Tvangspartiene

img_0799Regionreformen er Venstres og Krfs ektefødte barn. Den kom til verden som et resultat av kommunereformen som Høyre og Frp er i ferd med å tvinge igjennom. Stortingsrepresentant Geir Toskedal, som er Krfs talsmann i saka uttrykte det på denne måten til NTB, gjengitt i Klassekampen lørdag 25.februar: «-Dette har V og Krf forhandlet inn i avtalen med regjeringspartiene. Skulle de få sin kommunereform, så har vi vår regionreform, og det står vi sammen om, sier han.» Samtidig som 13 kommuner skal tvangssammenslås, skal det samme skje med fylkene Hedmark/Oppland, og de tre nordnorske fylkene skal deles i to regioner. Venstre, Krf, Høyre og Frp la med stor stolthet frem sitt reformprosjekt 24.februar. På en måte er dette ganske modig gjort når både Venstre og Krf er på veg ned mot, og delvis under sperregrensa. Fylkestingene og fylkeskommunene har ikke det beste renomeet ute blant folk. Dårlige veger, båter og busser som ikke kommer og går når de skal, sentralisering av videregående skoler er kanskje det som ofte blir knytta til fylkeskommunen.

Nedrigginga av fylkeskommunens oppgaver har pågått lenge, og de to regjeringspartiene har jo som erklært mål at fylkeskommunen som forvaltningsnivå skal legges ned; Norge skal bare ha stat og store kommuner. Som en del av dette arbeidet kom stortingsmeldingaom regionreformen fra regjeringa i april 2016. Dette dokumentet på omlag 70 sider, og som er blitt herostratisk berømt, er grunnlaget for en av de mest omfattende endringene av den norske samfunnstrukturen. Essensen i dokumentet er at Solberg-regjeringa (sammen med V og Krf) har som mål at det skal bli 10 regioner i stedet for 19 fylker. Det er ingen utredninger, forslag eller forpliktelser når det gjelder hvilke nye oppgaver disse regionene skal få overført fra staten. Nei, det skal utredes senere. Nå har da det historiske skjedd, som følge av dette, at befolkninga står opp og vil kjempe for fylkeskommunen, også i Troms!

Fram til nå har Frps fylkestings- og stortingsrepresentanter benyttet enhver anledning til å proklamere nedlegging av fylkeskommunen. Men sjøl i Frp er det nå uro for folkemeninga om saka. Det er tydelig at de begynner å få kalde føtter for å miste stortingsplassene sine i Troms. Saksordfører på Stortinget for kommune- og regionreformen, Helge André Njåstad(Frp), er sterk talsmann for avtalen som er inngått om tvangssammenslåingene. Under sitt partibesøk i Tromsø er det tydelig nødvendig å forsøke roe gemyttene. Til NRK/Troms, 3.mars sier han at nyoppdelinga av Nord-Norge kanskje ikke blir vedtatt i Stortinget sammen med kommune- og regionreformen denne våren, men utsatt til senere. Så spørs det om dette forsøket på å berolige og mørne befolkninga hjelper stort.

Å gå i spissen for tvangssentraliering har aldri vært noen god politisk sak i Norge. Heller ikke i de urbane områdene er dette en vinnersak. For oss i Rødt er det svært viktig å bidra i kampen for god og nær folkevalgt styring både i kommunene og i fylkene. De omfattende kommune- og fylkessammenslåingene bidrar til en sterk negativ utvikling der avstanden fra befolkninga til de styrende politikerne blir mye større.

Advertisements

Den store læremester, Jonas Stein

Venstre logo«Finansbyråden må kun ha én interesse; fellesskapets interesse», skriver nåværende finansbyråd Jonas Stein(V). Utsagnet kommer i en artikkel han har på trykk i Tromsøavisene tirsdag 22.september. Du kan også lese den her: http://www.itromso.no/meninger/debatt/article11590270.ece

