la fram budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018. Så bra, tenkte jeg umiddelbart; endelig har «Prosjekt sykkelbyen» fått gjennomslag, og alle begeistra hurrarop for sykling fra de seks byrådene har ikke vært spill for galleriet! Flott at byrådet satser på å bygge sykkelparkeringshus, og legge til rette for at sykkel kan brukes hele året, og stå trygt og tørt mens man er på jobb. Men så ser jeg til min forundring at byrådet har lagt inn en inntekt på 3 millioner kr pr år, hvert eneste år framover. Skal det virkelig bli så dyrt å parkere?

 3 mill kr i ny avgift

Raskt blir jeg imidlertid bragt tilbake til realitetenes verden; byrådet skal innføre parkeringsavgift ved alle kommunale arbeidsplasser og eiendommer. Ja det skal også gjelde for utfartsparkeringene! «Kommunen har kostnader til drift og vedlikehold av parkeringsplassene», er begrunnelsen, men også at det skal være et insentiv for at de ansatte skal komme seg til jobb uten privatbil. De ansatte og andre brukere skal nå påføres en stor ekstra kostnad. Byrådet har ikke laget noen utfyllende forklaring på hvordan dette tiltaket skal medføre en netto inntekt på hele 3 millioner kroner. Dersom dette kan dokumenteres som en besparelse ved at det innføres parkeringsforbud, og at alle parkeringsarealer ved kommunale arbeidsplasser og eiendommer avvikles, er det kanskje en teoretisk mulighet å få dette til. Men parkeringsplassene skal åpenbart opprettholdes.

Finansakrobater

Det er Tromsø Parkering AS som drifter kommunens parkeringsplasser. Inntektene kommer til kommunekassa som eventuelt utbytte. Hvordan er det mulig at disse parkeringsplassene skal generere hele 3 mill kr i utbytte, etter at parkeringsavgiftene har vært gjennom separatoren i Tromsø Parkering AS? Og hvis intensjonen i budsjettforslaget oppnås; at de kommunalt ansatte og andre brukere av parkeringsplassene ikke kommer til å bruke disse, av ulike grunner, så ville det jo fortsatt være like store vedlikeholdsutgifter som idag, pluss påslaget som Tromsø Parkering AS skal ha for sitt arbeid. Hva med alle kommunale tjenestebiler? Skal avdelingene de tilhører belastes parkeringsavgift som så skal sluses gjennom Tromsø Parkering AS, og komme ut som «utbytte»? Joda, Høyre, Frp og Venstre er virkelig imponerende dyktige finansakrobater.

Baku-grønn

Inntil byrådet kommer med en grundig redegjørelse til kommunens ansatte og befolkninga forøvrig som viser hvordan byrådets «grønne» parkeringsavgift både skal gi 3 mill kr i årlig inntekt, og samtidig få de kommunalt ansatte til å komme seg på jobb uten å bruke privatbil, er dette prosjektet ikke mer ekte grønt, miljøvennlig og folkehelsefremmende enn grønnfarga på fotballbanen i Baku, Aserbajdsjan da Norge spilte landskamp der nylig. (Til informasjon for de ikkefotballinteresserte, så ble fotballbanen, som i følge reporterne var brunsvidd timer før kampstart, spraya med grønnmaling. De hvite draktene til de norske spillerne var mer grønn enn hvit etter kampen.)

Bompenger på fortau?

Ved at byrådet ønsker å innføre en avgift fordi kommunen har kostnader for brøyting og vedlikehold av parkeringsplasser er det jo grunn til å spørre om det neste blir bompenger på fortau og annet kommunalt areal som brøytes og vedlikeholdes?