Om byrådets fortreffelighet

Nordlys 25.10.14

Jeg kan skjønne behovet byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) har for å presentere fortreffeligheten til byrådet og det nye styringssystemet.(Nordlys 22.okt.) Det koster jo om lag 70 mill kr ekstra i en valgperiode, så det er «helt naturlig», som Kråka i Kråkeklubben sier, at Hilmarsen forsvarer byrådets virksomhet så godt han kan. Men legges det fram noen dokumentasjon på at innbyggerne i Tromsø har fått igjen en ekstragevinst, eller som forsvarer dette svært kostbare og innelukka systemet med 6 byråder og 6 rådgivere, og der kommunestyret har blitt et sandpåstrøingsorgan? Nei, igjen er det særlig øking i boligbygginga Hilmarsen bruker som eksempel på byrådets handlekraft. Fakta om konjunktursvingningene i boligbygging i Tromsø, som i resten av landet, er Hilmarsen ikke villig til å ta innover seg. Tromsø kommunes egen boligbyggestatistikk fra 1983 til nå viser godt variasjonene. Toppen ble nådd med 3072 boliger i perioden 2005-2008, og historisk lav boligbygging i neste fireårsperiode 2009-2013 med bare 925 boliger. Nå er det en viss oppgang igjen. Det er markedet som rår. Dersom byrådet hadde tatt de helt nødvendige initiativene til å bygge kommunale boliger for utleie, da kunne byrådslederen imidlertid brisket seg. Men der byrådet satt foten satt ned.

At Hilmarsen synes at det er interessant, at Nordlys på lederplass og Jens Ingvald Olsen har uttrykt nokså like vurderinger av byrådet, er interessant. Er det mistenkelig? Har det mindre troverdighet? Er det en konspirasjon på gang når flere sier det samme om byrådet?

Det aller meste av de prosjektene innafor infrastruktur som Hilmarsen nevner er oppfølging av prosjekter som var initiert før de tiltrådte i 2011. Og når han trekker fram Transportnett Tromsø som skal ha utredning ferdig i 2015, så er jo dette i all hovedsak finansiert av staten (45 mill kr), og er et samarbeid mellom blant annet kommunen, fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Det vi savner er en oversikt over de særegne (positive)initiativene som byrådet har tatt, og som ikke ville blitt tatt dersom vi fortsatt hadde hatt rådmann og formannskap. Men i neste uke behandler kommunestyret en rapport fra byrådet om hvordan egne og kommunestyrets vedtak er fulgt opp. Heldigvis viser denne rapporten at det store høyreideologiske prosjektet om privatisering av pleie- og omsorgssektoren hittil har mislyktes. Til nå har så godt som ingen blitt realisert på tross av iherdige forsøk; Mellomvegen 100(20 dagsenterplasser og 15 heldøgnsplasser), hjemmetjenesten og sentralkjøkkenet. Men byrådet gir seg naturligvis ikke! Rengjøringstjenesten som Fagrent utfører står for hugg fra byrådet, og hvor det eksplisitte målet, i følge byråd for finans, Anne Berit Figenschau, er å spare pensjonskostnader. Det vil si at de lavtlønte, i hovedsak kvinner, skal få en alderdom med enda dårligere pensjon.

Jeg synes det er kommet nok dokumentasjon både på at kommuneparlamentarisme(byråd) som styringsform, og ikke minst en blåblå politisk ledelse har vist at Tromsøs befolkning fortjener noe bedre.

Byggmester Hilmarsen

Nordlys 21.okt 201|4

I anledning treårsdagen til byrådet i Tromsø, mandag 20.oktober, har byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) kronikk i Nordlys.  http://debatt.nordlys.no/article/tromso-styres-na-landet-styres  Dette er noe av det mest uetterrettelige skriftstykket jeg har lest på lenge. Etter at han innledningsvis skriver at Oslo og Bergen brukte omlag 10 år før de fikk sving på byrådsmodellen, så er Tromsø på rett kjøl allerede etter 3 år, og de skal i følge Hilmarsen, nå virkelig begynne å levere varene! Han tar statsviterne Marcus Buck og Tord Wilhelmsen til inntekt for at byrådsstyringa i Tromsø ikke dreier seg om mer eller mindre demokrati, men om hensiktsmessighet. De vil sikkert sjøl svare for om denne tolkinga av hva de mener om Tromsøparlamentarismen, er rett. Jeg mener i alle fall at spørsmålet om demokrati er helt sentralt, og at mangelen på demokrati og åpenhet er et sentralt kjennetegn i styringa av Tromsø kommune i dag.