Det er et utsagn også jeg kan slutte meg til. Men hvordan kan en byråd som hevder dette, frata omlag 60 renholdsarbeidere jobben for å la et privat selskap gjøre profitt i kommunens lokaler i Tromsdalen. Likeså når han har latt ISS overta drifta av det kommunale sentralkjøkkenet, og der en umiddelbar effekt er at sykehjemmene må betale langt mer for maten. Torsdag denne uka skal byrådet vedta å konkurranseutsette innhenting av kommunens næringsavfall, det vil si alt avfall fra alle kommunale virksomheter, eiendommer og utfartsområder i Tromsø; Dette har til nå vært en helt sjølsagt og naturlig del av oppgavene til det kommunalt eide, og godt drevne renovasjonsselskapet Remiks as. Nå går byrådet inn for å svekke en viktig del Remiks virksomhet, og la et privat selskap kunne hente profitt også fra denne delen av Tromsø kommunes virksomhet, og det er nettopp finansbyråd Jonas Stein som skal skrive under kontrakten. Refleksjoner om hva som er fellesskapets interesse er kanskje ikke så veldig fremtredende for finansbyråden likevel? Er det en annen agenda han har for sin belæring av oss som har vunnet valget? Jonas Stein nevner en konkret person i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, og som han gir en knusende dom som diskvalifisert til å kunne innta en post som finansbyråd i Tromsø.

Så fremfører Jonas Stein en belæring av Rødt, og ikke minst undertegnede, om hvordan og hvem som velger byråd. Joda, vi har fortsatt mye å lære. Men denne belæringa har vi ikke behov for. Sjølsagt vet vi at det er kommunestyret som velger byråd. Da Jonas Stein og det øvrige byrådet ble foreslått av Øyvind Hilmaren(H)/Jan Blomseth(Frp) og Marie Fangel(V) den 19.okt 2011 stemte Rødt sammen med resten av opposisjonen imot. Dersom det skal velges byråd under konstueringa 14. okober i år, og Aps gruppeleder fremmer forslag på byråd som kommunestyrerepresentantene mener ikke er kvalifisert, kan/bør de stemme imot. I fylkestinget er det imidlertid en annen ordning. Der beslutta fylkestinget dessverre i mars 2012 å gå over til «utpekingsalternativet», (kommuneloven § 19,A). Det var kun Rødt som gikk imot å frata fylkestinget denne oppgaven og overlate til fylkesordføreren å utpeke fylkesråd. Dette skjedde første gang da fylkesrådet som ledes av Line Fusdahl(H) tiltrådte i januar 2014. I forbindelse med endringa av måten fylkesråd etableres skrev jeg artikkelen «Statsmininster Celina Midelfart». Du finner den her: https://jensingvald.wordpress.com/2014/01/05/statsminister-celina-midelfart/

Når det gjelder å kun ivareta fellesskapets interesser, som Jonas Stein gjør seg til talsmann for, og med den nær forestående beslutninga angående Remiks, kan man jo spekulere om også andre hensyn teller for Jonas Stein som byråd for finans. En ikke usannsynlig budgiver for innhenting av Tromsø kommunes næringsavfall er det privateide Perpetuum.as.

Vegsabotørene slår til igjen

Illustrasjon: Statens vegvesen

Vi hadde faktisk ikke trodd at det var mulig å overgå byrådspartienes trenering og regelrette sabotasje av bygging av ny E8 gjennom Ramfjord. Men det skjedde altså raskere enn vi kunne ane, og med seg har H, Frp og V fått Krf. Statens Vegvesen(SVV) la tirsdag denne uka frem sin faglige anbefaling av ny forbindelse med bru mellom Tromsøya og Kvaløya, ny kulvert under flyplassen, samt videre tilførselstunnel gjennom Tromsøya til Breivika. Utredninga til SVV, som har kosta 9 mill kr, er laga på oppdrag fra Tromsø kommune og Troms fylke gjennom samarbeidsforumet Transportnett Tromsø. Dette er et forslag som Rødt gir sin tilslutning til. http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/transportnettromso

Noen timer etter at SVV la frem sin anbefaling, gjorde H og Frps representanter i byutviklingskomiteen vedtak under behandling av kommuneplanens arealdel, og senere har vedtaket fått full tilslutning fra V, Krf og fra byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H). Deres beslutning om at ny forbindelse skal gå fra Tromsøya (Holt-området) til Håkøya og tunnel videre til Kvaløya, er helt utrolig. Kommunestyret i Tromsø behandla for noen måneder siden ny Kvaløyforbindelse, og etter innstilling fra byrådet samt tilleggsforslag fra Frp i kommunestyret, ble det vedtatt at 8 ulike alternativ skulle utredes. Det vi ser nå er at dette var spill for galleriet; De hadde altså allerede bestemt seg, men uten å si det offentlig; – Ny forbindelse skal gå fra Holt til Håkøya og videre til Kvaløya, koste hva det koste vil!

