Torskemilliarder til Frogner

https://www.nordlys.no/fiskekvoter/fiskeripolitikk/fiskeri-og-havbruk/milliardverdier-som-bor-komme-kystbefolkningen-til-gode-blir-overfort-til-sokkrike-tralereiere-pa-frogner/s/5-34-608781

http://www.itromso.no/nyheter/2017/04/27/Nergård-kjøpes-opp-–-Vil-ta-selskapet-enda-et-stort-steg-videre-14647088.ece

Det har det på nytt skjedd et eierskifte. Stangfamilien har nå solgt seg ut av Nergård Invest as. Aksjene er solgt til selskapet bak nest største eier(27%), Cuxhafen Rederei, det islandske selskapet Samherji, og til Norsk Sjømat as som eide 40 % i Nergård as. Den nye eierkonstellasjonen er at Norsk Sjømat as (Ålesund) eier 60,1% og Samherji (Island) 39,9% i Nergård as. (Oppdatert pr 28.04.2017)
Jeg har laga oversikt over eierstrukturen i Havfisk as og Nergård as. Tre personer i familien Møgster i Austevoll kontrollerer Lerøy Seafood Group ASA som nå eier Havfisk as, og To-tre personer i familien Stang på Frogner kontrollerer Nergård as. Dersom Sandberg får gjennom sitt forslag om å oppheve pliktene til torsketrålerne får disse milliardverdier “til odel og eie”, sjøl om det formelt er en tidsbegrensing. Fiskeriminister Per Sandberg prøver å sementere en forestilling om at disse trålrederiene “eier” kvotene, ved å henvise til grunnloven §97 (om tilbakevirkende kraft) og EMK (den europeiske mennekerettskommisjonen) om privat eiendomsrett.

Havfisk as er trålerrederidelen av det tidligere Norway Seafood as. Tidl fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen(ap)  ga Røkke tillatelse til å skille ut trålerne i et eget selskap. Røkke fikk da bygd de tre giganttrålerne, Gadus Poseidon, Gadus Neptun og Gadus Njord, hver på 3441 tonn. Dette er fryse- og fabrikkskip som aldri vil kunne operere som ferskfisktrålere. En fjerde Gadus-tråler er under bygging. De gamle hurtigrutene var på om lag 2500 tonn. Faktum er at det aller meste av pliktkvotene til Havfisk as fiskes at de tre “slagskipene”. Disse generer store inntekter mens industribedriftene på land går med underskudd (iflg regnskapene).

Røkke (Aker Invest as) solgte i 2016 både Havfisk as og Norway Seafood as til Lerøy Seafood Group as. Lerøy Seafood Group as løste ut alle mindretallsaksjonærene i okt 2016 etter at de hadde fått kontroll over 90% av aksjene i Havfisk as. Verdt å merke seg at forslaget fra Sandberg om 20% kutt i kvotene for trålerne som har aktivitetsplikt kun gjelder Havfisk as.

Nergård as er fortsatt et helhetlig konsern.Nergård as har ikke aktivitetsplikt, og får dermed beholde 100% av kvotene de har i dag.

Forslaget fra Støre som ble presentert i Bodønylig, virker som et forlag om å gi havre til en dau hest. Slik jeg forstår forslaget går det i hovedsak ut på at trålerne skal overholde pliktene, og hvis ikke vil de miste kvoter. Men hvor sterkt står trusselen om å miste kvotene? Det har jo vært sagt hele tida, og kom jo som et tilbud fra Røkke til Jens Stoltenberg i det berømmelige møtet i 2005, og som bl.a. ble vist på NRK-Brennpunkt.
Det er to alternative veger; Den ene er Sandberg (og delvis Aps) hvor dagens kontroll over kvotene(med litt avkorting) sementeres. Eierne av Havfisk as og Nergård as vil da beholde disse milliardverdiene «til evig tid», og i realiteten få eierskap til disse, i strid med havressurslovens §2.

Det andre alternativet, som jeg støtter, er en strategi for avvikling av Havfisk as og Nergård as` rett til trålkvotene. De ble gitt på dispensasjon, og grunnlaget for dispensasjonen er nå helt borte. Kvotene må gradvis(over noen få år)  overføres til kystflåten. Dette vil gi grunnlag for en fantastisk positiv utvikling og verdiskaping  i kystsamfunnene.

Eierstruktur i Havfisk asa

Eierstruktur i Nergård as

Advertisements

Buchardt og hans forkjemper Hilmarsen.

