Ernas luksusfelle

Ernas luksusfelle

Kommunene gikk rett i luksusfella som Erna Solberg satte opp da hun var kommunalminister i 2002. 30 milliarder kr som kommunene har brukt er ikke regnskapsført. For fylkeskommunene dreier det seg om 3 milliarder kr. Dette er en gigantisk økonomisk bombe under velferdsstaten. Det er en umulighet for kommune-Norge å klare det, uten fullstendig sammenbrudd i de kommunale velferdsoppgavene.

http://www.nrk.no/nordland/kommunene-skylder-30-milliarder-1.11178148

Rødt krever at Stortinget sanerer denne milliardgjelda. Dette er en av de største økonomiske oppgavene det nye Stortinget må løse!

Hvorfor kalle dette en luksusfelle? Og hvorfor ta dette opp nå? For det første for å få velgerne, og politikerne, til å forstå hva dette dreier seg om. For det andre: Erna Solberg og Høyre er i ferd med å sette opp en ny luksusfelle for hele offentlig sektor; nemlig OPS (offentlig-privat-samarbeid).

Kommunekrisa
Kommuneøkonomien var svært dårlig rundt årtusenskiftet. Kommuneopprør på grunn av Stortingets og de skiftende regjeringenes  strøyping av kommuneøkonomien prega den politiske situasjonen i Norge. Da lanserte Erna Solberg, som var kommunalminister i Bondevik II-regjeringa, en “genial” løsning for kommunene; Kommunene skulle slippe å regnskapsføre alle de årlige utgiftene de hadde! Dermed ville det ikke bli så store underskudd i kommuneregnskapene, kanskje heller balanse og overskudd – og all misnøye ville forsvinne… Dette er i realiteten den største luksusfella som er satt opp i Norge. TV-serien “Luksusfella” er en bleik skygge av dette. AP/SV/SP-regjeringa har latt dette fortsette i alle sine regjeringsår…

Hva skjedde?
La meg forklare hva som skjedde da, og som nå har endt opp med en gjeld større enn det som byrådet i Oslo mener OL 2022 vil koste. Og en gjeld som er langt viktigere å sanere enn å betale for OL.

Kommunene, som staten, betaler pensjonspremie for de ansatte. Nå er også alle private bedrifter forplikta å ha en tjenestepensjonsordning, sjøl om den som regel er dårligere enn den offentlige. På grunn av økte lønninger, flere ansatte og økt alder har pensjonskostnadene og andelen av økonomien for kommunene økt nokså mye.

For å pynte dette bildet, og for at kommuneøkonomien skulle se mye bedre ut enn realitetene var innførte Erna Solberg følgende: Kommunene kan utgiftsføre de årlige pensjonspremiene som betales til pensjonsselskapene over 15 år. Det som ikke er regnskapsført, men likevel betalt kalles positivt premieavvik. Dersom kommunene bare brukte denne ordninga det første året (2002) hadde bildet i dag vært noe helt annet. Ordninga har fortsatt helt til nå, og gapet i mellom det som har vært regnskapsført og det som faktisk har blitt betalt inn har vokst i en stadig brattere kurve til enorme 30 milliarder kr på 10 år, og vil fortsette å vokse!  For Tromsø kommune har premieavviket vokst til omlag 300 millioner kr, og for Troms fylkeskommune til 182 mill kr.

Troms Kraft

Regnskapets time er et velkjent begrep. For Troms Kraft as kom den seinhøstes 2011, da det endelig blei avslørt at regnskapene var blåst opp med omlag 1,5 milliarder kr. Dette vakte et visst oppstyr, for å si det mildt, og hva som egentlig skjedde er fortsatt ikke avklart, men det er temmelig sikkert at det skjedde gjennom kriminell virksomhet av ledelsen i Kraft & Kultur i Sverige. Tromsø kommune mista et årlig utbytte på 48 mill kr på grunn av dette, noe som er byrådets fremste argument for nedskjæringer av den kommunale drifta. For Troms fylkeskommune var beløpet 72 mill kr.

Kommunenorges lovlige oppblåsing av sine regnskap, til idag 30 mrd kr, har i realiteten samme effekt! På et eller annet tidspunkt må regnskapet balanseres. Fylkesrådet i Troms anbefaler å belaste regnskapene med sine 182 mill kr i løpet av de neste 6 åra. Det kommer til å svi hardt for kultur, utdanning og samferdselsbudsjettet. I tillegg blir de årlige pensjonspremiene regnskapsført nærmere faktiske utgifter.
I Tromsø er det H/Frp/V-byrådet som skal gjøre opp for Ernas luksusfelle, men det er Tromsø innbyggere som må betale prisen for å ta inn 300 mill kr inn i regnskapene! Og den blir knallhard!

Den økonomiske situasjonen i kommunenorge har aldri vært alvorligere!