Denne måten å behandle politiske og økonomiske saker på er både faktisk og prinsippielt forkastelig. Øyvind Hilmarsen og byrådspartiene presenterer en farlig tenkemåte om at makt gir rett!

Det er over 4 km mellom Holt og Håkøya og ytteligere like langt til Kvaløysletta. De store folkemengdene som hver dag skal fra Kvaløya til Tromsøya, der de aller fleste arbeids- og studieplassene samt nasjonalhavna er i Breivika, får en svært lang omkjøring. Det samme gjelder yrkes/varetransport. Omkjøringa vil sannsynligvis ta minst like lang tid som de idag står i kø for å komme over Sandnessundbrua. Denne avskjedsgaven fra byrådspartiene inneholder også en kostnad som er dobblet så høy som forslaget til Statens Vegvesen. Dette er det fremtidsretta «yttersia-alternativet», sier Øyvind Hilmarsen til nordlys.no. Ja, den er så «fremtidsretta» at den påføre store deler av brukerne, samfunnet og miljøet helt unødvendige, og svært store ekstrakostnader i flere ti-år fremover.

Var det ingen alarmklokker i fylkesrådet?

Image

“-Det var en viktig og helt nødvendig jobb i den situasjoen selskapet var i, mener Svensgaard, og sier advokatene blant annet bidro med å gi en verdivurdring av Troms Kraft som utgangspunkt for å kunne hente inn mer kapital.” Dette er et av utsagnene tidligere fylkesrådsleder i Troms, Pia Svensgaard (ap),  kommer med i intervju med avisa Nordlys idag, 12.feb. http://www.nordlys.no/nyheter/article7160862.ece  Bakgrunnen for intervjuet er at det nå er avdekket at Troms fylkeskommune har betalt advokat Roy Slettvold og advokatfirma Selmer, der han jobber, hele 5,2 millioner kr for oppdrag for fylkesrådslederen i forbindelse med håndtering av Granskingsrapporten om Troms Kraft. Jeg har skrevet flere artikler om Troms Kraft-skandalen på min blogg, og vil her henvise til denne: https://jensingvald.wordpress.com/2013/11/13/norsk-inhabilitetsrekord/

Jeg tar med knusende ro at Svensgaard ser på mitt arbeid for å bringe fram fakta på denne måten i intervjuet i Nordlys: “Samtidig bidrar Olsen med sine stadige angrep på Troms Kraft til å svekke selskapets vedi og til å skremme bort eventuelle investorer, mener Svensgaard”

Av flere merkelige uttalelser i er kanskje den jeg siterer innledningsvis mest oppsiktsvekkende. I følge Svensgaard gjorde Roy Slettvold og advokatkontoret Selmer verdiberegninger av Troms Kraft i forbindelse med kapitalinnhentinga. Som vi vet fra tidligere ble denne kapitalinnhentinga gjort ved at svenske Jämtkraft AB ble 1/3-eier i Troms Kraftforsyning & Energi as,(TKEas) som består av Skibotn/Lavka kraftverk og aksjene som TK kjøpte fra Dong i SKS og Nordkraft for 2,2 mrd kr. Men det var jo nettopp Roy Slettvold som var Jämtkrafts juridiske rådgiver under forhandlingene med Troms Kraft! Jeg har før skrevet at dette må være norgesrekord i inhabilitet. Dette blir nå bekreftet av Pia Svensgaard. Jeg tror nesten ikke det kan være sant det hun sier. Slettvold har altså først vært med å fastsette verdien på TKs eiendeler, så var han rådgiver for motparten til Troms Kraft! Verdifastsettinga av Troms Kraft var naturligvis avgjørende for hvor mye Jämtkraft skulle betale for i Skibotn og Lavka kraftverk!

At sluttregninga ble svært mye større en de 1,8 mill kr som var betalt pr 1.okt 2013 kommer fram på grunnlag av spørsmål fra undertegnede til det nye fylkesrådet i Troms. Her er spørsmålene og svarene:

1.  Var det ikke korrekt informasjon som ble gitt i fylkestinget i oktober da fylkesrådsleder Pia Svensgaard informerte at fylkeskommunen ikke hadde et fast kontraktsum med adv Roy Slettvold, men en løpende avtale som går fram til hele granskingsrapporten er ferdigstilt?