Bilderesultat for buchardts isfjell Illustrasjon: Snøhetta

Å overvære Arthur Buchardts innlegg på det godt besøkte møtet avisa iTromsø arrangerte på Hotel Edge om by- og sentrumsutvikling i Tromsø torsdag 25.august, var en selsom affære. Ingen skal ta fra Buchardt hans evne og vilje til å iverksette store byggeprosjekt, i hovedsak hotell. Vi fikk presentert en rekke av de “jeg har bygd” i Stocholm, Oslo, Stavanger, Trondheim og Helsinki. Men her i Tromsø, som han til og med hadde prioritert foran satsing i Bodø, hadde han holdt på i 8-9 år uten å klare å realisere noe som helst. Tromsø-historia til Buchardt ble i følge han avslutta med et møte med “..en finansbyråd fra Rødt som sa at han (Buchardt) ikke hadde noen rettigheter i Tromsø”. Dette er for drøyt, og blank løgn!

Røymo-byrådet hadde, etter ønske fra Buchardt, møte med ham i januar i 2016. http://www.bygg.no/article/1259003

Der møtte undertegnede, byrådsleder Kristin Røymo og kontorleder ved Eiendomskontoret i kommunen, Marianne Knapp. I møtet klargjorde vi overfor Buchardt at avtalen fra 2009, i tråd med den juridiske utredninga, ikke hadde gyldighet lenger, og at det evt måtte inngås ny avtale. Det sentrale budskapet fra oss var imidlertid at Statsbygg avviste å gjennomføre et makebytte som ville innebære hotellbygg på eiendommen deres der parkeringsplassen på nordsida av Framsenteret er. Dette hadde vi naturligvis skriftlig dokumentasjon på. På symbolsk vis rev Arthur Buchardt rolig et papirark i to som avslutning på avtalens gyldighet for hotellplanene ved Strandvegen. Møtet ble avsluttet på dannet vis, og det ble muntlig avtalt at Buchardt skulle komme tilbake seinere på vinteren og ha et nytt møte med byrådet. Dette møtet ble gjennomført med byrådsleder Kristin Røymo og representanter for administrasjonen. Jeg deltok ikke på dette møtet.

Buchardts utsagn på Hotel Edge-møtet om næringslivet i Tromsø, at noe er “sykt”, får andre besvare. Hans manglende dokumentasjon og konkretisering gjør det kanskje vanskelig for næringslivets representanter å følge opp. At tidligere byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) nå markerer seg sterkt som Buchardts forkjemper og apologet overfor Tromsø kommune og næringslivet i Tromsø er desto mer interessant å observere.

Arthur Buchardts 8 år i Tromsø starta, i følge hans fortelling, slik: “- Jeg ble invitert av daværende politiske ledelse (i 2008) til å bygge hotell på den kommunale tomta mellom Strandvegen og Hjalmar Johansens gt sør for Framsenteret, og det ble inngått en intensjonsavtale om dette.” Han nevnte imidlertid ikke et ord om at en vesentlig del av denne avtalen var utredning for finansiering og bygging av 50m svømmeanlegg. Vi i Rødt mente avtalen ivaretok Tromsø kommunes interesser alt for dårlig, og fremma derfor forslag om ikke å godkjenne avtalen da den ble behandlet i formannskapet i september 2009. Dessverre fikk vi ikke flertall for forslaget. Som vi vet forsvant både 50 og senere 25 m-basseng ut av planene, og det endte med et boblebad på toppen av hotellprosjektet. Dette ble imidlertid heller ikke realisert. Buchardt fortalte så om samarbeidet med Kjell Inge Røkkes Aker Solutions AS for etablering av kontorbygg på samme tomt som hotellet var påtenkt, men med Framsenterets utvidelsesplaner var det ikke plass til både Aker Solutions AS og Buchardts hotell på sørsida Framsenteret.

I 2012, da kommunen ble ledet av byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) ble det i følge Buchardt initiert et forsøk på makebytte av tomt mellom Tromsø kommune og Statsbygg. Hilmarsen ga sterk støtte til dette. Undertegnede ba i mars 2013 om innsyn i den juridiske utredninga som byrådslederen henviste til, der gyldigheta av 2009-avtalen ble vurdert, og som i følge Hilmarsen viste at de fortsatt var forplikta av intensjonsavtalen fra 2009 til å stille tomt til disposisjon for Buchardt. Jeg ble nekta innsyn i utredninga. Etter at jeg ble finansbyråd fikk jeg imidlertid tilgang til dokumentet. Utredninga sier helt klart at intensjonsavtalen fra 2009 ikke lenger kunne påberopes! Dersom Buchardt fortsatt skulle ha tilgang på en kommunal tomt måtte det lages en ny avtale. Hilmarsen-byrådet inngikk imidlertid aldri noen ny skriftlig avtale med Arthur Buchardt eller hans selskap, AB Invest AS. Jeg fikk altså fullt medhold i de vurderingene jeg hadde av gyldigheta av 2009-avtalen.

