Et byråd i affekt

Med vel ett år igjen til neste kommunevalg leverer Høyre, Frp og Venstre nå prognose på et rekordstort driftsunderskudd med hele 67 mill kr for Tromsø kommune i 2014. I tillegg brukes sparebøssa, disposisjonsfondet, i stort omfang. Ved årsskiftet var det på vel 71 millioner kr, og etter siste kommunestyremøte er det tappet ned til ca 21 mill kr. Driftskutt som vil gå ut over eldre, sjuke, skoleelever og ansatte i et omfang som vi aldri har opplevd, er byrådets medisin for budsjettbalanse.

Byrådet, under ledelse av Øyvind Hilmarsen (H), skulle virkelig vise hvor mye bedre og mer effektivt kommunen skulle styres – her skulle det bli «ordning och reda». En merkostnad på mellom 15 og 20 mill kr i forhold til rådmann og formannskap, var kun å regne som utgifter til inntekts ervervelse!

Avisslutt

Uten saksforberedelse og konsekvensvurdering fremma Høyre, Frp og Venstre, åpenbart etter samråd med byrådet, et forslag med nokså liten økonomisk effekt: Tromsø kommune skal umiddelbart slutte å annonsere i papiraviser, tidsskrifter og andre papirmedia. Kun det som er lovpålagt skal annonseres der. Gruppeleder Rolleiv Lind (H) som fremma forslaget, antyda en besparelse på 2-3 mill i halvåret. Forslaget ble vedtatt mot 6 stemmer, Rødt SV og Sp.

Byrådsleder Hilmarsen fulgte opp på nrk.no/nordnytt: http://www.nrk.no/nordnytt/kommunene-dropper-lokalvisene-1.11749202 med rent økonomisk argumentasjon om at kommunen ikke kan drive pressestøtte, og at bare det som er lovpålagt i plan- og bygningsloven(pbl) skal bekjentgjøres i papiraviser. Men dette er da ikke utelukkende et (bedrifts)økonomisk spørsmål, eller evt. oppfylling av minimuskrav i pbl?

Vet de hva det gjør?

Hva med demokrati og fri tilgang til informasjon? Er ikke Tromsø kommune en sentral samfunnsinstitusjon? Eller har kommunen blitt høyresidas private butikk? Annonsering på nett og sosiale media er da heller ikke gratis. Pengestrømmen vil ta en annen retning, ofte over Atlanteren. Faktum er vel heller at byrådet og dets partier har kommet i «dødens posisjon», og at de muligens handler i affekt. Beslutninga som er tatt, og med øyeblikkelig virkning, er av stor prinsippiell betydning. Kommuneloven § 20.2 sier at byrådet har plikt til å utrede ei sak forsvarlig før kommunestyret fatter vedtak. Heri ligger også at hvis det kommer forslag i møtet, og hvor konsekvensen ikke er utreda eller klar, skal byrådet gjøre kommunestyret oppmerksom på det før avstemning. Lind hadde tydeligvis klarert dette med Hilmarsen på forhånd, uten at resten av kommunestyret var informert.

Vi advarte kraftig.

Fra Rødt kom vi med omfattende og prinsippielt solid bergrunna motstand mot byråd, dvs parlamentarisme i Tromsø. Argumentene var knytta til stor økning av kostnadene, men ikke minst i forhold til svekking av demokratiet ved at en svært stor del av beslutningene ville bli tatt bak lukka dører. Vi har dessverre fått rett i alle våre vurderinger! Mange velgere tenkte kanskje at det ikke er så nøye om katta er svart eller hvit – bare den fanger mus, som Deng Hsiao Ping sa. Hvis byrådet leverer gode resultater for befolkning kan de vel bare holde på som de vil…

Jeg tror en stor del av byens befolkning nå innser at byrådet, sjøl med ordfører Hjort som fenderverk, er i ferd med å passere flere grenser for det akseptable. Vi som frekventerer rådhuset ser også at gnisningene mellom byrådet og kommunestyregruppene deres er økende, og den glatte fasaden er i ferd med å sprekke opp.

Loyaliteten Blomseth & co har til byrådet er likevel forsatt så stor at det skrøpelige byggverket holdes sammen – inntil videre..