Svar: Avtalen med Selmer inneholder denne formuleringen om avtaleavslutning:

«Vårt arbeid(Selmers) med oppdraget ble igangsatt 26 juni 2012. Som følge av oppdragets karakter er det ikke mulig å anslå når oppdraget kan forventes avsluttet» Troms fylkeskommune har nylig mottatt en rapport der Selmer går gjennom relevante momenter de har trukket frem i sitt arbeid opp mot Fylkesrådet. Denne rapporten markerer avslutningen på oppdraget.

2.  Dersom avtalen nå likevel er avslutta; Hvilken samlet kostnad for Troms fylkeskommune har avtalen med adv Roy Slettvold hatt?

Svar: En gjennomsøkning i fylkeskommunens regnskapssystem for årene 2012 og 2013 viser at den totale summen som er utbetalt til Selmer er ca 5,2 millioner nok. En gjennomgang av fakturagrunnlaget viser at dette inkluderer arbeid både opp mot selve granskningsrapporten, fylkesrådsleder og med å finne nye styremedlemmer til Troms Kraft. Det er vanskelig å angi noen kostnad for disse oppgavene da fakturagrunnlaget ikke spesifiserer nøyaktig hvor mye tid som er brukt på hver del.

Av svaret går det, som vi ser, også fram at Svensgaard har brukt adv Slettvold til å finne nytt styre i Troms Kraft as. Dette er jo også et noe merkelig oppdrag. Troms Kraft as har jo en egen valgkomite der gruppeleder for Høyre i fylkestinget, Håvard Kyvik Gulliksen er leder. Det er vel hovedoppgaven til denne valgkomiteen, som skal kostnadsdekkes av Troms Kraft as, å finne nytt styre! Det kan jo bli interessant å se om Tromsø kommune, som 40%-eier nå får oversendt sin andel av fakturaen for dette oppdraget.

Når Pia Svensgaard i Nordlys-intervjuet anklager meg for at jeg synes det er greit at Granskingsrapporten kosta 44 mill kr, så har jeg aldri sagt det. Men jeg, som en av de som har lest hele rapporten, mener den bringer svært mye ny og viktig informasjon fram. Mens Svensgaard gjentar Slettvolds utsagn om at det ” kom svært lite nytt av forklaringer, men veldig mye synsing”.

Siste ord er neppe sagt i denne saka. Fortsatt er ikke Granskingsrapportens kapitler om First House og om SP frigitt!

Å flytte grenser

image Nordlys torsdag 16.jan 2014

Åpent brev til fylkesordfører Knut Werner Hansen(ap)

Fra Jens Ingvald Olsen, gruppeleder Rødt

Å flytte grenser har i de fleste sammenhenger en positiv klang. Enten det er på idrettsbanen eller det er Lars Monsens TV-serie «Ingen grenser».

Fra 2003 har Troms fylke hatt parlamentarisk styreform, som på riksplan. I 2012 ble kommuneloven endra slik at det også ble åpna for, i §19A, at fylkesordføreren, som Kongen på riksplan, kan peke ut fylkesrådslederkandidaten, og at det ikke lenger er fylkestinget som velger fylkesrådet. Troms fylkesting vedtok i mars 2013, mot Rødts stemme, å innføre denne ordninga.

Fylkesordføreren peker

Etter at fylkesrådet gikk i oppløsning ble fylkesordfører Knut Werner Hansen (KWH) 2.desember intervjua i Nordlys om prosedyrene for etablering av nytt fylkesråd. På spørsmål om aktuelle kandidater som fylkesrådsleder svarte KWH:»…Det er 37 kandidater i fylkestinget, og det er heller ingen lov som forbyr å hente folk utenfra, men det har aldri skjedd tidligere. Alle som har stemmerett i fylket er i utgangspunktet valgbar.» KWH har gjentatt samme standpunkt i seinere intervju i Nordlys.

Jeg har i tidligere avisinnlegg, «Statsminister Celina», i Nordlys tirsdag 7.januar, reist en del problemstillinger rundt dette tema, og uttrykt svært stor skepsis til det som var i ferd med å skje. Og at det ville være i strid med det norske parlamentariske systemet dersom KWH «pekte på» noen utafor fylkestinget.

Nå er nytt fylkesråd konstituert, etter at KWH «pekte på» Line Fusdahl (H) som fylkesrådslederkandidat. Fusdahl er ikke fylkestingsrepresentant, og KWH har dermed «outsoursa» det mest sentrale politiske vervet i Troms!