Den tidligere byrådslederen beskriver initiativet til makebyttet sjøl i intervju med iTromsø onsdag 24.aug der han forteller at det ble inngått en “gentlemans agreement” mellom Buchardt, Hilmarsen og representanter for Framsenteret og Statsbygg. Men vi kunne allerede høsten 2014 lese i “iTromsø” at representanter for Polarmiljøsenteret sa at det ikke var aktuelt med makebytte for bygging av hotell på parkeringsplassen. http://www.itromso.no/nyheter/article10211767.ece

Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon i kommunens arkiver om denne “gentleman agreement”-avtalen. Dersom det ble inngått en slik muntlig avtale om forvaltninga av offentlige eiendommer i 100-millionerklassen, er dette oppsiktsvekkende, og helt i strid med grunnleggende forvaltningsregler.

Når først Øyvind Hilmarsen(H), i intervju i “iTromsø” onsdag og med oppfølging lørdag, og Arthur Buchardt på åpent møte torsdag, framsetter nesten identiske fortellinger, kan man jo lure på hva som er “sykt” i Tromsø, slik Buchardt mener det er.

Førjulsvaskinga

Førjulsvaskinga Nordlys Kampen om historia og nåtida.

Gruppeleder for Venstre, Jonas Stein geberder seg voldsomt i avisspaltene, på kommunestyrets talerstol og i sosiale media over at nåværende byråd, som ble valgt 14. oktober, påviser at den økonomiske situasjonen i Tromsø kommune er svært kritisk. Jonas Stein var byråd i Hilmarsen-byrådet fra 19. oktober 2011 til 14. oktober 2015, hele valgperioden.

Vi har ikke tenkt å skylde på Hilmarsen-byrådet frem til valget i 2019. «Vi har stått i oppvasken i 4 år etter AP/SV-styret», var utsagn fra byrådet som Jonas Stein var medlem av, helt til valgnederlaget. Nåværende opposisjonspartier er tydeligvis bekymret over at vi i løpet av kort tid har fått et langt mer realistisk bilde av situasjonen i Tromsø kommune både økonomisk og administrativt, enn det som Hilmarsen-byrådet hadde tegnet. Det har vært en helt nødvendig førjulsvask. Det vi har avdekket har vært overraskende også for oss. For første gang i nyere tid ser det ut til å gå mot et regnskapsmessig underskudd. Prognosen nå er vel 40 mill kr.i minus. Da er også finanspostene og til og med disposisjonsfondet brukt opp. Det driftsmessige underskuddet (merforbruket i forhold til budsjett) er på omlag 100 millioner kroner i 2015.

Da Jonas Stein og Øyvind Hilmarsen la frem Økonomirapport II i oktober viste den drift i balanse ved årsskiftet og i tillegg spare 13 mill kr slik at disposisjonsfondet økte fra 17 til 30 mill kr! I denne situasjonen kunne man forvente en viss ydmykhet fra den som var finansbyråd i store deler av 2015. Men nei. Jonas Stein forsøker i stedet å imøtegå vår fremstilling av realitetene med å si at dersom sektoren med det største budsjettavviket, helse og omsorg med over 60 mill kr i merforbruk, tas bort, så er situasjonen god. – Ja, ser vi bort i fra alle tapene TIL hadde i sommer, hadde TIL en kanonsesong!

Allerede i juni 2012 fikk Hilmarsen-byrådet fullmakt av sine partier, H, V og Frp, samt Krf til å privatisere alt de måtte ønske. Dette skulle være løsninga på alt. Nå hadde Hilmarsen-byrådet heldigvis såpass svak gjennomføringskraft at det var begrensa hva de klarte å privatisere. Men helt på tampen, dagen før Hilmarsen gikk av, skrev han under kontrakten for renhold med ISS. Innsamling av avfall fra kommunale bygg og institusjoner, som det kommunalt eide Remiks har utført til nå, ble lyst ut som anbud i september. Begge disse privatiseringsprosjektene har byrådet nå kansellert.

Uten noen form for dokumentasjon hevder Jonas Stein, Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe og Frps Bjørn Gunnar Jørgensen at Tromsø kommune ville spart over 6 mill kr i året på ISS- kontrakten og 10 mill kr i året ved privatisering av innsamling av kommunens næringsavfall. Hvor er disse tallene hentet fra? Hvordan kan det spares 10 mill kr på næringsavfallet når årlig omsetning på denne delen av Remiks virksomhet er omlag 12 mill kr? Skulle et privat selskap betale kommunen for å få utføre oppdraget? Hvorfor tas ikke de store omstillingskostnadene i Fagrent og de administrative kostnadene for å følge opp kontrakten med når dere kommer med innsparingspåstanden for ISS-kontrakten?