De rødgrønne (AP/SV/SP) er helt tause, og virker handlingslammet, mens statsministerkandidat for Høyre, Erna Solberg avviser blankt å bidra. I stedet setter hun opp en ny luksusfelle:  Kommunene skal igjen lokkes til å leve på forskudd, og sette igang store investeringer uten midler, og der de vil få årlige regninger i 40 år framover fra private investorer gjennom OPS! Og om noen år vil vi nok igjen få høre fra Høyre/Venstre og Krf som ivrer mest for dette; Dette er sjølforskyldt! Vi lufta bare en god ide!

Elefanten

Av Jens Ingvald Olsen, stortingskandidat Rødt Troms

I 2013 vil det, i følge statistisk sentralbyrå (ssb), bli investert for rekordstore 211 milliarder kroner i olje- og gassektoren i Norge. Det er en økning på 40 milliarder kroner på ett år fra 2012. Skal man bruke ordet gigantisk, så er det om dette. Bare med denne økninga kunne mesteparten av vegetterslepet i Norge vært retta opp, eller jernbanen til Tromsø bygd og likevel hatt 10 mrd kr til andre formål! Under den rødgrønne regjeringa, og med et samla Storting bak seg, har investeringsnivået i olje- og gassektoren økt fra 100 mrd kr til nå over 200 mrd kr pr år. Fra undertegnede og Rødt har vi i mange år advart mot denne utviklinga. Ikke bare ut fra miljø og klimahensyn, men også ut fra den ødeleggende virkninga dette har på annen økonomisk virksomhet – både i privat og offentlig virksomhet.

Den store elefanten i rommet nekter imidlertid alle de andre partiene nekter å se, og forholde seg til.

Er denne «elefanten» for stor både for partiene, stortingskandidatene og for media?

Den største økonomiske virksomheta i Norge ser det ut til at man fullstendig har overlatt til det petroindustrielle komplekset, med Statoilsjef, Helge Lund i spissen. I stedet er det store bataljer om arveavgift og formuesskatt. Viktig nok det, men dette er bagateller i forhold til «elefanten».

Selskapene som driver virksomhet i olje- og gassektoren har fått tildelt helt unike betingelser. De lever i en subsidieverden ingen andre bedrifter kan drømme om.

Subsidiekonger.

Staten dekker nemlig hele 91% av investeringskostnadene i olje- og gassektoren. Det vil si at i 2013 betaler staten omlag 200 milliarder kroner av investeringskostnadene. I tillegg vet vi jo at leteselskapene får det 78% av sine kostnader, dersom de går med underskudd. Dette utgjør omlag 12 mrd kr pr år og kommer i tillegg til 211 mrd kr. North Energy as i Alta, med sine vel 40 ansatte, fikk 515 mill kr i 2012, og har fått 1,5 milliarder kr de 5 årene de har drevet sin virksomhet, og knapt funnet noe som helst drivverdig petroleum. Alle dagens stortingspartier vedtok, og står bak ordninga. Disse enorme summene cashes ut utafor statsbudsjettet, og uten egen behandling i Stortinget! Men partiene lager stor debatt om Handlingsregelen, som i år betyr 137 milliarder kr fra oljefondet, skal finjusteres opp eller ned.

Alle som vil, skjønner jo at når staten bruker over 200 milliarder kroner årlig på petroinvesteringer, betyr det at disse pengene, for det er helt konkrete penger det dreier seg om, ikke kan brukes til noe annet. Det må settes svært store menneskelige og materielle ressurser i sving for å sette disse pengene i arbeid. Men dette vil man holde utafor den politiske debatten. Derfor trengs Rødt på Stortinget.

Rødt krever stans

Rødt krever at denne statsfinansierte sløsinga må stanses. Subsidieordninga er ikke bærekraftig, hverken ut fra klima- eller miljøhensyn, ikke minst for oss i nord. Men som vi daglig ser; heller ikke ut fra økonomiske årsaker er den holdbar.

Det samla årlig investeringsbeløpet, og den svært store årlige økninga av denne statsfinansierte næringa, har skapt og skaper stadig større problem for alle andre. Helt direkte fører det til stor mangel på arbeidskraft for alle de andre som har bruk for ingeniører, tekniske ledere, fagarbeidere og annen arbeidskraft i hele bygge- og anleggssektoren, enten det er båter, veger, boliger, bruer, skoler eller forretningsbygg som skal bygges. Uttallige milliardoverskridelser har blitt resultatet. Ymerplattformen i Nordsjøen som endte med en kostnad på over 14 milliarder må skrotes før den blir tatt i bruk på grunn av dette. Goliatplattformen som skal til Finnmarkkysten er både kraftig forsinka, og prisen har økt fra 30 til 37 milliarder kr. Naturligvis kan svært få matche det lønnsnivået oljeindustrien kan skilte med. Som fluepapir trekker også det petroidustrielle komplekset svært store deler av forskningsressursene i Norge til seg.

Det er også et viktig faktum at investeringsøkinga skjer samtidig som produksjonsvolumet, særlig av olje, går kraftig ned. Inntektene holdes oppe kun av en ekstremt høy oljepris. Det er nærmest som en desperat pokerspiller som satser alt i siste potten, i håp om å få royal straight flush.