I fylker og kommuner som har valgt å ha parlamentarisme i stedet for formannskapsmodellen har partiene ved valg hatt de to øverste kandidatene på lista som sine ordfører og fylkesråds/byråds-lederkandidater. De som har stemt på partiene har naturligvis også sett på toppkandidatene som de framtidige politiske lederne. Fylkesordfører Knut Werner Hansen har nå flytta grensa, og satt en helt ny standard for hvem som skal utgjøre politisk ledelse i Troms fylkeskommune.

Spørsmål

Det er to og en halv måned til Troms fylkesting samles nest gang, så jeg stiller derfor spørsmål til fylkesordføreren i dette åpne brevet.

Mener fylkesordføreren at det er i tråd med god norsk parlamentarisk sedvane og lov at en som ikke er folkevalgt blir utpekt som den fremste politiske lederen i Troms fylkeskommune?

Kan det ikke være slik at lovgiverne har sett på det som så sjølsagt at fylkesrådslederen skal være folkevalgt, og at det derfor ikke er spesifikt omtalt?

Hvordan tror fylkesordføreren interessen vil bli for deltakelse i valg når fylkesordføreren utpeker en som ikke er folkevalgt til den fremste mektigste politiske posisjonen?

I norsk etterkrigshistorie er det kjent at Einar Gerhardsen (ap) ble statsminister i 1945 uten at han satt på Stortinget. Han var ordfører i Oslo. Alle er vel enige om at det var temmelig ekstraordinære tilstander i Norge da, og kong Haakon hadde full aksept for å peke på Gerhardsen som statsministerkandidat. Spørsmålet som i disse dager reiser seg er om vi har liknende tilstander i Troms nå?

Norsk inhabilitetsrekord?

Brev fra SlettvoldI går 12.november var det svarfrist for Troms Kraft as og aksjonærene (Troms fylkeskommune 60% og Tromsø kommune 40%) til Nord-Troms tingrett for salærkravet på 44,1 mill kr fra gransker i Troms Kraft-saka, Leiv Nergaard. I gårsdagens blogg “Kampen om historia – og millionene” skreiv jeg om saka med bakgrunn i Troms Krafts pressemelding om sitt brev til tingretten. Hele brevet kan du lese her: http://www.tromskraft.no/portalWeb/ShowProperty.pdf?nodeId=/BEA%20Repository/396004

Roy Slettvolds brev

I dag ble Troms fylkeskommunes brev til tingretten gjort kjent, og du kan lese det her: Skannet på en flerfunksjonsmaskin fra Xerox Som det går fram av brevet, er det skrevet av advokat Roy Slettvold, advokaten som ble engasjert av fylkesrådsleder i Troms, Pia Svensgaard som rådgiver da den rettslige granskinga starta i juli 2012. Pr sept 2013 hadde han foreløpig fakturert fylkeskommunen for 1,8 millioner kr for oppdraget. Rådgivingsoppdraget fortsetter tydeligvis med full styrke. Jeg skal ikke her gå igjennom hele brevet, les det sjøl. Jeg vil kun bemerke at brevet er en knusende kritikk, ikke bare av grunnlaget for salærkravet, men hele granskinga og ikke minst kompetansen til granskerne og i særdeshet lederen for granskinga Leiv Nergaard. For å si det mildt; Leiv Nergaard levnes ikke mye ære! Her er et par smakebiter: “Fylkeskommunen er av den oppfatning at granskingen ikke er tilstrekkelig forsvarlig innrettet fra dag én og gjennomgående gjennom hele perioden granskingen har pågått.”…”Han har verken den nødvendige granskingskompetanesen og erfaring eller annen særskilt kompetanse som begrunner en timesats på kr. 4200, ..”  Nå kjenner ikke jeg hvilken kompetanse Leiv Nergaard har, og kr 4200 er uten tvil brukbar timesbetaling.., men han er tross alt oppnevnt av Nord-Troms tingrett, så jeg vil tro at han har litt peil på oppdraget han har fått.