Jens Ingvald Olsen, Rødt, byråd finans

Samtale i Storgata

Samtaler i Storgata

På trykk i iTromsø 13.8.2015 

Onsdag 12.august har Høyres kandidat nr 17, Gunnar Pedersen(GP) innlegg i begge tromsøavisene der han referer en samtale om E8 i Ramfjord han har hatt med samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen(Frp) i Storgata sist lørdag. Det GP referer er så oppsiktsvekkende at jeg gjengir dette her: «Da jeg traff statsråd Kjetil Solvik-Olsen i Storgata sist lørdag, spurte jeg han derfor om det ikke burde utredes to mulige alternativer for E8 på østsiden av fjorden. Ett alternativ fra krysset mellom E8 og riksvei 91 tvers over Ramfjordmoen og tunnel til Tomasjord, og ett alternativ fra samme veikryss via Nordbotn, Laukslett og Sandvikhøyden til Tromsdalen. Jeg oppfattet ikke statsråden som negativ til dette, da han svarte at han «hadde dette på blokka»» GP skriver videre at han regner med at SVV vil føle seg forpliktet til å utrede begge alternativene. Har Pedersen og Solvik-Olsen ubegrensa med penger og tid, eller tenker de at det blir andre parti som må skaffe finansiering etter valget?

Jeg skjønner godt at det er vanskelig for mange å henge med i svingene i saka om E8 i Ramfjord når en politisk veteran i kommunestyret og planutvalget/byutviklingskomiteen skal fortelle historia om E8 og status i dag, presenterer den på en slik måte. Når byrådspartiet Frp er mot Tindtunnelen er det kanskje behov for GP å gjøre som reven, og ha flere utganger. Dette blir med respekt å melde for useriøst av GP, men er på mange måter en god illustrasjon på hvordan byrådspartiene har håndtert E8-saka etter at de kom til makta i 2011.

Når Gunnar Pedersen(H), betegner det som historieløst når jeg ikke går lenger tilbake enn til 2008 i mitt innlegg «Overkjøringa i Ramfjord», i «iTromsø» 27.juli, er det naturligvis grunn til en viss ettertanke. Joda, jeg kunne sjølsagt gjort det. Men nå fikk vi i stedet Gunnar Pedersens versjon av de foregående års hendelser. Jeg ser ikke behov å irettesette han for hans selektive utvalg av hendelsene. Men jeg registrerer at han over hodet ikke kommer inn på det som var hovedfokus i mitt innlegg. Det var gjengiving av innholdet i statsråd Sanners godkjenning av kommunedelplanen for Ramfjord, nemlig at kommunen har fått tillatelse til å lage detaljreguleringsplan langs østre trasé, men at det må foretas avbøtende tiltak for å imøtekomme flere av innsigelsene.

For å få en god forståelse av situasjonen i dag er det absolutt tilstrekkelig å starte med det klare kommunestyrevedtaket(28 mot 15) om reguleringsplan for vestre trasé i 2008.

Pedersen skriver: «Dette vedtaket ble så omgjort da H, Frp og V i 2011 fikk flertall i kommunestyret etter at de tre partiene blant annet hadde lovet velgerne å flytte E8 tilbake til østsiden av Ramfjorden. Dermed skulle det være klart at påstanden fra Olsen om at byrådspartiene har ansvaret for at E8 fortsatt ikke er realisert og at kostnadene har økt, ikke er korrekt.»

Kan Pedersen legge frem dokumentasjon for denne påstanden?

For som jeg skrev i innlegget 27.7.; E8 ikke var noe tema i valgkampen i 2011. Bompengering og vegprising i Tromsøs sentrumsområde ble imidlertid mye diskutert. Byrådserklæringa sa ingenting om E8, men sa: «Byrådet vil ikke innføre noen nye bilrelaterte avgifter, men vil videreføre drivstoffavgiften for å gjennomføre nødvendige samferdselsinvesteringer.» Dessuten hadde jo flertallet i Høyre gått inn for vestre alternativ i 2008. Da SVV høsten 2011 la frem forslaget til reguleringsplan for vestre trasé med kostnadsoverslag og en bompengeandel på 48%, tok saka en ny vending. Særlig hevda Frp at østre trasé ville bli mye billigere, og at det ikke ville bli bompenger der. Byrådet la derfor ikke frem reguleringsplanforslaget til ferdigbehandling i kommunestyret. Seinere, da byrådet formelt trakk saka i mars 2012 var argumentasjonen endra til at E8 måtte være på østsida Ramfjord av hensyn til Ullsfjordforbindelsen og tunnelinnslaget for Tindtunnelen.