Hvem bestemmer boligbygginga?

På samme vis som byrådslederen i avisinnlegg 13.oktober skrev at Tromsø er blitt en JA-kommune, legger han stor vekt på dette også nå, – som om Tromsø før han kom til makta var en NEI-kommune. Som eksempel bruker han boligbygginga! Merkelig nok nevner han ikke steinbruddet på Mellomvegen som står og gaper mot byen, som eksempel på byrådets suksess som boligbyggere! Før byrådet tiltrådte var det knapt boligbygging, i følge byrådslederen, mens nå skjer bygginga i rekordtempo! Det er vedtatt reguleringsplaner for 2700 boliger, og «2014 kommer til å bli et godt år for boligbygging», hevder Hilmarsen som dokumentasjon. – Vedtak av reguleringsplaner er viktig blant annet for å få ned boligprisene, skriver han.

Det er nå jeg virkelig begynner å lure på hvilken kompetanse byrådsleder Hilmarsen(H) og ansvarlig byråd for byutvikling Britt-Hege Alvarstein(Frp) har når det gjelder boligbygging. Tromsø kommune har, i mange år og lenge før Hilmarsen og Alvarstein tiltrådte, hatt svært god tilgang på regulerte boligfelt. Det er virkelig en hån imot fagfolkene som har jobba i byutviklingsavdelinga byrådslederen bedriver!

Bokvalitet er viktig

Det burde være elementært, også for Hilmarsen, at når så godt som all boligbygging styres av markedet, det vil si utbyggerne, bankene og tilstrekkelig kjøpekraft, så er det i ikke antallet regulerte boligtomter som bestemmer hvor stor boligproduksjonen er. Fram mot det store økonomiske kriseåret 2008 var det kraftig vekst i boligbygginga i Tromsø, større enn i de fleste andre byer i Norge, og det var fullgod tilgang på regulerte boligfelt. Men det ble særlig bygd mange lavinnskuddsboliger. Kollapsen i boligbygginga ble dermed ssvært sterk i Tromsø. Den begynner nå sakte å ta seg opp, men det har da ingenting å gjøre med at det er regulert 2700 boliger! For mange regulerte boliger på samme tid, kan til og med medføre at boligprosjekt ikke kommer igang, fordi man ikke klarer å selge så stor andel før byggestart som banken krever.

«Veldig mange av disse reguleringsplanene har eksepmpelvis Jens Ingvald Olsen hos opposisjonen stem mot.», hevder byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Sannheten er at vi i Rødt har stemt for de aller fleste reguleringsplanene for bolig, men vi har stemt mot noen, blant annet «Soltyven», blokka til Olav Thon og ark. Seinsvik ved Saraholla, i nordenden av Grønnegata, ei blokk som vil rage til samme høyde som første etasje på Sjømannsskolen! Vi mener at både de nye beboerne og nåværende beboere som blir berørt, har krav på god bokvalitet. Derfor vurderer vi bokvalitet som et viktig premiss ved stemmegiving. Byrådet prioriteret åpenbart utelukkende utbyggernes ønske om maksimal profitt, og soler seg tydeligvis i glansen for ha blitt en JA-kommune for disse.

Byrådsleder Hilmarsens skryteliste

Nordlys 13. og 16.okt.

Etter tre år som sjef i rådhuset i Tromsø presenterte byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) i innlegget «Valgkampen har startet» (Nordlys mandag 13.okt), sin skryteliste over hva byrådet har gjennomført. http://debatt.nordlys.no/article/valgkampen-har-startet

For noen dager siden la byrådspartiet Venstre v/byråd Jonas Stein og gruppeleder Marie Fangel frem hva Venstre har fått gjennomført med sin deltakelse i byrådet. I Nordlys` nye TV-kanal sa ordfører Jens Johan Hjort(H) i debatt med ordførerkandidat Jarle Aarbakke(Ap) at det viktigste han hadde utrettet var avtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget. Riktig nok en avtale som kom på plass etter at Hjort sjøl gjennom valgkampen i 2011 bidro til den sterkt antisamiske reaksjonen, spesielt i Tromsø. Flott at ordføreren senere bidro til å rette opp noe av dette. Dermed venter vi bare på hvilket byrådsregnskap og skryteliste Frp ville legge frem. Gruppeleder Blomseths utsagn om at, i allefall deler av byrådet, ikke har gjort «en dritt på 3 år», får vi inntil videre anse som et foreløpig regnskap.

