Førjulsvaskinga

Førjulsvaskinga Nordlys Kampen om historia og nåtida.

Gruppeleder for Venstre, Jonas Stein geberder seg voldsomt i avisspaltene, på kommunestyrets talerstol og i sosiale media over at nåværende byråd, som ble valgt 14. oktober, påviser at den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er svært kritisk. Jonas Stein var byråd i Hilmarsen-byrådet fra 19. oktober 2011 til 14. oktober 2015, hele valgperioden.

Vi har ikke tenkt å skylde på Hilmarsen-byrådet frem til valget i 2019. «Vi har stått i oppvasken i 4 år etter AP/SV-styret», var utsagn fra byrådet som Jonas Stein var medlem av, helt til valgnederlaget. Nåværende opposisjonspartier er tydeligvis bekymret over at vi i løpet av kort tid har fått et langt mer realistisk bilde av situasjonen i Tromsø kommune både økonomisk og administrativt, enn det som Hilmarsen-byrådet hadde tegnet. Det har vært en helt nødvendig førjulsvask. Det vi har avdekket har vært overraskende også for oss. For første gang i nyere tid ser det ut til å gå mot et regnskapsmessig underskudd. Prognosen nå er vel 40 mill kr.i minus. Da er også finanspostene og til og med disposisjonsfondet brukt opp. Det driftsmessige underskuddet (merforbruket i forhold til budsjett) er på omlag 100 millioner kroner i 2015.

Da Jonas Stein og Øyvind Hilmarsen la frem Økonomirapport II i oktober viste den drift i balanse ved årsskiftet og i tillegg spare 13 mill kr slik at disposisjonsfondet økte fra 17 til 30 mill kr! I denne situasjonen kunne man forvente en viss ydmykhet fra den som var finansbyråd i store deler av 2015. Men nei. Jonas Stein forsøker i stedet å imøtegå vår fremstilling av realitetene med å si at dersom sektoren med det største budsjettavviket, helse og omsorg med over 60 mill kr i merforbruk, tas bort, så er situasjonen god. – Ja, ser vi bort i fra alle tapene TIL hadde i sommer, hadde TIL en kanonsesong!

Allerede i juni 2012 fikk Hilmarsen-byrådet fullmakt av sine partier, H, V og Frp, samt Krf til å privatisere alt de måtte ønske. Dette skulle være løsninga på alt. Nå hadde Hilmarsen-byrådet heldigvis såpass svak gjennomføringskraft at det var begrensa hva de klarte å privatisere. Men helt på tampen, dagen før Hilmarsen gikk av, skrev han under kontrakten for renhold med ISS. Innsamling av avfall fra kommunale bygg og institusjoner, som det kommunalt eide Remiks har utført til nå, ble lyst ut som anbud i september. Begge disse privatiseringsprosjektene har byrådet nå kansellert.

Uten noen form for dokumentasjon hevder Jonas Stein, Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe og Frps Bjørn Gunnar Jørgensen at Tromsø kommune ville spart over 6 mill kr i året på ISS- kontrakten og 10 mill kr i året ved privatisering av innsamling av kommunens næringsavfall. Hvor er disse tallene hentet fra? Hvordan kan det spares 10 mill kr på næringsavfallet når årlig omsetning på denne delen av Remiks virksomhet er omlag 12 mill kr? Skulle et privat selskap betale kommunen for å få utføre oppdraget? Hvorfor tas ikke de store omstillingskostnadene i Fagrent og de administrative kostnadene for å følge opp kontrakten med når dere kommer med innsparingspåstanden for ISS-kontrakten?

