Ropet etter de proffe

Av Jens Ingvald Olsen (Rødt), tidligere varamedlem for Tromsø kommune i bedriftsforsamlingen i Troms Kraft as

Det rettslige granskingsutvalget, under ledelse av Leiv L.Nergaard, la sist onsdag fram rapporten om Troms Kraft as. Foreløpig er et sammendrag på 38 sider av rapporten offentliggjort. Eierne, dvs Tromsø kommune og Troms fylkeskommune, har hele rapporten på omlag 600 sider til gjennomgang før det aller meste (forhåpenligvis) blir offentliggjort. Det som kommer fram i det offentliggjorte sammendraget, i intervjuer med gransker, eierne og nåværende ledelse i Troms Kraft as viser at skandalene som har preget nyhetsbildet av Troms Kraft as de siste 3 årene, til de grader har rot i virkeligheten. Svært mye av det som har kommet fram har sitt grunnlag fra Troms Kraft ble aksjeselskap fra 1.januar 1998. Dette har vært en utvikling som har hatt kontinuitet gjennom flere adm.dir, styreledere, styrer og bedriftsforsamlinger. Minst et hundretalls personer har gjennom disse årene bekledd de sentrale posisjonene.

Ekspansjon, ekspansjon

Jeg skal ikke her beskrive, eller gi meg inn på en grundig analyse av hvorfor og hvordan milliardbeløp, verdier som selskapet gjennom over 100 år har opparbeidet, er gått tapt. Det åpenbare er at selskapet har vokst «ut av sitt gode skinn», både gjennom investeringer ved bruk av den oppsparte egenkapitalen, men også gjennom en stadig økende lånefinansiering. Veksten har skjedd både gjennom utbygging av kraftproduksjon, men ikke minst gjennom spredning på virksomhet langt ut over «kjernevirksomheta». På det meste hadde Troms Kraft as, direkte og særlig gjennom det stadig økende antall datterselskaper, eierinteresser i over 70 forskjellige selskap.

Nå ropes det fra mange hold, fra avisredaktører, økonomi- og næringslivseksperter at politikerne må fjernes fra de styrende organer. – Det kan ikke være slik at amatører som blir valgt inn i kommunestyre og fylkesting skal bli oppnevnt til bedriftsforsamling og styre. Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) har allerede respondert på dette i media, og forteller at byrådet har gått bort i fra tidligere tradisjon hvor styrkeforholdet i kommunestyret avgjorde, og man brukte forholdstallsprinsippet ved valgene. – Det er kvalifikasjonene som ligger til grunn ved byrådets oppnevninger. Joda, vi har sett det; den fremste kvalifikasjonen er nå at du har stått på valglistene til de tre byrådspartiene H, Frp eller V for å bli oppnevnt!

Fra forvaltning til forretning

Offentlig virksomhet, både kraftselskap, eiendomsforvaltning, kommunal bygningsmasse og drift er under økende press for såkalt profesjonell styring – bort fra forvaltning og over til forretning – da blir det verdiskaping!! Byrådet i Tromsø er i full gang med denne prosessen hvor kommunal virksomhet skal over i aksjeselskap. Etter vårt syn er dette en svært farlig utvikling bort fra folkevalgt og demokratisk styring og kontroll over svært store fellesverdier. Det er ikke lenger best mulig velferd til befolkninga som skal være rettesnor for avgjørelsene, men fokus til de få med godt gasjerte styreverv blir ivaretaking av selskapskapitalen.

Amatør eller proff?

Naturligvis er kvalifikasjoner viktige. Det gjelder på alle felt hvis det skal bli gjort en god jobb. Men er det på grunn av «amatører» fra kommunestyre og fylkesting at Troms Kraft as er kjørt i grøfta? Jeg har sjøl noen års erfaring som ansatterepresentant i et av norges største privateide entreprenørselskap. Rundt 1990 lå det an til milliard-konkurs, men ble redda fordi konsekvensene ville blitt for store. Det mest proffe, og høyt betalte, styremedlemmer og adm.dir satt ved roret. Store nasjonale, og internasjonale selskap har gått konkurs. Ja, hele den kapitalistiske verden har i over 5 år, like lenge som 2.verdenskrig, gjennomgått en av de verste økonomiske krisene. Denne krisa er fortsatt på langt nær over.

Jeg møtte kun én gang i bedriftsforsamlingen i Troms Kraft as. Det var tilfeldigvis 24.juni 2010 da investeringa på 2,2 mrd kr i SKS og Nordkraft skulle behandles (se DN torsdag 19.sept). Jeg er amatør, og derfor stilte jeg spørsmål, på amatørs vis, om ytterligere informasjon, noe som i svært liten grad ble gitt, og jeg fant at jeg på dette tynne informasjonsgrunnlaget ikke kunne stemme for dette, som var Troms Kraft as største investering noensinne. Ville «profesjonelle» representanter i styre og bedriftsforsamling ha stemt som jeg gjorde? Jeg er slett ikke sikker på det!