Med under et år igjen til neste kommunevalg er det naturligvis viktig å legge et best mulig grunnlag for å gjenta suksessen fra forrige valg. Men regnskap kan være så mangt, til og med når de er revisorgodkjent. Det fikk vi jo erfare i Troms Kraft-saka.
Meravkastning?
Hilmarsens byrådregnskap er imidlertid mest interessant ut fra politiske betraktninger. Som en del av dette er det grunn til å spørre om byrådet, for en ekstrakostnad på over 15 mill kr, har levert mer enn de ville ha gjort i en formannskapsmodell?  Hvilke prosjekt er gjennomført som de ikke ville klart med det samme flertallet sammen med Frp og Venstre i formannskapet? Hadde ikke Sommmerlyst skole blitt igangsatt? Ville de ikke klart å stanse bygginga av E8 i Ramfjord også med formannskap? Hvilken meravkastning, for å bruke et relevant uttrykk, har byens befolkning fått for dette svært kostbare og innelukka styringssystemet? Her passer virkelig Jan Blomseths uttrykk; “ikke en dritt”! Tvert imot er det minst 15 millioner kroner årlig som kunne vært brukt til helt nødvendige kommunale velferdstiltak og drift.
Høyeste boligpriser
Hilmarsen framhever boligbygginga  og saksbehandlinga hos byutvikling som en byrådstriumf, at dette skyldes at kommunen i følge byrådet har blitt en JA-kommune. Byutvikling har i mange år, lenge før byrådet tiltrådte, vært i landstoppen i effektivitet, så det er ikke noe nytt. Men det som er nytt er at byrådet har blitt en ensidig JA-kommune for utbyggingsselskap, noe som ikke nødvendigvis kommer byens befolkning og øvrige næringsliv til gode. Det er derfor også verdt å merke seg at Hilmarsen ikke samtidig reflekterer over at Tromsø har blitt en by med landets høyeste boligpriser – noe som ikke minst skyldes at all boligbygging er styrt av utbyggingsselskapene, og byrådet ikke er villig til å bidra med aktiv kommunal boligbygging.

Det er etter vår oppfatning all mulig grunn til å avvikle den blåblå styringa av Tromsø. Rødt vil også følge opp vårt initiativ om å avvikle den fordyrende, innelukka og udemokratiske  byrådsmodellen etter neste kommunevalg.

Olympiske traumer

Nordlys 8.okt

Vi skal ikke hovere, skriver den nyomvendte OL-motstander ordfører Jens Johan Hjort i kronikk i Aftenposten søndag 5.okt. og i iTromsø tirsdag 7.okt.

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Vi-foler-med-de-som-onsket-et-OL-og-tapte-7731334.html

Han roser den demokratiske behandlinga i Høyre. Dette gjør han etter at stortingsgruppa ikke klarte å gi statsminister Solberg et klart råd om å gå for en ubegrensa statsgaranti til Oslo 2022. Beslutningsvegringa gjorde også at Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo umiddelbart bekjentgjorde at søknaden ble trekt. Erna Solberg slapp dermed å behandle statsgarantien – og, som en kuriositet: Vi vet fortsatt ikke hva hun mener om OL-søknaden. Hjort finner det naturligvis også betimelig å nevne Jonas Gahr Støres taktisk ukloke kommentar om at Høyres behandling var «patetisk».

I tromsøavisene har de to foregående tromsøordførerne, Arild Hausberg og Herman Kristoffersen, skrevet sine oppsummeringer av OL-prosessen. – Vi må snu OL-saka til optimisme, er Hausbergs hovedkonklusjon; – som om vi ble pessismistisk av at Oslo 2022 ble stanset i tide!

http://www.itromso.no/meninger/article10201447.ece

Herman Kristoffersen, innbygger, som han nå kaller seg, har tydeligvis forsatt traumer etter at de to OL-søknadene, 2014 og 2018, som han sto i spissen for, også ble stanset før regjeringene skulle behandle statsgarantien.

http://www.itromso.no/meninger/debatt/article10197468.ece

Kristoffersens utlegning av Inge Andersens og Børre Rognliens skitne spill, har nok mye for seg, Men Idrettstingets nesten enstemmige servile støtte til Oslo 2022 er et større og mer grunnleggende problem enn bare Andersen og Rognlien.

Derfor blir Kristoffersens tendens til konspirasjonslogikk altfor enkel forklaring, sjøl om det er underholdende lesning.

Var IOC ok for Tromsø, Herman?

