NHO som boligrådgiver i Tromsø

Chramer om boligbygging bilde Chramers innlegg i Nordlys lørdag 27.juni

Av Jens Ingvald Olsen, ordførerkandidat Rødt

NHO-direktør Christian Chramer ønsker boligdebatt i valgkampen. Det er svært bra, og et ønske som vi gjerne vil bidra til å oppfylle.

For få dager siden kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med boligbyggestatistikken og byggekostnadsindeksen pr juni 2015. Dette er på mange måter oppsikstvekkende statistikker, og ikke minst er de tankevekkende. De viser to svært klare trender. Boligprisene fortsetter å stige med en årsvekst på +/-10% pr år, der Tromsø ligger i det øvre prisstigningssjiktet. På den andre side fortsetter byggekostnadene å falle, slik de har gjort kontinuerlig siden den økonomiske krisa slo til for fullt i 2008. Forskjellen mellom byggekostnader og boligpriser har aldri vært større enn de er i juni 2015! Her har nettopp en organisasjon som NHO en nøkkelrolle. NHO er på alle sidene av bordet i den privatiserte boligbygginga, og har alle muligheter til å påvirke dette gapet. Hvorfor kommer ikke NHO med noen initiativ som kan redusere gapet mellom byggekostnadene og salgsprisene for boliger?

Figur 1. Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100

I Nordlys lørdag presenterte NHO-direktør, Christian Chramer sin vurdering både av den politisk/administrative kommunale saksbehandlinga, og om hvordan et av NHOs medlemmer er rammet kommunal uforutsigbarhet, som, i følge han, har kostet flere millioner kroner. Men han presenterer også hvor NHO mener det skal bygges boliger, og at det skal bygges høyt.

NHO er en stor samfunnsaktør i Norge. Når deres lokale direktør, Christian Chramer, skriver om boligpolitikk i Tromsø, bør man ta det på alvor. Og ikke minst når NHO mener at det skal bygges høyt i sentrum. NHO vil ha flere bolighøyhus som «signalbygg» i sentrum. Dette bør bli viktige spørsmål i kommunevalgkampen, er Christian Chramers oppfordring.

Etter at den sosiale boligpolitikken ble avviklet på 80-tallet, og bevisst overlatt til markedskreftene, har all boligbygging, bortsett fra for spesielle grupper, blitt overlatt til, og overtatt av private utbyggingsselskap, boligutviklere, eiendomsselskap og investeringsselskap. Ikke minst gjelder dette i byene, og Tromsø er en av byene som virkelig er preget av dette. Når NHO aktivt går inn i den boligpolitiske debatten er det viktig å være oppmerksom på at NHO er medlemsorganisasjonen til en rekke av aktørene i boligmarkedet. Men NHO er også i den situasjonen at det også er medlemsorganisasjonen til bedrifter som har ansatte, eller ønsker å ansette folk som må forholde seg til boligmarkedet i Tromsø. Chramer nevner sjøl Hurtigruten as som har problemer å rekruttere personell på grunn av de høye boligprisene. Da er det all grunn til å bringe på bane noen realiteter, slik at det ikke er mytene som lager premissene for boligdebatten som også vi i Rødt ønsker hjertelig velkommen i kommunevalgkampen. Vi har ikke plass i dette innlegget å komme inn på alle aspektene som har betydning for boligproduksjonen og boligprisene i Tromsø, men vil trekke fram noen som kanskje er særlig relevante når NHO ønsker å delta i diskusjonen.

Figur 1. Byggjekostnadsindeks for bustader. Prosentvis endring frå same månad året før

Chramer ser ut til å mene at den kommunale saksbehandlingstida er et hinder for større boligproduksjon i Tromsø. Uten at Rødt har vært posisjonsparti, tør vi likevel hevde at byutviklingsavdelinga i Tromsø kommune er blant de mest effektive i landet, og at det hverken under rådmannen eller under byrådet har vært den administrative saksbehandlinga som evt har forsinket saker. Under byrådet er det imidlertid anledning til tidlig politisk inngrep i saksbehandlinga, og som naturligvis vil kunne forsinke planer som byrådet av politiske grunner ikke ønsker skal fremmes. I hvilken grad det skjer får vi som er utafor byrådet ikke vite noe om. Men vi registrerer det Chramer sier om Bjørnstrand.

Boligstat bilde

Når NHO-direktør Christian Chramer også gir klare meldinger om hvor, og hvor høyt boliger skal bygges, og at boliger skal bygges høyt og være «signalbygg» i sentrumsområdet, er det etter vår vurdering en merkelig byutviklingsstrategi NHO fremmer. Et boligbygg er den desidert mest private og ekskluderende bygningskroppen som bygges. Hvilke andre byer vil finne på å bygge boliger som signalbygg i sentrum? Sentrum skal jo være hele bysamfunnets sosiale, kulturelle og handelsmessige møteplass og fellesrom. I denne sammenhengen er nettopp Steinsvik/Thons «Solseilet» nedafor Sjømannskolen noe av det mest feilplasserte boligprosjekt i Tromsøs historie.

Hvorfor bygger ikke NHOs medlemsbedrifter i boligsektoren boligene de for lengst har fått regulert slik de har ønsket? Det er vedtatte reguleringsplaner for mange års stor boligproduksjon, langt større enn dagens nivå. Hvorfor må de selge til 50-60000 kr/m² når det koster ned mot 40-35000 kr/m² å bygge?

Ja, vi tar gjerne i mot NHO-direktør Chramers invitasjon til boligpolitisk debatt i kommunevalgkampen, men det er det viktig at NHO også står fram som den store maktfaktoren i samfunnet de er, og ikke gir inntrykk av at det er k kommunestyret all makt er samlet.

https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bpi/kvartal/2015-04-20#content

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bkibol

Leave a comment