Stopp ranet av kommunekassa

Byrådet i Tromsø foreslår at kommunen overfører eiendommer for 112 mill kr vederlagsfritt fra kommunekassa til Arnestedet Eiendom as (AE as). Eiendomsselskapet  er foreløpig 100% eid av Tromsø kommune, men som aksjeselskap er det en sjølstendig juridisk «person». Eiendommene som er overført, er i all hovedsak ubebygde eiendommer som er ferdig regulert til boligformål. Det er bl.a. store deler av Einerhagen (tidligere Nedre Håpet), Mellomv. 33, Storvollen på Storelva, Fagernes i Ramfjord.  Som de fleste eiendommene som Tromsø kommune eier, og som kommunen har fått i sin besittelse gjennom de over 200 år Tromsø som by har eksistert, er ikke disse eiendommene bokført med noen verdi i kommuneregnskapet.

På oppdrag fra byrådet har Troms Takst as vurdert markedsverdien av disse ferdig regulerte boligeiendommene. Eiendommene som er regulert til blokkbebyggelse og leilighetsbygg er priset med utgangspunkt i 45000 kr/ m², mens boligfeltet Storvollen, er priset ut fra 32000 kr/m². Man kan saktens kritisere Troms Takst as for at de legger en slik m²-pris til grunn, men denne m²-prisen viser først og fremst de ekstreme boligprisene i dag, og markedets fallitt som løsninga på boligspørsmålet. Pål Julius Skogholt (SV) fokuserer på dette i et oppslag i Nordlys mandag 9.sept. Men dette er bare en liten del av hva denne saka dreier seg om.

Kjerna i saka

Kjerna i denne saka er en helt annen, og som SVs Pål Julius Skogholt overhode ikke berører. Dette er tidenes ran av kommunekassa, og dette er neppe siste ranet byrådet begår!

I saksframlegget står det angående betydning for Tromsø kommunes økonomi at siden disse eiendommene ikke står i balanseregnskapet med noen verdi, vil det heller ikke få noen driftsmessig (negativ, min anm.) betydning for Tromsø kommune.  Byrådets oppfatning er åpenbart at det først er når eiendommene er kapitalisert i et regnskap at de har noen verdi!

Kommunen kunne ha solgt til utbyggere og hatt en inntekt på 112 mill kr som kunne brukt som egenkapital for investeringer eller styrka driftsbudsjettet. Tromsø kunne også valgt å bygge boliger i egenregi med alt fra en non-profit-modell til en avkastning mellom non-profit og markedspris.

Inntekt?

I kommunebudsjettet har byrådet lagt inn 5 mill kr i utbytte fra AE as. I saksframlegget for eiendomsoverdragelsen går det imidlertid fram at det er helt urealistisk å få 5 mill kr i utbytte i 2013; «Utbyttekravet på 5 mill.kr årlig i vedtatt øk-plan 2013-16 anses som høyt med tanke på at kapitaltilførsel ennå ikke er gjennomført og at selskapet er i en oppstart- / vekstfase. Ut fra dagens drift i utleiebygget er det i hvert fall ikke forsvarlig å budsjettere med et årlig utbytte på 5 mill.kr. Hvorvidt nødvendig avkastning og driftsresultat er mulig å oppnå i Arnestedet på lengre sikt er det for tidlig å fastslå. Det foreligger ingen budsjetter, planer eller vurderinger over hvilke investeringer som skal gjennomføres. Det gjør at det derfor eller ikke er mulig å sette om analyse av fremtidig inntjening i Arnestedet.» Dette påpekte vi også fra Rødt da budsjettet ble vedtatt i des 2012.

I saksframlegget går det fram at AE as må betraktes som et privat aksjeselskap i henhold til EØS-reglene, og at det derfor må kreves en årlig avkastning på 7%, som en privat eier ville krevd. Sjøl om Arnestedet Eiendom as klarer avkastningskravet på 7% og utbyttekravet på 5 mill kr pr år vil det altså gå hele 22 år før kommunen har fått tilbake dagens verdivurdering av eiendommene.

En gave som skal selges

 AE as skal ikke bygge ut eiendommene de nå får overført. Selskapet har ingen struktur eller kapasitet til det. AE as har kun et styre.  AE as skal skaffe seg inntekter ved å selge eiendommene videre til private utbyggere.  Byrådets «strategi» for AE as er at inntektene skal brukes til å kjøpe nye eiendommer, som så skal generere større inntekter, slik at selskapet blir i stand til å skaffe 5 mill kr i årlig utbytte. Dette er klassisk eiendomsselskapstenking som alle private eiendomsselskap driver, og er like risikofylt og spekulativt.

Som det går fram av saksframlegget: «Det er ikke tillatt å legge til grunn politiske og samfunnsmessige hensyn når det kommunen opptrer som markedsinvestor. Arnestedet har forretningsmessige mål og driver i konkurranse med andre aktører og det vil derfor være naturlig å stille samme avkastningskrav som private investorer ville gjort. Det at kommunen har 100 % eierskap i selskapet har ingen betydning.»