Da synes jeg det er langt mer oppsiktsvekkende at Herman Kristoffersen ikke har et eneste kritisk ord om IOC og utviklinga av OL-arrangementene de siste 20åra spesielt. Han synes tydeligvis fortsatt at OL i Tromsø var helt utmerka prosjekt – i motsetning til Oslo 2022.

Kristoffersen viser til den omstridte folkeavstemninga i Oslo som viste at det såvidt var flertall. Underforstått at i Tromsø var alle for søknadene, men at det var toppen i Idrettsforbundet som bevisst saboterte og ødela for Tromsø. Har Herman Kristoffersen glemt at OL-prosjektene i Tromsø aldri slo rot i befolkninga her i byen? Entusiasmen og begeistringa for dette, «mest kompakte OL noensinne», var begrensa til en nokså liten gruppe, men som hadde stor politisk, administrativ, økonomisk og mediemakt i Tromsø. Tromsø 2014 og 2018 hadde for eksempel ikke et eneste folkemøte, debattmøte eller andre arrangement for å mobilisere eller vise den folkelige støtten. De åpne demokratiske debattmøtene og andre åpne markeringer var det Nei til OL som arrangerte!

For alle som er glad i sunn idrett var det en stor glede, og all grunn til å feire at byrådet i Oslo trakk søknaden! Hjort sa på NRK-TV like etterpå at vi i Tromsø ikke feirer beslutninga om trekke OL-søknaden, og nå i Aftenposten skriver han at vi ikke skal hovere. Dobbeltkommunikasjon i stedet for klar tale er muligens nødvendig i noen sammenhenger, men hva er det ordfører Hjort prøver å si?

God grunn til feiring!

IOCs ekstreme oppblåsing av OL-arrangementene gjennom mange år er ødeleggende for idretten, og en umulighet for forsvarlig miljøpolitikk, økonomi, etikk og demokratikrav. Derfor er det også mange svært positive internasjonale reaksjoner på at søknaden til Oslo 2022 ble trekt – bortsett fra hos IOC.

Hjort framhever Høyres demokratiske prosess og klare tale – når realiteten var at de ikke klarte å ta en klar JA-beslutning! Jeg skjønner derfor at det er behov blant Høyres ledere for utspill og initiativ for å redde Høyres ære i OL-saka; Høyre i Oslo har brukt nærmere 200 mill kommunale kr på OL-søknaden, og planla å bruke ytterligere 100 mill kr til i 2015! Høyre har vært ei hoveddrivkraft, sammen med Oslo AP, for Oslo 2022.

Nå er alt bare trist, og vi skal for all del ikke feire eller hovere over at Høyres stortingsgruppe ikke klarte å ta standpunkt, er ordfører Hjorts formaning. Jeg mener det er god grunn for stor feiring, og all ære for Høyres uklarhet!

 

Byrådets sikkerhetsventil

Nordlys 1.okt.2014

Den 17.oktober 2012 kunne vi på kommunens hjemmeside lese byrådets oppsummering av sitt første år ved roret i Tromsø kommune. http://www.tromso.kommune.no/de-tre-neste-aarene-er-de-viktigste.5113970.html Som sak nummer én hadde byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp):

«E8 – Forhindret innføring av bompenger. Byrådet avverget innføring av bompenger på E8 og det kostbare bruprosjektet vestre alternativ. Videre har byrådet vedtatt å jobbe videre med å realisere en fremtidsrettet østre trase. I denne saken har byrådet valgt å tenke langsiktig og helhetlig rundt hovedinnfartsåren til Tromsø.»

Allerede da dette ble skrevet var det klart for alle andre at det ville bli bompenger også om E8 ble lagt på østsida Ramfjorden. I tillegg vet vi nå at realiseringa av ny E8 har blitt flere år forsinka, og at E8-trasé på østsida, i følge Statens vegvesen, blir minst 350 mill kr dyrere enn på vestsida.

http://www.vegvesen.no/Europaveg/e8ramfjorden/Nyhetsarkiv/%C3%B8stre-tras%C3%A8-er-dyrere-og-lengere 