Jeg hadde faktisk forventet større etterrettelighet fra Høyres Gunnar Pedersen, sjøl om han tilhørte mindretallet, både i Høyre og i kommunestyret i 2008.

For lite politikk i Troms Kraft as

TK for lite politikkNordlys 13.mai 2015

Byrådet har fått det som ble bestilt i «Anbefaling til felles eierstrategi for Troms Kraft as», fra utvalget leda av Svein Ludvigsen. http://www.tromso.kommune.no/anbefaling-til-felles-eierstrategi-for-troms-kraft.5756192-110070.html Nok en gang foreslås privatisering av Troms Kraft as. Bedriftsforsamlinga skal fjernes, og TK skal styres «profesjonelt og forretningsmessig», selskapet skal få sine styringsinstrukser fra (inntil videre) byrådsleder Øyvind Hilmarsen(H) og fylkesrådsleder Line Fusdahl(H). Siste rest av demokratisk folkevalgt kontroll av dette helt sentrale infrastrukturselskapet, Troms Kraft as, blir nå borte. Alt skal bli så profesjonelt og rent forretningsmessig nå. Det skapes et bilde av at det er bedriftsforsamlinga, og «amatørene» der, som er årsaken til det økonomiske uføret Troms Kraft as har havnet opp i de siste 10-15 årene. Faktum er et helt annet. Fra tidlig 90-tallet har det vært verdenskjente konsulentselskap som McKinsey, Coopers & Lybrand, økonomer, jurister, revisorer osv som har kommet med anbefalingene for hvordan Troms Kraft skulle utvikles. Og de har riktig nok vært backa opp av sentrale politikere i Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Et stort problem har vært at disse har møtt alt for lite motstand, noe som har fått store skadelige konsekvenser i mange sammenhenger. Men når det eneste lille demokratiske pustehullet skal fjernes, gjør man ondt verre.

Produksjon og levering av elektrisitet på en sikker og stabil måte er en av de aller viktigste delene av den samfunnsmessige infrastrukturen. Det nevnes så vidt av Ludvigsen-utvalget, men nærmest som en bisetning, før hovedvekta legges på at Troms Kraft først og fremst er en forretningsmessig virksomhet hvor generering av økonomisk avkastning og utbytte er det sentrale målet. Avkastning og utbytte skal minst være på samme nivå som om kapitalen var investert i et annet forretningsområde med samme risiko.

Derfor ender Ludvigsen-utvalget opp med en anbefaling, som har full støtte i byråd og fylkesråd, om at Troms Kraft as i bunn og grunn fortsette som tidligere; kjøp, salg, fisjon, fusjon, aksjeemisjon osv for ytterligere ekspansjon. Nå innafor det som kalles «kjerneområde», men med nøyaktig samme grunnleggende tenkemåte. Dermed åpner også Ludvigsen-utvalget for privatisering av Troms Kraft as, dog med den begrensing at det ikke skal skje utover lovens begrensing (33,3%)! Dette er nøyaktig samme forslag som Zachariassen-utvalget la frem i 2010. Det ble en stor politisk kamp om dette, og sjøl om også First House var involvert i prosessen for å få privatiseringsvedtaket gjennomført lyktes det ikke.

Ludvigsen-utvalget innser naturligvis at det , i alle fall nå, ikke er grunnlag for å anbefale annet enn å holde seg til «kjernevirksomheten» når selskapet tydeligvis skal vokse og vokse. Med utvalgets sammensetning og mandat er jeg slett ikke overrasket over deres konklusjoner, men det er likevel tankevekkende at så presumtivt kompetente personer, ender opp med så lite orginale anbefalinger. Den kapitalistiske tvangstenkinga sitter djupt. I lys av det er det også verdt å merke seg vedlegget til utvalgsrapporten skrevet av utvalgets konsulent, THEMA. De tegner et ualminnelig tåkefyllt bilde av energibransjen fram mot 2030. THEMAs utredning er nærmest å lese som et eneste stort forbehold om hva som sannsynligvis vil skje både innafor prisutvikling, regelverk, energikilder osv. Spørsmålet blir da om byrådet og fylkesrådet klarer å skaffe dette nødvendigvis geniforklarte styret i Troms Kraft as som ikke skal gjøre feil, og som skal bringe avkastning og utbytte av en ganske formidabel størrelse. Jeg håper at det er flere enn oss i Rødt som mener at Ludvigsen-utvalgets anbefalinger ikke er vegen å gå.