Oppsiktsvekkende

Det er knapt noe som lenger er oppsiktsvekkende rundt Troms Kraft-skandalene, men passeres det ikke en ny grense nå? Vi vet at advokat Roy Slettvold var engasjert av Jämtkraft AB i forhandlingene med Troms Kraft as våren 2012. Dette endte med at Jämtkraft nå eier 1/3 av Troms Kraftforsyning & Energi as, som består av Skibotn og Lavka kraftverk samt aksjene til 2,2 milliarder kr som Troms Kraft kjøpte i Nordkraft og SKS (Salten Kraftsamband). Denne avtalen var et av granskingsfeltene, og er nå et av temaene i Økokrims etterforskning. I denne situasjonen lar fortsatt fylkesrådsleder Pia Svensgaard seg representere ved Roy Slettvold når fylkeskommunens interesser skal ivaretas. Kan en person bli mer inhabil enn vi ser i dette tilfellet?

Dyrekjøpte råd

http://www.nrk.no/nordnytt/_-advokat-i-dobbeltrolle-1.11315520

394.933,50 kr + 1,8 millioner kr har Troms fylkeskommune betalt til to advokater for rådgiving til fylkesrådsleder Pia Svensgaard. Det første oppdraget, fra advokat Wiersholm, Oslo var en «juridisk betenkning» som Svensgaard skulle bruke da hun forberedte møte med næringsministeren (Trond Giske, ap) om Bardufoss kraftstasjon i 2010. Advokaten ble engasjert helt i strid med reglene for offentlige anskaffelser, og det finnes ingen skriftlig dokumentasjon på anskaffelsen i følge rapport fra Komrevnord som ble behandlet i fylkestinget 15.okt. (sak 54/13). Den juridiske betenkninga fra Wiersholm ga heller ikke noe resultat i møtet med Giske, og var i realiteten bortkasta.

Bygg- og eiendomssjefen betaler!
1,8 millioner kr er til nå betalt til adv Roy Slettvold, Advoklatfirmaet Selmer DA, Oslo for juridisk bistand til fylkesrådsleder Pia Svensgaard i forbindelse med den rettslige granskinga av Troms Kraft as som Nord-Troms tingrett beslutta 4.juli 2012. Dette beløpet kom fram i svaret på interpellasjonen jeg hadde i fylkestinget den 16. denne måned. I følge Svensgaard er sluttregning ennå ikke mottatt. Sluttsummen for de to advokatoppdragene kan dermed nærme seg 2,5 millioner kr. Beløpet (1,8 mill kr) er belastet, av alle, budsjettet til bygg- og eiendomssjefen i fylkeskommunen! Denne kreative bokføringa er interessant i seg sjøl, men det er også grunn til å stille spørsmål om også denne advokat-anskaffelsen er i strid med regelverket. Svensgaard sa riktignok i fylkestinget at to advokater var forespurt, men det må jo også finnes en anskaffelsesprotokoll for oppdraget til advokat Roy Slettvold.
Nord-Troms tingrett iverksatte rettslig gransking av Troms Kraft as, etter anmodning fra en enstemmig generalforsamling, der byrådsleder Øyvind Hilmarsen representerer Tromsø kommune og fylkesrådsleder Pia Svensgaard repr. Troms fylkeskommune. Leiv Nergaard ble oppnevnt som leder av granskinga. Granskinga, som ble lagt fram i midten av september i år, ble uten tvil en kostbar affære, med en sluttregning på over 30 mill kr. Seks saksfelt der Troms Kraft as de siste årene har kommet i et (negativt) offentlig lys ble gransket: Kjøp av aksjer for 2,2 mrd kr i Nordkraft og SKS, betaling av 200.000 kr til SP, fallrettigheten i Bardufoss kraftverk, bruk av First House i forbindelse med eierskapsmeldinga, Kraft & Kultur i Sverige og salget av 1/3 av Skibotn og Lavka kraftverk til Jämtkraft AB. Hele fire av disse områdene er nå under etterforsking av Økokrim for eventuell reising av tiltale for strafferettslige brudd. Granskingsrapporten for disse områdene blir ikke frigjort før etterforskninga er avslutta. Om kort tid vil delene som ikke Økokrim etterforsker, Kjøp av aksjene i Nordland samt Kraft & Kultur, bli offentliggjort.