Mens vi venter på Goliat

Goliat FPSO ved Hyundai Heavy Industries i Ulsan. Her blir den liggende til ut i 2015. Foto: Roald Ramsdal

Over 45 milliarder kroner er nå den anslåtte kostnaden for utbygginga av oljefeltet Goliat, omlag 150 km nordøst for Hammerfest. Etter de opprinnelige planene skulle produksjonen av dette første oljefeltet i Barentshavet vært i gang i 2013, og med en utbyggingskostnad på omlag 30 milliarder kr. Produksjons- og lagerplattformen, en såkalt FPSO, som er under bygging ved Hyundai-verftet i Sør-Korea skulle etter flere forsinkelser vært tatt under slep fra Sør-Korea i disse dager. 16.mai måtte hovedlisenshaver og operatør, ENI, erkjenne at plattformen ikke er ferdig, og det blir ingen produksjonsstart på Goliat høsten 2014.. Ferdigstillelsen er utsatt med nesten et helt år, til våren 2015. Den italienske staten er hovedaksjonær i ENI.

Koster flesk – for staten

Investeringene i olje- og gass-sektoren har stegen kolossalt de siste årene, og er nå på over 200 milliarder kr pr år, et nivå som etter prognosene vil holde seg de kommende åra. Det er fordobling av investeringene i perioden med den rødgrønne regjeringa. Solberg-regjeringa har nok ingen ambisjon om å redusere nivået. Betydninga denne investeringsøkninga har for resten av norsk økonomisk virksomhet har ikke fått stor nok oppmerksomhet i den økonomiske og politiske debatten i Norge. Ikke minst fordi staten betaler omlag 90% av investeringene. Jeg har skrevet om dette temaet tidligere, blant annet i min blogg: https://jensingvald.wordpress.com/2013/08/14/elefanten/ og i denne: https://jensingvald.wordpress.com/2013/12/22/la-pumpene-ga/  Med ulike vinklinger er Goliat-saka omtalt i en rekke medier den siste tida, og Goliat er et godt eksempel på den norske oljepolitikken. 

40 av 45 millarder kr

Nettstedet offshore.no var tidlig ute i vår og meddelte (sanne) rykter om at Goliat ikke ville bli ferdig til mai/juni, og dermed ikke rekke oppstart i 2014. http://offshore.no/sak/60727_slakter_goliat ENI bekrefta offisielt 16. mai den nye forsinkelsen og den siste kostnadssprekken på nærmere vel 6,5 mrd kr http://www.offshore.no/sak/61325_goliat_sprekker_med_14_milliarder har mange kommentert de ulike effektene av dette, både i forhold til hvem som belastes kostnadene, hva forsinkelsen vil bety for inntjeninga til ENI(65%)og Statoil(35%) som er den andre eieren. Etter min oppfatning er det tydelig at også blant “ekspertene” er det store avvik, i form av sprikende forståelse av de økonomiske realitetene angående kostnadsdelinga og effektene det har. Offshore.no skriver for eksempel 19.mai at staten dekker 78% av kostnaden. Dette er imidlertid kostnadsdekkinga leteselskap som går med regnskapsmessig underskudd får. Les om dette fenomenet her: https://jensingvald.wordpress.com/2013/12/08/arets-folkegave-er-pa-117-milliarder-kr/

Produksjonsselskap som investerer offshore har fradragsrett før skatt på hele 89% (inntil juni 2013 var satsen enda høyere, 91%). Dette betyr at staten dekker hele 40 av de 45 millarder kronene Goliatutbygginga (foreløpig) er beregna å koste! NRK skriver  http://www.nrk.no/nordnytt/ma-ha-hoy-pris-for-a-tjene-penger-1.11731406 der de refererer analyse fra Rystad Energy i Teknisk Ukeblad. Her går det fram at Goliat-eierne er avhengig av en oljepris på 100 dollar fatet for å få lønnsomhet etter overskridelsene og forsinkelsene, mens de med de opprinnelige planene hadde klart seg med 65 dollar fatet.  Det er nok (dessverre) ingen fare med inntjeninga for ENI og Statoil. Profitten blir nok litt lavere, avhengig av om oljeprisen neste år blir mye lavere enn iår, men for de 15 produksjonsårene er forskjellen helt marginal. Kostnadssprekken har kosta ENI og Statoil kun 1,5-2 milliarder kr! Resten av overskridelsen, 13-14 mrd betales av felleskassa i Norge!!