London 1889 – Tromsø 2014

Avisa ITromsø 23.09.14
Appell i Tromsø lørdag 20.sept for de streikende havnearbeiderne

For 125 år siden gikk havnearbeiderne i London til streik. Streiken ble utløst av en diskriminering av ufaglærte arbeidere, som ikke hadde de samme sosiale rettighetene som fagorganiserte medlemmer av «craft unions». Ufaglærte ble utnyttet til hardt og farlig arbeid, var underbetalte, og fikk bare jobbe en dag om gangen. Streiken ble også kjent som kampen om «Dockers’ Tanner» – et krav om bedre lønn i form av en «sixpence» i timen.

Havnearbeiderstreiken var en milepæl i dannelsen av den britiske arbeiderbevegelsen, og ble selve symbolet på fremveksten av de nye fagforeningene – «New Unionism».

Nå. i Tromsø 2014, blir havnearbeidere trekt for rettssapparatet for å slåss for det samme. Havnearbeiderstreiken i Tromsø er en fullt ut lovlig sympatistreik med havnearbeiderne i Risavika ved Stavanger. Det dreier seg om retten å bruke streik for å opprette tariffavtaler, og sørge for at streiken skal være effektiv. I slutten av mai fikk, ved en rettslig forføyning i Nord Troms tingrett, arbeidsgiverne medhold i at hindring av streikebryteri for å overholde streiken, var ulovlig!

Streik og boikott er lovlig

Tidligere denne måneden kom dommen i Borgarting lagmannsrett som, i en enstemmig kjennelse, gir Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) medhold på alle punkter i ankesaken om retten til å bruke boikott i kampen for å opprette tariffavtale med Holship AS i Drammen.

Som i Risavika-saken, der arbeidsgiverne også nekter å inngå tariffavtale, ønsker NTF å boikotte terminalen til Holship as i Drammen. Målet med en boikott er å tvinge Holship as til å inngå en tariffavtale som gir havnearbeiderne fortrinnsrett til lossing og lasting. Som i Risavika, er det nettopp fortrinnsretten arbeidsgiverne vil ha bort.

Den enstemmige lagmannsrettsdommen er en viktig bekreftelse på at boikott, også i Norge i 2014, er et lovlig kampmiddel for å opprette tariffavtale. Den rettslige forføyninga i Drammen tingrett om at boikott var ulovlig blei også trekt tilbake! Dette er i samsvar med Høyesterett som i «Sola-dommen» i 1997 slo fast at boikott er lovlig kampmiddel.

Frafall tiltalen mot de 41 fagorganiserte

Dette må etter vår mening få umiddelbar konsekvens for den famøse rettslige kjennelsen i Nord Troms Tingrett i slutten av mai, om at blokkering Nor-Lines streikebryteri var ulovlig.

Borgarting-dommen viser også at den etterfølgende politiaksjonen, arrestasjonen og bøtelegginga av 41 solidariske fagforeningskamerater i Tromsø ble gjennomført på et rettslig grunnlag som overhodet ikke holder mål!

Det hadde naturligvis vært fornøyelig å oppleve nederlaget for politimesteren, tingrettsdommeren og Nor-Lines i retten. Men jeg mener det likevel er riktig å kreve at tiltalene må frafalles!

Byråd Jonas Stein må instruere Tromsø Havn

Tromsø Havn er en offentlig havn, eid av Tromsø kommune. Norge anerkjente, og tilsluttet seg bestemmelsen om havnearbeidernes fortrinnsrett, ILO-konvensjon 137, allerede i 1974. At vi er tilsluttet denne, betyr at den er implementert i norsk lov, og at vi anerkjenner den som en internasjonal rett som de registrerte havnearbeiderne har.

Dette betyr også at byrådet, v/byråd Jonas Stein må instruere Tromsø Havn om at alle forføyningene de har foretatt overfor de organiserte og streikende havnearbeiderne må trekkes tilbake! Likeså må Tromsø Havn sikre at den lovlige streiken og de lovlige kampmidlene som brukes ikke hindres!

Barentshavet under angrep – Artikkel i tidsskriftet Rødt!

Illustrasjon: Statoil Oljelagringsterminal Veidnes, Nordkapp kommune.

Jens Ingvald Om olje og Barentshavet

Det blir ingen terminal på Veidnes:

http://offshore.no/sak/63025_gir_opp_felles_oljeterminal_i_nord

Det rakner for byrådet.

Illustrasjon: Tromsø kommune  Otium i Tromsdalen

På kort tid har begge de to store byggeprosjektene til byrådet denne valgperioden innafor pleie- og omsorgssektoren blitt kansellert eller kraftig forsinka. Dette gjelder Mellomvegen 100, og nå Otium i Tromsdalen. Begge disse prosjektene var helt sentral i Høyre, Frp og Venstres privatiseringpolitikk.

Mellomvegen 100 skulle drifta av de 10 omsorgsboligene, de 15 kortidsplassene(sykehjem) og de 20 dagsenterplassene for hjemmeboende privatiseres. Anbudsdokumentene var allerede sendt ut da ombygginga på Mellomvegen 100 ble skrinlagt tidligere i sommer da byggekostnadene viste seg å bli 60 mill. kr og ikke som budsjettert; 15 millioner kr.

Otium skulle bli byrådets første og store eksempelet på offentlig/privat-samarbeid(OPS). Nå ser dette ut til at det heller ikke blir total-entreprise, men byggherrestyrte delte entrepriser, der Faveo skal ivareta byggherrefunksjonen.

Dette er jo for så vidt vel og bra, men det er samtidig en politisk skandale og heidundrende nederlag for byrådet og byrådspartiene Høyre, Frp og Venstre. Otium vil knapt bli påbegynt som byggeprosjekt i denne valgperioden! Otium var kronjuvelen i byrådserklæringa, og ikke minst skulle Otium bli eksemplet på Frps troverdighet som partiet for «de gamle og syke». Byråd Kristoffer Kanestrøm er ansvarlig for skandalen som nå utspiller seg.

Det er ikke få raljeringer, harseleringer og hånende kritikk som de siste årene har kommet fra representanter for byrådet og byrådspartiene mot tidligere politiske ledelser i Tromsø kommune for manglende utbygging av sykehjemsplasser og andre omsorgstilbud. Ikke minst har utbygging på Otium, som har vært på den politiske dagsorden i om lag 10 år, etter valget i 2011 vært byådspartienes trumfkort, og eksempel på den enorme forskjellen på politisk prioritering og gjennomføringskraft. Ikke minst skulle parlamentarismen, dvs det eneveldige byrådet, sikre at det nå ble fart på Tromsø kommune. Resultatene ser vi nå. De gamle, syke og omsorgstrengende innbyggerne i Tromsø må fortsette å vente.