Jens Ingvald Olsen, Rødt, byråd finans

Advertisements

Den store læremester, Jonas Stein

Venstre logo«Finansbyråden må kun ha én interesse; fellesskapets interesse», skriver nåværende finansbyråd Jonas Stein(V). Utsagnet kommer i en artikkel han har på trykk i Tromsøavisene tirsdag 22.september. Du kan også lese den her: http://www.itromso.no/meninger/debatt/article11590270.ece

Det er et utsagn også jeg kan slutte meg til. Men hvordan kan en byråd som hevder dette, frata omlag 60 renholdsarbeidere jobben for å la et privat selskap gjøre profitt i kommunens lokaler i Tromsdalen. Likeså når han har latt ISS overta drifta av det kommunale sentralkjøkkenet, og der en umiddelbar effekt er at sykehjemmene må betale langt mer for maten. Torsdag denne uka skal byrådet vedta å konkurranseutsette innhenting av kommunens næringsavfall, det vil si alt avfall fra alle kommunale virksomheter, eiendommer og utfartsområder i Tromsø; Dette har til nå vært en helt sjølsagt og naturlig del av oppgavene til det kommunalt eide, og godt drevne renovasjonsselskapet Remiks as. Nå går byrådet inn for å svekke en viktig del Remiks virksomhet, og la et privat selskap kunne hente profitt også fra denne delen av Tromsø kommunes virksomhet, og det er nettopp finansbyråd Jonas Stein som skal skrive under kontrakten. Refleksjoner om hva som er fellesskapets interesse er kanskje ikke så veldig fremtredende for finansbyråden likevel? Er det en annen agenda han har for sin belæring av oss som har vunnet valget? Jonas Stein nevner en konkret person i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, og som han gir en knusende dom som diskvalifisert til å kunne innta en post som finansbyråd i Tromsø.

Så fremfører Jonas Stein en belæring av Rødt, og ikke minst undertegnede, om hvordan og hvem som velger byråd. Joda, vi har fortsatt mye å lære. Men denne belæringa har vi ikke behov for. Sjølsagt vet vi at det er kommunestyret som velger byråd. Da Jonas Stein og det øvrige byrådet ble foreslått av Øyvind Hilmaren(H)/Jan Blomseth(Frp) og Marie Fangel(V) den 19.okt 2011 stemte Rødt sammen med resten av opposisjonen imot. Dersom det skal velges byråd under konstueringa 14. okober i år, og Aps gruppeleder fremmer forslag på byråd som kommunestyrerepresentantene mener ikke er kvalifisert, kan/bør de stemme imot. I fylkestinget er det imidlertid en annen ordning. Der beslutta fylkestinget dessverre i mars 2012 å gå over til «utpekingsalternativet», (kommuneloven § 19,A). Det var kun Rødt som gikk imot å frata fylkestinget denne oppgaven og overlate til fylkesordføreren å utpeke fylkesråd. Dette skjedde første gang da fylkesrådet som ledes av Line Fusdahl(H) tiltrådte i januar 2014. I forbindelse med endringa av måten fylkesråd etableres skrev jeg artikkelen «Statsmininster Celina Midelfart». Du finner den her: https://jensingvald.wordpress.com/2014/01/05/statsminister-celina-midelfart/

Når det gjelder å kun ivareta fellesskapets interesser, som Jonas Stein gjør seg til talsmann for, og med den nær forestående beslutninga angående Remiks, kan man jo spekulere om også andre hensyn teller for Jonas Stein som byråd for finans. En ikke usannsynlig budgiver for innhenting av Tromsø kommunes næringsavfall er det privateide Perpetuum.as.

Vil du bli millionær?

Vil du bli millionær

På trykk i Nordlys 13.8.2013

En mulighet er naturligvis å delta i TV2s program med denne tittelen, eller kanskje vinne i Lotto – noe de færreste gjør. En annen mulighet er å komme i posisjon til å nyte godt av det som det nåværende byrådet og byrådspartiene (H, V og Frp) tydeligvis har som handlingsparole: Utdeling av sugerør i kommunekassa.