Sareptas krukke

Det er imidlertid en svært vesentlig forskjell fra de private eiendomsselskapene: Byrådet har en «sareptas krukke» i den store kommunale eiendomsmassen, som de nå er villig til å gamble bort. En kommunal eiendomsmasse som utgjør milliardbeløp om den blir kapitalisert.

Dersom byrådet også overfører kommunal eiendomsmasse med bygninger der det er kommunal virksomhet risikerer de kommunale virksomhetene, enten det er skoler, sykehjem o.l. å få husleieregninger som skal sikre at AE as klarer å genere utbyttet på 5 mill kr.

De blå-blås håndtering og styring av Tromsø kommunes milliardverdier er virkelig et tankekors når de samme folka overtar regjeringskontorene i Oslo.

 

 

 

Byrådets pensjonspoker

Av Jens Ingvald Olsen, gruppeleder og stortingskandidat Rødt

Byrådet i Tromsø vedtar på byrådsmøtet i dag torsdag, i sak 277/13 »Fremtidig pensjonsorganisering – opprettelse av pensjonskasse», at kommunen skal etablere eget pokerlag for gambling med de ansattes pensjoner!

Formelt heter det at det skal etableres egen pensjonskasse – dette fordi byrådet ikke vil delta i en kollektiv pensjonsordning i Kommunenes Landspensjonskasse (KLP). Byrådet hevder at kommunen vil spare 19 mill kr i året ved egen pensjonskasse. Hovedbegrunnelsen er at Tromsø kommunes ansatte har lavere gjennomsnittsalder enn kommunene som er med i KLP, noe som gir lavere premie. Byrådet skal, i følge eget saksframlegg bygge opp en egen stab på rådhuset som skal bli dyktigere og dermed kunne ta større investeringsrisiko enn KLP, noe som vil gi større avkastning – og dermed redusere årlig premiebeløp.

Det høres jo veldig besnærende ut, men dette er virkelig gambling på høyt nivå med de kommuneansattes pensjoner!  Det er også gambling med store kommunale verdier. I første omgang skal det overføres verdier for 203 millioner kroner fra kommunen til den nye pensjonskassa (som er en sjølstendig juridisk enhet). Dette gjøres ved at de kommunale byggene Heracleum, Laureng og «Slottet» til bydrift på Skattøra legges inn som grunnkapital. Dersom gamblinga med disse pengene i verdipapirer ikke gir nødvendig avkastning, må det tilføres nye eiendommer eller ren kapitaloverførsel fra kommunekassa til pensjonskassa.

Hele dette enorme prosjektet skal gjennomføres allerede fra 1.januar 2014, altså om knapt 4 måneder. De fleste fagorganisasjonene i Tromsø kommune, fra Fagforbundet til Lederne krever at igangsettinga i det minste utsettes til 1. juli 2014, og at KLP får anledning å presentere sitt tilbud for Tromsø kommune og kommunestyret på en grundig måte før endelig beslutning tas.

Opposisjonspartiene i kommunestyret har for en god tid tilbake tatt initiativ overfor byrådet om at KLP må få presentere sitt tilbud. Saka ble sendt til ordfører Jens Johan Hjort. Han var positiv og sa i forretningsutvalget at KLP skulle bli invitert til kommunestyret, på samme måte som byrådet lot konsulentselskapet Gabler as presentere sin utredning. Nå kan det se ut til at kommunestyret ikke vil få denne presentasjonen fra KLP.

 Byrådet kjører sitt løp. Spørsmålet er nå om kommunestyregruppene til Høyre, Frp og V nok en gang vil la seg sette sjakk matt av byrådet, eller om de vil stå opp for en åpen, informert og demokratisk behandling av pensjonskassesaka. Dette er kanskje den største økonomiske saka som behandles i hele denne kommunestyreperioden.

Barentshavet og børsens respons til de petrofile

Børsen blir holdt som den mest troverdige kilden for å måle suksess eller fiasko i kapitalismen. Jeg skal ikke avskrive denne oppfatninga fullstendig, og den er på mange vis verdt å kaste et øye på i en del sammenhenger.

 

Orderbook Volume Ask Bid Volume 4 4.40 4.32 4 1,630 4.48 4.31 478 5,000 4.50 4.30 493 29,100 4.75 4.01 6,000 15,000 5.25 4.00 10,000	Last trades Time Price Qty 16:25:21 4.40 4 16:25:21 4.40 606 16:25:21 4.40 478 16:25:21 4.40 478 16:25:21 4.40 438
Share info Ticker Exchange Minimum trade Shares outstanding Market capitalization NORTH Oslo stock exchange 0 40,813,448 179 579 171.20

Statens og petrokapitalens milliardmarsj mot Barentshavet, og den massive støtten til dette fra alle dagens stortingspartier har enorm betydning både for den norske økonomien, men kanskje ikke minst for miljøet og klimautviklinga. 

Det er derfor interessant, og ikke minst positivt å følge aksjekursutviklinga til oljemyggen North Energy as. Som avslutning på august måned endte kursen på et historisk lavmål; kr 4.40. For 2 år siden var kursen over 26 kr.