Advokat Slettvolds oppdrag
Det er altså Troms Kraft as som har vært satt under gransking, ikke fylkeskommunen. Likevel finner fylkesrådsleder Pia Svensgaard å engasjere en forretningsadvokat som rådgiver, eller kanskje heller «forsvarsadvokat», mens granskinga pågår. I fylkestinget begrunna Svensgaard dette med at store økonomiske interesser for Troms fylke sto på spill, og at fylkets egen advokat var i pappapermisjon. Men en advokat «..med kompetanse i granskingsprosesser, kraft og kompliserte selskapsrettslige og forretningsmessige vurderinger tilknyttet offentlige organers utøvelse av privatrettslig eierskap», som Svensgaard i interpellasjonssvaret sa var behovet, ville hun uansett ikke ha funnet på fylkeshuset, -uten forkleinelse for den juridiske kompetansen som er der. Det var jo heller ikke fylkeskommunen som var satt under gransking! Og hva har advokat Roy Slettvolds oppdrag bestått i? Det offentligheta, og vi som fylkestingsrepresentanter har sett, var intervju i avisa iTromsø og på NRK/Troms 1.oktober, i forbindelse med den formelle overrekkelsen av granskingsrapporten fra Nord-Troms tingrett til eierne. Da kom advokat Roy Slettvold nærmest med et karakterdrap på hele rapporten; For det første har han fått som særlig oppdrag å vurdere Granskingsrapportens konklusjon  om at Troms Kraft as hadde, men ikke brukte muligheten til å finne en annen løsning enn umiddelbart å godta kravet fra DnB om å overta garantiansvaret på et lån på 800 mill kr som Kraft & Kultur hadde hos DnB. Slettvold konkluderer motsatt, og slår fast at det uansett ikke ville vært mulig å få til annen løsning. Dette er et ganske avgjørende punkt fordi å si ja til garantikravet fra DnB gjorde det helt umulig for Troms Kraft as å eventuelt slå Kraft & Kultur konkurs. Dette har jo seinere ledet til at Troms Kraft as kom i den «tvangssituasjonen» at Jämtkraft AB kom inn som eier i Skibotn. En beslutning som hadde full backing fra Troms fylkeskommune, men som Tromsø kommune motsatte seg. Kommunen ble gjort kjent med den endelige avtalen først etter at avtalen var juridisk bindende 30. mai 2012. For det andre ga advokat Roy Slettvold klart uttrykk for at granskingsrapporten som helhet var prega av subjektiv synsing, og ikke objektive fakta.

Skibotn/Lavka

Verdt å nevne er at Skibotn/Lavka er Troms Krafts største kraftverk. Omlag 42% av all produksjon(410 av 969 Gwh iflg Eierskapsmeldinga 2010), kommer herfra etter at Statkraft har overtatt Bardufossen(218 Gvh). Nå forberederes det ytterligere omfattende produksjonsøkning, noe Troms Kraft omtaler på egen hjemmeside: http://www.tromskraft.no/om/prosjekter/skibotn   Med relativt liten investering skal produksjonen øke med hele 75%, og Skibotn/Lavka vil da utgjøre nærmere 60% av den samla kraftproduksjonen til Troms Kraft as. Jämtkraft AB vil nå få 1/3 av gevinsten herfra.  “Tvangssalget” til Jämtkraft AB for å styrke egenkapitalen med vel 1 mrd kr har derfor svært stor strategisk og økonomisk betydning for Troms Kraft as. Granskingsrapportens konklusjon om at Troms Krafts ledelse hadde større handlingsrom da DnB kom med garantikravet på 800 mill kr i november 2011 da Kraft&Kultur-krisa ble kjent, har derfor stor betyding.  Advokat Slettvolds fokus på nettopp dette punktet blir av den grunn spesielt interessant.

Ettermæle
Det er nokså få personer som har lest hele granskingsrapporten, sjøl om et hundretalls kommune- og fylkestingspolitikere hadde anledning i noen dager, under streng overvåkning, å lese den. For allmennhetas og ettertidas oppfatning av Granskingsrapporten, og hva som har skjedd i og rundt Troms Kraft as de siste 14 årene, har det stor betydning hva autoritative personer sier om dette. Slettvolds uttalelser bidrar naturligvis til å skape inntrykk av at det ikke er grunn til å ta granskingsrapporten seriøst. Derfor kan det spørres om hvorfor advokat Roy Slettvold var engasjert av fylkesrådsleder Pia Svensgaard for å være «forsvarsadvokat» under og etter granskinga. Fylkesrådsleder sa nemlig i fylkestinget at de egentlig var imot at den rettslige granskinga skulle iverksettes. Gode råd er dyre, noen ganger altfor dyre, og det er ikke sikkert de er så veldig gode heller.