Tromsø kommune har den aller viktigste oppgaven for at samfunnet vi bor i skal henge i hop og fungere. Over 5000 ansatte utfører helt nødvendige og avgjørende oppgaver som gjør at vi kan kalle dette et velferdssamfunn. Omlag 3,5 milliarder kroner er driftsbudsjettet til Tromsø kommune. Det aller meste av dette er dekt av skatteinntekter (via Stortinget), avgifter, eiendomsskatt, foreldrebetalinger og andre gebyrbelagte tjenester. Alle disse pengene kommer inn gjennom et stort spleiselag. Naturligvis er den noen som slipper unna dette spleiselaget, enten gjennom ulovlig unndragelse, eller det er mange rikfolk som lever godt på et gunstig skattesystem i Norge. Uansett er dette uvurderlig viktige inntekter for innbyggernes velferd i Tromsø. For oss i Rødt er den aller viktigste oppgaven at pengene virkelig kommer innbyggerne til gode. Derfor er vår oppgave som politikere å bidra til at Tromsø kommune blir en så god og effektiv driftsorganisasjon som mulig. Vår oppgave er å mobilisere alle de ansatte gjennom tillit, inspirasjon og trygghet for de kolossalt viktige oppgavene de utfører.

Byrådet og byrådspartiene ser helt annerledes på Tromsø kommune. Deres erklærte mål gjennom byrådserklæringa, og ikke minst gjennom vedtaket deres i kommunestyret 19.juni 2012, å privatisere alt som kan privatiseres. Årskontrakter på inntil 75 mill kr trengs ikke engang å behandles i kommunestyret. Byrådet kan for eksempel privatisere hele Bydrift uten kommunestyrebehandling! Nå har byrådet imidlertid ikke vært så dyktige og effektive som de vil gi inntrykk av, så det er flere privatiseringforsøk som har mislyktes til nå. Dette gjelder særlig innafor pleie- og omsorgssektoren der både dagsenterplasser og sykehjemsplasser skulle gis til private selskap i Mellomvegen 100 (det gamle Vanførehjemmet). Men byrådet har ikke gitt opp; hjemmetjenesten i sentrumsområdet, kantinedrifta på rådhuset og sentralkjøkkenet på Mortensnes jobbes det nå på spreng fra byrådet for å privatisere før valget. I stor grad er det viktige kvinnearbeidsplasser byrådet går løs på. – Og det er ikke de mest høytlønte i kommunen som er for hogg.Det er særlig på disse er områdene der Tromsø kommune er stor nok til å være et interessant marked for velferdsprofittører å få et sugerør inn i. Bortsett fra en periode i oljeindustrien, er det ingen områder i Norge der det på så kort tid er etablert flere milliardforetak enn det som basert på sugerør i kommunekassene.

Denne uka sluttbehandler byrådet privatisering av rengjøringstjenesten Fagrents virksomhet i Tromsdalen. Fagrent blir til og med nekta å delta i konkurransen. Omlag 60 ansatte rammes, mange er kvinner med lang ansiennitet i kommunen. Om de blir med over i den private virksomheten risikerer de blant annet å tape store pensjonsinntekter.

Tromsø kommune har også tidligere markert seg som tilrettelegger for sugerørskapitalismen: I 1996, på slutten av forrige Høyre-dominerte regime, med Alvhild Yttergård som ordfører, fikk Benn Harald Eidissen og Even Carlsen fire gratis barnehagetomter. Etableringa av Tromsø barnehagedrift as ble det store startskuddet for at de nå er medeiere i milliardkonsernet Norlandia Care Group as, et konglomerat av selskaper som i all hovedsak har inntektene fra offentlig sektor. Titalls på titalls millioner kroner hentes årlig ut i profitt, penger som kunne kommet fellesskapet og velferdsoppgavene til gode.

Vi i Rødt vil gjøre det vi kan for at denne politikken skal stoppes. Skattemilliardene skal brukes til velferd ikke til privat profitt.