 

1.mai-appell Tromsø 2015

Jens Ingvald 1.maitale 2015

Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

For 40 år siden, 1.mai 1975, deltok mange av dere som står på torget idag i et av de mest begeistra og oppløfta 1.maifeiringene noen gang. Seier for FNL! Seier for FNL!, runga i gatene. Vi heiste FNL-flagg på toppen av Tromsøbrua.

Dagen før hadde amerikanske helikoptre flykta fra USAs ambassadetak i Saigon i Sør-Vietnam, med det siste ambassadepersonellet og medlemmer av Kys Quislingregjering. Den amerikanske imperialismen hadde fått sitt største nederlag! Men USA etterlot seg et Vietnam og Indokina som var sønderbomba, og ukjent antall millioner sivile ble forgifta og lemlesta og 3-4 millioner ble drept. Plantegifta Agent Orange, som USA brukte, skaper fortsatt forferdelige lidelser for bondebefolkninga.

Det imperialistiske USA hadde lidd et historisk nederlag, men var ikke knust.

Seieren som ble vunnet betydde heller ikke at fremtida til folket i Indokina var lys, fremgangsrik og uten undertrykking. Men seieren hadde verdenshistorisk positiv betydning.

Seieren viste at det er mulig å vinne over noen som tilsynelatende er uovervinnelig!

Den inspirerte også den over 40 år lange solidaritetsbevegelsen for Palestina. Noe som vi ikke minst her i Tromsø kan være stolte vi har vært en viktig del av i alle disse åra. Det er bare 10 måneder siden palestinerne i Gaza ble utsatt for en ny voldsom og ekstremt brutal krig i over 50 dager fra Israel. «Protective Edge», der over 2200 ble drept, av disse var 551 barn. Hva hadde skjedd om 551 israelska barn hadde blitt drept?..

En menneskeskapt katatstrofe! En grovt folkerettstridig krig som Israel kommer helt straff-fritt ifra! Boikott Israel! Opphev blokkaden av Gaza! Free Palestine!

Dere som er her på torget skal vite at solidaritetsinnsatsen som dere er en del av betyr kolossalt mye for de som er innestengt i Gazas ghetto. Det har også bidratt til at byrådets sabotasje av vennskapsbysamarbeidet mellom Tromsø og Gaza har hatt mindre skadelig betydning enn byrådet skulle ønske!

Til høsten, etter valget, skal dette folk til folk-samarbeidet naturligvis gjenreises for fullt!

Bak islamistisk retorikk har terrornettverket IS begått bestialske overgrep mot kvinner, barn og menn i Irak og i Syria. At kurderne klarte å stanse i IS i Kobane etter over 50 dagers angrep var særdeles viktig, og et vendepunkt. Kurderne har kalt Kobane deres Stalingrad! Mens vårt Nato-allierte Tyrkia har kjøpt billig olje fra IS, tjent grovt på videresalg, og finansiert deres bestialske kriminelle virksomhet.

Den SMS-vedtatte bombekrigen mot Libya, som alle partiene på Stortinget sa ja til våren 2011, etterlot et sønderbomba og sundrevet Libya. 6 norske F16-fly fyrte av 567 bomber, der de aller fleste traff det som var målet, i følge den stolte forsvarssjefen. Libya ble umiddelbart et arnested og våpenarsenal for terrorgrupper,

og base for IS og skruppelløse menneskehandlere som beriker seg på tusener på tusener mennesker i den ytterste nød og fortvilelse, som sendes på dødsseilaser mot et Europa som egentlig er glad at ikke alle når fram i livet til ei strand i EU.

Hadde det ikke vært for i hovedsak sjømenn i sivil fart, og en islandsk kystvaktfartøy, som viser heltemot, menneskelighet og offervilje, hadde langt langt flere møtt sin våte grav i Middelhavet.

Krigstrommene lyder også i Europa. Igjen ser vi at om det er en rødgrønn eller blåblå regjering så er Norge blant de ivrigste i frontlinja sammen med USA og EU. I krisa og krigen i Ukraina har Solbergregjeringa latt Norge innta samme aggresive frontposisjon sammen med EU og USA som i Libyakrigen. Russlands annektering av Krim var folkerettstridig, og må fordømmes.

Men med sin helt entydige og uforbeholdne støtte til regimeskiftet i Ukraina, hvor halv og helfascistiske grupper har tette bånd til regjering, hær og politi, har Norge skada forholdet til Russland til et nivå som er helt uforsvarlig, bokstavelig talt.