Byrådet var etter et år, i følge de sjøl, også godt i gang med badeland, ny skytebane og et dobbelt så stort Otium som forgjengerne. En av de sterkeste tilhengerne av innføring av parlamentarisme og byråd i Tromsø, gruppeleder Jan Blomseth (Frp), sier nå i følge Nordlys (20/9) at «de har ikke gjort en dritt på tre år». Det er særlig byrådsleder Øyvind Hilmarsen og tidl finansbyråd Line Fusdahl, begge Høyre, som får unngjelde. Byrådet har ikke blitt den effektive og handlekraftige ledelsen av Tromsø kommune som Blomseth tilsynelatende hadde forventa. Eduardo Da Silva(uavh) skriver i Nordlys mandag 29.sept at byrådsleder Hilmarsen ikke forstår det som skjer rundt ham. Likeså at «Vi ser her tydelig forskjellen mellom en rutinert og en mindre rutinert politisk spiller». Nå skal ikke jeg gå inn hverken med terningkast eller vurdere forskjell i sluhet eller dyktighet mellom ulike politikere i Tromsø. Både Hilmarsen og Blomseth kom inn i kommunestyret i Tromsø i 1991, og begge to burde være høvelig rutinert.

Fra storebror til lillebror

Etter at Frp vokste i Tromsø, særlig på bekostning av Høyre, toppet det hele ved valget i 2007 da Frp fikk 10 representanter og Høyre bare 5. Ved valget i 2011, da «den borgerlige alliansen» var etablert etter initiativ fra Frp, gikk imidlertid Frp på tidenes nederlag der de ble redusert fra 10 til 6 repr i kommunestyret, og Høyre vokste fra 5 til 16 representanter! Dette gjorde at Høyre fikk både ordfører og byrådsleder. Jan Blomseth fikk ikke den tiltenkte byrådslederjobben. Han valgte da å stå utafor byrådet. Et byråd som kom svært skjevt ut fra hoppet. Frps byråd Kristoffer Kanestrøm og hans rådgiver Bjørn Gunnar Jørgensen var på tur til Dubai bare noen uker etter at de tiltrådte, en reise betalt av andre. De rakk imidlertid å snu i Frankfurt da Nordlys offentliggjorde turen. Blomseth slo ring om sine «Wonderboys» slik at vårt mistillitsforslag mot byrådet ble stemt ned. Jørgensen trakk seg likevel som rådgiver for byråd Kanestrøm.

Et blåblått Tromsø

Seinere har Blomseth kommet med en del nærmest «private» mistillitserklæringer mot Venstre og Høyre i byrådet, men har trekt inn hornene etter kort tid. Sånn sett er det fullt forståelig at særlig Høyre begynner å bli lei av Blomseths stadige utblåsinger. For Høyre vet at Jan Blomseth vet at det ikke er slik at «de ikke har gjort en dritt på tre år». Jeg mener jo at «de har gjort mye dritt på tre år», men i betydning av å gjøre Tromsø til en ekstrem utgave av en blåblå kommune. Mye er ikke så godt synlig ennå, og blir overskygga av fokuset på en del byggeprosjekt som ikke er realisert, og bløffen om bompengefri E8. De tydelige populistiske Frp-sakene har ikke blitt gjennomført, og den skrinlagte avtalen med Sametinget ble erstatta med en annen avtale. Eiendomsskatten har heller ikke blitt senka. Frp som partiet for de eldre og syke har på mange måter fått et grunnskudd. I denne situasjonen har gruppeleder Jan Blomseth tydeligvis tatt på seg oppgaven å være en sikkerhetsventil for jevnlige utblåsinger når trykket rundt byrådet blir for stort. Jeg tror nok likevel at Blomseth er temmelig fornøyd med byrådet. Anbud for privatisering av store deler av pleie- og omsorgstjenesten er under «utrulling», det er etablert kommunalt eiendomsselskap (Arnestedet as), Tromsø Parkering har blitt as, ytterligere privatisering av bydrift utredes. Kommunen er i ferd med å omdannes fra å være en stor driftsorganisasjon til en bestillerorganisasjon for anbud fra private selskap. Omfattende fullmakter er gitt fra kommunestyret til byrådet, og store deler av den politiske prosessen foregår nå bak lukka dører, helt etter Jan Blomseths ønsker. Men det trasige for Frp er at de ikke har fått kreditt i befolkninga i Tromsø for dette. Partimålingene de siste årene viser at byrådssamarbeidet i Tromsø ikke har gitt Frp noen økt oppslutning. Det er naturligvis frustrerende for ledelsen i partiet. Så vil månedene fram mot neste valg, og kanskje særlig budsjettbehandlinga i høst, vise om frustrasjonen ender ut med noen større utblåsinger fra gruppeleder Jan Blomseth enn det vi har sett til nå, eller er den blåblå kursen som er satt tross alt viktigst?