For lite politikk i Troms Kraft as

TK for lite politikkNordlys 13.mai 2015

Byrådet har fått det som ble bestilt i «Anbefaling til felles eierstrategi for Troms Kraft as», fra utvalget leda av Svein Ludvigsen. http://www.tromso.kommune.no/anbefaling-til-felles-eierstrategi-for-troms-kraft.5756192-110070.html Nok en gang foreslås privatisering av Troms Kraft as. Bedriftsforsamlinga skal fjernes, og TK skal styres «profesjonelt og forretningsmessig», selskapet skal få sine styringsinstrukser fra (inntil videre) byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) og fylkesrådsleder Line Fusdahl(H). Siste rest av demokratisk folkevalgt kontroll av dette helt sentrale infrastrukturselskapet, Troms Kraft as, blir nå borte. Alt skal bli så profesjonelt og rent forretningsmessig nå. Det skapes et bilde av at det er bedriftsforsamlinga, og «amatørene» der, som er årsaken til det økonomiske uføret Troms Kraft as har havnet opp i de siste 10-15 årene. Faktum er et helt annet. Fra tidlig 90-tallet har det vært verdenskjente konsulentselskap som McKinsey, Coopers & Lybrand, økonomer, jurister, revisorer osv som har kommet med anbefalingene for hvordan Troms Kraft skulle utvikles. Og de har riktig nok vært backa opp av sentrale politikere i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Et stort problem har vært at disse har møtt alt for lite motstand, noe som har fått store skadelige konsekvenser i mange sammenhenger. Men når det eneste lille demokratiske pustehullet skal fjernes, gjør man ondt verre.

Produksjon og levering av elektrisitet på en sikker og stabil måte er en av de aller viktigste delene av den samfunnsmessige infrastrukturen. Det nevnes så vidt av Ludvigsen-utvalget, men nærmest som en bisetning, før hovedvekta legges på at Troms Kraft først og fremst er en forretningsmessig virksomhet hvor generering av økonomisk avkastning og utbytte er det sentrale målet. Avkastning og utbytte skal minst være på samme nivå som om kapitalen var investert i et annet forretningsområde med samme risiko.

Derfor ender Ludvigsen-utvalget opp med en anbefaling, som har full støtte i byråd og fylkesråd, om at Troms Kraft as i bunn og grunn fortsette som tidligere; kjøp, salg, fisjon, fusjon, aksjeemisjon osv for ytterligere ekspansjon. Nå innafor det som kalles «kjerneområde», men med nøyaktig samme grunnleggende tenkemåte. Dermed åpner også Ludvigsen-utvalget for privatisering av Troms Kraft as, dog med den begrensing at det ikke skal skje utover lovens begrensing (33,3%)! Dette er nøyaktig samme forslag som Zachariassen-utvalget la frem i 2010. Det ble en stor politisk kamp om dette, og sjøl om også First House var involvert i prosessen for å få privatiseringsvedtaket gjennomført lyktes det ikke.

Ludvigsen-utvalget innser naturligvis at det , i alle fall nå, ikke er grunnlag for å anbefale annet enn å holde seg til «kjernevirksomheten» når selskapet tydeligvis skal vokse og vokse. Med utvalgets sammensetning og mandat er jeg slett ikke overrasket over deres konklusjoner, men det er likevel tankevekkende at så presumtivt kompetente personer, ender opp med så lite orginale anbefalinger. Den kapitalistiske tvangstenkinga sitter djupt. I lys av det er det også verdt å merke seg vedlegget til utvalgsrapporten skrevet av utvalgets konsulent, THEMA. De tegner et ualminnelig tåkefyllt bilde av energibransjen fram mot 2030. THEMAs utredning er nærmest å lese som et eneste stort forbehold om hva som sannsynligvis vil skje både innafor prisutvikling, regelverk, energikilder osv. Spørsmålet blir da om byrådet og fylkesrådet klarer å skaffe dette nødvendigvis geniforklarte styret i Troms Kraft as som ikke skal gjøre feil, og som skal bringe avkastning og utbytte av en ganske formidabel størrelse. Jeg håper at det er flere enn oss i Rødt som mener at Ludvigsen-utvalgets anbefalinger ikke er vegen å gå.

 

Krise-Jonas

Jonas SteinI et stort oppslag i Nordlys og Nord24.no torsdag 12.mars presenterer den nyutnevnte finansbyråd i Tromsø, Jonas Stein(V), et økonomisk krisescenario for kommunen, ansatte og innbyggerne.

http://www.nord24.no/Varsler__konomisk_bombe_for_Troms__kommune__Skal_forberede_omfattende_kuttlister-5-32-20442.html

50 millioner kr mindre skal,etter hans beregninger, bli disponibelt for Tromsø kommune i år. En massiv svikt i skatteinngangen skal være årsaken. Nå er det svært mange mekanismer som avgjør hvor store økonomiske midler Tromsø kommune vil ha til disposisjon. Skatteinngangen i Tromsø er bare en liten faktor. Men der har jo byrådspartiene sjøl bidratt til mindre inntekt ved å senke eiendomsskatten.