Norge har allerede idag et av de høyeste militærbudsjettene i Europa i forhold til folketallet. Et militærapparat som de siste 20 åra er bygd om fra et nasjonalt forsvar til å bli en sentral del av Natos out of area-strategi. I denne perioden med tilsynelatende nedrustning har forsvarsbudsjettet økt fra 30 til nesten 45 milliarder kr. Og snart kommer 52 F 35 fra USA til vanvittige 80 mrd kr..

Oppe i rådhuset styrer noen med sterke ideer fra det samme USA. Fra Tea-Party-bevegelsen. De bidrar til at det er også andre steder enn i militærapparatet det hoper seg opp milliarder. Norlandia (don`t care) har blitt milliardkonsern bl.a. med grunnlag i barnehagedrift i Tromsø.

Ungene, ansatte og foreldre som er knytta til Strimmelen og Åsgård barnehager er de siste som har måttet betale prisen for dette. For to år siden inngikk det blåblå byrådet avtale med Norlandia Care og Læringsverkstedet for etablering av nærmere 200 nye barnehageplasser, noe som har medført en stor overkapasitet. Nå benytter Høyre, Venstre, Frp sjansen til å legge ned to utmerka kommunale barnehager!! Dette for å sikre at de private milliardselskapene får fyllt opp sine plasser. Er det sånn vi vil ha det i Tromsø?? Nei, og atter nei!

Vi ser det på område etter område i den kommunale virksomheta at det ikke er innbyggernes ve og vel Hilmarsen & co er opptatt av. Seinest onsdag i kommunestyret forsvarte byråd Kanestrøm fra Frp at de måtte ha 4-årige avtaler når de privatiserer hjemmetjenesten sånn at bedriftene kunne har trygghet for sine inntekter! Samme argumentene brukte byrådet da de starta privatiseringa av Fagrent;

«Bare» 25% privatiseres nå slik at «markedet» skal klare å svelge unna det som kommer i dette nye store sugerøret i kommunekassa. De store kvinnearbeidsplassene i kommunen er utsatt for byrådets angrep.

I det mer eller mindre skjulte etableres det flere sugerør i kommunale virksomheter. Jeg tenker ikke bare på saka som nå er under politietterforskning i Flyktingetjenesten, men i samme tjeneste gis det oppdrag som har vært kommunal til private uten at noe åpent politisk organ får vite noe..Før vi i Rødt tok tak i dette.

Havet er uendelig stort – trudde vi før. Hiv skiten på havet – så blir den borte! Men siden det likevel ikke var uendelig stor har det blitt brukt milliarder av kroner for kloakkrensing, det er forbudt å kaste søppel på havet fra skipstrafikken. Men nå teppelegges kysten og sund og fjorder med lakseoppdrett som forskyner havet med dritt som bare i Troms tilsvarer mange millioner mennesker! Det rike og betydningsfulle kystnære fisket er trua rent fysisk, og av regjeringas privatisering av fiskeressursene som vi eier i fellesskap.

Enorme mengder kjemisk avfall fra gruver tillates fylt i fjordene. I jubelen over at temperaturen på jorda er fyrt opp, har regjeringa også flytta iskanten nordover slik at oljefyringa av kloden skal gå enda raskere. Tromsø kommune har brukt flere hundre millioner kr og etablert svære områder på Tønsnes og i Breivika for petrobusiness som ikke kom. Her kan Tromsø bli en pionerby for landbasert oppdrett! Få dritten på land!

Jeg er svært glad for at Rødt fikk flertall i fylkestinget i Troms før jul for forslaget om at fylkeskommunen skal bruke bestemmelsene for arbeidstid og midlertidighet i den gamle arbeidsmiljøloven, og ikke den nye blåblå utgaven! Det var bare Frp Høyre og halve Venstre som stemte imot!

Kommunesektoren og hele det norske arbeidslivet er under stort press på grunn av EØS-avtalen, og konsekvensene av den. Store deler av min bransje, byggebransjen, er rasert, og gjort om til en slagmark for enorm økonomisk kriminalitet, grov sosial dumping, svekking av fagbevegelsen. Dette har pågått i over 15 år! Det har ramma transportbransjen med full tyngde – vi ser det i den pågående havnearbeiderstreiken.

Bli med i kampen i lag med masse fagforeninger og fagforbund for å si opp EØS-avtalen! Nå risikerer vi å se noe liknede i det som har vært offentlig sektor skal privatiseres. TISA og TTIP avtalene vil forsterke denne negative utviklinga, og gjøre en reversering av privatiseringa ulovlig!