I tillegg har regjeringa, og deres støttepartier, V og Krf, senka skatteinntektene med mange milliarder kroner, slik at det blir mindre å fordele til velferdstjenestene i kommunenorge. Hovedårsaken til at Tromsø kommune, i likhet med resten av kommunene, får mindre penger til disposisjon er at dette er en ønsket politikk fra regjeringa der Venstre er et avgjørende støtteparti.

Det er et sentralt politisk mål for H, Frp, V og Krf at kommuneøkonomien skal svekkes.

Oljeøkonomien

Ellers så skal vi jo være glade for at vi ikke er en kommune som i særlig stor grad er avhengig av olje & gassvirksomheta, og at vi dermed slipper unna en stor lokal økning av arbeidsledigheta. Men når finansbyråd Jonas Stein trekker fram at reduksjon i investeringene i år som årsak til de reduserte skatteinntektene, må jeg virkelig stille spørmål om hvordan han kan dokumentere det.

For det ene er reduksjonen i oljeinvesteringer på omlag 30 milliarder kr fra et ekstremt toppår i 2014. Investeringene er tilbake det svært høye nivået det var i 2012-2013. Dessuten er det staten som dekker omlag 90% av investeringskostnadene, så staten sparer faktisk 26-27 milliarder kr på reduserte investeringer!

Inntektene til staten går imidlertid ned når oljeprisen går ned, ikke minst når oljeproduksjonen nå er bare omlag halvparten av toppåret 2001. Men oljeprisen regnes i dollar, og når kronekursen er kraftig redusert (over 8 kr for en dollar), er inntektene i kroner redusert langt mindre enn oljeprisen i dollar skulle tilsi. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at oljefondet (pensjonsfond utland) nå er i ferd med å passere 7000 milliarder kr. Dette er også årsaken til at bensin og dieselprisene i Norge knapt er redusert det siste halvåret.

Målet er privatisering

Byråd Steins forgjenger, Anne Berit Figenschau(H), lanserte liknende scenarier for «nødvendige kutt» i den kommunale virksomheta da budsjettbehandlinga starta i fjor sommer; «- Det nytter ikke med ostehøvel lenger. Kommunen må kutte hele virksomheter – », var hennes budskap i utvida møte i finans- og næringskomiteen. Hun fikk tydeligvis ikke gjennomslag i byrådet for de drastiske tiltakene. Nå ser det ut som Jonas Stein har tenkt å følge hennes intensjoner. Som økonomisk liberalist er han også en politisk spydspiss i kampen for å omdanne Tromsø kommune fra å være en driftsorganisasjon for gode velferdstjenester til en bestillerorganisajon for privatiserte og reduserte tjenester. Det var ikke tilfeldig at det var Jonas Stein som hadde byrådets hovedinnlegg i den fullsatte byrådssalen da øksa ble brukt mot de ansatte i Fagrent, da renholdsarbeidet til nærmere 60 personer ble privatisert.

Byråd Stein prøver å berolige ansatte og befolkninga med at kuttene skal gjøre på en god måte, og at det nå skal gjennomføres en konsekvensutredning, noe som i følge han aldri har vært gjort i Tromsø kommune tidligere. Til det er å si at det tidligere alltid ble gjort konsekvensutredninger i forbindelse med forslag til budsjettkutt, men byrådet har nok aldri gjort det.

At Nordlys på lederplass fredag gir full honnør til Jonas Steins storslåtte forsøk på å skape en felles kriseforståelse, og forklaring på reduserte kommunale inntekter, er for så vidt interessant. Men forklaringa er ikke riktigere av den grunn. Det blir tøffe tider i Tromsø, men prøv ikke å bortforklare årsakene.

Absurd barnehagefinansiering koster Tromsø 40 millioner kr

Fjellvegen kommunale barnehage, foto: Tromsø kommune

Byrådet er allerede igang med å legge ned kommunale barnehager:

http://www.itromso.no/nyheter/article10483051.ece

Avisa “iTromsø” har oppslag på nett om saka i dag.

http://www.itromso.no/nyheter/politikk/article10478650.ece

http://www.itromso.no/nyheter/politikk/article10478652.ece

Gruppeleder for Høyre, og leder av finans og næringskomiteen, Rolleiv Lind prater tull. Han vet, gjennom blant annet epost fra byrådet 12.12.14 at informasjonen i saka har byrådet sjøl gitt oss.

Nordlys 16.jan 2015:

http://www.nordlys.no/Fikk_beskjed_om_nedleggelse_via_lapp_p__d_ra-5-34-68493.html

Tromsø har mange barnehageplasser. Det koster mange penger, svært mange penger. I 2014 kosta det Tromsø kommune hele 40 millioner kroner! Men hvordan kan det skje når barnehagedrifta skal finansieres av staten og foreldrebetaling?

Å skjønne barnehagefinansiering er ikke enkelt. Men som vi vet har noen skjønt systemet svært godt, og har blitt mangemillionærer. For et av de virkelig store barnehagekonsernene, Norlandiabarnehagene, eller Tromsø Barnehagedrift, er det nettopp i Tromsø de har lagt grunnlaget for rikdommen. Benn Eidissen og Even Carlsen starta opp her i Tromsø i 1996 med 4 gratis barnehagetomter de fikk av kommunen.

Alle barnehager finansieres ved drift- og kapitaltilskudd fra staten og ved foreldrebetaling. Private barnehager får nå tilnærma like mye (98% som skal økes til 100%) som kommunale barnehager, etter at det har vært en lengre opptrappingsperiode. Statstilskuddet gis som rammetilskudd til kommunene beregnet ut fra hvor mange «rettighetsbarn» det er i kommunen. Det vil si barn som er født før 1.sept året før, altså er minst ett år når barnehageåret starter i aug/sept. Kommunen betaler tilskuddet videre til de private barnehagene.

Overkapasitet i Tromsø

Tromsø kommune er en av kommunene som har en svært stor andel private barnehager, omlag halvparten. De fleste av disse er eid av profesjonelle barnehageselskap ala Norlandiabarnehagene. Byrådet ga i fjor driftstillatelse til to nye private barnehager, Haugenstykke med 76 plasser til Læringsverkstedet as og Marsvegen med 110 plasser til Norlandiabarnehagene as, som er en del av milliardkonsernet Norlandia Care Group as, og nå har 6 barnehager i Tromsø. Dette skjedde i en situasjon der det i følge byrådets eget budsjettdokument (side 37) fremgår at det allerede var 100 plasser mer enn det kommunen får rammetilskudd fra staten for. Disse driftsavtalene har bidratt til at det nå er stor overkapasitet av barnehageplasser, noe som vil vedvare i flere år. Sjøl om Tromsø kommune la ned 30 kommunale plasser i 2014, var det likevel plass til å ta inn hele 240 barn som ikke var såkalte rettighetsbarn. Det var naturligvis flott for både foreldre og barn som fikk plass sjøl om barna var født etter 1.sept 2013.

Private driver for fullt

Gjennom budsjettprosessen har vi jobba intenst for å finne ut av de økonomiske realitetene, med grunnlag i nokså mangelfull informasjon i byrådets budsjettdokumenter. Etter graving, spørring og møte med byråd og administrasjonen for barnehagesektoren er følgende bragt på det rene: Staten, det vil si Stortinget, som har ansvar for barnehagefinansieringa, gir ikke driftstilskudd for barn født etter 1.september. Denne kostnaden må kommunen dekke fra andre områder som egentlig skulle hatt pengene i sine budsjett, f.eks til skole eller pleie&omsorg. Tromsø kommune brukte hele 40 millioner kroner i 2014! Private barnehager tok inn 155 «ikke-rettighetsbarn», mens 85 ble tatt inn i kommunale barnehager, 240 tilsammen.