Vi i Rødt har i mange år kjempa for et åpent lokaldemokrati. Vi har snart i 4 år har det mange kaller en ekstremutgave av byråd. Joda, de fører en forferdelig politikk bak stengte dører, men det er helt i samsvar med grunnlaget som H, Frp, V og Ap vedtok da de valgte byrådsmodellen. Om kort tid kommer Stortinget til å vedta at kommuner med byråd skal få lov til enda mer hemmelighold. Men uansett hva som skjer så vil vi være garantist for å sørge for at dagens byråd blir fjerna,- og skal de bli fjerna lengst mulig unna, må dere ikke nøle med å stemme Rødt.

Som ordførerkandidat for Rødt er jeg glad for å kunne si at i kommunevalget er parola fra Tromsø Rødt:

Åpenhet – Tillit – Solidaritet!

Takk for oppmerksomheten.

Grønt som i Baku

Azerbaijan_s_Yunuszade_fights_for_the_ball_with_Norway_s_Nielsen Håvard Nielsen ble grønn både på drakta og håret. Foto: Elmar Mustafazadeh, Reuters

«Grønn parkeringsavgift» ble lansert som en ny budsjettpost da byrådet la fram budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018. Så bra, tenkte jeg umiddelbart; endelig har «Prosjekt sykkelbyen» fått gjennomslag, og alle begeistra hurrarop for sykling fra de seks byrådene har ikke vært spill for galleriet! Flott at byrådet satser på å bygge sykkelparkeringshus, og legge til rette for at sykkel kan brukes hele året, og stå trygt og tørt mens man er på jobb. Men så ser jeg til min forundring at byrådet har lagt inn en inntekt på 3 millioner kr pr år, hvert eneste år framover. Skal det virkelig bli så dyrt å parkere?

 3 mill kr i ny avgift

Raskt blir jeg imidlertid bragt tilbake til realitetenes verden; byrådet skal innføre parkeringsavgift ved alle kommunale arbeidsplasser og eiendommer. Ja det skal også gjelde for utfartsparkeringene! «Kommunen har kostnader til drift og vedlikehold av parkeringsplassene», er begrunnelsen, men også at det skal være et insentiv for at de ansatte skal komme seg til jobb uten privatbil. De ansatte og andre brukere skal nå påføres en stor ekstra kostnad. Byrådet har ikke laget noen utfyllende forklaring på hvordan dette tiltaket skal medføre en netto inntekt på hele 3 millioner kroner. Dersom dette kan dokumenteres som en besparelse ved at det innføres parkeringsforbud, og at alle parkeringsarealer ved kommunale arbeidsplasser og eiendommer avvikles, er det kanskje en teoretisk mulighet å få dette til. Men parkeringsplassene skal åpenbart opprettholdes.

Finansakrobater

Det er Tromsø Parkering AS som drifter kommunens parkeringsplasser. Inntektene kommer til kommunekassa som eventuelt utbytte. Hvordan er det mulig at disse parkeringsplassene skal generere hele 3 mill kr i utbytte, etter at parkeringsavgiftene har vært gjennom separatoren i Tromsø Parkering AS? Og hvis intensjonen i budsjettforslaget oppnås; at de kommunalt ansatte og andre brukere av parkeringsplassene ikke kommer til å bruke disse, av ulike grunner, så ville det jo fortsatt være like store vedlikeholdsutgifter som idag, pluss påslaget som Tromsø Parkering AS skal ha for sitt arbeid. Hva med alle kommunale tjenestebiler? Skal avdelingene de tilhører belastes parkeringsavgift som så skal sluses gjennom Tromsø Parkering AS, og komme ut som «utbytte»? Joda, Høyre, Frp og Venstre er virkelig imponerende dyktige finansakrobater.

Baku-grønn

Inntil byrådet kommer med en grundig redegjørelse til kommunens ansatte og befolkninga forøvrig som viser hvordan byrådets «grønne» parkeringsavgift både skal gi 3 mill kr i årlig inntekt, og samtidig få de kommunalt ansatte til å komme seg på jobb uten å bruke privatbil, er dette prosjektet ikke mer ekte grønt, miljøvennlig og folkehelsefremmende enn grønnfarga på fotballbanen i Baku, Aserbajdsjan da Norge spilte landskamp der nylig. (Til informasjon for de ikkefotballinteresserte, så ble fotballbanen, som i følge reporterne var brunsvidd timer før kampstart, spraya med grønnmaling. De hvite draktene til de norske spillerne var mer grønn enn hvit etter kampen.)

Bompenger på fortau?

Ved at byrådet ønsker å innføre en avgift fordi kommunen har kostnader for brøyting og vedlikehold av parkeringsplasser er det jo grunn til å spørre om det neste blir bompenger på fortau og annet kommunalt areal som brøytes og vedlikeholdes?