Kommunen legger ned – de private fortsetter for full maskin

For 2015 foreslår byrådet å redusere overkapasiteten ved å avvikle ytterligere 60-70 kommunale barnehageplasser, i tillegg til de tidligere 30 nedlagte, noe som også innebærer at omlag 15 ansatte er overflødige. Du spør kanskje hvorfor ikke også private barnehageeiere skal legge ned plasser i samme grad? Private som av ulike grunner, enten det er økonomiske eller andre, kan naturligvis frivillig avvikle sin virksomhet. Men det sentrale poenget her er at kommunen kan ikke, ved feks overkapasitet, kreve at Norlandia skal legge ned noen av sine plasser. Når en privat barnehage har fått godkjenning for drift, så har de rett på drifts- og kapitaltilskudd for alle barna de klarer å rekruttere, enten det er rettighetsbarn eller ikke-rettighetsbarn! Et absurd statlig regelverk gjør at mens kommuale barnehager legges ned og kommunalt ansatte sies opp, kan altså de private «business»barnehagene drive for full maskin!

Vi i Rødt krever derfor i budsjettforslaget, sammen med Ap, SV, Mdg og SP i Tromsø, at regjeringa må sørge for at staten gir driftstilskudd for alle barna som gis barnehageplass, uavhengig av om barnet er født før eller etter 1.september. Til vår store overraskelse stemte byrådspartiene og Krf imot dette forslaget (Verbalforslag 24 i  budsjettforslaget)! «Tilgi dem ikke, for de vet hva de gjør»…

Det rakner for byrådet.

Illustrasjon: Tromsø kommune  Otium i Tromsdalen

På kort tid har begge de to store byggeprosjektene til byrådet denne valgperioden innafor pleie- og omsorgssektoren blitt kansellert eller kraftig forsinka. Dette gjelder Mellomvegen 100, og nå Otium i Tromsdalen. Begge disse prosjektene var helt sentral i Høyre, Frp og Venstres privatiseringpolitikk.

Mellomvegen 100 skulle drifta av de 10 omsorgsboligene, de 15 kortidsplassene(sykehjem) og de 20 dagsenterplassene for hjemmeboende privatiseres. Anbudsdokumentene var allerede sendt ut da ombygginga på Mellomvegen 100 ble skrinlagt tidligere i sommer da byggekostnadene viste seg å bli 60 mill. kr og ikke som budsjettert; 15 millioner kr.

Otium skulle bli byrådets første og store eksempelet på offentlig/privat-samarbeid(OPS). Nå ser dette ut til at det heller ikke blir total-entreprise, men byggherrestyrte delte entrepriser, der Faveo skal ivareta byggherrefunksjonen.

Dette er jo for så vidt vel og bra, men det er samtidig en politisk skandale og heidundrende nederlag for byrådet og byrådspartiene Høyre, Frp og Venstre. Otium vil knapt bli påbegynt som byggeprosjekt i denne valgperioden! Otium var kronjuvelen i byrådserklæringa, og ikke minst skulle Otium bli eksemplet på Frps troverdighet som partiet for «de gamle og syke». Byråd Kristoffer Kanestrøm er ansvarlig for skandalen som nå utspiller seg.

Det er ikke få raljeringer, harseleringer og hånende kritikk som de siste årene har kommet fra representanter for byrådet og byrådspartiene mot tidligere politiske ledelser i Tromsø kommune for manglende utbygging av sykehjemsplasser og andre omsorgstilbud. Ikke minst har utbygging på Otium, som har vært på den politiske dagsorden i om lag 10 år, etter valget i 2011 vært byådspartienes trumfkort, og eksempel på den enorme forskjellen på politisk prioritering og gjennomføringskraft. Ikke minst skulle parlamentarismen, dvs det eneveldige byrådet, sikre at det nå ble fart på Tromsø kommune. Resultatene ser vi nå. De gamle, syke og omsorgstrengende innbyggerne i Tromsø må fortsette å vente.